Gå til innhold

Sånn er det..


pinnestol

Anbefalte innlegg

Her har jeg tenkt å skrive litt om hverdagen vår, ting jeg lurer på om det bare er meg som lurer på. Jeg skal ikke så mye om jobben min eller utdannelsen jeg holder på med. Men jeg kommer nok til å skrive litt om relasjoner mellom kvinner og menn.. jeg tror jeg bare rett og slett får ta det som det kommer jeg..

Endret av pinnestol
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg legger dette innlegget inn her som jeg skrev på fredag etter en nokså mislykket kakebakedag! Det er nok denne hendelsen som har inspirert meg i å bestreve meg litt mer når det gjelder baking..

Jeg hadde bakt en nydelig eplekake (trodde jeg...), sjokolademuffins (de ble gode i smaken), men det ble ikke nok til alle 24 barna, og heller ikke tilfredsstillende stekt, så jeg skulle lage flere.. Innså etter hvert at dette kom til å ta tid, så jeg overtalte jubilanten til å gjøre sjokolademuffins om til sjokoladekake i stedet.. Valgte en ”saftig” fin oppskrift som oppgav ingrediensene i kopper. Etter en kjapp konsultasjon med en venninne, ble vi enige i at en kopp er sånn ca 1 dl + litt til.. Jeg satt i gang!

Målte opp sånn at det ble 7 dl av mel og melk, smeltet smør og følte at helgenringen var i ferd med å kvele meg. FOR en mor jeg er tenkte jeg mens Kenwoodmaskinen gikk for fulle mugger på kjøkkenet. Røra så flott ut altså. Jeg måtte bare flytte den lekre eplekaka over på et brett fordi jeg trengte langpanna til nok en lekker kake fra mors hånd. Det gikk da ganske snart opp for meg at den lekre eplekaka var mildt sagt rå, ikke så rå at deigen rant, men rå allikevel. Pytt, pytt tenkte jeg, vi smeller sammen en til... Og så gikk jeg med fast blikk mot sjokoladekakerøra og begynte å helle i langpanna. Men oooops nok en gang! Røra var kanskje litt tynn, det gikk uhyggelig fort å helle over fra den store romslige bakebollen min, og røra hadde nesten litt sånn pannekakerøre konsistens... Så det rett og slett rant over langpanna som stod på komfyren. Hele komfyren og store deler av kjøkkengulvet ble fylt med røra fordi samtidig som jeg oppdaget at jeg hadde et lite logistikkproblem, så tippet langpanna!!

Jeg har sagt til 6 åringen min at eneste gang det er lov å si F.....N her i huset, er når pus bæsjer i klesskapet, (det med at pus bæsjer i klesskapet er en litt kjedelig historie fra i fjor sommer) men måtte forklare at det faktisk er lov når langpanna renner over også! Jeg sa naturligvis unnskyld etterpå

Mannen min ringte i samme øyeblikk som jeg lå på kjøkkengulvet og tørket røre og lurte på om han skulle handle på vei hjem fra jobben... Og det skulle han... Toro eplekake, epler, Toro sjokoladekake, og et nytt brett med egg og mer smør!

Det endte med at sjekket ut av kjøkkenet når han kom hjem, satte meg ned med et glass vin foran TV`n og overlot kakebakingen til min kjære. Det duftende perfekte bakverket hans stod ferdig pyntet på kjøkkenbenken kl 03.00. Han hadde ikke juksa mye heller, for han ringte moren sin for å få oppskriften på den nyyyydelige eplekaken hun alltid pleier å bake. Jeg kunne også ha skrevet en del om selvtilliten på det tidspunket, men det er jo en litt annen sak!

Nå gidder jeg ikke mer, og jeg har også bestemt meg for å kjøpe ALLE julekakene og aldri, ALDRI prøve meg som kakebaker igjen!!

Jeg håper nå at alle mine venner og bekjente tenker seg godt om hvis dere ber meg om å ”smelle sammen” en kake til et eller annet!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mye jeg funderer over om dagen. Blant annet dette med gener. Hvorfor er det noen som for eksempel ikke kan bake? Sånn som meg. Enda jeg så gjerne vil.. Jeg har konkludert med at sånn er det bare med noen, og slett ikke noe å bry seg om. Og for å være helt ærlig så har det kommet endel godt ut av det altså. Jeg sendte nemlig denne historien min til alle jeg studerer med, samt endel venner som er ganske gode på å bake. Det har medført ganske mye sympati, og de har sagt at jeg BARE må si ifra om jeg trenger en kake. Nå er det jo snart jul og greier, og da kan vi jo ha denne lille hendelsen i tankene våre. Begynner å se frem til julen jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klappe: :grine2:

Lo så jeg grein av bakehistorien din. Og sender med en sympatiklem :klem: på kjøpet! Det er kanskje like greit å innse FØR man har lovet seg bort til kakesalget på skolen osv, at man ikke kan bake kake, og la andre gjøre det.

Du skriver morsomt, så se ikke bort i fra at jeg titter innom flere ganger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Queenblue

:velkommen:

Gratulerer med ny dagbok! Hyggelig med nye naboer.. :)

Takk for besøket, her kommer jeg på besøk, skal jeg ta med en kake? :ler:

Høres ut som du slipper lettvint unna med kakebaking til jul gitt..

Gener er rare greier, jeg er flink til å bake, men jeg har null teknisk innsikt..

Ønsker deg en fortsatt fin søndagskveld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:velkommen:

Gratulerer med ny dagbok!  Hyggelig med nye naboer.. :)

Takk for besøket, her kommer jeg på besøk, skal jeg ta med en kake? :ler:

Høres ut som du slipper lettvint unna med kakebaking til jul gitt..

Gener er rare greier, jeg er flink til å bake, men jeg har null teknisk innsikt.. 

Ønsker deg en fortsatt fin søndagskveld!

Det er ikke bare for min skyld at jeg ikke har tenkt å bake noe til jul altså;-) Bare tenk deg hvordan kjøkkenet vårt hadde kommet til å se ut etter "de 7 slagene)...

Jeg holder meg til det jeg kan og det blir skikkelig mat! Ribb, pinnekjøtt, lutefisk og kalkun!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

ÅÅÅÅHHH, nå var det godt å komme hjem etter en lang dag på skolebenken, + at jeg synes jeg måtte si ja til en kveldsvakt..

Har hatt om rus og vold på skolen i dag.. Og det gjorde virkelig inntrykk på meg å høre på en mor og hennes 21 årige datter som heldigvis klarte å komme seg ut av helvete. Hun gråt litt innimellom når ting ble for tøft, og det gjorde jammen jeg også. Utrolig å høre hvordan moren hadde kjempet for å få hjelp til dattern sin. Ja, la oss inderlig håpe at en kan slippe unna de erfaringene med barna..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er visst ikke så lett å holde seg unna skolearbeidet allikevel her i dagboken.. Vi skal skrive en prosjektoppgave om vold utøvet mot små barn og hvilke konsekvenser dette gir som voksen..

Problemstillingene er mange men vi ønsker å få svar på blant annet:

• Hva skjer med en person som blir utsatt for vold som barn?

• Er det forskjellige senreaksjoner hos kvinner og menn?

• Går kvinner fra en voldelig far/mor til en voldelig mann?

• Slår kvinner sine egne barn like mye som menn?

Det værste er jo tidspresset.... Herregud, vet nesten ikke hvor jeg skal begynne jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har meldt meg på lefsebake kurs og fått full oppreisning fra den litt mislykkede kakebakedagen for etpar uker siden. Må si det er hysterisk morsomt :) Jeg går sammen med veninna mi og stiller opp kl 18 hver onsdag fremover. Medbragt er mel, kjevle, og et knallrødt juleforkle som jeg fikk av min mor for noen år siden, og det er lite som minner om det lettere frustrerte kvinnfolket som helte deigen ut av langpanna. Noe sitter kanskje igjen når jeg tenker meg om, for det virker som om kurslederen tar litt godt vare på meg liksom.

Forrige onsdag bakte vi flatbrød og det var rørende hvor forståelsefull hun var når mine flatbrød ikke ble riktig så tynne som de andre sine.. Men jeg var rørende stolt over meg selv og har virkelig fått selvtillit.

I dag bakte vi skikkelige gammeldagse lefser og smurte med smør og sukker.. De andre damene gjorde det på en litt annen måte enn det jeg gjorde, både når de kjevlet og når de vætet.. Mine lefser ble litt sånn kantete og taggete i endene, mens de andre damene stolt kunne presenter noen lefser som var alldeles sirkelrunde i formen. Og når de skulle væte så sto de der pent med en spray flaske. Jeg gjorde det på en litt annen måte og rett og slett skyldte dem under springen. Resultatet ble perfekt rett og slett, og ikke ett menneske i denne verden kunne se at de på ett eller annet tidspunkt hadde vært mer lik norgeskartet enn en fullkommen sirkel!

Men jeg innser jo mer og mer at det er langt frem til A4 konen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ler:  :ler:  :ler:

Ja, det er faktisk rasende morsomt! Jeg har alltid hatt like lyst til å bli en flink kakebaker som sanger. Jeg elsker det og gjør det hele tiden, selvom jeg har fått noen små hint oppigjennom at det er jo så mye ANNET jeg er god til.

Det nærmeste jeg har vært å bli en sangstjerne ligger mange år tilbake i tiden, den gangen jeg gikk på barneskolen. Frøken spurte om det var noen i klassen som kunne tenke seg å synge under årets 17. mai arrangement, og jeg var den eneste som stilte. Jeg hadde en ring av selvtillit da jeg skulle prøvesynge for klassen min. (denne ringen av selvtillit skyldes at jeg var veldig ivrig på å være med bestemoren min på Frelsesarmeen og sang på scenen av full hals, ikke et øye i salen var tørt hos de gamle damene og det var nesten trampeklapp når jeg var ferdig)

Derfor var overraskelsen stor da det ikke var på langt nær den samme responsen hos mine klassekamerater og frøken. Jeg kan levende forestille meg hvor grusomt det var, men frøken kunne sin psykologi hun, og sa at det var veldig vakkert, men jeg burde kanskje vente noen år med opptreden for 40.000 mennesker til stemmen min hadde modnet litt... Har ikke tenkt et vondt ord om den damen hverken da eller nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Annonse

Gjest Queenblue

Har lyst å gi deg en klem jeg også :klem:

Vet ikke om du synes dette er dumt, men det kan ofte være lurt å lufte spørsmål selv om det er vanskelig å snakke om døden. Sånn som du sier at det er spesielle ting som spesielle mennesker skal ha.

Her kommer en :klem: til, håper du får en fin helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Lenge siden jeg har hatt tid til å skrive her nå.. det gikk bedre med noren min enn forventet, kreftdiagnosen som vi alle var sikker på ble avkreftet, de hadde gjort en liten feil når de tok bilder... men hun er syk nok allikevel... jeg tilbragte store deler av julekvelden på sykehuset med henne, og hun er der fortsatt..

Hvor ille dette enn høres ut for andre, så skulle jeg ønske at hun fikk fred. At hun slapp å lide noe mer. Hun er lei seg selv også, det er vondt å se på. Det er nedverdigende for henne at hun ikke kan klare seg selv lenger og må ha hjelp til det meste... Hun er tøff, sliten og lei seg og usannsynlig uheldig! nå får vi se hva siste uhell bringer av bivirkninger, men stakkars, stakkars mamma`n min....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Queenblue

Stakkars deg og moren din :troest:

Jeg vet hvordan det er å ønske at noen får fred.. Har vært i samme situasjon selv.

Vil gi deg en stoor :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...