Hvordan tiltaler du dine kolleger?

[Gjest Virvel]

Bare fornavn her også, men på videregående hadde jeg faktisk en lærer som insisterte på å bli kalt ved etternavn, og som også brukte etternavn på alle elevene. Holdt på å tisse på meg da han en gang brukte fornavnet mitt, var sikker på jeg hadde gjort noe galt! (Han var for øvrig veldig uformell ellers, en skikkelig morsom fyr som det gikk an å spøke med, så gudene vet hvorfor han var så opphengt i det med navnene.)

[Heisan]

Heisan

Bruker som oftest fornavn, da som oftest med trykk på feil bokstav, men også kallenavn som;

røra/rørehue, schnuppa, sjefen, blir selv ofte kalt det beskjedene orakelet++

Vi har det artig ja

[Gjest Gjest]

Jeg kaller dem "ærede konge", "deres høyhet", og slikt.

[Gjest Rognebær]

Jeg kaller dem ved fornavn, kallenavn eller øyeblikksnavn så som "snuppa" og slikt.

[Gjest Gjest]

Hvis du tiltalte dine kolleger med etternavn regner jeg med at du enten jobbet i:

1) Forsvaret

2) UD

3) På 1950-tallet

←

Nå snakker du vel om det å være dis, og si Herr Hansen og slikt?

Det er jo ganske vanlig (helt fra skoledagene) at noen mennesker rett og slett blir tiltalt med etternavnene sine, gjerne hvis de har et normalt fornavn som Christian (og da gjerne hvis det finnes en Christian til på arbeidsplassen).

Vårt arbeidsmiljø er veldig uformelt, men det er likevel to stykker vi kaller med etternavn. De er ikke gamle eller spesielt autoritære, men den ene har et normalt fornavn (som han deler med en annen på jobben), og den andre har et litt sært etternavn.

[Gjest lilletroll]

Fornavn her, noe annet ville blitt merkelig.

[Gjest Gjest]

Nå snakker du vel om det å være dis, og si Herr Hansen og slikt?

Det er jo ganske vanlig (helt fra skoledagene) at noen mennesker rett og slett blir tiltalt med etternavnene sine, gjerne hvis de har et normalt fornavn som Christian (og da gjerne hvis det finnes en Christian til på arbeidsplassen).

Vårt arbeidsmiljø er veldig uformelt, men det er likevel to stykker vi kaller med etternavn. De er ikke gamle eller spesielt autoritære, men den ene har et normalt fornavn (som han deler med en annen på jobben), og den andre har et litt sært etternavn.

←

1) Nei, de sa ikke "Herr Hansen" i det militære og de gjør det ikke nå heller. De sier bare tittel og Hansen.

2) på 1950-tallet sa de kanskje mer herr og fru enn i dag, men kalte hverandre kun ved etternavn også, oftere enn i dag.

Det er absolutt ikke vanlig i Norge i dag og kalle hverandre ved etternavn.

På ingen måte.

[Cr@sh]

Fornavn, ja!

[Gjest Gjest]

Jeg kaller mine kollegaer ved fornavn. Ovenfor gjester (jobber på hotell) kaller jeg kollegaene mine ved etternavn "Et øyeblikk, så skal jeg sette deg over til Nesbø". -"Hei, Roar, det er telefon til deg!" Alle gjester kaller jeg ved etternavn, mest fordi de står registrert etter etternavn på hotellsystemet...

Det jeg jobbet før, var vi 15 ansatte, og fire av dem hadde samme etternavn (familiebedrift). Ble litt kluss innimellom, for gjestene sa jo helst etternavn på den de ville snakke med.

[~Belle~]

Det er da bare fornavn på arbeidskolegaer. Men det er ikke unaturlig å bruke etternavn på andre mennesker i forbindelse med arbeid, det kan være for eksempel innenfor helsevesenet der pasienter ofte vil bli tiltalt med etternavn, eller som skrevet overfor innenfor hotell og næringsliv.

[Gjest Queenblue]

Fornavn

[Gjest Gjest]

Vanligvis ved fornavn, men i møter og mer formelle settinger bruker jeg tittel.

[Gjest Bertine]

Hmmm, kanskje dette høres litt rart ut men sånn er det nå:

Sykepleiere: fornavn

Leger: etternavn

[Gjest Gjest]

Tittel. Ellers hadde jeg havnet i kakebua

[Pepita]

Fornavn på alle!

[Gjest *Snart medlem*]

Fornavn på alle, med mindre jeg snakker om dem til andre personer som kanskje ikke vet hvem jeg snakker om med mindre jeg bruker etternavn. Eller det er personer jeg ikke personlig kjenner selv. Men i begge disse tilfellene bruker jeg hele navnet (altså feks Per Johan Andersen) og ikke bare etternavn.

[Lilith]

Høres utrolig kjipt ut. Hadde ikke jeg giddet, de får finne seg i at det er annerledes nå.

←

Pf. Jeg tiltaler stort sett kolleger ved fornavn, men enkelte - særlig de litt eldre - hender det jeg tiltaler ved etternavn, uten at det blir noe mer formelt av det. Det er mer sånn 'Øyh! Hansen!' - type ting. Sånn kan jeg si til venninner også, litt på tull

[Gjest Gjest]

Hmmm, kanskje dette høres litt rart ut men sånn er det nå:

Sykepleiere: fornavn

Leger: etternavn

←

Hvorfor gjør du det da? Har du mer respekt for en lege enn for en sykepleier?

Jeg er mer gjennomført og bevisst: bruker fornavn på absolutt alle: leger, sykepleiere og helsefagarbeidere.

[Gjest Gjest]

Interessant tråd dette her.

Jeg er så gammel at jeg husker den tiden da De og etternavn var helt vanlig til folk man ikke kjente så godt. ( sekstitallet)

Og jeg tror faktisk at det er kvinnenes inntog i sammfunnslivet som har endret dette. Det er ikke tilfeldig at den første statsminister vi kalte for Gro var Gro. Og vi kaller fortsatt Bondevik for Bondevik - og Stoltenberg for Stoltenberg - hvis vi ikke kaller ham pikenes Jens.

Noe av dette henger litt igjen i arbeidslivet også.

Jeg jobber også i helsevensenet. På en ganske liten arbeidsplass. Vi kaller alle hverandre med fornavn, men legene omtales oftere med etternavn - og tiltales også slik av mange pasienter.

Jeg er egentlig litt enig med Solstad i at vi har mistet noe her. Jeg kan ikke fordra at telefonselgere ringer og tiltaler meg med fornavn som om jeg skulle være deres beste venninne. Kanskje skyldes det at jeg ikke liker telefonselgere i det hele tatt... Men å markere høflighet og respekt overfor fremmede med den måten man tiltaler dem på er en god skikk som man har beholdt på fransk og tysk.

På engelsk har man gått den motsatte vei. Der er det formen "thou" som har forsvunnet - evt brukes bare når man taler til Gud...

[Gjest Gjesta]

Fornavn