Barnas venner, hvor mye bry seg?

[AnonymBruker]

Min datter har flere venner i klassen og gjennom idretten. 

Nå i det siste har fått en ny venninne som går på trinnet. De er sammen på skolen hele tiden og møtes også hjemme. Jenta virker grei på sett og vis, men noe er ikke helt greit. Hun er overvektig, og det tror jeg kommer av at hun er inaktiv og spiser feil. Ser hun stort sett alltid blir hentet selv om hun ikke har lang skolevei.

Jeg snakket med faren hennes om hun ønsket å gjøre noe mer på fritiden, men da sier han at han ikke har tro på å "stresse" barna. Dette er nå en ting. 

Jeg vet og at barnevernet har vært inne i denne familien av ulike grunner, blant annet er mor i liten grad til stede. Jenta har ikke så mange venner og følges ikke egentlig godt nok opp hjemmefra. Jeg synes jo veldig synd på henne og ser at hun selvfølgelig har godt av å få seg venner fra mer ressurssterke familier. Og selvsagt kan vi ta med henne og finne på ting som er hyggelig for jentene, men jeg skulle ønske det gikk litt begge veier.

Denne jenta spiller på ipaden hele tiden, mens andre barn og familier skal noe og gjør ting sitter hun og spiller. Når jeg ber mitt barn avslutte for kvelden og legge bort ipad, så sitter denne andre jenta igjen(hjemme hos seg) og fortsetter. Jeg spør om hun ikke må legge seg, da sier mitt barn at hun ofte sitter oppe etter at foreldrene har lagt seg.

De går i 4 klasse. 

Jeg synes dette er vanskelig. Synes synd på jenta som åpenbart mangler grenser og stimulering. Samtidig så er det egentlig ikke en sånn venn jeg ønsker for mitt barn.

Anonymkode: 76758...15f

[AnonymBruker]

Den siste setningen din uttrykker hva resten av innlegget ditt oser av: forakt.

Du er voksen, du burde skjønne at folk er forskjellige, folk oppdrar barna sine forskjellig. Det er et stort spekter der det ikke nødvendigvis omsorgssvikt selvom det ikke er 100% normalt.

Som voksen burde du jo heller invitere denne jenta med på aktiviteter, hytteturer etc. Jeg fr egentlig vondt av å lese hva slags holdninger du har ovenfor et barn. 

Anonymkode: 3956f...9da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Den siste setningen din uttrykker hva resten av innlegget ditt oser av: forakt.

Du er voksen, du burde skjønne at folk er forskjellige, folk oppdrar barna sine forskjellig. Det er et stort spekter der det ikke nødvendigvis omsorgssvikt selvom det ikke er 100% normalt.

Som voksen burde du jo heller invitere denne jenta med på aktiviteter, hytteturer etc. Jeg fr egentlig vondt av å lese hva slags holdninger du har ovenfor et barn. 

Anonymkode: 3956f...9da

Synes du det?

Jeg synes det er veldig vanskelig. Jeg ønsker at barnet mitt skal møte på alle slags folk, men gjerne barn fra familier som kanskje også kan være en ressurs for henne. Det har vært litt mye "enveiskjøring" også med andre venner og det er noe jeg er litt lei av.

Når jeg vet at barnevernet er involvert av ulike grunner så ringer det en varselklokke hos meg. Når barnet sitter og spiller døgnet rundt, så er det noe som skurrer. 

Anonymkode: 76758...15f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Den siste setningen din uttrykker hva resten av innlegget ditt oser av: forakt.

Du er voksen, du burde skjønne at folk er forskjellige, folk oppdrar barna sine forskjellig. Det er et stort spekter der det ikke nødvendigvis omsorgssvikt selvom det ikke er 100% normalt.

Som voksen burde du jo heller invitere denne jenta med på aktiviteter, hytteturer etc. Jeg fr egentlig vondt av å lese hva slags holdninger du har ovenfor et barn. 

Anonymkode: 3956f...9da

Godt skrevet 👏

Anonymkode: ac37d...146

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Synes du det?

Jeg synes det er veldig vanskelig. Jeg ønsker at barnet mitt skal møte på alle slags folk, men gjerne barn fra familier som kanskje også kan være en ressurs for henne. Det har vært litt mye "enveiskjøring" også med andre venner og det er noe jeg er litt lei av.

Når jeg vet at barnevernet er involvert av ulike grunner så ringer det en varselklokke hos meg. Når barnet sitter og spiller døgnet rundt, så er det noe som skurrer. 

Anonymkode: 76758...15f

Du er min rake motsetning. Jeg har oppdratt tre barn helt alene. Jeg har alltid inkludert andres barn, vår dør er alltid åpen. Spesielt de som har hatt det vanskelig hjemme har jeg tatt meg av. 
 

Nå når mine barn er store ser jeg hvor viktig det har vært å ha et raust og omsorgsfullt hjem. Der alle er velkomne og deres mor ikke har ført regnskap over hvem som er mest hos hvem. Eller prøvd å styre vennskapene deres over til de som kommer fra de mest ressurssterke hjemmene.  Jeg blir oppriktig provosert av det du skriver. Istedenfor å være en positiv ressurs for et sårbart barn, ønsker du helst at din datter ikke omgås henne. Det er ikke greit på noen som helst måte! 

Anonymkode: 3956f...9da

[AnonymBruker]

Hva med å heller ta jenta inn i varmen og oppfordrer din datter til å være mer sammen med henne. Det hadde vel et empatisk menneske gjort. 
«Ikke sånne venner jeg ønsker for mitt barn», herregud. 

Anonymkode: 81606...703

[AnonymBruker]

Her var det jammen fordommer i fleng. Det kan være mange grunner til at bv støtter en familie, det trenger faktisk ikke handle om omsorgssvikt. Det kan være forebygging, støtte ifm hendelse i familien, støtte til foreldre der barna har utfordringer eller støtte til barna der de har diagnoser som krever oppfølging. Et barn er ikke en dårlig venn eller har dårlig påvirkning fordi bv er tilstede, mor er fraværende eller vekten er for stor. Ditt ansvar som voksen er å lære barnet ditt at alle mennesker har en verdi, selv om vi ser forskjellig ut og vokser opp med ulike verdier, regler og vaner. Vil du endre noe inviterer du barnet med på ting du syns hun kan ha godt av, men legger igjen fordommene og belæringene hjemme. 

Anonymkode: 6c2dd...175

[Lou Salome]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synes du det?

Jeg synes det er veldig vanskelig. Jeg ønsker at barnet mitt skal møte på alle slags folk, men gjerne barn fra familier som kanskje også kan være en ressurs for henne. Det har vært litt mye "enveiskjøring" også med andre venner og det er noe jeg er litt lei av.

Når jeg vet at barnevernet er involvert av ulike grunner så ringer det en varselklokke hos meg. Når barnet sitter og spiller døgnet rundt, så er det noe som skurrer. 

Anonymkode: 76758...15f

Hva er veldig vanskelig? Det at datteren din i det hele tatt kjenner denne jenta? Hvorfor er det «veldig vanskelig» for deg? 

[AnonymBruker]

Jeg synes innlegget ditt er fullt av fordommer (ikke bare mot denne familien, men tydeligvis mot barnevernet også siden du automatisk antar at det må være noe galt med dem når sannheten er at det meste av barnevernets arbeid foregår i helt vanlige familier) og dårlig skjult forakt for en familie som gjør ting annerledes enn du selv gjør. Du tror at du er den eneste i verden som vet hvordan man skal oppdra et barn på den korrekte måten. Du ønsker å framstå som raus og inkluderende, men det du egentlig vil er å vise oss og dem hvor gode foreldre dere er og føle deg bra som har "inkludert" henne på tross av at hun er (gud forby) overvektig og liker å spille mye på ipad. Denne jenta ikke trenger fordømmende mennesker som dere i livet sitt. 

Anonymkode: d9b23...776

[AnonymBruker]

Er sånne foreldre jeg er redd for. Fordømmelse, forakt… Kommunikasjon basert på å lete med pinsett og lupe etter feil som egentlig ikke er der mens alt egentlig er i skjønneste orden.

Gjør ungen det bra på skolen? Har ungen god oppførsel? Manerer? Ter og kler seg rent og pent? 
Virker ungen tilfreds? Er bedre å se på disse tingene enn overvekt??? 

Finnes også de familier som ser på seg selv som perfekte med perfekte jobber, men som bor i så møkkete hjem at vennene deres klør etter å ha overnattet hos de. Fasade er ikke alt. Da er det heller å foretrekke et rent hjem, fremfor å være mer bemidlet på utsiden…

Barnevernet kan være av falske meldinger også så det sier ikke så mye om situasjonen. Vi lever i 2022, mange unger gamer. Folk har forskjellige liv. Slutt å dømme. 

Anonymkode: b1f4e...54d

[Ulrikke]

Jeg håper du snur tankegangen din, TS!

Barnet ditt har det det trenger, får den oppfølgingen hun skal ha osv. Og hun liker tilfeldigvis ei venninne som IKKE har det sånn.

Her har du all verdens muligheter til å være "den betydningsfulle voksne" for et barn som kanskje trenger det. I tillegg trives ditt barn med henne, så hun vil synes det er hyggelig. Å forvente gjengjeld? Hva er det for noe? Folk har ulike ressurser og evner! Vi har da hatt massevis av unger med oss på ting uten at det nødvendigvis har blitt gjort gjengjeld. Null stress, det har jo vært hyggelig for vårt barn! Og kanskje det har vært viktig for noen av de andre barna!

Du sier jentungen er hyggelig. Da spiller det vel ingen rolle hva slags hjem hun kommer fra? Ta henne med på aktiviteter som selskap til egen datter, server mat dere spiser, er hun ikke vant til den type mat eller sier hun ikke liker, så svarer du like blidt at "det er helt greit, men det er det vi har til middag i dag, så det hadde vært supert om du gadd å smake". Og vil hun ikke ha, så later du som ingenting. På sikt kan det hende hun vil ha det!

Justér holdningene dine og tankegangen litt, og finn ut hva som egentlig er viktig. 

[Gjesten]

Du skriver at du ønsker at barnet ditt skal møte på alle slags folk, men det høres virkelig ikke sånn ut. Hvis du er bekymret for hjemmet dette barnet kommer fra, bør du åpne dørene dine for henne. Hun har sannsynligvis godt av å ha en venninne fra et mer ressurssterkt hjem, din datter har godt av å se at folk har forskjellige utgangspunkt i livet. Dette er en mulighet til å vise barnet ditt gjennom handling (ikke bare tomme ord, som det virker som du er god på) hvordan man stiller opp for folk som trenger det.

[AnonymBruker]

Jeg ble mer eller mindre tatt inn i venninnes familie som et ekstra barn. Så lenge jrg var der så måtte jeg følge samme reglene som min venninne og hennes søster. Jeg lærte mye om matlaging, rydding, renhold, rutiner, vaner, utendørsaktiviteter og høflighet hos de. Dette fikk jeg lite av hjemmefra. 

Alle de tingene har jeg med videre i livet med egne barn. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i livet uten all lærdommen fra de. 

Anonymkode: c2833...6b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ble mer eller mindre tatt inn i venninnes familie som et ekstra barn. Så lenge jrg var der så måtte jeg følge samme reglene som min venninne og hennes søster. Jeg lærte mye om matlaging, rydding, renhold, rutiner, vaner, utendørsaktiviteter og høflighet hos de. Dette fikk jeg lite av hjemmefra. 

Alle de tingene har jeg med videre i livet med egne barn. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i livet uten all lærdommen fra de. 

Anonymkode: c2833...6b9

Bare et råd om hvordan man heller burde se det i stedet for. Tenk om de hadde tenkt at jeg ikke passet inn i deres liv fordi jeg manglet endel i oppdragelsen hjemme  

Anonymkode: c2833...6b9

[AnonymBruker]

Wow, fatshaming starter tidlig. Hva har noe av dette med vekten til barnet å gjøre? 

Anonymkode: 80d32...026

[AnonymBruker]

Enig med første kommentaren. Det var tydelig gjennom alt du skrev at du synes denne jenta er for dårlig for ditt barn. Noe av det beste du kan lære eget barn er å vise raushet og omtanke for andre. Så lenge du fortsetter og stimulere eget barn med hobbyer og andre aktiviteter vil ikke hun på noen måte ta skade av å henge med denne jenta. Vær raus, og ikke minst - vær voksen.

Anonymkode: ae241...977

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min datter har flere venner i klassen og gjennom idretten. 

Nå i det siste har fått en ny venninne som går på trinnet. De er sammen på skolen hele tiden og møtes også hjemme. Jenta virker grei på sett og vis, men noe er ikke helt greit. Hun er overvektig, og det tror jeg kommer av at hun er inaktiv og spiser feil. Ser hun stort sett alltid blir hentet selv om hun ikke har lang skolevei.

Jeg snakket med faren hennes om hun ønsket å gjøre noe mer på fritiden, men da sier han at han ikke har tro på å "stresse" barna. Dette er nå en ting. 

Jeg vet og at barnevernet har vært inne i denne familien av ulike grunner, blant annet er mor i liten grad til stede. Jenta har ikke så mange venner og følges ikke egentlig godt nok opp hjemmefra. Jeg synes jo veldig synd på henne og ser at hun selvfølgelig har godt av å få seg venner fra mer ressurssterke familier. Og selvsagt kan vi ta med henne og finne på ting som er hyggelig for jentene, men jeg skulle ønske det gikk litt begge veier.

Denne jenta spiller på ipaden hele tiden, mens andre barn og familier skal noe og gjør ting sitter hun og spiller. Når jeg ber mitt barn avslutte for kvelden og legge bort ipad, så sitter denne andre jenta igjen(hjemme hos seg) og fortsetter. Jeg spør om hun ikke må legge seg, da sier mitt barn at hun ofte sitter oppe etter at foreldrene har lagt seg.

De går i 4 klasse. 

Jeg synes dette er vanskelig. Synes synd på jenta som åpenbart mangler grenser og stimulering. Samtidig så er det egentlig ikke en sånn venn jeg ønsker for mitt barn.

Anonymkode: 76758...15f

Dette var vondt å lese. Jeg var den overvektige jenta som ofte ble valgt bort og jeg forsto da at jeg ikke var «god nok». Heldigvis hadde jeg en beste venn som var en positiv påvirkning i mitt liv, og hennes foreldre sto aldri i vegen for at vi skulle ha et nært vennskap, så lenge jeg oppførte meg fint (noe jeg alltid gjorde) 

Den jenta reddet barndommen min. Kanskje livet mitt også?

I dag er vi voksen. Jeg har tatt høyere utdannelse, har en godt betalt jobb, er lykkelig gift med barn. Min venninne gjør det også bra, men hun har hatt tøffe tak i livet, som ingen kunne forutse. 

Og hvem tror du var der for henne da..??

- Jo, det var meg! 

Anonymkode: 8a54a...b57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Wow, fatshaming starter tidlig. Hva har noe av dette med vekten til barnet å gjøre? 

Anonymkode: 80d32...026

❤️

Anonymkode: 8a54a...b57

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Synes du det?

Jeg synes det er veldig vanskelig. Jeg ønsker at barnet mitt skal møte på alle slags folk, men gjerne barn fra familier som kanskje også kan være en ressurs for henne. Det har vært litt mye "enveiskjøring" også med andre venner og det er noe jeg er litt lei av.

Når jeg vet at barnevernet er involvert av ulike grunner så ringer det en varselklokke hos meg. Når barnet sitter og spiller døgnet rundt, så er det noe som skurrer. 

Anonymkode: 76758...15f

Men hva er det du ikke forstår?

Du synes det er feil at hun er overvektig. Det er nedsettende og fettfobisk holdning - ovenfor et barn. Hun HAR overvekt, hun ER ikke overvekt. Og hun har enda mindre skyld i overvekten.

Så forklarer du at hun ikke har grenser hjemme. Nei? Hvordan tror du egentlig hjemmesituasjonen er for noen hvor barnevern er bekymret?

Så legger du til at det er enveis. Ja. Hva forventer du av foreldre som har barnevernsoppfølging? Det betyr: manglende omsorgskapasitet og/eller evne. 
 

Jeg var selv et sånt barn - egentlig kliss lik, litt lubben kanskje, ingen trygge voksne hjemme som brydde seg om hvor jeg var og hva jeg gjorde. 
 

Jeg lærte hva normalitet var gjennom klassevennenes foreldre. Ikke alle hadde det likt, men jeg bemerket meg enkelte familier jeg anså som «den ideelle foreldrstil». Jeg tenkte at sånn forelder ville jeg bli selv. Passelig mengde grenser, åpenbart mye kjærlig omsorg og de materielle behovene ble godt nok dekket slik de hadde mulighet til. 
 

Jeg merket jo at jeg var hun som enkelte foreldre «egentlig ikke ville ha som venninne til ungene dine».

Vel, gjett hvem som har høyest utdanning og hatt «best jobber» som voksen? 🤷‍♀️Well take a guess. Meg.

Så den fatshaminga og generelle forakten du har for et barn kan du jo vurdere å skrinlegge. Erkjenn du har litt rasshølholdninger, og prøv bedre imorra. 
 

Angående enveis fra alle de andre så har ikke akkurat denne jenta noe med det å gjøre. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde en vanskelig oppvekest, og setter fortsatt den dag i dag pris på vennene mine sine foreldre som «passet» på meg.

Anonymkode: 256f3...2ae