Samler gode råd! (forholdet etter fødselen)

[Gjest Lottemor]

syntes det er flott at du forbreder deg Vinga og at du spør og får råd.....men det er veldig lite du får vite hær no før du har fått barnet....men det meste kommer naturlig...og jeg tror ikke du har noe og være urolig for.....

Går så bra at det,alle er usikker i begynnelsen

det lureste er å ta vare på deg og din sammboer no og ha det fint sammen og slappe av den siste tiden i svangerskapet.......Vile ut før den lille kommer i hus og snur oppned på allt av rutiner og rytter på døgne deres

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Vinga - selvsagt er det deres sak hvordan dere gjør det med permisjonen. Grunnen til at jeg skrev det om deling av permisjon, er at det HAR noe å si mht. forholdet etter at dere har fått barn. Det er nemlig sånn at virkeligheten/hverdagen til den som går hjemme med baby/småbarn og den som jobber blir totalt forskjellig! Og det kan det være veldig vanskelig å få den andre til å se. Dermed er det - iallfall om du ønsker å bevare forholdet over tid - viktig at begge to vet og har erfart dette. Det er nemlig stor forskjell på å "vite" noe i hode og det å faktisk ha erfart det på kroppen.

Men - for all del, det er deres liv/valg.

[Gjest Janna]

Min samboer har en sånn jobb som gjør at han ikke KAN ta ut permisjonen sin, da mister han for mye inntektsgrunnlag, og det er ikke til det beste i det hele tatt.

Vi samarbeider såpass godt og har snakket om det allerede, så det tror jeg ikke vil bli et problem.

Men for all del; det er sikkert mange det går skeis for fordi mannen ikke ser all jobben det er å være hjemme "og kose seg" med babyen mens han stikker avgårde på jobb hver morgen. For all del! Og omvendt, kvinnen ser ikke hvor stressende det kan være på jobb, for hun strever jo hjemme med hele huset pluss et krevende barn.

Tipper vi får det bra til, jeg. Jeg vil uansett ikke diskutere det her inne.

Flere råd, noen? Eller er det viktigste nevnt?

[Gjest Anonymous]

Tror nok det med permisjonen var ment som et godt råd. Så vidt jeg kan forstå startet du tråden for å få nettopp gode råd, så bør du ta det som det istedet for å svare tilbake på den måten!

Greit nok at det ikke passer dere å dele permisjonen, men slik jeg ser det var det faktisk et GODT råd, og vedkommende tok seg faktisk tid til å svare på DITT spørsmål.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror at det ikke går ann å planlegge så veldig mye.

Man vil så gjerne, men så ser man når barnet har kommet at det ble ikke helt sånn som forventet.

Du som mor kan være sliten og kanskje du ikke er den store samtalepartneren du var for noen måneder tilbake.

Du kan bli ekstra følsom på ting som før var bagatell.

Sexlysten kanskje ikke kommer tilbake før det har gått noen måneder.

Men dette er ikke negativt, det skjer mange og er en del av det å få barn.

Jeg tror at mannen må forberedes mer enn moren, for han står litt utenfor.

Det å få ham til å forstå hva som skjer med kroppen under svangerskapet er ikke automatisk over om barnet kommer .

Vi mødre har båret på dette lille nurket i mange måneder og vi er mye mer forberedt og vi sklir mye fortere inn i rollen og der tror jeg at mannen blir skjøvet litt vekk hvis han ikke blir fortalt om forandringene.

Vi har jo en tendens til å stelle barnet helt alene og kanskje det hadde vært lurt å la ham få stelle barnet alene og skape seg en egen privat nærhet med nurket. Da føler han seg også med.

Men ting blir aldri som man hadde planlagt det, selv om alt er i den beste mening.

Så slapp av. Bare kos dere i de stundene dere har.

[@lfa]

Du må også sørge for å få nok søvn. :blunke:

Jeg fødte på et såkalt mor-barn (u)vennlig sykehus, der vi lå 4 nybakte mødre på rommet, og nettene bestod av ungeskrik og skrål fra alle kanter. Ikke mye søvn å få der, nei.

Og når jeg får for lite søvn, blir jeg krakilsk....

Er ikke sikkert du er sånn, da...

Og det er lov å være sliten etter fødselen. Føler du deg trett, gi ungen pupp og overlat ansvaret til pappaen mens du tar en velfortjent hvil.

[Arnie]

Kom på et nytt tips (alfa hintet meg):

Benytt dagene på sykehuset til å slappe av og hvile ut. La gjerne pleierne hjelpe deg og stelle ungen dersom du er sliten og trøtt - det er bare noen dager, og du får masser av sjanser til å ta deg av ungen senere.

[Mathias]

Bodde sammen med mor i enerom i tre dager, og det var helt topp!!! Ville ikke vært det foruten, og mor syntes også det var deilig å ha meg der... Barnet sov da enten hos meg eller henne, og det må jo være en god begynnelse på livet?

[Gjest Anonymous]

Dette med søvn er viktig, jeg vil råde deg til å trappe ned å hvile eller sove litt ekstra noen uker før termin, for du vil trenge en uthvilt kropp.

På slutten av svangerskapet så blir man ofte litt mer pigg og bare gleder seg og kjenner ikke helt etter om man er trøtt eller sliten, så hvil før barnet kommer også.

[Fiola]

Hei Vinga

Det beste jeg gjorde var å gå ut av huset en time i ny og ne.

Slik at far og datter fikk en stund helt for seg selv.

Og jeg kunne handle eller bare svippe innom noen.

Ellers så er ammetåke en rar ting.

[@lfa]

Enig med Fiola... Ammetåke er snålt...

[Gjest Frøken Dings]

Jeg har bare skumlest svarene, så det kan hende mine råd allerede er gitt, men here goes:

Man kan aldri forestille seg hvordan det er å ha barn før man får det. Å ha en baby i hus er liksom hele følelsesspekteret på én gang; svulmende lykke når man holder den lille sovende bylten inntil seg og bunnløs fortvilelse når man forgjeves har prøvd å få den lille til å sove/spise/rape i timesvis og ingenting hjelper.

Kjæresteforholdet er viktig, ingen tvil om det. Allikevel er det ikke det viktigste de aller første ukene, kanskje tilogmed månedene. Det vil ta tid å bli kjent med lille Leander, så konsentrer dere om det. Du skal tenke på å være mamma, ikke kjæreste, ikke elskerinne, ikke husmor. Så lenge du føler behov for det synes jeg, i alle fall.

Det kan være vanskelig å ta opp sexlivet igjen etter en fødsel, ikke bare rent fysisk, men fordi man mye mye heller vil bruke den ekstra tiden på å sove. Tro meg, de gangene valget stod mellom sex og søvn noen uker etter min egen fødsel var det ikke et veldig vanskelig valg. Man føler seg kanskje ikke like attraktiv som før, puppene lekker og magen er slapp. Mitt råd er rett og slett at sexlivet kan vente. Ikke sånn veldig veldig lenge, kanskje, men en stund, til ting roer seg. Selv tok vi ikke opp igjen et aktivt sexliv før etter ca 4-5 måneder. Vi prøvde, men lysten og energien lot vente på seg. Kjenn etter selv, men ikke stress med det!

Et godt råd jeg fikk, men ikke fulgte, var å sove når babyen sover. De sover ofte mye den første tiden, legg deg nedpå og drit i husarbeidet (Og KG!) Selv skulle jeg være superkvinne med nyvasket hus og middag på bordet når mannen kom hjem, og det angrer jeg på i dag. Burde ha unnet meg selv å hvile mens jeg var i barsel!

Hvis dere har gode venner som dere stoler på hjelper det mye å gå ut bare en liten tur, forresten. Behøver ikke å gå fra babyen i mange timer, men benytt deg mens den lille sover til å alliere deg med en venn, og ta med kjæresten ut på en spasertur eller en tur på café. Mobiltelefon er en fin ting!

Til slutt (kan hende jeg kommer på mer etterhvert forresten...); Ikke vart opp evt. besøkende den første tiden. Jeg bakte kaker og serverte til den store gullmedaljen, noe som absolutt IKKE er nødvendig, og neste gang skal de søren meg få ta med seg kaffemat selv!

Når det gjelder permisjon er jeg enig med Sissi, så langt det lar seg gjøre bør den deles. Vi deler ca 60-40, og hadde det vært opp til meg (det er det desverre ikke!) så hadde pappapermisjon vært obligatorisk, minst 4 uker. Det er sunt for barnet, for mamma og ikke minst for pappa.

[Gjest Hilde]

Jeg må si meg veldig enig i hva Frk. Dings skriver - man kan rett og slett ikke forberede seg på å bli mor. Tror ingen klarer å forestille seg hvordan man blir etter en fødsel - engstelse for alt mulig - og påkjenningen som det er å ikke få sove en sammenhengende natt på lange tider.

Men det er en deilig tid du går i møte - nyt den - men ikke ha for store forhåpninger den første tiden !

[Gjest Anonymous]

Far tok seg av all bleieskift første 4 uker(da han var hjemme).På den måten fikk de god kontakt.Jeg hadde nok med å streve med ammingen og å hvile ut.Far har også ansvar for badingen.Da koser de seg stort.

Hadde store ambisjoner om ikke å bli en besserwisser mamma-som vet best-men det har holdt hardt.I begynnelsen klarte jeg ikke lavære å overta babyen da den gråt for å trøste.

Da babyen var 8 uker begynte jeg på et språk-kurs en kveld i uken.Da ble far nødt til å trøste junior selv dersom han gråt uten en dominerende mor i nærheten.Det har gitt far tryggheten på at han klarer.Samtidig har jeg fått komme meg litt vekk som har vært deiilig.

Ettersom far har tatt sin del,har jeg fått hvile ut og få overskudd.Overskudd både til morsrollen og være kjæreste.

Vi har det kjempefint sammen og skal på date i kveld for første gang.Babyen blir 3 mnd i morgen.Skal ut og spise mens besteforeldrene er barnevakt.Gleder meg villt.