Trenger råd!/psykisk helse

[AnonymBruker]

Hei!
Jeg trenger igrunnen litt råd.
Dette kan bli langt,men jeg skal prøve å gjøre det kort. Jeg er 25+ og har alltid slitt mye med psyken. Nå i mine "eldre" dager har det igrunnen bare blitt verre. Jeg har psykolog,og er fornøyd med det. Men det er enkelte ting jeg bare ikke blir kvitt(?)
Jeg hadde en ganske tøff barndom. Kommer ifra en familie som alltid hadde dårlig råd, og i tillegg skilsmissrbarn. Så jeg føler igrunnen ikke at jeg har fått "levd livet" om dere skjønner. Jeg har såvitt vert i noen land,føler på et konstant reisebehov heletiden. Og det gøyeste jeg har opplevd er vel en tur til syden i voksen alder engang.

 Det var rusproblemer blandt foreldre i familien,og jeg gikk i tillegg igjennom en del mobbing og stygge kommentarer om utseende mitt osv på barne og ungdomsskolen. Jeg er dropout ,så har null utdanning og har vert i nav systemet siden jeg var 17. Helsen min er for det meste helt elendig,fordi jeg får ikke sove om natten,og jeg går rundt og er engstelig for alt omtrent. Jeg kjenner jeg er lei av å ha det sånn. Jeg har alltid hatt veldig lite energi. Jeg utredes for ADHD nå og håper virkelig at jeg kan få svar på hvorfor jeg er som jeg er. Jeg har mye rot oppi hodet,og tankekjør konstant nesten. Jeg er utrolig rastløs,men samtidig orker lite. Jeg prøver å studere,men får det ikke inn i hodet,det er kjempevanskelig å stå i alene.. Greia er at jeg synes ingenting er gøy lenger,og livet mitt ER utrolig kjedelig. Det er så mye jeg ønsker å gjøre men som er umulig for meg. Dagene består som regel av å være hjemme(har ikke lappen), og jeg har nesten ingen som kommer på besøk til meg i hverdagene. Jeg har kjæreste,og vi har det bra, men vi gjør ikke så mye ut av oss ,selv om jeg skulle ønske det. Jeg foretrekker å sove lengst mulig til kjæresten kommer hjem fordi det er så utrolig lite å finne på her jeg bor. Jeg har en hobby,men jeg er så perfeksjonistisk at jeg sitter ofte igjen med en dårlig følelse fordi jeg ikke får særlig respons på det jeg driver med,så da er det ikke ofte jeg driver med det selv om jeg liker det. Jeg kan vel si jeg er veldi opptatt av anerkjennelse (dessverre). Det jeg derimot er flink til er å dagdrømme. Dagdrømmer om det perfekte liv. Jeg ønsker så gjerne at jeg skal kunne være på topp og være glad heletiden,men jeg begynner å stresse sånn når jeg tenker på hvor gammel jeg er blitt nå,og ting aldri ordner seg for meg tydeligvis. Jeg klarer ikke å stå i noe over lengre tid på en måte,jeg gir opp fort. Som sagt så utredes jeg for adhd, og det er noe psykologen min er temmelig sikker på at jeg kan ha utifra hva jeg har fortalt. Jeg har igrunnen en del venner,men alle er så optatte med sitt. Noen av mine bestevenner som jeg har hatt i flere år har blitt så optatte at jeg ikke har sett dem på over 1 år selv om de ikke bor langt unna. Jeg ga opp å spørre de om å finne på noe til slutt,og har fortsatt ikke hørt fra dem siden. Noe jeg synes er fryktelig sårt og trist. Alle bare går videre med livene sine,mens jeg sitter på sidelinjen og ser på.

Så, hva kan gjøres for å få det bedre?
Vil en evt adhd medisin hjelpe om det viser seg at jeg har adhd? Jeg er så utrolig lei av å ha det sånn. Jeg er konstant sliten og lei. Jeg har jo gode dager også,men hverdagene er kanskje de aller verste dagene, siden jeg ikke har så allverdens å fylle de med. 

Ikke missforstå meg. Jeg har jo kjæreste og dyr som jeg er uendelig glad i,og som jeg trives med. Hadde jeg vert uten dem vet jeg ikke hvordan det skulle gått med meg videre faktisk. 

Jeg tror nok at ingen ville tenkt at "hun der sliter" med mindre jeg hadde fortalt det til personene selv. Mine nærmeste vet at jeg kan ha det tungt til tider,siden de vet jo alt om meg.
 

Anonymkode: 43da8...0ff

[AnonymBruker]

Gode rutiner, god døgnrytme, frisk luft hver dag, gjøre noe for andre/frivillig arbeid/jobb/utdanning, disiplin/struktur er alle sammen ting som gjør det enklere å leve med psykisk sykdom. Jeg sier det som en som var 100% på utsiden av samfunnet pga traumer i mange år. Nå kan jeg "skuespille" normal i nokså overbevisense grad.

Anonymkode: e67a9...08d