Fireåring hos tannpleier - katastrofe

[Gjest Hottentått]

Maleficenta skrev (21 minutter siden):

var det den samme tannlegen?

Det vet jo ikke jeg! Men ts sa at forrige gang gikk det bra, ergo antar jeg at barnet ikke opplevde smerte. Ergo; barnet assosierer ikke tannlegen med smerte. 

Men det er helt normalt å slå seg vrang uansett.

[Maleficenta]

Hottentått skrev (2 minutter siden):

Det vet jo ikke jeg! Men ts sa at forrige gang gikk det bra, ergo antar jeg at barnet ikke opplevde smerte. Ergo; barnet assosierer ikke tannlegen med smerte. 

Men det er helt normalt å slå seg vrang uansett.

trodde jeg siterte ts. Unnskyld

[AnonymBruker]

Synes det var litt dårlig gjort av deg å ikke gi is slik du hadde lovet. Selv om du vet at det er vår en konsekvens av "dårlig oppførsel" så ser ikke en fireåring konsekvenser slik du gjør, for ham var det et løftebrudd.

Det var en grunn til at han skreik og slo seg vrang, det var etter all sannsynlighet ikke fordi han ville være vrang eller sette deg i dårlig lys. Det var en følelse han ikke klarte å regulere på egenhånd som f. Eks frykt, tristhet eller sinne. Kanskje neste gang så kan du ta han med enda tidligere til tannlegen, og dersom det skjer igjen så har du bedre tid på å finne ut hvilken følelse det er han har, bekrefte den, roe ned (de gjør gjerne det når de er sett og bekreftet), og snakke om hva som skal skje nå? Det kan ha vært noe så enkelt som at han ikke fikk trykket på heisknappen fordi du var for kjapt ute, og han hadde gledet seg til det helt fra han så heisen, som et eksempel. Altså det kan være hva som helst som utløste det, for så små har ikke store livserfaringer, så bittesmå forventninger som knuses kan være like vondt som en 16 åring som har kjærlighetssorg for første gang. 

Anonymkode: d2462...774

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Synes det var litt dårlig gjort av deg å ikke gi is slik du hadde lovet. Selv om du vet at det er vår en konsekvens av "dårlig oppførsel" så ser ikke en fireåring konsekvenser slik du gjør, for ham var det et løftebrudd.

Det var en grunn til at han skreik og slo seg vrang, det var etter all sannsynlighet ikke fordi han ville være vrang eller sette deg i dårlig lys. Det var en følelse han ikke klarte å regulere på egenhånd som f. Eks frykt, tristhet eller sinne. Kanskje neste gang så kan du ta han med enda tidligere til tannlegen, og dersom det skjer igjen så har du bedre tid på å finne ut hvilken følelse det er han har, bekrefte den, roe ned (de gjør gjerne det når de er sett og bekreftet), og snakke om hva som skal skje nå? Det kan ha vært noe så enkelt som at han ikke fikk trykket på heisknappen fordi du var for kjapt ute, og han hadde gledet seg til det helt fra han så heisen, som et eksempel. Altså det kan være hva som helst som utløste det, for så små har ikke store livserfaringer, så bittesmå forventninger som knuses kan være like vondt som en 16 åring som har kjærlighetssorg for første gang. 

Anonymkode: d2462...774

Tja, kan hende. Men vet i grunnen ikke om det er riktig å belønne noe sånt, heller. Han er snart 5 år, og forstår hva avtalebrudd innebærer. Det handler om å være konsekvent.

Alt er nullstilt her, og neste gang kan det hende det går helt greit. Synes bare det var en elendig opplevelse denne gangen, for alle parter.

Anonymkode: b3e85...a8f

[Ella-2]

Jeg tror ikke barn « slår seg vrange» hos tannlege/lege bare for å være vanskelige. Tror heller han ble redd eller reagerte på et eller annet. Å bli holdt fast hvis man er redd er ingen god situasjon. Kanskje dere kan snakke om det når han har fått det litt på avstand

[AnonymBruker]

Ella-2 skrev (Akkurat nå):

Jeg tror ikke barn « slår seg vrange» hos tannlege/lege bare for å være vanskelige. Tror heller han ble redd eller reagerte på et eller annet. Å bli holdt fast hvis man er redd er ingen god situasjon. Kanskje dere kan snakke om det når han har fått det litt på avstand

Vi har allerede snakket gjennom dette, og er ferdige med det. Han var langt forbi det å kunne roe ned situasjonen med samtale, det bare eskalerte situasjonen. Så når tannpleier ba meg om å holde han fast, ble det sånn. Jeg kjenner han godt, og vet at det garantert ikke hadde blitt noe bedre av å avbryte og komme tilbake om noen uker - det hadde blitt akkurat samme opplegg.

For ordens skyld, så fikk ikke JEG is heller - avtalen var nemlig at vi begge to skulle kose oss med is, dersom alt gikk som det skulle og han samarbeidet fint. Tenker det er helt ok å lære at enkelte ting bestemmer faktisk ikke barnet, og noen ting MÅ man bare gjøre - barn, som voksne. Om ikke vi holder avtaler, er det heller ingenting å belønne. Jeg synes i alle fall at det blir helt feil.

Anonymkode: b3e85...a8f

[AnonymBruker]

Herregud som dere driller. Så klar holder man fast barnet. Da lærer han seg at det ikke er noe vondt som skal skje, og slepper å grue seg lenger enn han må. Alternativet er jo at han går og gruer seg til neste gang, og neste gang og neste gang. Og han lærer at å slå seg vrang, det funker for å unndra seg medisinsk nødvendig behandling. 

At det er mulig å være så tafatt!

En her som tok med barnet tre ganger.. Da bekrefter du jo bare for barnet at dette er skummelt og at det er grunn til å grue seg. 

Det ble ikke is denne gangen. Det overlever han også fint, men det er ikke lurt å lokke med belønning i tilfeller der det er stor sjanse for/forståelig om ungen utagerer og ikke får premien. 

Anonymkode: 256ca...7df

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde fireåringen til tannpleier i går, og det var bare tragisk. Han var SÅ innstilt og klar for denne timen, men slo seg helt vrang med én gang vi kom ut på klinikken.

Grining og hyling, jeg måtte til slutt bare holde han fast for at tannpleieren skulle få se i munnen hans. I følge henne var det ok, og ny kontroll neste år.

Jeg skjønner ikke hva som skjer med denne fireåringen, han har hatt en negativ utvikling når det gjelder situasjoner der det blir satt krav til han. Og jeg takler det svært dårlig. Så det ble ingen premie på han etter tannpleierbesøket, som var avtalen (is). Det synes jeg ville være helt bak mål. 

Kontrollen hos tannpleier i fjor gikk helt fint. Så hvorfor denne oppførselen nå, aner jeg ikke.

Andre med sånne fireåringer? ☹️

Anonymkode: b3e85...a8f

Oppskriften på å skape tannlegeskrekk.

Dere skulle gått derifra uten tannbehandling (med mindre det var noe akutt) og heller trygget barnet på at det var helt greit å ikke ville. Kanskje barnet hadde kommet tilbake neste gang uten problemer, fordi det opplevde å ha kontroll i stolen. 

Nå? Nå må det jo bare bli verre neste gang. Tannlege blir forbundet med tvang og tap av kontroll.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har allerede snakket gjennom dette, og er ferdige med det. Han var langt forbi det å kunne roe ned situasjonen med samtale, det bare eskalerte situasjonen. Så når tannpleier ba meg om å holde han fast, ble det sånn. Jeg kjenner han godt, og vet at det garantert ikke hadde blitt noe bedre av å avbryte og komme tilbake om noen uker - det hadde blitt akkurat samme opplegg.

For ordens skyld, så fikk ikke JEG is heller - avtalen var nemlig at vi begge to skulle kose oss med is, dersom alt gikk som det skulle og han samarbeidet fint. Tenker det er helt ok å lære at enkelte ting bestemmer faktisk ikke barnet, og noen ting MÅ man bare gjøre - barn, som voksne. Om ikke vi holder avtaler, er det heller ingenting å belønne. Jeg synes i alle fall at det blir helt feil.

Anonymkode: b3e85...a8f

Bravo 👏 men avtalen med is synes jeg ble for voksen. Den burde ha vært mer alderdstilpasset. For en 5-åring ville jeg sagt at det blir is på oss begge når du er ferdig hos tannlegen, men det hadde vært uavhengig av "oppførsel". Barn utagerer ofte når de blir redde eller når det er en helt ny situasjon. 

Anonymkode: 256ca...7df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Og i tillegg kjenner ungen nå på skuffelse over først ha blitt lovt is og så ikke fått. Som øker sjansen for at den utagerer neste gang også. 

Anonymkode: f2839...93c

Isen var vel lovet som belønning for god oppførsel, hadde han fått is ville man fått samme neste gang for da erfarer han jo at mamma bare juger, jeg får is uansett om jeg var en dritt. Hadde heller ikke belønnet den forestillingen der nei...

Anonymkode: 94b80...2fc

[AprilLudgate]

Men….dette er da ganske normalt? 
 

Jeg tenker det viktigste er at man bygger opp mestringsfølelse og at det er lov å prøve igjen.

Om man svarer med «nå får du ikke premien din» er ikke det en god måte å håndtere det på synes jeg.

Det viktigste er å forsøke - og han ble jo med på 90% av opplegget. Han ble med på veien dit, og gruet seg sikkert i forkant. Men så stoppet det opp fordi han ble redd. Og det må være lov. Om du fikk et angstanfall på en gynekologisk undersøkelse ønsker du jo ikke kjeft, men støtte. 
 

Det viktigste vi kan lære ungene er at engstelse og frykt ikke trenger være farlig, og livet går ikke i tusen knas om vi prøver på nytt neste gang. 
 

Prøv å snakke med ham igjen og si du er stolt fordi han faktisk satt der selv om det var mye sterke følelser - og selv om det føltes skummelt så fikk hun sjekket tennene. Og heldigvis var alt bra, fordi han har vært god på å passe på tennene hjemme. 
Og be om unnskyldning for at du måtte holde fast, men det var så viktig å få sjekket tenner så man ikke får masse vondt i tennene senere. Og at neste gang skal du også prøve å bli mindre stressa.

Oppsummert: dere ble begge litt stressa, han gjennomførte - superbra jobba. 
Om du nektet ham avtalt iskrem så får han den i ettermiddag, fordi du var urettferdig etter tannlegebesøket. Og nå som du har tenkt på det så ser du jo at han var veldig god på å gjennomføre selv noe han synes var veldig ubehagelig. 
 

Han fikk ikke raserianfall for gøy, han var redd. Og han gjennomførte. 

[AnonymBruker]

Du sier dere har snakket om det, hva var grunnen til at han slo seg vrang? 

Anonymkode: d2462...774

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (4 minutter siden):

Oppskriften på å skape tannlegeskrekk.

Dere skulle gått derifra uten tannbehandling (med mindre det var noe akutt) og heller trygget barnet på at det var helt greit å ikke ville. Kanskje barnet hadde kommet tilbake neste gang uten problemer, fordi det opplevde å ha kontroll i stolen. 

Nå? Nå må det jo bare bli verre neste gang. Tannlege blir forbundet med tvang og tap 

Det var da voldsomt. Jeg velger å ikke tenke like dramatisk som deg.

Anonymkode: b3e85...a8f

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Isen var vel lovet som belønning for god oppførsel, hadde han fått is ville man fått samme neste gang for da erfarer han jo at mamma bare juger, jeg får is uansett om jeg var en dritt. Hadde heller ikke belønnet den forestillingen der nei...

Anonymkode: 94b80...2fc

Det er ikke en forestilling, det er en 4åring som var redd.

Voksne la være å gå til tannlegen og har massiv tannlegeskrekk. Voksne må ha Valium og noen ganger narkose for å tørre.

Ha litt respekt og forståelse for en liten fireåring som blir holdt fast av voksne og så kjeftet på.

Hadde dere snakket sånn til en voksen på venterommet? Som hadde panikkanfall og angst? Nei. 

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (9 minutter siden):

Oppskriften på å skape tannlegeskrekk.

Dere skulle gått derifra uten tannbehandling (med mindre det var noe akutt) og heller trygget barnet på at det var helt greit å ikke ville. Kanskje barnet hadde kommet tilbake neste gang uten problemer, fordi det opplevde å ha kontroll i stolen. 

Nå? Nå må det jo bare bli verre neste gang. Tannlege blir forbundet med tvang og tap av kontroll.

🙄

Høyst sannsynlig hadde ungen da lært seg at å nekte, det funker, og i stedet for 5 min med litt skummelt, så hadde det blitt 2 uker med å grue seg til neste time, pluss x antall ganger til man skal dra med seg ungen til tannlegen. 

5-åringer nekter ting. Noen ganger er det en grunn, av og til ikke. 

Tap av kontroll vil en 5-åring oppleve om han har så sinnsykt tafatte omsorgspersoner at de ikke kan ta seg sammen og bare bestemme for ungen. 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Isen var vel lovet som belønning for god oppførsel, hadde han fått is ville man fått samme neste gang for da erfarer han jo at mamma bare juger, jeg får is uansett om jeg var en dritt. Hadde heller ikke belønnet den forestillingen der nei...

Anonymkode: 94b80...2fc

Enig i at Ts ikke kunne gi is i denne situasjonen. Da hadde hun kommunisert det du sier. Men hun bør ikke lage slike avtaler i sånne situasjoner igjen. 

Anonymkode: 256ca...7df

[AnonymBruker]

Voksne mennesker som blir utsatt for tvang i helsevesenet forteller om følelse av maktesløshet, sinne, eskalering av situasjon og at det gjør det hele verre. Selv om tvang noen gang kan være nødvendig for både voksne og barn, så virker det som om vi har mer forståelse for at voksne har etterreaksjoner av det enn at barn har.

Anonymkode: b2de1...d82

[AnonymBruker]

Fløff skrev (3 minutter siden):

Det er ikke en forestilling, det er en 4åring som var redd.

Voksne la være å gå til tannlegen og har massiv tannlegeskrekk. Voksne må ha Valium og noen ganger narkose for å tørre.

Ha litt respekt og forståelse for en liten fireåring som blir holdt fast av voksne og så kjeftet på.

Hadde dere snakket sånn til en voksen på venterommet? Som hadde panikkanfall og angst? Nei. 

Voksne med tannlegeskrekk har det pga opplevelser med smerte og ubehag tildligere i livet. Dette barnet har ikke opplevd noe slikt, så det blir noe helt annet. Men enig i at Ts kunne vist litt mer forståelse for at unger blir nervøse i medisinske situasjoner. På bakgrunn av ting de har hørt og lest, og på bakrunn av et det er nytt og rart. 

Anonymkode: 256ca...7df

[AnonymBruker]

Fløff skrev (4 minutter siden):

Det er ikke en forestilling, det er en 4åring som var redd.

Voksne la være å gå til tannlegen og har massiv tannlegeskrekk. Voksne må ha Valium og noen ganger narkose for å tørre.

Ha litt respekt og forståelse for en liten fireåring som blir holdt fast av voksne og så kjeftet på.

Hadde dere snakket sånn til en voksen på venterommet? Som hadde panikkanfall og angst? Nei. 

Dette er faktisk grunnen til at jeg fortsatt er redd tannlegen 40 år etter. 

Anonymkode: 9fb9e...af5

[AnonymBruker]

Har null tro på at tvang gjør det noe bedre. Det løser kanskje problemet der og da, men det gjør det verre på sikt. Det skal sies at jeg neppe hadde turt å si imot tannlegen hvis jeg var ts. Har opplevd at sykepleiere (blodprøvetaking) og lege (stå på vekten på rutinemessig helsekontroll) bruker tvang, så det er nok bare slik at helsepersonell ikke er helt oppdatert på moderne barneoppdragelse. Dessverre.

For ordens skyld: Jeg støtter tvang hvis det er noe som må gjennomføres. Har ungen hull i tennene, så må det fikses. Et rutinebesøk hos tannlegen for små barn, er ikke slik at det må gjennomføres der og da. Fokus burde virkelig være å trygge barnet og skape positive assosiasjoner til tannlegen. 

Anonymkode: 1c691...8b6

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Det var da voldsomt. Jeg velger å ikke tenke like dramatisk som deg.

Anonymkode: b3e85...a8f

Det er ikke dramatisk å ta barnets frykt på alvor og legge til rette for trygghet heller enn tvang. 

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

🙄

Høyst sannsynlig hadde ungen da lært seg at å nekte, det funker, og i stedet for 5 min med litt skummelt, så hadde det blitt 2 uker med å grue seg til neste time, pluss x antall ganger til man skal dra med seg ungen til tannlegen. 

5-åringer nekter ting. Noen ganger er det en grunn, av og til ikke. 

Tap av kontroll vil en 5-åring oppleve om han har så sinnsykt tafatte omsorgspersoner at de ikke kan ta seg sammen og bare bestemme for ungen. 

Enig i at Ts ikke kunne gi is i denne situasjonen. Da hadde hun kommunisert det du sier. Men hun bør ikke lage slike avtaler i sånne situasjoner igjen. 

Anonymkode: 256ca...7df

Du trenger ikke å himle med øynene.

Ofte gjør ikke tvang det noe bedre, heller tvert imot. 

Jeg ble fortalt en historie om en treåring som ikke ville åpne munnen hos tannlegen. Tannlegen sa at barnet ikke trengte å åpne munnen. Det gikk helt fint.

Hva skjedde? Barnet kom tilbake året etter og tannbehandling var null problem. Antagelig fordi barnet opplevde å bli møtt på følelsene, istedenfor å bli møtt med sinne og tvang.