Gå til innhold

å bryte sosial arv


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har brutt den i motsatt retning. Kommer fra en velstående familie. Selv valgte jeg å heller reise verden rundt enn å investere penger og fokusere på karriere.

Var i midten av 30-årene da jeg "slo meg ned" og fikk meg min første jobb i Norge. Snart 40 nå, og leier fortsatt leiligheten min.

Men veit du hva, jeg er nesten 100% sikker på at jeg er den lykkeligste i min familie.

Anonymkode: a8e06...fb7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kommer fra en familie der mødrene har dengt ungene i generasjoner.  Min også. Jeg bestemte meg tidlig for å aldri løfte hånden mot mine barn. Dette har jeg klart, gikk i terapi før jeg fikk barn. 

Til tross for to barn med diagnose, årevis med dårlig nattesøvn, en partner som aldri har bistått og 110% jobb har jeg klart det. Det er jeg stolt av. Har et fantastisk forhold til ungdommen min i dag ❤

Anonymkode: 9ce3c...904

  • Liker 1
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at jeg har brutt den delvis. Begge mine foreldre vokste opp med alenemødre store deler av oppveksten, og også i fattigdom.

Vokste opp med begge foreldre til jeg var rundt 9 år gammel. Frem til da hadde vi god økonomi fordi min far jobber i et godt betalt yrke. Min mor jobbet også, men i dårligere betalte yrker. Da de skilte seg ble min mors økonomi svært dårlig, og min far nektet i alle år å betale barnebidrag for oss (vi er 3). Dette ble til slutt løst ved tvungen lønnstrekk, men det tok såpass mange år at jeg allerede var voksen. Vi hadde vedvarende dårlig økonomi og mor var av og på med jobb. Hun har i senere år blitt diagnostisert med bl.a. PTSD på grunn av en helt jævlig oppvekst, og det er mye av grunnen til at hun har fungert dårlig i jobb. Hun har siden blitt uføretrygdet og lever et mye bedre liv nå, heldigvis. 

Min far har vært lite interessert i å ha noe med oss å gjøre, i alle fall i forhold til forsørgeransvar, og vi har per i dag ingen kontakt. Han har holdt på med det jeg vil kalle psykisk vold i form av trusler og andre ting, og han har stjålet penger fra meg (vi hadde kontakt en liten periode da jeg var 18 år, og han fikk manipulert meg til å opprette abonnement til han i mitt navn på noe han ikke betalte for. Dette gikk til inkasso og jeg ble sittende med hele regninga. Har senere skjønt at dette var et slags forsøk på å "kjøpe" hans kjærlighet ved å gå med på dette). Han har kontaktet meg innimellom, alltid på fylla (mistenker at han har et alvorlig drikkeproblem), så jeg har blokkert han overalt. Han har brent alle broer og jeg er totalt uinteressert i noen form for kontakt. 

Alle vi barna har blitt voksne og har flyttet ut. Begge brødrene mine sliter med rus og psykiske problemer. Ingen av dem har fullført videregående skole. Jeg har fullført videregående skole og tatt et par fag på universitet, men noen langvarig utdanning har jeg ikke vært motivert for etter at jeg begynte å tjene egne penger. Jeg jobber nå i en lederstilling med god lønn, og har en liten deltidsjobb ved siden av, så jeg har svært godt betalt mtp at jeg ikke har høyere utdanning. Har jobbet lenge på samme arbeidsplass og har jobbet meg opp fra bunnen. Tjener ca. 100 000 under gjennomsnittet i Norge, og det lever jeg godt med. Jeg har råd til husleie, mat og andre faste utgifter, pluss litt moro og forskjellige hobbyer. Vil si jeg lever et godt liv som sikkert kunne sett helt annerledes ut med de forutsetningene jeg har vært servert. Brødrene mine har dessverre trukket kortere strå enn meg, og jeg kan bare håpe at de klarer å komme seg ut av sine situasjoner og skape seg gode liv. 

Dette ble veldig langt, sorry 🤣

Anonymkode: 9701f...53e

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av forskjellen ligger i hvilke forventninger og krav foreldre stiller til sine barn.  Både min mann og jeg er første generasjon med universitetsutdannelse (master og phd) og vi stiller helt andre krav til våre barn enn det våre foreldre gjorde.  Er ikke helt der som en venn av meg fikk høre i en tale på sin disputasjonsfest. Han kunne gjøre akkurat hva han ville - nå som han hadde disputert i matte….

Jeg merker på mine barns venner som har foreldre som sliter med noe så mangler det litt på hjelp, oppbakking og krav. Siden min familie ikke går i de rette kretser og har ikke engang vgs samt bor et stykke unna, ) så har ikke jeg bygget opp der riktige nettverket heller for å åpne dører for mine barn.  Nettverk er viktig. Litt er det at jeg ikke er ekstremt ekstrovert også, men jeg har tatt med meg litt for mye sosial arv om at jeg ikke er viktig. Mannen min har heldigvis klart i større grad å frigjøre seg fra foreldrenes bakgrunn. 

Anonymkode: 2e8da...7b6

  • Liker 2
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Illuminatum skrev (På 22.4.2022 den 8.24):

Alle har nok ikke samme muligheter, men vi er ett av landene i verden der det er enklest å flytte seg fra et sosioøkonomisk nivå til et annet. 

Faktisk så har vi lav sosial mobilitet her i landet, selv om folk liker å tro at «alle kan lykkes»

Anonymkode: 7494e...01b

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Faktisk så har vi lav sosial mobilitet her i landet, selv om folk liker å tro at «alle kan lykkes»

Anonymkode: 7494e...01b

Veeeel…. Relativt sett gjør vi det ikke så ille. Sølvmedalje i verdensmesterskapet i sosial mobilitet:

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Global_Social_Mobility_Index

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Faktisk så har vi lav sosial mobilitet her i landet, selv om folk liker å tro at «alle kan lykkes»

Anonymkode: 7494e...01b

I følge hvilke kilder ?

 

Anonymkode: 2e8da...7b6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
On 3/23/2023 at 4:03 PM, AnonymBruker said:

Faktisk så har vi lav sosial mobilitet her i landet, selv om folk liker å tro at «alle kan lykkes»

Anonymkode: 7494e...01b

Da tenker du på at folk ikke flytter på seg fra stedet de bor på til et annet? Tenker det er enklest å lykkes å bygda enn i byen men kan ta feil

Anonymkode: e1339...82b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 uker senere...
Amossa skrev (På 21.4.2022 den 21.43):

Når man snakker om at trygd går i arv, menes nok at foreldrenes holdning til arbeid og det å motta ytelser fra samfunnet, går videre til barna. 
Å arve rikdom gir konkrete fordeler som den som kommer fra fattige kår, ikke får.  Tenk bare på forskjellen i muligheter, f.eks. for å komme inn på boligmarkedet, gå på dyre skoler i utlandet osv.  
 

Jeg tenker også at holdning har mye å si. Ser bare på holdningen til ei jeg kjenner. Hun har UU å har aldri vært i arbeid. Hun mener at hun har så mange rettigheter i samfunnet enn hva folk som ikke har UU. Hun tar ikke fem øre for å gi uriktige opplysninge til Nav eller lånekassen for å tuske til seg mest mulig. Det siste hun gjorde var å få barna til å skrive feil opplysninger på stipendsøknadene sånn at de fikk mer stipend. 

Når jeg reagerte på det, så lurte hun på om ikke jeg hadde gjort det samme. Nei sa jeg, det hadde jeg aldri gjort. Hadde heller ikke utsatt barna mine for det, for det er vel de som ville få svi om det ble oppdaget + at jeg synes ikke det er greit å lære barna at det er ok å lyve for å få mer penger.

vi er flere som tipper på at ungene hennes også vil ende opp som ufør, å venter spent nå som eldste nærmer seg 20 år, og det begynner å haste med å få registrert en diagnose på hen. For tiden er hen under utdanning - på særskilte vilkår. 

Hun har også tidligere søkt på å mottatt sosialhjelp fra flere kommuner ved å oppføre bostedsadresse hos kjente. Dette var selvsagt før vi ble så digitaliserte. Disse tingene har hun selv fortalt meg. 

Når det snakkes om at uføre avler uføre, så lærer vel ungene tidlig hva de har krav på å hvordan de skal gå fram for så å ende opp som ufør. 

Anonymkode: b2edd...27b

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tenker også at holdning har mye å si. Ser bare på holdningen til ei jeg kjenner. Hun har UU å har aldri vært i arbeid. Hun mener at hun har så mange rettigheter i samfunnet enn hva folk som ikke har UU. Hun tar ikke fem øre for å gi uriktige opplysninge til Nav eller lånekassen for å tuske til seg mest mulig. Det siste hun gjorde var å få barna til å skrive feil opplysninger på stipendsøknadene sånn at de fikk mer stipend. 

Når jeg reagerte på det, så lurte hun på om ikke jeg hadde gjort det samme. Nei sa jeg, det hadde jeg aldri gjort. Hadde heller ikke utsatt barna mine for det, for det er vel de som ville få svi om det ble oppdaget + at jeg synes ikke det er greit å lære barna at det er ok å lyve for å få mer penger.

vi er flere som tipper på at ungene hennes også vil ende opp som ufør, å venter spent nå som eldste nærmer seg 20 år, og det begynner å haste med å få registrert en diagnose på hen. For tiden er hen under utdanning - på særskilte vilkår. 

Hun har også tidligere søkt på å mottatt sosialhjelp fra flere kommuner ved å oppføre bostedsadresse hos kjente. Dette var selvsagt før vi ble så digitaliserte. Disse tingene har hun selv fortalt meg. 

Når det snakkes om at uføre avler uføre, så lærer vel ungene tidlig hva de har krav på å hvordan de skal gå fram for så å ende opp som ufør. 

Anonymkode: b2edd...27b

Hun høres ut som slik mange tror trygda folk er, men de aller aller færreste er så shady som henne. Er jo rett og slett unormalt å være så sleip og snyltere.

Anonymkode: ba43b...6e6

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adobyen skrev (På 22.4.2022 den 4.53):

Jeg har også hørt dette, men det gir ingen mening at uføretrygd går i arv.  En som blir alvorlig skadet/syk og havner på trygd, trenger jo ikke å ha noen dårlig holdning til arbeid!

Veldig enig med deg der. Og jeg tror ikke det er holdninger som går i arv, men muligheter. Barn over 18 år regnes i en familie som voksen. Det barnets penger skal regnes som husholdningens inntekt. Dermed leste jeg nylig et eksempel på at 18-åringen i familien måtte slutte i sin lille jobb (som hen hadde for å kunne være med på litt ting med venner) fordi ungdommen ikke kunne jobbe nok til å dekke opp for tapet av bostøtte til familien, som de mistet pga ungdommens lille inntekt. Det er klart at dette og andre urettferdigheter (noen synes nok det er rett og rimelig) gjør noe med et barn/ ungdom. Og dette er ett av mange eksempler på hva fattige vokser opp med. 

Anonymkode: 63409...00d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

59 minutter siden, AnonymBruker said:

Veldig enig med deg der. Og jeg tror ikke det er holdninger som går i arv, men muligheter. Barn over 18 år regnes i en familie som voksen. Det barnets penger skal regnes som husholdningens inntekt. Dermed leste jeg nylig et eksempel på at 18-åringen i familien måtte slutte i sin lille jobb (som hen hadde for å kunne være med på litt ting med venner) fordi ungdommen ikke kunne jobbe nok til å dekke opp for tapet av bostøtte til familien, som de mistet pga ungdommens lille inntekt. Det er klart at dette og andre urettferdigheter (noen synes nok det er rett og rimelig) gjør noe med et barn/ ungdom. Og dette er ett av mange eksempler på hva fattige vokser opp med. 

Anonymkode: 63409...00d

Det er jo urettferdig at en 18 åring skal måtte slutte pga at familien ikke får bostøtte om h*n som er 18 år jobber. Henger ikke på greip. 18 åringen skulle heller fått beholdt pengene og spart de selv

Anonymkode: e1339...82b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 måneder senere...
AnonymBruker skrev (På 22.4.2022 den 8.46):

Jeg brøyt min sosiale arv, på tross av at jeg på et vis ble motarbeidet av min mamma. 

Min mor var uføretrygdet. Hun var veldig psykisk syk og vi hadde en barndom deretter. Hun var sammen med og gift med flere forskjellige før hun traff min stefar. Han er en god mann, og jobbet hardt. Han var ikke så mye hjemme, men jeg fikk mat på bordet og klær på kroppen. Jeg fikk også gode opplevelser takket være ham. 

Jeg flytter hjemmefra tidlig. I en alder av 17 måtte jeg klare meg helt selv. Jeg fullførte videregående ett år senere enn alle andre (yrkesfag) på grunn av folkehøgskole. Jeg har deretter studert deltid mens jeg jobbet ved siden av for å sikre meg en inntekt. Det har gått fint. Takk og lov for lånekassa ❤️

Jeg har ikke verdens høyeste inntekt, men jeg har en bachelor og en statlig trygg jobb.

Jeg tror likevel ikke jeg hadde vært der i dag uten min samboer som har gitt meg moralsk støtte og glede i hverdagen de siste 12 årene. Og iallefall ikke uten min pappa(stefar). 

Anonymkode: fdbea...4cb

kan jeg spørre hvordan du ble motarbeidet av moren din? 

Anonymkode: e1339...82b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...