Hvordan få bedre selvtillit?

[Gjest Gjest i dag]

Jeg eier ikke selvtillit og er veldig usikker på meg selv.

I tillegg er jeg sjenert og har sosial angst..

Jeg "plages" også med at jeg ser veldig ung ut i forhold til alderen min. Tror noe av det skyldes min usikkerhet.

Jeg har det overhodet ikke bra med meg selv og vil så gjerne bli "normal".

Noen av dere som har noen råd om hva jeg kan gjøre for å bli kvitt disse problemene mine?

Er fryktelig slitsomt å ha det slik.

[Gjest Li]

Hei du!

Hørtes ikke ut som om du har det så greit..Og jeg skjønner at det hele er så vanskelig siden man attpåtil plages med sosial angst..Det gjør muligens ikke saken noe bedre.

Men du skal vite at det finnes håp, det er bare det at man selv må gjøre noe med det! Etter ungdomsskolen så var jeg ganske langt nede etter flere år med mobbing og jeg plagdes mye med panikkangst. Jeg hadde NULL selvtillit.

Så begynte jeg på fhs og gikk på dramalinje fordi jeg hadde en stor intr for drama og teater. Og jeg hadde virkelig talent for dette og det bygde opp selvtilliten min sakte men sikkert.

Og alle har noe de er flinkere til enn mange andre og jeg synes du virkelig skal satse på de tingene du er best til!

Du sier ikke noe om alder eller livssituasjon ellers..Men hva med en total forandring? Flytte til en ny plass og gjøre nye ting? Bli kjent med nye mennesker?

Jeg vet at det ikke er så greit om man plages med angst.. jeg kunne ikke bli med på klasseturer jeg i frykt for at noe galt skulle skje.. men etterhvert innså jeg det at det er kun JEG som kan gjøre noe med situasjonen. Det er JEG som må ta overhånd over angsten og jeg begynte å stille krav til meg selv.

Jeg satte meg mål som jeg skulle klare. Jeg tvang meg selv til å gjøre ting som jeg ellers ikke turde. Og når jeg kjente at angsten kom så må man ha noen knep som gjør at den forsvinner. Puste rolig og tenke klart at alt det ekle jeg føler nå er KUN innbildning.Og hele tiden fokusere på at det skal gå bra..

jeg skulle så gjerne ha sagt en trylleformel slik at alt ble bra for jeg vet så innmari godt hvordan du har det.

Bare husk å tenk positivt og fokuser på ting du liker å gjøre og sett deg mål!

Det er vel alt jeg får til å tipse deg om..

Husk at du er ikke alene og LYKKE TIL

[Gjest Gjest]

"Du er ikke sterk før du tør innrømme at du er svak" er et nyttig ordtak. I dagens samfunn skal alle være flinkest, best og klokest og stiller alt for høye krav og forventninger til både seg selv og andre.

Som Li sier så er hvert menneske unikt og alle har noe (og ofte mange) ting de er flinke i! Og man trenger ikke være best i alt alltid - det er det ingen som er!

Tenk etter hva du liker å gjøre: Lese, synge, spille fotball, håndarbeid, male, tegne, lage mat? Ofte er man flink i det man liker å holde på med (ingen som liker å holde på med noe man ikke får til...). Kanksje du kan begynne på kurs/klubb eller noe slikt sammen med andre som liker å holde på med det samme? Ofte får man dårlig selvtillit fordi man er sammen med "feil" mennesker - mennesker som har andre interesser og talenter enn man selv har - da har man lite å bidra med i det sosiale og føler seg lett utilstrekkelig og utilpass.

[CeeCee]

Jeg eier ikke selvtillit og er veldig usikker på meg selv.

I tillegg er jeg sjenert og har sosial angst.. 

Jeg "plages" også med at jeg ser veldig ung ut i forhold til alderen min. Tror noe av det skyldes min usikkerhet.

Jeg har det overhodet ikke bra med meg selv og vil så gjerne bli "normal".

Noen av dere som har noen råd om hva jeg kan gjøre for å bli kvitt disse problemene mine?

Er fryktelig slitsomt å ha det slik. 

←

Har ikke noen råd å gi deg enn at senere i livet vil du være glad for at du ser ung ut for alderen Jeg er 30, men folk tar meg stadig for å være 22-24 år, og det er jo hyggelig! Kanskje ikke når man er 16 og ønsker man ser ut som man er 18, men når man er gammel kjerring på 30 er det bare et kompliment og gir et løft til selvtilliten! Ja, jeg vet at det kanskje er vanskelig å se så langt frem, men husk hva jeg skrev når du runder 30 Nå vet jo ikke jeg hvor gammel du er da....

Ønsker deg lykke til!!!

Klem,

CeeCee!

[Gjest Drømmeren]

Hei på deg!

Det er ikke uvanlig å slite med disse problemene, det er mange som føler det samme. Stor klem til deg og alle andre som føler det slik.

Jeg vil gjerne foreslå å gå til psykolog, en som driver med kognitiv terapi. Det synes jeg fungerte godt for meg. Det er jo der problemet er: det som sitter i hodet, det man sier til seg selv, som gjør at man blir usikker. Først må man endre på tenkningen sin, og i tilleggg må man "tvinges" ut til sosiale øvelser eller øve seg i situasjoner man skal være selvsikker. Det skjer i alle fall ingen bedringer om man ikke tar utfordringen og hopper ut i det. Husk at du ikke må forvente å gå helt i mål med en gang. Dette er noe som kan og vil ta lang tid.

[Gjest Drømmeren]

Hei igjen. Kom på denne artikkelen som gir noen gode hjelpepunkt om du vil "takle" det selv, men den var kanskje for mye rettet mot arbeidsliv? 10 gode tips om psykisk trening

[Gjest Gjest_Elisabeth_*]

Hei hei

Ser at du har faatt mange gode raad og jeg er helt enig i det som er blitt sagt.

Jeg har lyst til aa foye til en ting( er i utlandet saa har ikke alle bokstavene )

et ordtak som har hjelpet meg langt paa vei

"Veien til aa komme videre/lengre her i livet er aa torre aa gaa utenfor din egen komforsone"

Dvs... som sagt over: Sett deg smaa maal i begynnelsen der du vet du foler deg ukomfortabel om at du skal torre aa gaa inn i den ukomfortable situasjonen. Etter hvert naar du har gjort det noen ganger vil du se at det kanskje ikke var saa farlig og jo flere ganger du gjor det jo lettere blir det. Saa kan du sette deg et nytt maal om en annen situasjon du ikke liker.

Dette itilegg til alt annet som er skrevet her foer meg. Det handler om hva du sier til deg selv, om du er positiv eller negativ, puste og slappe av naar du merker at du faar angst men faktisk toerre aa vaere i de situasjonen. Naar du har turt det, saa kan du gi deg selv en belonning og vaere kjempe stolt av deg selv.

Uansett jeg lover deg! Det fins bedre tider etter dette og det fins hjelp for saanne plager. Og du er IKKE alene, det er saa mange andre som har hatt det saann ogsaa og som idag har det veldig fint!!

*stoooooooor klem til deg* (\(",)/)

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med de over her!

Du er ikke alene! Jeg har også problemer med selvtilliten... I de siste årene har det gått mye bedre, men jeg føler at det kan bli enda bedre! Problemene mine begynte rundt ungdomsskolen og fortsatte på videregående. Jeg følte at jeg ikke ble verdsatt, at jeg forsvant i mengden. Ingen ville være min venn og jeg trodde virkelig at det var noe gale med meg. Det var verst på videregående da alle begynte å feste og jeg gjorde ikke det. Jeg følte meg utenfor og lei meg... Kunne gå dager der jeg var nede og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Min lave selvtillit kunne skimtes lang vei. Folk kunne se det og hadde det litt gøyt med å overse meg. Jeg var veldig obs på hva andre tenkte og synes om meg. Og det tok kontroll over mitt liv. Jeg ville ikke bli baksnakket som alle andre og ble dermed ganske kvalmende snill.Den eneste vennen jeg hadde gikk på en annen skole, så mye kontakt var det ikke. Følte meg skikkelig ensom når andre i klassen begynte å snakke om at de har fått sms av den og den personen, mens jeg fikk ingen.. Nei, det var ikke så gøye perioder det nei.

Uansett, det kommer lysere tider! det kan jeg fortelle deg!! Jeg begynte å studere, men var fortsatt usikker. Jeg ble etterhvert kjent med folk på studiet mitt og innså at de var faktisk interessert i noe mer enn bare festing. De var mer modne og kunne føre en normal samtale uten å himle med øynene eller synes at jeg var helt bak mål. Etterhvert forstod jeg at jeg ikke ville være så usikker lenger. Jeg begynte å bli mer og mer modig og hoppe i ting selv om jeg var fra meg av redsel. Tro meg, når du gjør det nok ganger så er det ikke så ille. En begynner å tenke at ting ikke er så skremmende. Jeg begynte også å bry meg mindre om hva folk trodde og syns om meg. Ikke det at jeg ble overlegen.. hehe.. det ble jeg ikke.. men jeg lærte å være meg selv og bli kjent med folk som likte meg for meg. Jeg turde å si min mening uten at jeg ble redd for hva de andre synes (var ganske irriterende når folk hadde andre mening enn meg, så jeg måtte si noe til slutt, hehe). Jeg har etterhvert fått meg utrolig mange gode venner som bryr seg om meg. Er veldig takknemlig for det. En lærer av dårlige erfaringer og lærer å sette pris på ting kanskje mange tar for gitt. Etter min dårlige erfaring på videregående tar jeg aldri mine venner for gitt. Liker å fortelle dem at jeg er glad i dem og er glad for at de er mine venner. så kanskje noe negativ kan bli til noe positivt?

Det som virkelig fikk selvtilliten min til å bli et hakk bedre var at jeg dro på utveksling. Jeg tok en sjanse og reiste til et annet land for å studere. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg rotet meg oppi, men følte at jeg ville gjøre noe på impuls. Det ble mitt beste semester! Jeg ble kjent med folk fra forskjellige land og de fikk meg til åpne meg opp enda mer. Dette påvirket hvordan jeg var som person. Du skjønner.. når en er usikker så sender en ut signaler om at en ikke vil bli tatt kontakt med, eller at holdningen kan være avvisende. Jeg fikk høre det senere av vennene mine at jeg var kald eller overlegen mot fremmede folk når de hilste på meg, når sannheten egentlig bare var at jeg var sjenert og usikker samtidig som jeg visste ikke om folk likte meg... Etter at jeg kom tilbake fra utvekslingen merket jeg at jeg fikk et mer avslappet forhold til folk og fe, og flere som før ikke hilste gjorde det nå.

Dessuten er det vel viktig å ikke være redd for å være alene. Noen ganger er jeg helt alene og føler at det er skikkelig herlig. Det er deilig å ha alene tid med seg selv.. lage en kopp kakao og se på en film alene er jo kjempe deilig. Noen ganger liker jeg gå på handletur alene og glede meg over at jeg har funnet noen godbiter (les klær, hihi) som jeg ha glede av. Det er slike små ting som gjør at du setter pris på deg selv.

Mye har forbedret seg... Men selvfølgelig, jeg merker selv at min usikre jeg kommer frem noen ganger. Det er ubehagelig, men jeg minner alltid meg selv om at jeg har ingen grunn å være det. Bare stole på at hvis du liker deg selv, vil dermed andre også like deg! Å få bedre selvtillit er å jobbe med seg selv..

Vel, blir mye prating om hvordan jeg fikk bedre selvtillit.... dette er en måte å se det på! Jeg prøver bare å gi en ide om hvordan den kan bli bedre, men kanskje du har en mening om at det kan gjøre annerledes? uansett, smil til verden og verden smiler til deg! tro meg, den er effektiv altså! jeg ønsker deg lykke til!

[Gjest dineVibber]

Her er en god artikkel som omhandler hvordan du skal få bedre selvtillit.

http://dinevibber.blogspot.com/2009/01/kur...selvtillit.html

[Eskild]

Den siste artikkelen synes jeg var svært bra!

[Gjest Gjest_student_*]

Hei

Du har fått mange gode svar, og det er godt å lese at det er flere som sliter med lav selvtillit.. Ingen er perfekte har jeg lært, og blir alltid så glad hver gang noen innrømmer at de ikke er perfekte.

Jeg har også lav selvtillit, har egentlig alltid hatt det. Overalt utenfor barndomshjemmet. Har en super familie, men har gått mine egne veier iforhold til venner og jevnaldrene. Barneskolen var grei.. da var jeg liten og uredd. Ungdomsskolen var ok, men hadde få venner jeg kunne stole på. Jeg var ikke den som festet i helgene..siden jeg drev idrett og ofte var på konkuranser, eller var hjemme med familien. Helgene var litt 'hellige' for oss, siden alle var veldig opptatte i ukene. Videregående trivdes jeg null på. Stolte ikke på folk, og var veldig usikker. Etter videregående flyttet jeg og begynte på folkehøgskole, kjente ingen og fikk mitt beste år noensinne!!

Siden har jeg jobbet noen år, og vokst på at kollegaer har backa meg opp og gitt meg ros når jeg har gjort en god jobb. Nå går jeg siste året på høgskole, og stortrives. Livet har gått opp og ned disse årene. Så skjer det noe hjemme, så skjer det noe på skolen, får nye venner, ny jobb, jobb på forskjellige steder, vennene hjemme skjønner ikke livet jeg lever 'på den andre' siden osv.. det er mange roller man skal igjennom. Jeg er en helt annen person med 'nye' venner enn jeg er med de jeg alltid har kjent. Mye mer åpen mot 'nye' venner.

Er nå inne i en tøff periode hvor jeg bor i et annet land sammen med medstudenter som overkjører andre lett. Men sånn er livet.. det går opp og ned. Det er da det er godt å vite at det er noen som er glad i deg for den du er.

Å flytte å få nye venner er ofte et vendepunkt for de fleste, en mulighet for å kunne starte et nytt liv. Å studere på et annet sted gir en enorm mulighet til å knytte nære gode vennskap som ofte varer livet ut..

Selvtilliten min er på bånn for tiden, men jeg prøver å tenke positivt, og veit at alt vil bli så mye bedre om en liten stund

[Gjest Papirkurven]

Vil gjerne følge med på denne tråden fordi jeg hater kroppen min.

[Gjest Gjest_Meg_*]

Ut ifra det jeg leser virker det som om du sliter litt mer en hva som normalt. For meg kan det se ut som at du trenger mer hjelp en hva vi over nettet kan gjøre. Du sier du ikke har det bra med deg selv og at du har sosial angst. Dette trenger du nok hjelp til å bli kvitt. Jeg foreslår at du tar en tur til legen din og forteller det du skriver. Ikke vær redd for å fortelle hva du føler. Har du problemer med å snakke om dette kan du jo starte med å vise det du har skrivd her?

Men inntil da kan du jo begynne med å fokusere på det positive. Jeg VET at det er noe bra med deg. Tenk deg om nå. Er du slank, har du fin hud, blir du fort brun, er du en person som mange liker? Let i veg, du har så mange muligheter.

En annen ting er overse kritikken du får av andre mennesker. Du kan faktisk ikke bli godt likt av alle så drit i dem som er frekke. (om det er noen)

Men som sagt anbefaler jeg på det sterkeste å ta en tur til legen. Legen vil hjelpe deg og dere vil sammen finne muligheter for at du skal få det bedre. Legen har opplevd slike sitvasjoner mange ganger før.

Lykke til, det fins en utvei!

[Gjest Gjest]

Vil anbefale deg å gå i terapi hos psykolog. Du trenger ikke å være veldig syk for å gå til psykolog. Det er vanlig å få hjelp der for de problemene du sliter med.

[Gjest Gjest]

Kognitiv terapi eller bøker om det. MIndfulness based kognitiv terapi. acceptance and commitment therapy eller bøker om det. Meditasjon, yoga, qigong, tai chi, har alle stor dokumentert effekt på psyken. Kampsport er veldig bra på å bygge selvtillitt.

Maorienes krigerdans Haka er seriøst noe av det beste jeg vet for å bygge selvtillitt. Den tar et minutt eller to og gjør deg sinnsykt selvsikker uredd og ehhh klar for kamp:)

[Gjest LL]

Takk til alle dere der ute som kommer med så mange gode råd. Jeg sliter også med dårlig selvtillt.

[Gjest Mobbet]

Hei

Jeg sliter med selvtilitt og blir mobbet.

Har blogg og på den la jeg ut bilde av meg etter jeg hadde klipt meg og da kom det en kommentar at jeg ser "Faen stygg ut".

Og sliter meg vekta , hva skal jeg gjøre?

Har gode venner men få,er gangske sjenert og blir ledd av på skolen.

Hva skal jeg gjøre? Trenger hjelp!

[Gjest sjef]

begynn og trene, det får du automatisk god selvtillit av og du vil føle deg mye bedre.

overse di som plager deg, ikke se på di engang.

hold deg litt for deg selv og lat som om du har det kjemmpe fint.

feks. le mens du ser på mobiltelefonen når di som klager deg ser på.

da vil di bli nyskjerrig. og tenker seg om, kanskje hun/han har et liv utenfor det vi gjør mot henne/han (deg)

[Lizbeth]

Jeg vet at det blir feil å reklamere for blogg her, men jeg har et prosjekt gående som viser veien til god selvtillit. Jeg har fire innlegg der til nå, så om det kan være til hjelp bryr jeg meg lite om at det kan virke som om jeg reklamerer Jeg vil bare hjelpe!

Sjekk det ut her: http://lizbethosnes.rhteknikk.no/selvtillit-del-4/