Gå til innhold

å bryte sosial arv


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vokser du opp med voldelige foreldre, så preger det deg restenam av livet. Ikke sikkert du blir voldelig mot dine egne barn selv, men kanskje du blir alkoholiker, som igjen påvirker dine barn? Det går i generasjoner. 

Samme med folk som ikke gidder å jobbe, og da tenker jeg ikke på folk som er for syke til å jobbe, men på folk som utnytter systemet og som virkelig ikke gidder. Kanskje noen av disse sliter psykisk i tillegg, og at dårlige holdninger til arbeid, og er ressurssvake. F.eks at de bare sitter hjemme, ikke tar med barna sine ut på ting, deres holdninger osv. Det påvirker barna i oppveksten, som igjen preger barna, og hvilke valg de tar videre i livet. Jeg har sett mange eksempler på barn som ikke klarer seg på skolen, som har hjemmeværende foreldre. Som vokser opp i ganske spesielle hjem, med foreldre med spesielle holdninger. Det trenger ikke å være noe galt, bare annerledes,altså utenom "normen". De barna faller fort utenfor pga det, blir mobbet, ikke akseptert osv. De blir jo formet av foreldrene. Og vi vet hvordan barn er. Er du litt annerledes, så blir du ikke akseptert. Du blir mobbet på skolen, fordi du er annerledes. Det fører til mistrivsel, og du klarer ikke fullføre. Kanskje det ender med at de kommer i et dårlig miljø, havner på sosiale osv. Bare et eksempel. 

Det er mange ting som påvirker oss. Omsorgssvikt, vold, overgrep - kan føre til psykiske problemer, og forstyrrelser, ptsd, ADHD, somatiske smerter, problemer med å omgås mennesker. Så ja, det kan gå i "arv". Det er mange faktorer som spiller inn. F.eks personer som stiller opp for deg, som f.eks vokser opp i et destruktivt hjem. Denne ene personen(eks. Lærer, trener, kompis far, besteforeldre) kan avgjøre hvordan du har det som voksen,fordi denne personen viser deg omsorg, empati, og bryr seg. 

Du har kanskje hørt om såkalte løvetann barn? Det er ganske interessant. Barndom vokser opp med mye motstand, opplever mye vondt, men klarer seg bra allikevel. 

Jeg liker dette temaet, det fenger meg. Kanskje fordi jeg vokste opp med en alkoholisert stefar, i fattigdom, fraværende far, mobbing på skolen osv. Men jeg har klart meg veldig bra. Jeg sliter verken fysisk eller fysisk. Har høyere utdanning og godt betalt og trygg jobb. 

 

 

Anonymkode: 9661b...297

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Fortsetter under...

On 4/30/2022 at 11:06 PM, AnonymBruker said:

Vokser du opp med voldelige foreldre, så preger det deg restenam av livet. Ikke sikkert du blir voldelig mot dine egne barn selv, men kanskje du blir alkoholiker, som igjen påvirker dine barn? Det går i generasjoner. 

Samme med folk som ikke gidder å jobbe, og da tenker jeg ikke på folk som er for syke til å jobbe, men på folk som utnytter systemet og som virkelig ikke gidder. Kanskje noen av disse sliter psykisk i tillegg, og at dårlige holdninger til arbeid, og er ressurssvake. F.eks at de bare sitter hjemme, ikke tar med barna sine ut på ting, deres holdninger osv. Det påvirker barna i oppveksten, som igjen preger barna, og hvilke valg de tar videre i livet. Jeg har sett mange eksempler på barn som ikke klarer seg på skolen, som har hjemmeværende foreldre. Som vokser opp i ganske spesielle hjem, med foreldre med spesielle holdninger. Det trenger ikke å være noe galt, bare annerledes,altså utenom "normen". De barna faller fort utenfor pga det, blir mobbet, ikke akseptert osv. De blir jo formet av foreldrene. Og vi vet hvordan barn er. Er du litt annerledes, så blir du ikke akseptert. Du blir mobbet på skolen, fordi du er annerledes. Det fører til mistrivsel, og du klarer ikke fullføre. Kanskje det ender med at de kommer i et dårlig miljø, havner på sosiale osv. Bare et eksempel. 

Det er mange ting som påvirker oss. Omsorgssvikt, vold, overgrep - kan føre til psykiske problemer, og forstyrrelser, ptsd, ADHD, somatiske smerter, problemer med å omgås mennesker. Så ja, det kan gå i "arv". Det er mange faktorer som spiller inn. F.eks personer som stiller opp for deg, som f.eks vokser opp i et destruktivt hjem. Denne ene personen(eks. Lærer, trener, kompis far, besteforeldre) kan avgjøre hvordan du har det som voksen,fordi denne personen viser deg omsorg, empati, og bryr seg. 

Du har kanskje hørt om såkalte løvetann barn? Det er ganske interessant. Barndom vokser opp med mye motstand, opplever mye vondt, men klarer seg bra allikevel. 

Jeg liker dette temaet, det fenger meg. Kanskje fordi jeg vokste opp med en alkoholisert stefar, i fattigdom, fraværende far, mobbing på skolen osv. Men jeg har klart meg veldig bra. Jeg sliter verken fysisk eller fysisk. Har høyere utdanning og godt betalt og trygg jobb. 

 

 

Anonymkode: 9661b...297

Ja det er fengende tema🙂

Anonymkode: e1339...82b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakka på ADHD kurs om hvorfor ADHD folk ofta hadde dårlig økonomi- ADHD går jo i arv også. Psykiske lidelser og sykdommer går også i arv, og sosiale klasser er kanskje noe man idretter seg i som en slags identitet også 🤷‍♀️ usikker.

Har hatt en mor med ADHD og har selv ADHD men moren min gar alltid jobba, og det gjør jeg også, selv om veien ikke alltid har vært lett. For meg har det blitt sykt viktig å være selvstendig og å få til livet, så det er motivasjon nok i seg selv. 

Anonymkode: d3c86...7a2

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
On 4/30/2022 at 12:59 PM, AnonymBruker said:

Jeg og min søster er eneste i hele slekta (foreldre mine har 3 søsken hver og det er tilsammen 17 fettere og kusiner) som har fått oss universitetsutdannelse, resten er som foreldrene arbeiderklasse med lav utdannelsesnivå. Ingen er utenfor arbeidslivet eller trygdet men har ikke kommet seg opp på sosiale rangstigen. Unntaket er han ene fetteren som ble rørlegger med egen bedrift, han tjener meget bra.

Det som skiller meg fra de som kommer fra høyere samfunnskitet er ting som nettverk, ingen danning på kultur, jeg hadde ikke ridetimer, dans og musikkundervisning. Jeg har lært meg flere ting i voksen alder men forskjellen er at de som fikk det inn med morsmelken har alt dette automatisk, det går på autopilot mens jeg må jobbe aktiv. Det merkes spesielt ved sosiale tilstelninger. Og ikke minst når det gjelder jobb. Jeg kjenner flere fra studietiden som aldri trengte søke, enten var det familiebedriften eller noen fra foreldrenes krets som fikset bra jobb. Nettverk er utrolig viktig og er man fra arbeiderklasse har man stor ulempe.

Anonymkode: 472a9...534

Hvilke ting lærte du deg i voksen alder? 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/30/2022 at 10:22 PM, AnonymBruker said:

Jeg har en familie der det har gått i arv å denge ungene sine - fra ledd til ledd. Det stopper med meg, har aldri løftet en finger mot ungene mine!

Anonymkode: 9ce3c...904

Offff.. generasjonelle traumer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/30/2022 at 10:46 PM, AnonymBruker said:

Kommer fra øvre middelklassehjem og har blitt alvorlig syk og ufør. Men det var kanskje ikke den veien du tenkte på… Både familien min og også mannen min passer på meg så godt det går, så jeg er ikke fattig.

Anonymkode: 36168...91c

I utgangspunktet nei. Jeg er klar over at hvem som helst kan bli ufør eller gjeldsslave. Bra du har en familie som passer på deg:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

On 4/30/2022 at 11:06 PM, AnonymBruker said:

Vokser du opp med voldelige foreldre, så preger det deg restenam av livet. Ikke sikkert du blir voldelig mot dine egne barn selv, men kanskje du blir alkoholiker, som igjen påvirker dine barn? Det går i generasjoner. 

Samme med folk som ikke gidder å jobbe, og da tenker jeg ikke på folk som er for syke til å jobbe, men på folk som utnytter systemet og som virkelig ikke gidder. Kanskje noen av disse sliter psykisk i tillegg, og at dårlige holdninger til arbeid, og er ressurssvake. F.eks at de bare sitter hjemme, ikke tar med barna sine ut på ting, deres holdninger osv. Det påvirker barna i oppveksten, som igjen preger barna, og hvilke valg de tar videre i livet. Jeg har sett mange eksempler på barn som ikke klarer seg på skolen, som har hjemmeværende foreldre. Som vokser opp i ganske spesielle hjem, med foreldre med spesielle holdninger. Det trenger ikke å være noe galt, bare annerledes,altså utenom "normen". De barna faller fort utenfor pga det, blir mobbet, ikke akseptert osv. De blir jo formet av foreldrene. Og vi vet hvordan barn er. Er du litt annerledes, så blir du ikke akseptert. Du blir mobbet på skolen, fordi du er annerledes. Det fører til mistrivsel, og du klarer ikke fullføre. Kanskje det ender med at de kommer i et dårlig miljø, havner på sosiale osv. Bare et eksempel. 

Det er mange ting som påvirker oss. Omsorgssvikt, vold, overgrep - kan føre til psykiske problemer, og forstyrrelser, ptsd, ADHD, somatiske smerter, problemer med å omgås mennesker. Så ja, det kan gå i "arv". Det er mange faktorer som spiller inn. F.eks personer som stiller opp for deg, som f.eks vokser opp i et destruktivt hjem. Denne ene personen(eks. Lærer, trener, kompis far, besteforeldre) kan avgjøre hvordan du har det som voksen,fordi denne personen viser deg omsorg, empati, og bryr seg. 

Du har kanskje hørt om såkalte løvetann barn? Det er ganske interessant. Barndom vokser opp med mye motstand, opplever mye vondt, men klarer seg bra allikevel. 

Jeg liker dette temaet, det fenger meg. Kanskje fordi jeg vokste opp med en alkoholisert stefar, i fattigdom, fraværende far, mobbing på skolen osv. Men jeg har klart meg veldig bra. Jeg sliter verken fysisk eller fysisk. Har høyere utdanning og godt betalt og trygg jobb. 

 

 

Anonymkode: 9661b...297

Ja det er interessant også dette med løvetannbarn. Kan jeg spørre hva slags jobb du har idag? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med alkoholisert far, jobbet da jeg var liten men jo eldre jeg ble jo mindre jobb. Mor uføretrygdet,  husker ikke når men når jeg gikk på barneskolen. Selv gikk jeg i samme vei mtp alkohol, tatt mange dårlig valg og utsatt barna mine for utrygghet. Jeg er nå tørrlagt, barna mine er 9 og 13. Jeg jobber og står i, gjort det hele veien. Jeg drar på jobb hver dag, blir ikke hjemme for småtteri, da skal jeg være skikkelig syk. Hjelper barna mine med skole og snakker om hvor viktig det er, følge opp osv. Faren deres er lat, slapp, viser liten interesse for å jobbe eller søke, sitter som en lat slask spiller hele dagen, bidrar ikke med noe. Så hva et sjansen for at barna tar etter meg, ser verdien i å jobbe og stå på, være pliktoppfyllende mm, og ikke går samme spor som sin far?

Anonymkode: 43a1b...495

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd å bryte den sosiale arven min. Er vokst opp med ei alenemor som fikk meg altfor ung. Jeg ble gravid omtrent på samme alder som henne (før 18 år), men tok abort (det burde hun også ha gjort). Faren min har ikke vært tilstedet i livet mitt. Hun tok høyskoleutdannelse innenfor kvinneyrke mens jeg gikk i småskolen. Hun fikk jobb, men lav lønn. Aldri vært noe overflod. Jeg måtte betale alt selv fra vgs. Ukepenger var ikke å oppdrive, men fra ungdomsskolen gjorde jeg halvparten av husarbeidet. 
 

Fikk et barn selv da jeg var nærmere 30 år. Ting på stell. Hus og kjæreste, universitetsutdannelse og jobb innen mannsdominert yrke. 
Jeg gikk fra kjæresten fordi han var udugelig som far og partner. 

Jeg har blitt kronisk syk og er ufør. Barnet mitt har ingen kontakt med far. Min inntekt er relativt høy, omtrent maks ufør + forsikring. Har god økonomi. 

Jeg ser likhetene mellom min og forrige generasjon. Mitt barn er skoleflink og pliktoppfyllende, som meg. 
Men det er vel kanskje hun som har muligheten til å bryte denne sosiale arven fra meg og mormor? Jeg vet ikke helt hvor jeg står ift arven… 

Anonymkode: eb223...370

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er oppvokst med alkoholisert far, jobbet da jeg var liten men jo eldre jeg ble jo mindre jobb. Mor uføretrygdet,  husker ikke når men når jeg gikk på barneskolen. Selv gikk jeg i samme vei mtp alkohol, tatt mange dårlig valg og utsatt barna mine for utrygghet. Jeg er nå tørrlagt, barna mine er 9 og 13. Jeg jobber og står i, gjort det hele veien. Jeg drar på jobb hver dag, blir ikke hjemme for småtteri, da skal jeg være skikkelig syk. Hjelper barna mine med skole og snakker om hvor viktig det er, følge opp osv. Faren deres er lat, slapp, viser liten interesse for å jobbe eller søke, sitter som en lat slask spiller hele dagen, bidrar ikke med noe. Så hva et sjansen for at barna tar etter meg, ser verdien i å jobbe og stå på, være pliktoppfyllende mm, og ikke går samme spor som sin far?

Anonymkode: 43a1b...495

Hva er tendensen til barna nå? 

Anonymkode: eb223...370

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er oppvokst med alkoholisert far, jobbet da jeg var liten men jo eldre jeg ble jo mindre jobb. Mor uføretrygdet,  husker ikke når men når jeg gikk på barneskolen. Selv gikk jeg i samme vei mtp alkohol, tatt mange dårlig valg og utsatt barna mine for utrygghet. Jeg er nå tørrlagt, barna mine er 9 og 13. Jeg jobber og står i, gjort det hele veien. Jeg drar på jobb hver dag, blir ikke hjemme for småtteri, da skal jeg være skikkelig syk. Hjelper barna mine med skole og snakker om hvor viktig det er, følge opp osv. Faren deres er lat, slapp, viser liten interesse for å jobbe eller søke, sitter som en lat slask spiller hele dagen, bidrar ikke med noe. Så hva et sjansen for at barna tar etter meg, ser verdien i å jobbe og stå på, være pliktoppfyllende mm, og ikke går samme spor som sin far?

Anonymkode: 43a1b...495

Tenker at du er et godt forbilde. Hvis de gjør som deg, står opp om morgenen og kommer seg avgårde på skolen, med mindre de er syke, så er de på god vei til å fortsette med det også i arbeidslivet. Men ville vært obs på hvis det begynner å skli ut.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva er tendensen til barna nå? 

Anonymkode: eb223...370

Eldste syns jeg vipper litt, litt mere enn yngste. Jeg jobber hardt for å lære dem, vise dem og forklare. Eldste sliter en del på skolen, og er under utredning for lærevansker. Så jeg bruker mye energi og tid med skolearbeid mm. Veldig redd skal skli samme vei som far.

Anonymkode: 43a1b...495

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkar skrev (7 minutter siden):

Tenker at du er et godt forbilde. Hvis de gjør som deg, står opp om morgenen og kommer seg avgårde på skolen, med mindre de er syke, så er de på god vei til å fortsette med det også i arbeidslivet. Men ville vært obs på hvis det begynner å skli ut.

Hva kan jeg gjøre viss de begynner skli? Jeg ønsker at de skal bli gode voksne,  med gode verdier og jobbe,  skjønner det å rydde etter seg, og ja det hele.

Anonymkode: 43a1b...495

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva kan jeg gjøre viss de begynner skli? Jeg ønsker at de skal bli gode voksne,  med gode verdier og jobbe,  skjønner det å rydde etter seg, og ja det hele.

Anonymkode: 43a1b...495

Jeg er ikke noe ekspert, men tenker å følge med på hvordan de har det på skolen, at de ikke skulker når de blir eldre, hva de gjør på fritiden. Og ikke vær redd for å spørre etter hjelp, f.eks.familiekontoret i kommunen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 29.3.2022 den 13.05):

Hvordan fikk dere til det? Har noen lyktes med det? Tenker da på at fattigdom eksempelvis går i arv

Anonymkode: e1339...82b

Min sosiale arv går mer på det psykiske. Moren min har alltid bekymret seg og vært redd. Hun overfører det på meg gjennom alltid komme med utsagn om alt som kan gå galt, og prøve å få meg til å ikke ta sjanser i livet men alltid velge det trygge. Hun prøver også å få meg til å kontrollere barnebarn slik at hun ikke skal bekymre seg. Jeg vil ikke kontrollere, så jeg die rat vi bare må stole på at alt er greit så lenge vi ikke hører noe annet. Jeg jobber med å prøve å ta litt sjanser uten å bekymre meg. Og akseptere at jeg også kan gjøre feil men at det også går bra. Det å ikke våge noenting i livet gjør livet grått og trist. Det vil jeg ikke lenger.

Anonymkode: 1b24c...6a3

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...
On 11/14/2022 at 3:27 PM, AnonymBruker said:

Min sosiale arv går mer på det psykiske. Moren min har alltid bekymret seg og vært redd. Hun overfører det på meg gjennom alltid komme med utsagn om alt som kan gå galt, og prøve å få meg til å ikke ta sjanser i livet men alltid velge det trygge. Hun prøver også å få meg til å kontrollere barnebarn slik at hun ikke skal bekymre seg. Jeg vil ikke kontrollere, så jeg die rat vi bare må stole på at alt er greit så lenge vi ikke hører noe annet. Jeg jobber med å prøve å ta litt sjanser uten å bekymre meg. Og akseptere at jeg også kan gjøre feil men at det også går bra. Det å ikke våge noenting i livet gjør livet grått og trist. Det vil jeg ikke lenger.

Anonymkode: 1b24c...6a3

Jeg har også foreldre som krisemaksimere og bekymrer seg. Jeg gjør det samme 

Anonymkode: e1339...82b

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg har også foreldre som krisemaksimere og bekymrer seg. Jeg gjør det samme 

Anonymkode: e1339...82b

Samme her. Alle mennekser er farlige

Anonymkode: 6cc23...ab0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne vokste opp direkte fattig, med omsorgssvikt, vold, rus og mobbing. Hun har ofret mye for skrape seg til en utdanning, og har det i dag helt gjennomsnittlig. Hun kjenner dog på noe bitterhet for at hun på mange måter har "gått glipp" av ungdoms- og 20-åra. Minner som jeg har om festing, opplevelser, osv., har ikke hun. Hun var på jobb eller passet fotballlaget av småsøsken. Husker hun skrapte såvidt sammen nok til å kjøpe klær, medisiner, transport og skolebøker + PC(ja, vi er så gammel at vi måtte kjøpe skolebøker + PC på vgs) da hun bodde hjemme. Hun klarte også å spare opp penger til depositum og billett til studiebyen, men dette stjal foreldrene rett før.

Anonymkode: 72f47...793

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 30.4.2022 den 10.13):

 

Utdanning er nesten eneste relativt sikre veien å bryte lav sosial arv.

 

Dette! Takker sosialdemokratiet for lånekassen som gjorde det mulig.

Anonymkode: 03ebd...c1b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller viktigste er at barn vokser opp med arbeidsmoral. Møte opp på skole hver dag og gjøre lekser før lek. Da vil det overføres til arbeidslivet og at man ikke skulker eller sluntrer unna. God arbeidsmoral gir motivasjon til utdanning og bedre jobber.

Anonymkode: fb1fb...792

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...