Skuffet over min dattera venner og foreldre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes også du forventer mye av tenåringsjenter. Selv voksne vet ikke helt hva de skal gjøre i slike situasjoner. De er heller ikke tankelesere så du må være tydeligere og ikke bare hinte og forvente at de skal ta opp tråden på egen hånd. Du kan ikke forvente at andre forstår hvordan det er eller automatisk vet hva man har behov for når dere ikke er åpne om hva som er galt og hva dere trenger.

Jeg synes du skal invitere dem hjem til dere, lag en hyggelig stund med god mat og sammen med datteren din forklare ting akkurat slik de er og også gi klart uttrykk for hva datteren din ønsker og har behov for fra sine venner. Vær ærlige med at hun er deprimert, si også tydelig at hun ønsker at de ber henne med på ting og kommer på besøk (og at de ikke må bli lei seg eller slutte å invitere/komme på besøk hvis hun noen ganger sier nei fordi hun sliter den dagen).

Vær også klar over at skolen er store deler av livet, også det sosiale livet, til ungdom og at datteren din vil få veldig mye igjen sosialt av å være på skolen så mye hun orker, om det så bare er halve dagen en gang eller to i uken eller at hun kommer og spise lunsj med dem i storefri. Hun må selv hekte seg på det sosiale nettverket sitt.

Anonymkode: fd09d...1e7

De er klar over situasjonen og at hun sliter, de ser jo at hun ikke er på skolen. 
Hadde det vært så lett hadde jeg fått henne på skolen, men hun nekter. 
Har også vært noe utestenging som skolen ikke klarer å gjøre noe med. 
Jeg vet hvertfall at jeg kommer ikke til å stille opp for- eller oppfordre min datter til å stille opp for andre, om dette er tankegangen til foreldre og ungdom flest. 

Anonymkode: 309b4...cb0

[AnonymBruker]

Jeg har nok trolig misforstått verden ser jeg. Vi er rause og stiller opp for andre. Jeg er oppvokst slik. 
Stilte også opp for venner da jeg var tenåring.

Men framover nå skal jeg tenke på meg og mitt. 
Å stille opp for andre og være et medmenneske er lang mer sjeldnere enn normalen slik jeg tolker det her inne 

Anonymkode: 309b4...cb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har nok trolig misforstått verden ser jeg. Vi er rause og stiller opp for andre. Jeg er oppvokst slik. 
Stilte også opp for venner da jeg var tenåring.

Men framover nå skal jeg tenke på meg og mitt. 
Å stille opp for andre og være et medmenneske er lang mer sjeldnere enn normalen slik jeg tolker det her inne 

Anonymkode: 309b4...cb0

Jeg stiller opp. Men jeg er ikke tankeleser og trenger å få vite hva det trengs hjelp til. 
Min datter ville stilt opp, men kontskten måtte vært toveis. Hun har travle og krevende dager med skole, lekser og en idrett som krever all ledig tid. Ville ikke tvunget henne til å endre disse tingene, men stikke innom og sende meldinger ved ledig tid.

At hun nekter å gå på skolen viser jo at dette stikker langt dypere enn til at hun har det litt vanskelig. Og å la henne slippe er å gjøre henne en bjørnetjeneste. Hun kommer til å falle utenfor alt. Hvordan skal hun klare å komme seg inn på videregåendd feks?

At hun ikke er på skolen uten en hod forklaring får henne til å fremstå som en skulker. Da er det ikke så rart om noen skygger banen.

Du prøver også å gjøre deg til en martyr. Og fremstå som mye bedre enn andre. De fleste har travle dager, og er ikke tankelesere.

Som flere har foreslått, inviter venninnene til en pizzakveld eller noe. Forklar situasjonen. Først da kan du forvente noe.
 

Anonymkode: 6f4e2...fb6

[AnonymBruker]

Det sosiale både skjer og planlegges på skolen. 14åringer har ikke satte vennskap slik vi voksne. Faktisk vil jeg si at i starten av ungdomsskolen så skjer det oftere enn ikke omrokkering av vennskap.

Så det er der støtet bør settes i. Hun går glipp av det sosiale fordi hun er hjemme.. 

Anonymkode: eb1ce...d57

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Hun ligger ikke i senga hele dagen. Hun gjør det innimellom. I dag har hun hatt en fin dag. Vi har shoppet, vært på sykkeltur, hatt besøk av mormor og morfar og laget vafler. Vi har sett tv og ledd mye. 
hun har alltid vært ei sprudlende jente, populær og hatt masse venner rundt seg. god i håndball og godtatt blant gjengen. 
De få gangene hun har hatt besøk lyser hun opp og de har det fint. 
Det er venner sol trekker henne opp Ibsen situasjonen her. 
Hvis dere tenker at ungdommer på 14 år kan ta skade av å besøke venninnen sin som har det tungt? lurer jeg virkelig på hvilke generasjon som vokser opp nå.. en gjeng veike folk som ender opp som egoistiske drittsekker. (1)
Mine barn har vært på sykehjemmet og besøkt oldemor som var syk. Jeg fikk beskjed i pårørende samtalen at jeg ikke skal skjerme barna fra dette. 
Er glad barna fikk ta del av slutten av livet til oldemor, og fikk sagt farvel. De var ikke tilstede under den terminale fasen.(2) 
Hvis en 14 åring ikke tåler å besøke venninnen sin som har tunge dager (som flere her mener) håper jeg virkelig ikke at deres tenåringer får kjærlighetssorg, blir deppa, eller sliter med noe.. (3)

 

 

Anonymkode: 309b4...cb0

 

11 hours ago, AnonymBruker said:

Enig! 
hun har hverken selvmordstanker eller har skadet seg selv, hun er bare tung. 
Vi lever i et kaldt samfunn. Om noen sliter skal staten ta seg av de, og venner skal man kontakte om man vil le og ha det hyggelig. Er det rart mennesker blir mer og mer egoistiske? 
Jeg hadde forresten venninnen hennes boende her i ei uke i sommer, da hennes mor mistet faren sin og var i sorg.
Da stilte vi opp og de var med oss på ferie. Klart vi gjør det. 
Men jeg er oppvokst i en omsorgsfull familie, der vi tar vare på de rundt oss. Men ser jo at folk er forskjellig og kommer fra ulike hjem. (4l
Har heller ikke skrevet at venninnene hennes skal fikse henne og ta ansvar for noe som helst. 
men trenger venner rundt seg som et ledd i tilfriskningen 

Anonymkode: 309b4...cb0

1) å besøke en deprimert venninne kan være enormt krevende. Jeg har forsøkt å beskrive at jeg som har jobbet med det, har erfaring med og kunnskap om det, synes det er utmattende med venner som er deprimerte. Det er utrolig slitsomt. Når jeg som voksen med verktøyene opplever det som krevende å ikke la deprimerte venner enten såre meg eller føle se duger ut all gled fra meg, hvordan tenker du fjortenåringer opplever det? 

Deprimerte kan oppleves som ekstremt innadvendte og avvisende mot andre. Disse barna du forventer skal takle det har ikke engang fått vite hva de takler, eller noe som kan forklare hvorfor datteren din nå innimellom er så innadvendt at det sårer dem. 

Ja, hilken skade kan de ta av å bli presset til å tilbringe tid sammen med en deprimert, som ikke gir noe tilbake? 

De kan risikere å bli utbrent. 

2) Å besøke en syk oldemor i livets sluttfase er helt naturlig. Om du selv hadde grunner til å ikke ta med barna til oldemor i den terminal fasen, har du åpenbart noen tanker om at barn ikke tåler alt av sykdom. 

En deprimert er mye vanskeligere å forstå enn at oldemor er gammel. 

3) Kjærlighetssorg og å være deppa er altså ikke det samme som depresjon. Kjærlighetssorg kan føles altoppslukende, man gråter og er lei seg. Men man er ikke SYK. Det er også en tilstand and venner forstår. De ser en årsak. De vet hvorfor vennen gråter og er litt frekk. 

Din datters venninne vet altså ikke hvorfor hun er tung å snakke med nå. 

Deprimerte snakker innimellom annerledes. Stillere, tregere og tyngre. De kan ha det så vondt at de sier stygge ting til andre for å skyve dem bort. 

Du forventer at 14 åringer skal tåle å være pårørende til psykisk sykdom, uten å få vite hva det er. Det blir helt feil. 

https://www.psykologforeningen.no/foreningen/aktuelt/aktuelt/aa-vaere-paaroerende-til-en-med-psykisk-lidelse

4) Hva mener du her? At din familie er bedre enn andre? At andre hjem mangler omsorg fordi påkjenningen ved å være pårørende uten informasjon er for krevende for andre barn? 

Anonymkode: 733b7...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hadde det vært så lett hadde jeg fått henne på skolen, men hun nekter. 

Det er så lett å få henne på skolen; du drar henne opp av sengen og kjører henne dit. Gi henne valget mellom å bli leid inn i klasserommet eller å gå selv.
Du må sette ned foten. Du er den voksen, du har ansvaret og du må gi barnet ditt det hun trenger.
Sett dere ned i helgen og ta en familieprat. Vær tydelig på hva som forventes av henne, f.eks. fra og med førstkommende mandag forventes det at hun er på skolen fra kl. 11–13 hver dag. Antar du har permisjon fra jobb ettersom hun ikke går på skolen, så du kan like gjerne bruke din tid til å kjøre henne til og fra skolen. 

Anonymkode: 8d06f...11a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.3.2022 den 23.40):

Mitt barn er 14 år. 
Hele barndommen har vi hatt åpent hus for vennene til barna. De har overnattet, vært her, blitt med oss på turer og parker gjennom alle år. 
Nå er 14 åringen vår rammet av en depresjon og hun opplever at venner trekker seg unna. 
Jeg har vært i dialog med foreldre til jentene for å kople på jentene og at de skal ta kontakt og komme på besøk. Men det er stille. 
Etter alle de årene jeg har gjort alt for disse jentene og foreldrene og stilt opp i tykt og tynt.. nå når vår datter ligger på rommet med depresjon er det stille. 
Jeg er så skuffet og lei meg 

Anonymkode: 309b4...cb0

Du forventer dette av 14-årige jenter? Som du ikke vet om selv sliter? 

Det du må gjøre er å koble på hjelpeapparatet og få henne til psykolog med en gang. Dette burde jo være igangsatt ved første tegn til sykdom, ikke ved alvorlig sykdom (som nå). Er det ventetid? Betal barnet fremst i køen.

Er barnet i stand til å sitte å se film med venner uten å skape kaos som de ikke er gamle nok til å håndtere? Inviter.

Men vi har alle vært 14. Og vi har alle hatt bekjente eller venner som har falt ned dit din datter er nå. Livserfaring forteller meg at jeg ikke ville ha oppmuntret en 14-åring til å engasjere følelser i hendelsene. Dette vet vi voksne at er tunge tak som vil vare over tiår, og ofte ender tragisk. Om man i tillegg gir barn så mye som en vag formening om at utfallet er deres ansvar har man fort 2 eller 3 tragiske utfall heller enn ett.

Anonymkode: 8241a...13a

[AnonymBruker]

Da avslutter jeg tråden. Her er det en gjeng med synsing og som ikke orker å lese hva jeg skriver

Anonymkode: 309b4...cb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da avslutter jeg tråden. Her er det en gjeng med synsing og som ikke orker å lese hva jeg skriver

Anonymkode: 309b4...cb0

Nå er det ikke du som avslutter tråder da.

Du fikk ikke svarene du ville og blir snurt.

Håper datteren din får hjelpen hun trenger og er raskt tilbake på skolen.

 

Anonymkode: 6f4e2...fb6

[Kattugla]

Det jeg lurer på, har de kanskje prøvd å ta kontakt på sosiale medier og opplevd at hun ikke svarer de der? Det er ikke uvanlig at folk med depresjon isolerer seg fra andre. Og det er en fare for at de fleste 14-åringer bare tolker det som at hun "ikke gidder å snakke med de" og etter hvert slutter å sende meldinger selv.
Kanskje du kan foreslå for din datter at hun tar kontakt for å høre om en (eller flere) av de har lyst til å ta en tur innom? Det føles sikkert litt annerledes for de hvis de får invitasjon rett fra henne og ikke som "mas" fra foreldrene. 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Da avslutter jeg tråden. Her er det en gjeng med synsing og som ikke orker å lese hva jeg skriver

Anonymkode: 309b4...cb0

Hva er det vi ikke har lest, da? 

Og et forum er at folk kommer med sine synspunkter. Hva ønsker du om ikke synspunkter og innspill? 

Anonymkode: 733b7...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At hun nekter å gå på skolen viser jo at dette stikker langt dypere enn til at hun har det litt vanskelig. Og å la henne slippe er å gjøre henne en bjørnetjeneste. Hun kommer til å falle utenfor alt. Hvordan skal hun klare å komme seg inn på videregåendd feks?

Enig i dette. Jeg vet ikke hvor lenge hun har fått lov til å være hjemme, men det løser absolutt ingenting at en på hennes alder får lov til å være hjemme. Utifra det ts skriver er hun allerede i ferd med å falle utenfor sosialt, så jeg tipper at det har vart en stund og det blir bare vanskeligere og vanskeligere for henne å komme tilbake.
Det høres kanskje brutalt ut, men jeg ville helt ærlig gjort det litt mindre attraktivt å henge hjemme fremover, dvs mindre vaffelkos og shopping og mer "hagearbeid og vindusvask". 

Anonymkode: f3d7d...8c3

[Gjest WhisperingWind]

Du kan ikke legge ansvar på tenåringsjenter for at din datter er deprimert. 

[Ulrikke]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har nok trolig misforstått verden ser jeg. Vi er rause og stiller opp for andre. Jeg er oppvokst slik. 
Stilte også opp for venner da jeg var tenåring.

Men framover nå skal jeg tenke på meg og mitt. 
Å stille opp for andre og være et medmenneske er lang mer sjeldnere enn normalen slik jeg tolker det her inne 

Anonymkode: 309b4...cb0

Mange her har prøvd å forklare deg hvordan de utenfra kan oppfatte det.

Å være passiv aggressiv som du er i dette innlegget er ihvertfall ikke fruktbart.

Ja, i en ideell verden hadde alle stilt opp for alle. Forklaring og veiledning kan gjøre det enklere for dem som synes det er vanskelig. Hvis dere ikke informerer om noe, så er det fortsatt vanskelig for de fleste!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Enig i dette. Jeg vet ikke hvor lenge hun har fått lov til å være hjemme, men det løser absolutt ingenting at en på hennes alder får lov til å være hjemme. Utifra det ts skriver er hun allerede i ferd med å falle utenfor sosialt, så jeg tipper at det har vart en stund og det blir bare vanskeligere og vanskeligere for henne å komme tilbake.
Det høres kanskje brutalt ut, men jeg ville helt ærlig gjort det litt mindre attraktivt å henge hjemme fremover, dvs mindre vaffelkos og shopping og mer "hagearbeid og vindusvask". 

Anonymkode: f3d7d...8c3

Flere av jentene har stengt henne ute og  vært jævlig mot henne. Dette er grunnen til depresjonen/ nedstemtheten. Hun kan snakke så mye hun vil på bup men det hjelper ikke situasjonen på skolen. 
hun kaster opp før hun skal på skolen, og er dypt fortvilt. 
Vi hjelper og støtter alt vi kan. 
Skolen har møter på møter, men ingenting skjer. 
De sier bare at hun kan finne seg nye venner å henge med. For det er enkelt på en liten skole der alle er venner med alle. Hun har prøvd, men med felles venner er det umulig. 
Å straffe henne med vindusvask og hagearbeid er akkurat det hun trenger når hun er deprimert..? 
Vi jobber med å få henne opp, gjøre positive ting, få henne til å le og føle glede. 
Jeg jobber med barn så ja.. jeg har kompetanse og peiling! 

Anonymkode: 309b4...cb0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Flere av jentene har stengt henne ute og  vært jævlig mot henne. Dette er grunnen til depresjonen/ nedstemtheten. Hun kan snakke så mye hun vil på bup men det hjelper ikke situasjonen på skolen. 
hun kaster opp før hun skal på skolen, og er dypt fortvilt. 
Vi hjelper og støtter alt vi kan. 
Skolen har møter på møter, men ingenting skjer. 
De sier bare at hun kan finne seg nye venner å henge med. For det er enkelt på en liten skole der alle er venner med alle. Hun har prøvd, men med felles venner er det umulig. 
Å straffe henne med vindusvask og hagearbeid er akkurat det hun trenger når hun er deprimert..? 
Vi jobber med å få henne opp, gjøre positive ting, få henne til å le og føle glede. 
Jeg jobber med barn så ja.. jeg har kompetanse og peiling! 

Anonymkode: 309b4...cb0

Du vil at jentene som har stengt henne ute og er årsaken til depresjon skal stille opp for henne? 

Anonymkode: 733b7...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Flere av jentene har stengt henne ute og  vært jævlig mot henne. Dette er grunnen til depresjonen/ nedstemtheten. Hun kan snakke så mye hun vil på bup men det hjelper ikke situasjonen på skolen. 
hun kaster opp før hun skal på skolen, og er dypt fortvilt. 
Vi hjelper og støtter alt vi kan. 
Skolen har møter på møter, men ingenting skjer. 
De sier bare at hun kan finne seg nye venner å henge med. For det er enkelt på en liten skole der alle er venner med alle. Hun har prøvd, men med felles venner er det umulig. 
Å straffe henne med vindusvask og hagearbeid er akkurat det hun trenger når hun er deprimert..? 
Vi jobber med å få henne opp, gjøre positive ting, få henne til å le og føle glede. 
Jeg jobber med barn så ja.. jeg har kompetanse og peiling! 

Anonymkode: 309b4...cb0

Det er merkelig på KG hvordan det kommer viktig informasjon laaaangt ute i tråden, ofte etter ts ikke har fått den støtte hun er ute etter. 

Men hvis det er sånn at venninnene til din datter har utestengt henne og som en følge av det er hun ikke lenger på skolen, så er det jo en illusjon å plutselig tro de skal sende henne meldinger og komme på besøk. Helt urealistisk faktisk. Og er det noen andre som har utestengt din datter så kan det være venninnene er redd for at de er nestemann ut om de sees sammen med datteren din, og derfor unngår henne. Vi voksne vet at sånt er tåpelig, men for en 14-åring er saken en helt annen. Og så er det et faktum at i skolehverdagen så er ikke din datter til stede, og dermed legges premissene for det sosiale uten henne. Det er viktigere for de aller fleste 14-åringer å være akseptert og inkludert av de som faktisk ER tilstede på skolen hver dag, enn å være venninne for en som ingen har sett på lange tider, og som i tillegg regnes som en outsider. Så lenge hun holder seg vekke fra skolen kommer ikke dette til å endre seg. Hvis du har kompetanse og peiling på barn så burde du forstått dette for lenge siden. 

I steden for å jobbe med å få henne til å le og føle gleder burde dere jobbe med å øke selvtilliten og mestringsfølelsen. Du skriver at hun er god i håndball, går hun fremdeles på trening? har hun venner der hun kan støtte seg på? Er det andre fritidsaktiviteter hun har lyst å forsøke som kan gi henne et sosialt nettverk og mestring i å lære noe nytt? Hvis skolen er liten og alle kjenner alle, har der vurdert å bytte skole? Å komme til en skole der ingen kjenner henne og hun får starte helt på nytt kan gjøre godt og gi nye vennskap. Kanskje har hun også godt av å gå på en skole med annen pedagogikk enn den offentlige. 

Anonymkode: 9208d...188

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er merkelig på KG hvordan det kommer viktig informasjon laaaangt ute i tråden, ofte etter ts ikke har fått den støtte hun er ute etter. 

Men hvis det er sånn at venninnene til din datter har utestengt henne og som en følge av det er hun ikke lenger på skolen, så er det jo en illusjon å plutselig tro de skal sende henne meldinger og komme på besøk. Helt urealistisk faktisk. Og er det noen andre som har utestengt din datter så kan det være venninnene er redd for at de er nestemann ut om de sees sammen med datteren din, og derfor unngår henne. Vi voksne vet at sånt er tåpelig, men for en 14-åring er saken en helt annen. Og så er det et faktum at i skolehverdagen så er ikke din datter til stede, og dermed legges premissene for det sosiale uten henne. Det er viktigere for de aller fleste 14-åringer å være akseptert og inkludert av de som faktisk ER tilstede på skolen hver dag, enn å være venninne for en som ingen har sett på lange tider, og som i tillegg regnes som en outsider. Så lenge hun holder seg vekke fra skolen kommer ikke dette til å endre seg. Hvis du har kompetanse og peiling på barn så burde du forstått dette for lenge siden. 

I steden for å jobbe med å få henne til å le og føle gleder burde dere jobbe med å øke selvtilliten og mestringsfølelsen. Du skriver at hun er god i håndball, går hun fremdeles på trening? har hun venner der hun kan støtte seg på? Er det andre fritidsaktiviteter hun har lyst å forsøke som kan gi henne et sosialt nettverk og mestring i å lære noe nytt? Hvis skolen er liten og alle kjenner alle, har der vurdert å bytte skole? Å komme til en skole der ingen kjenner henne og hun får starte helt på nytt kan gjøre godt og gi nye vennskap. Kanskje har hun også godt av å gå på en skole med annen pedagogikk enn den offentlige. 

Anonymkode: 9208d...188

Vi bor på landet, ikke i by. 
de som har Stengt henne ute er nære barndomsvenninner gjennom 8 år. Dette er venner som vi har tatt med på ferie, overnattet osv. de hat gjort alt sammen. Det er ei dronning i gjengen. Resten er venner av henne, men de tør ikke henge med henne i frykt for «dronningen» at skolen godtar dette er for meg helt uvirkelig. 
vi har hatt utallige møter med skolen, men det blir bare mye prat og lite handling. 
 

 

Anonymkode: 309b4...cb0

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for latterliggjøring og siteringer av slettede innlegg.
- Rhodiola, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi bor på landet, ikke i by. 
de som har Stengt henne ute er nære barndomsvenninner gjennom 8 år. Dette er venner som vi har tatt med på ferie, overnattet osv. de hat gjort alt sammen. Det er ei dronning i gjengen. Resten er venner av henne, men de tør ikke henge med henne i frykt for «dronningen» at skolen godtar dette er for meg helt uvirkelig. 
vi har hatt utallige møter med skolen, men det blir bare mye prat og lite handling. 
 

 

Anonymkode: 309b4...cb0

Skolen kan ikke tvinge folk til å være venner på fritiden. Skolen kan heller ikke tvinge folk til å være venner i SoMe, sende hverandre meldinger eller legge premissene for sosial funksjon. Det eneste skolen kan gjøre er å legge til rette for en grei skolehverdag, men når datteren din ikke er på skolen så er det begrenset hva de får gjort. Og det som skjer digitalt kan ikke skolen styre. Så er jo spørsmålet hvorfor din datter nå er blitt utstøtt, det er ikke sikkert du som mor sitter på all informasjon her, om har hun gjort eller sagt noe som gjør at andre utestenger henne. Ofte er det en konflikt som har oppstått når noe skjer, og de voksne får sjelden all infoen. Ett eller annet er vel den utløsende faktoren her, da må man jobbe med det.

Og selv om dere bor på landet er det mulig å bytte skole, til nabobygda/nabokommunen, privatskoler lenger unna, eller at en av dere foreldre får ny jobb og ukependler med henne dit det er praktisk mulig. Hvis hun er 15 er vel ikke vgs så langt unna. 

Og en ting til. Du er nødt å legge av deg argumentasjonen med alt du har gjort for den og hin og naboen og venninnen og gud og hvermann i fortiden, det er ikke relevant her. Verden er ikke et regnestykke der det du en gang har gjort for noen nå kan kreves inn som gjeld betalt i støtte til datteren din. Folk som elsker hverandre blir skilt og fiender, det er ikke sånn at fordi man en gang gjorde noe for noen betyr at de alltid skal ta din side og gjengjelde slik du vil. Du bruker dette argumentet i nesten alle innleggene dine, hvis du gjør det i virkeligheten også fører det bare til at folk lukker ørene for det du sier. 

Anonymkode: 9208d...188