Langdistanseforhold

[AnonymBruker]

Prøvde meg på en utenlands datingside i fjor. Møtte der en person fra et land forholdsvis langt unna Norge, og vi fant tonen. Har nå skrevet til hverandre daglig i over 1/2 år, og planen er å møtes til sommeren.

Vi har også pratet sammen live og har sendt en del bilder til og fra. Må legge til at vi begge er midt i livet og ferdig med tidligere forhold.

Kjenner at dette muligens er noe å satse på, men vet nok mer etter at vi har møttes i virkeligheten.

Så er det dette med avstanden da... Noen her som har vært eller er i et langdistanseforhold, og som kan komme med noen erfaringer? Både positive og negative.

 

Anonymkode: 938a0...963

[AnonymBruker]

Jeg er i et avstandsforhold nå, men ikke riktig så stor distanse som du skisserer. Vi bor ca.8 timers kjøring fra hverandre og klarer å treffe hverandre ca. annenhver uke nå. Til sommeren flytter vi sammen. Dette forholdet hadde ikke blitt noe av om ikke en av oss var "flyttbar". Jeg kan svare ut fra de erfaringene jeg har gjort, men jeg ser nok for meg at din situasjon blir tøffere.

Det positive er jo at vi er ekstremt glad og takknemlig for den tiden vi har sammen. På godt og vondt så får vi kjenne på savnet etter hverandre. Tiden vi har sammen, blir selvfølgelig prioritert på hverandre.

Vanskelige ting er det en del av:

- Det er tungt å være borte fra hverandre så lenge om gangen. Til tider er det nesten uutholdelig..

- Det er dyrt å reise mellom oss (går 1500-2000 hver gang). Heldigvis har vi god økonomi.

- Når vi flyttet sammen, har vi på det meste brukt 1-2 uker sammen. Selv om vi begge forsøker å kommunisere til den andre hvordan vi er å bo med, hvilke behov den andre kan forvente osv., så er det jo ikke noen tvil om at vi nok kommer til å få noen overraskelser når vi flytter sammen. Vi må bare stole på at vi fortsatt klarer å kommunisere godt.

Dette er nok de tingene jeg tenker mest over. Vi hadde i utgangspunktet sett for oss at vi skulle klare å treffes en helg i måneden, men av ulike årsaker har vi klart å treffes mye oftere siden desember. Det er jeg glad for. Jeg tror at jeg hadde slitt med å kjenne skikkelig på hvilke følelser som faktisk var mellom oss dersom vi ikke klarte å treffe hverandre så ofte. Nå er jeg en som nok trenger en del fysisk bekreftelse i starten, og uten det distanserer jeg meg nok mer.

Anonymkode: dfd14...e1e