Organsvikt av anoreksi

[Miranda Bailey]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror bulimi kan gjøre mer skade enn anoreksi .  Så du bør unngå å gå mye opp og ned i vekt i fremtiden men satse på jevn og sakte vektoppgang slik at du venner deg til en større kropp.

Så hjertet , på lik linje med andre muskler,  blir mindre når man sulter seg?

Anonymkode: 088b5...00a

Anoreksi er mer dødelig enn bulimi. Du kan lese litt om det her: https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/spiseforstyrrelser/anoreksi/

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Brukerdebatt.

Årsaken bak sykdommen endrer ikke det faktumet at med tiden så blir anoreksi en vane. På samme måte som alle typer tunge psykiske sykdommer. Rusavhengighet er også en slik vane. Veien ut av denne destruksjonen er å ta valget om å møte smerten man må håndtere når man stritter imot sykdommen. Jeg sier ikke det er lett. Jeg sier det er mulig. 

Anonymkode: 20617...680

Alternativene til veldig mange er enten selvmord eller selvmedisinering. 

Det er ikke en vane, det er en overlevelsesmekanisme. 

Det er to forskjellige ting. 

Anonymkode: f5054...17b

[Miranda Bailey]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alternativene til veldig mange er enten selvmord eller selvmedisinering. 

Det er ikke en vane, det er en overlevelsesmekanisme. 

Det er to forskjellige ting. 

Anonymkode: f5054...17b

Det er begge.

[Silva Pluvialis]

Miranda Bailey skrev (Akkurat nå):

Det er begge.

Uansett er ikke anoreksi et valg. Ingen ville frivillig valgt å ha det så vondt at de var fanget i anoreksihelvetet i 50 år hvis det bare var å velge det bort.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tror bulimi kan gjøre mer skade enn anoreksi .  Så du bør unngå å gå mye opp og ned i vekt i fremtiden men satse på jevn og sakte vektoppgang slik at du venner deg til en større kropp.

Så hjertet , på lik linje med andre muskler,  blir mindre når man sulter seg?

Anonymkode: 088b5...00a

Det stemmer. Det er derfor det er så farlig.

Anonymkode: 3fc97...d83

[AnonymBruker]

Miranda Bailey skrev (6 minutter siden):

Så enkelt, men så vanskelig. I bunn og grunn så er det et valg man må ta selv. 

Min anoreksi er traumeutløst og jeg har sekundær dissosiering hvor anoreksien er en traumebærende del som jeg ikke har kontroll over.  Så et valg er ikke noe jeg har. Har vært syk i 24 år og skulle mer enn noe annet ønske at jeg ble frisk,men realiteten er at anoreksien blir min dødsårsak 

Anonymkode: da996...ea4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Min anoreksi er traumeutløst og jeg har sekundær dissosiering hvor anoreksien er en traumebærende del som jeg ikke har kontroll over.  Så et valg er ikke noe jeg har. Har vært syk i 24 år og skulle mer enn noe annet ønske at jeg ble frisk,men realiteten er at anoreksien blir min dødsårsak 

Anonymkode: da996...ea4

Så du synes du ikke fortjener å spise etter traumet du ble utsatt for?

Anonymkode: 088b5...00a

[Miranda Bailey]

Tvillingsjel skrev (7 minutter siden):

Uansett er ikke anoreksi et valg. Ingen ville frivillig valgt å ha det så vondt at de var fanget i anoreksihelvetet i 50 år hvis det bare var å velge det bort.

Selvsagt ikke. Men man må velge behandling, man må velge å prøve. Det er ikke lett, men det er allikevel et valg man må ta om man ønsker å bli bedre. Det samme gjelder for alle sykdommer. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min anoreksi er traumeutløst og jeg har sekundær dissosiering hvor anoreksien er en traumebærende del som jeg ikke har kontroll over.  Så et valg er ikke noe jeg har. Har vært syk i 24 år og skulle mer enn noe annet ønske at jeg ble frisk,men realiteten er at anoreksien blir min dødsårsak 

Anonymkode: da996...ea4

Min spiseforstyrrelse er også relatert til traumer. Jeg hadde anoreksi som utviklet seg til bulimi når jeg prøvde å bli frisk. Jeg sier ikke at du kan velge å bli frisk, jeg sier at det er du som må velge å godta behandling slik at du kan bli frisk. Tvang kan bidra til å holde folk i live, men det kan ikke gjøre folk friske. De som blir friske blir ikke det helt av seg selv, det er beinhard jobbing - og ikke alle er klar for det, men det betyr ikke at man bare skal godta det og vente på døden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Alternativene til veldig mange er enten selvmord eller selvmedisinering. 

Det er ikke en vane, det er en overlevelsesmekanisme. 

Det er to forskjellige ting. 

Anonymkode: f5054...17b

Nei, det er det ikke. Denne "overlevelsesmekanismen" oppstår i fravær av sunne måter å håndtere stress på. Det kan dreie seg om umenneskelig stress, eller hverdagsstress. Man benytter denne mekanismen fordi man tror at den virker. Og ja, der og da så lettes det emosjonelle trykket. Så man fortsetter. Så kommer konsekvensene. På tidspunktet hvor man forstår at disse konsekvensene er alvorlige, så har man gjentatt handlingen - "mekanismen" - så mange ganger at det har blitt en vane.

Denne vanen er det mulig å bryte. 

Igjen: Ikke lett, men mulig.

Anonymkode: 20617...680

[AnonymBruker]

Miranda Bailey skrev (4 minutter siden):

Selvsagt ikke. Men man må velge behandling, man må velge å prøve. Det er ikke lett, men det er allikevel et valg man må ta om man ønsker å bli bedre. Det samme gjelder for alle sykdommer. 

Min spiseforstyrrelse er også relatert til traumer. Jeg hadde anoreksi som utviklet seg til bulimi når jeg prøvde å bli frisk. Jeg sier ikke at du kan velge å bli frisk, jeg sier at det er du som må velge å godta behandling slik at du kan bli frisk. Tvang kan bidra til å holde folk i live, men det kan ikke gjøre folk friske. De som blir friske blir ikke det helt av seg selv, det er beinhard jobbing - og ikke alle er klar for det, men det betyr ikke at man bare skal godta det og vente på døden. 

Det er forskjell på knyttet til traumer og være traumebærende del. Jeg har gått til behandling i mange år og går fortsatt i behandling,og nei jeg blir ikke frisk av den. Den har blir konstatert kronisk av fagfolk,men  det betyr ikke at jeg venter på dødens selvom vi er realistiske 

Anonymkode: da996...ea4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så du synes du ikke fortjener å spise etter traumet du ble utsatt for?

Anonymkode: 088b5...00a

Hvor har jeg sagt det?

Anonymkode: da996...ea4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Så du synes du ikke fortjener å spise etter traumet du ble utsatt for?

Anonymkode: 088b5...00a

Når du helt tydelig ikke kan noen ting om dette temaet, så bør du la være å uttale deg. 

Anonymkode: f0db3...93a

[Miranda Bailey]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er forskjell på knyttet til traumer og være traumebærende del. Jeg har gått til behandling i mange år og går fortsatt i behandling,og nei jeg blir ikke frisk av den. Den har blir konstatert kronisk av fagfolk,men  det betyr ikke at jeg venter på dødens selvom vi er realistiske 

Anonymkode: da996...ea4

Jeg prøver å vise at jeg har forståelse. Det er ikke en konkurranse om hvem som har det verst. Det finnes ikke en diagnose som tilsier at man har kronisk anoreksi, men det er ofte slik man hører når man har vært syk i flere år. Det betyr dog ikke at det er null sjanse for bedring. Det er umulig å vite. Det finnes mennesker som har vært alvorlig syke med anoreksi i 40 år før de opplever bedring. Jeg har selv "kronisk suicidalitet", uten at det nødvendigvis betyr at jeg kommer til å være suicidal til den dagen jeg dør. Jeg har også en annen lidelse som regnes som "livstids"-diagnose, altså en diagnose jeg aldri kommer til å bli kvitt. Men det betyr ikke at jeg ikke kan oppleve perioder med bedring, eller at jeg ikke kan leve tilnærmet frisk en dag. 

Det kan godt hende at du har en liten sjanse for å bli frisk, men det betyr ikke at du burde gi opp av den grunn. Eller at det er feil av meg/andre å si at man har et valg i det, i den forstand at man kan velge å motstå behandling og dyrke spiseforstyrrelsen, eller så kan man godta sonde, innleggelser og all hjelp man kan få. 

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (1 time siden):

Dette innlegget oser ikke akkurat av kunnskaper om anoreksi.

TS: Snakk med den som overga deg beskjeden. Regner med at du er i behandling? Har du vurdert innleggelse?❤️

Har faktisk hatt anoreksi selv i mange år. Helt frisk nå. For å bli frisk måtte jeg på et tidspunkt ta et personlig valg: leve eller dø. Skulle jeg leve måtte jeg gjøre noe drastisk, hvilket innebar å spise mat eller sondeernæres. Hvis ikke, ville organene svikte og jeg ville dø. Jeg valgte å begynne å spise. Det var utrolig smertefullt. Å være undervektig er en måte å legge lokk på eller forminske intensiteten av følelser på. Når man tar til seg mer næring og etterhvert går opp i vekt, kommer emosjonene tilbake og du må beherske dem på en annen måte enn å sulte deg. Jeg fikk det til, men behøvde innleggelse for å lykkes. 

Anonymkode: a63b0...def

[Perelandra]

Kjære trådstarter 

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver

. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå

Med vennlig hilsen Perelandra, mod.