Gå til innhold

Småbarn i sorg


Gjest I.I.
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest I.I.

For to veker sidan fekk me meldinga.

NN er innlagt på sjukehuset.

To dagar etter var NN vekk.

Englane hadde tatt han til seg.

Tilbake sit foreldra og veslebroren att.

NN vart berre 4 år.

Veslebroren går i barnehagen min.

Han er berre eitt år.

Kor mykje forstår han?

Det er ikkje godt å seie.

Enkelte gongar trur me at han ikkje forstår nokon ting...

Andre gongar ser det ut som at han er i stor sorg over tapet.

Me klemmer han og gjev han den same oppmerksemda som han tidlegare har fått på lik linje med alle dei andre.

Når han tek initiativet til det, ser me på biletet av storebror som heng saman med resten av familien.

Me har lese emnet ut og inn, og opp og ned og i mente.

Men det er likevel vanskeleg når ein står der.

Tankane våre går til dei som har mista....

Av omsyn til familien ville eg ikkje oppgje namnet mitt i dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dette hørtes vanskelig ut.. Jeg vet ikke om du jobber i barnehage eller hva du gjør. Men, jeg trodde det fantes en slags handlingsplan for slike tilfeller. Vet ikke om det var det du ville ha svar på men. Da mormoren min døde var lillesøsteren min på 5 den roligste av alle, tror ikke jeg kan huske at hun gråt engang. Men, jeg tror det har noe med at barn kanskje har et mer enkelt forhold til døden? Hun var ikke lei seg fordi hun visste at mormoren var en engel nå. Vi voksne skal ofte komplisere ting og saker. Barn er veldig enkle der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest I.I (trådstartar)

Jo, eg jobbar i barnehage.

Men det er vanskeleg å vita kva han tenkjer og slikt sidan han berre er eitt år. Han har jo ikkje språk til å uttrykkja seg med enno. Det hadde nok vore enklare om han hadde vore litt eldre, for då kunne me ha snakka om det saman.

Barnehagen har handlingsplan, ja.

Men det er helst i forhold til dei større borna. Dei ein kan halda ein samtale med. Sidan barnet er så lite, er det ikkje så mykje ein kan samtala om....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Jeg tror ikke en ett åring tenker så mye over det.. Men han merker selvfølgelig at en sentral person er borte hjemme..

et eks.

Et fam.medl. av meg var meg i en bilulykke da han var ett år. Vi var redde han var blitt skremt eller noe. Men han reagerte ikke i det hele tatt. Han hadde ikke begynt å snakke. Virker som veldig lite går inn på de som er så små.

Men de sier jo om noen f.eks har mistet tvillingbroren sin, si han døde i krybbedød eller lignende, så går de rundt med et savn resten av livet, de mangler en bit av seg selv på en måte.

Snakk med foreldrene om det, hvordan de mener dere skal takle det. Det er nok de som har det verst i en sånn stund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
Gjest Gjest

Et lite spørsmål på siden her: Hva slags handlingsplan har dere for de større barna som mister søsken/foreldre/andre? Jeg mistet et søsken mens jeg gikk i småskolen, men opplevde ikke noen "handlingsplan" fra skolen (borsett fra at jeg ikke trengte å ha med melding om hvorfor jeg var borte fra skolen en stund, alle i bygda visste jo det, samt at jeg fikk en klem av frøken da jeg kom tilbake). Men kan jo hende at de gjorde ting uten at jeg la spesielt merke til det, jeg fikk vel ikke med meg alt som skjedde rundt meg i den tiden.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...