Går gjennom en tung tid igjen. Preget av det samme dødsfallet

[AnonymBruker]

Min bestemor døde relativt ung og hun var frisk helt til det siste. Dødsfallet kom som lyn fra et klart himmel. Fikk ikke tid til å forberede oss. Hun døde august 2020, noen uker etter fikk en annen i familien kreft og døde 4 måneder senere. Jeg tok det tungt, men jeg brukte tiden til å drikke for å døyve smertene, selvom det ble enda verre. Men nå har jeg begynt hos sorggruppe og fordi jeg følte at jeg trenger å konfrontere disse følelsene som ligger inni meg uoppgjort. Jeg har så utrolig godt av det, men det gjør så forferdelig vondt og det trigger meg på på en vond måte med alkohol, men jeg drikker ikke lenger. Og har kontroll på at jeg ikke kommer til å drikke, fordi jeg er så motivert for å konfrontere disse følelsene i meg. 

utenpå når jeg er med venner, så har jeg det ganske greit. Utenpå så kan det virke som jeg har det ganske bra. Men inni meg er det masse tanker og sorg som kommer opp igjen en gang i blandt siden jeg har nå begynt å bearbeide dette i en sorggruppe. 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg vil meg så vondt med å rippe opp i dette såret, men jeg føler det er nødvendig for å skjønne at disse personene er døde. Jeg har bare unngått dette hele tiden, men jeg føler meg klar for å jobbe med dette. Men det gjør bare så forferdelig vondt! 

Har noen hatt det på samme måte?

Anonymkode: ada0e...00a

[AnonymBruker]

Nei, å få en slik sorgreaksjon over en besteforelder har jeg ikke opplevd. 

Hvem var det andre familiemedlemmet? Du skriver lite om det. Er det kombinasjonen av to dødsfall på rappen som er spesielt vanskelig? 

Anonymkode: 11088...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, å få en slik sorgreaksjon over en besteforelder har jeg ikke opplevd. 

Hvem var det andre familiemedlemmet? Du skriver lite om det. Er det kombinasjonen av to dødsfall på rappen som er spesielt vanskelig? 

Anonymkode: 11088...83c

Jeg bodde i samme hus som vedkommende. Men samtidig hadde jeg et tettere bånd til bestemor. Det er mer det sjokket over at det plutselig skjedde. Jeg føler det er først etter jeg begynte å bearbeide dette at jeg faktisk skjønner at hun er død. 
 

Ts

Anonymkode: ada0e...00a

[AnonymBruker]

Jeg mistet min 32-årige lillesøster for snart tre år siden og vurderer det samme, fordi jeg tror jeg undetrykker sorgen veldig. Hvis jeg virkelig skal ta det inn vet jeg ikke om jeg greier meg, så da er det lettere å holde det litt på avstand og late som ting er ok, selv om jeg føler meg flat og nummen.

Det er bra du er klar, jeg vet ikke om jeg blir det. Oppsøkte terapi rett etterpå, men da var jeg i så ekstremt sjokk at det hjalp svært lite. Jeg er redd den smerten du jobber med. Forstår deg så godt!

Anonymkode: 6c041...f34