Om du hadde ei venninne - lite engasjert i dine barn

[AnonymBruker]

Ville du da engasjert deg i hennes graviditet/barn? 

Manglende engasjement menes i denne sammenheng med: 

- Besøker oss sjelden og tar aldri initiativ til besøk hjemme hos henne. Blir innimellom invitert, men kommer hun føles det veldig "stivt" ut. Ikke inntrykk av at hun liker andres barn, hvertfall ikke mine. 

- Spør svært sjelden hvordan det går med barna. 

- Husker ikke på bursdagen deres eller kjøper gave (er også gudforelder). Kjøper julegaver da.. 

Anonymkode: 8e15f...54a

[AnonymBruker]

Nei, det ville jeg ikke. Jeg har noen sånne venninner og set er fint nok det. Vi snakker om andre ting enn barn og det er godt det også. Så har jeg andre venninner der vi er veldig engasjert i hverandres barn. Hvert til sitt «bruk» tenker jeg. 

Anonymkode: 2181c...70e

[AnonymBruker]

Vær nå litt raus. Andres barn er rimelig uinteressant før man selv har barn. For mange! 

Anonymkode: 87f9b...aff

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring med at venninner kjøper gaver til barna til hverandre osv. 
Jeg føler det holder med at hun kjøper julegaver når hun er gudforelder. 

Hun burde jo vise normal høflighet og spørre hvordan det går med deg og dine, men jeg tror ikke du kan forvente at hun skal være spesielt opptatt av barna dine. Kanskje hun ikke er så interessert i barn generelt og det er greit. 

Anonymkode: f5a5c...746

[AnonymBruker]

Nei, jeg er frivillig barnløs, da er jeg i alle fall ikke interessert i andres barn. 

Anonymkode: 7943d...ce8

[AnonymBruker]

Synes du skal gi henne en sjanse. Hun høres ut som meg før jeg fikk barn, og er glad mine venninner ikke hang seg opp i det. Nå når jeg selv har fått barn, er jeg den i venneflokken som er mest aktiv og interessert i sør som har med barn å gjøre. 

Anonymkode: 42db9...b63

[AnonymBruker]

Er du interessert i hennes liv da?

Jeg spør bare fordi jeg har en venninne som ble MAMMA da hun fikk barn. Hun snakket ikke om annet enn egne barn og nåde de som ikke likte de tusen bildene hun la ut på alle sosiale medier konstant gjennom dagene. Hun ble sur hvis hun ikke følte at folk var oppslukt i hennes unger.

Men hun brydde seg ikke om annet enn egne barn, umulig å ha en relasjon med henne egentlig.

Anonymkode: f133c...fe6

[GammelKaktus]

Nei, jeg ville nok ikke engasjert meg noe, hadde nok vært en av de jeg kun traff uten barn.

Jeg har noen venner jeg alltid har truffet uten barn, enten for de er barnløse og totalt uinteressert i barn eller bare fordi vi ikke er gode nok venner til at jeg gidder å involvere barnet mitt og det har ikke vært naturlig å "blande familien". Ellers så er jeg ganske så involvert i mine venninners barn rett og slett for vi er nære venninner og barn i samme alder. Har et par venninner der jeg har vært lite involvert men de har jo nesten voksne barn og det var ikke naturlig å være involvert før jeg hadde egne barn siden vi ikke møttes så mye heller. Relasjoner og ting endrer seg jo.  

[AnonymBruker]

Jeg er denne venninna. Bryr meg null om mine venners barn, og kommer nok til å fortsette å bry meg null i lang tid fremover. Forventer heller ikke ar andre bryr seg om mine, det er ikke rasjonelt. 

Anonymkode: 2f3ad...c9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er denne venninna. Bryr meg null om mine venners barn, og kommer nok til å fortsette å bry meg null i lang tid fremover. Forventer heller ikke ar andre bryr seg om mine, det er ikke rasjonelt. 

Anonymkode: 2f3ad...c9f

Samme her

Anonymkode: 66861...752

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Har selv hatt sånne venninner som ikke kunne gitt mer faen i ungen min og gjorde det ganske tydelig overfor meg, de har jeg nå kuttet ut fordi for meg så er ungen til en venninne en jeg såklart bryr meg om, noe annet hadde bare vært rart.

Anonymkode: eb816...524

[AnonymBruker]

Jeg har venninner som kuttet meg (ufrivillig barnløs) ut fordi de foretrakk å snakke med kun andre med små barn. Jeg jattet med, spurte hvordan det gikk, kom med gave osv, og det var visst ikke bra nok. Så jeg har lite sympati ovenfor nybakte mødre. Sjeldent jeg blir spurt hvordan jeg har det etter de fikk barn, før de kuttet meg ut.

Etter det så er det lite jeg engasjerer meg. Min nærmeste venninnes barn bryr jeg meg om, men andres orker jeg ikke lengre. Jeg er ufrivillig barnløs pga sykdom, så det gjør vondt å engasjere seg av mange grunner. 

Anonymkode: ab9b3...48d

[AnonymBruker]

Jeg forventer at de har en viss interesse for meg og mitt, i likhet jeg har med deres liv. Uavhengig om de har barn eller ikke. De trenger ikke å være noe spesielt engasjert - men jeg setter pris på når de spør om hvordan det går med barnet mtp sykdom, barnehage eller skole. Også at de ikke ignorerer barnet når de kommer på besøk. Nå foretrekker jeg å møte venner uten barnet tilstede og vil gjerne snakke mest om annet enn det som omhandler mitt A4 liv når jeg først slipper ut av huset - men jeg holder meg oppdatert og viser interesse for mine venners livsstil enten om det går i dyr, hobbyer, karriere eller barn/graviditet. Forventer det samme tilbake. 

Anonymkode: 8f34f...17c

[AnonymBruker]

Jeg er også denne typen venninne. Jeg bryr meg men ikke til seg grad at jeg kjøper gaver eller husker bursdager. Sier jo gratulerer med dagen og syns barna er søte men klarer jo ikke invistere meg helt. Jeg vet ikke hvordan det er å ha barn og er redd for å gjøre ting feil så da holder jeg meg heller litt unna. Hjelper til der jeg kan men ikke så mye mer enn det. 

Vi møtes selvfølgelig men det er ikke for å møte barna. Tror hun også trenger en unnskyldning for å få litt barnefri en gang i blandt også (hun er mest alene med barna, da mannen jobber alt for mye) 

Men ja, jeg forventer heller ike slikt av andre. Bryr meg ikke om folk husker min bursdag en gang med mindre du er mine foreldre eller samboer. Jeg er helt klart mer interessert i mine tantebarn enn min venninnes barn også. Er jo familie så føles lettere og mindre skummelt å håndtere haha. 

Anonymkode: 157cd...526

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ville du da engasjert deg i hennes graviditet/barn? 

Manglende engasjement menes i denne sammenheng med: 

- Besøker oss sjelden og tar aldri initiativ til besøk hjemme hos henne. Blir innimellom invitert, men kommer hun føles det veldig "stivt" ut. Ikke inntrykk av at hun liker andres barn, hvertfall ikke mine. 

- Spør svært sjelden hvordan det går med barna. 

- Husker ikke på bursdagen deres eller kjøper gave (er også gudforelder). Kjøper julegaver da.. 

Anonymkode: 8e15f...54a

Det kommer an på. Hvis jeg var oppriktig engasjert og glad i barn, så ja. Hvis jeg bare faket engasjement som gjengjeldelse for engasjement i mine egne barn, så nei.

Jeg synes andres barn er lite interessante og er ikke engasjert.  Jeg synes svangerskap og fødsel er mer engasjerende, så bryr meg mer med det.  Hvis en venninne ikke var interessert i sånt den gang jeg var gravid, ble gravid nå og ønsket å snakke om det, så synes ikke jeg at det er mindre interessant selv om hun ikke var interessert i mitt svangerskap.

Hadde ikke giddet å kjøpe gaver til barna hennes om hun ikke kjøpte til mine. Og hadde foretrukket at vi ikke kjøpte gaver til hverandres barn.

[Mango]

Jeg var også den veninnen før jeg fikk barn. De interesserte meg overhode ikke, og vil helst ikke holde babyer( deg gjelder fortsatt). Er mer naturlig for meg nå som jeg har egne, men sånn egentlig bryr jeg meg lite. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Er du interessert i hennes liv da?

Jeg spør bare fordi jeg har en venninne som ble MAMMA da hun fikk barn. Hun snakket ikke om annet enn egne barn og nåde de som ikke likte de tusen bildene hun la ut på alle sosiale medier konstant gjennom dagene. Hun ble sur hvis hun ikke følte at folk var oppslukt i hennes unger.

Men hun brydde seg ikke om annet enn egne barn, umulig å ha en relasjon med henne egentlig.

Anonymkode: f133c...fe6

Dessverre mange som blir sånn. 

Anonymkode: 9e130...511

[Meadow]

Jeg er ikke opptatt av barna til venninnene mine. Vet hva de heter, og får jeg en snap svarer jeg kanskje med hjerte. Spør hvordan det går hvis jeg vet de har vært syke. Men jeg er ikke så veldig interessert, prøver bare å være høflig. 

[mingus]

Har venninner med barn, den ene er alltid snørrete, hoster i maten vår og vil sitte på fanget, noe jeg synes er altfor nære og ikke føler meg komfortabel med. Den andre løper over møbler, stoler og bord og river skåler med frukt i ned i gulvet med vilje. Hamrer i veggen med hammer og ødelegger alt. Jeg er ikke så engasjert eller knyttet/interessert i dem. Har 2 barn selv, prøver å lære de å respektere intimsoner og ikke ødelegge ting, og oppføre seg helt monkey. 

[AnonymBruker]

Jeg later som om jeg er interessert fordi jeg er veldig glad i venninnen min og vil at hun skal være glad. Men jeg kunne ikke gitt mere faen. Heldigvis er hun en sånn en som har "mamma venner" så når hun vil være sosial og med barna så ringer hun dem. Og når hun føler for barnefri sosialisering, så ringer hun venninnene uten barn. 

Anonymkode: 733c2...bfb