Gå til innhold

Er noen klarsynte/ kan noen spå meg: er jeg der jeg skal være?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Kvinne på 38 år. Helt fra jeg var liten har jeg dagdrømt og tenkt mye på fremtiden. Jeg tror jeg har det ok, men jeg har ikke det livet eller de følelsene jeg hadde trodd at jeg kom til å ha på dette tidspunktet i livet. Jeg er sansynligvis midt i livet nå. Det er vel ingen som er lykkelige hele tiden, og superfornøyd med alt i livet sitt. Jeg har det på ingenmåte forferdelig jeg heller. Nå har situvasjonen min vært ganske uendret over mange år, og jeg lurer jeg på om "this is it", og om jeg bør slå meg til ro med dette, eller om det er en forandring lengre fremme? Det er spesielt kjærlighet og jobb/ karriere jeg tenker mest på, men også familierlasjoner  og vennskapsrelasjoner.

Anonymkode: 404f4...404

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Ikke alle kan få leve fritt og være der de er ment til. Vit at i livet er det konkurranse hvor mange ødelegger for andre for at de er redd de vil ta noe fra dem selv så ikke dem selv får levd som de skulle.

Om situasjone har vært uendret i mange år. Forsøk gjøre noe nytt. Start en ny aktivitet, et nytt prosjekt. Meld deg på noe nytt. Utfordre komfortsonen. Tenk som et barn. Hvordan var du som barn? Finn barnet i deg selv og vær litt mer som det. Lek mer 🙂 Det er ofte vi som voksen selv som står til ansvar å få endring på situasjonen vi er i. Som barn er de nokså intuitive. De tar en dag som det kommer og lever sjelden i fortiden. De har lite motstridende følelser.

 

Anonymkode: 0bcb7...e6c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ikke alle kan få leve fritt og være der de er ment til. Vit at i livet er det konkurranse hvor mange ødelegger for andre for at de er redd de vil ta noe fra dem selv så ikke dem selv får levd som de skulle.

Om situasjone har vært uendret i mange år. Forsøk gjøre noe nytt. Start en ny aktivitet, et nytt prosjekt. Meld deg på noe nytt. Utfordre komfortsonen. Tenk som et barn. Hvordan var du som barn? Finn barnet i deg selv og vær litt mer som det. Lek mer 🙂 Det er ofte vi som voksen selv som står til ansvar å få endring på situasjonen vi er i. Som barn er de nokså intuitive. De tar en dag som det kommer og lever sjelden i fortiden. De har lite motstridende følelser.

 

Anonymkode: 0bcb7...e6c

Det første du skriver er jeg veldig enig i 🙂 Jeg har forsøkt å gjøre noe nytt, jeg ble med i en ny gjeng/ aktivitet da pandemien startet, og enda en ny aktivitet i fjor. Jeg har kontakt med begge hobby/ aktivitets folkene fortsatt, og vi møtes jevnlig for å drive med felles interesse. Begge delene var nytt for meg da jeg startet.  Som barn var jeg veldig engstelig, fordi jeg hadde en utrygg omsorgssituvasjon. Det å gå tilbake til barnet i meg selv er vanskelig, men jeg fornekter ikke den lille redde jenten jeg en gang var. Det livet jeg har skapt meg nå er på en del områder tryggere og mer forutsigbart, akkurat det jeg som barn hadde trengt har jeg klart å skape for meg selv. Men gjensidige følelser, kjærlighet, spontanitet, og følelsesmessig nærhet til noen mangler jeg. Jeg lurer på om jeg skal slutte å hige etter noe mer innen kjærlighet og karriere, og si meg fornøyd med det trygge hjemmet og stabile økonomien jeg har.

Anonymkode: 404f4...404

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...