Tror jeg har ADHD k30

[AnonymBruker]

Hei. 

Min samboer ble nylig diagnostisert med ADHD. Det var da jeg som så symptomer og fikk han til lege. Jeg har lest så mye om ADHD hos voksne siden den gang, og har vært med på hele han "reise" i utredning og diagnose. Og et sted på veien så har jeg begynt å mistenke ADHD hos meg selv, problemer er bare at jeg trolig aldri kommer til å bli trodd.. 

Skal prøve å korte ned historien her:

Jeg har alltid vært et problembarn i skolen, jeg hadde meldingsboka full av anmerkninger og satt aldri stille. Jeg var kjent som bråkmakeren. Jeg sleit veldig på skolen når jeg ble eldre (ung.skole og vgs) og droppet ut av vgs på første året. Jeg tok til vett og startet på nytt året etter og klarte det sånn tålig greit med dårlige karakterer. (Jeg flyttet hjemmefra som 16 fordi jeg ikke hadde det særlig fint der) og bodde 1 time unna mine foreldre. Ingen fulgte meg opp på hjemmebane. Jeg hadde ekstremt mye fravær gjennom vgs, vi snakker over 300 timer og mange dager. Likevel klarte jeg å fullføre pga gode lærere. 

Jeg har skilte foreldre, som sleit med sine egne ting og hadde verken planlagt meg eller ønsket meg. Jeg var mye alene som barn da pappa jobbet mye, dvs. jeg var alltid hele dagen i bhg eller på sfo. Vi spiste ikke middag hjemme og jeg fikk spiseforstyrrelse. Jeg var i stor grad overlatt til meg selv som barn, vasket mine egne klær og vasket huset vårt for at pappa ikke skulle bli sint. Jeg laget min egen mat/lunsj og gjorde lekser alene. Jeg ble med andre ikke fulgt opp.

Når vgs var ferdig tok jeg en fulltidsjobb, men jeg hatet det. Jeg sleit veldig med at dette skulle være "alt" livet har å by på og ble veldig deprimert. Min daværende kjæreste var veldig støttende, og klarte å dra meg opp av gjørma og ga meg nok selvtilitt til å begynne å studere. Jeg måtte ta opp mye av vgs fordi jeg hadde for mange 2 og 3ere til å komme på studie. Jeg tok opp 6 eller 7 fag i løpet av det året, og kom inn på studie. Jeg kom da inn på bachelor i ingeniørfag og fullførte. Etter endt bachelor søkte jeg på master og kom inn. 

Jeg endte opp med en mastergrad, men det var helt ekstremt tungt. Det var en 5 årig kamp om å fullføre, men min motivasjon for å komme meg så langt bort fra livet jeg var "født" til stod sterkt. Jeg tror ikke det var en eneste dag gjennom studietiden min at jeg ikke gråt meg i søvne, fordi det var så vanskelig og tungt. Men jeg klarte det ved å ikke gi meg selv noen altenrativer, jeg hadde deltidjobb og jobbet 2-4 dager i uken, hadde faste treninger 3-4 dager i uken og studiegrupper hver ettermiddag. Jeg var aldrri hjemme før kl 22-23 på kvelden og hadde aldri "fri". Jeg var helt utslitt og hadde alltid vondt i hodet. 

Jeg har mange/alle symptomer på ADHD, men livssituasjonen gjennom hele livet min har gitt meg mange "verktøy/metoder" for at jeg skal klare hverdagen på en måte.. Men samtidig har jeg blitt veldig "smart" med årene, jeg har nesten klisterhjerne på ting jeg vil/må huske og er blitt god i matematikk. Jeg har veldig høy iq, og fikk medlemskap i Mensa mens jeg studerte. (Det var flere av oss som tok testen for morroskyld/konkurranse mens vi studere)

For eksempel: 

- Jeg er ekstremt ustrukturert. Men jeg tvinger frem en slags struktur i mitt eget hode, som gjør at jeg husker alt viktig. Men jeg kan ikke få ned strukturen på papir eller i hjemmet. Klesskapet mitt er noe for seg selv feks.. det samme gjelder kjøkkenskap og alt egentlig :P

- Jeg sliter med  begynne på nye ting. Blir overveldet.  Men jobben min gjør at jeg må

- følelsene mine sitter utenpå kroppen

- får en ide og det MÅ jeg begynne på NÅ. Men blir lei etter 8 minutter og der blir ideen liggende 

- Er helt kaputt på kvelden, så sliten at jeg ofte legger meg før kl 20.00

- Jeg har 1000vis av tanker i hodet samtidig, gjør aldri bare 1 ting av gangen. Hater å se på film, jeg må gjøre noe samtidig.

Og ennå mer jeg ikke gidder å skrive :-)

 

Jeg er så redd for å ikke bli trodd hos en evt. lege fordi jeg er så "suksessfull" sett utenfra.. Når jeg egentlig føler meg som et kaos som står på enden av et stup. Noen som har det lignende?

 

Anonymkode: 76ca6...1a9

[AnonymBruker]

Hei,

wow dette var mye. Jeg ville rådet deg til å be fastlegen din henvise deg til dps eller til avtalespesialist (nevropsykolog eller psykiater) for utredning ☺️ Hvis lommeboken din sier ja, kan få privat. Finnes nevropsykologer som utreder for 7-10 000 kr. 
Går du privat må du også ordne psykiater for medisinutprøving eller be om henvisning til dps.

Jeg ble nylig diagnosert med adhd. Er kvinne 30 +, har en profesjonsutdanning, men strever i arbeidslivet. 
Startet på medisiner og tar nesten maksdose med veldig god effekt. Har ikke kjent på tristhetsfølelse, manglende motivasjon, igangsettingsvansker, sinne og følelse av overveldelse på lenge. Håper du lander på et valg som er godt for deg ❤️

Anonymkode: 09f04...5fc

[AnonymBruker]

Jeg fikk ADHD diagnose for et par år siden, i slutten av 40årene. 

Jeg kjenner igjen litt av det du skriver, men det trenger ikke ha noe å si - alle er forskjellige, også de som har ADHD.

Du sier du er smart og utholdende, det kan være både ADHD og ikke ADHD. 

Det eneste som kan si noe om du har det eller ikke er å få testet deg hos DPS. Vet ikke hvor i landet du holder til, men DPS i Asker har jeg god erfaring med.

Etter at jeg fikk diagnosen så er det så utrolig mye gjennom livet mitt som kan forklares. Ting faller litt mer på plass og jeg skjønner meg selv litt mer. Det gjør de rundt meg også, selv om de syns det er rart da de har tanken om at det bare er utagerende gutter som har ADHD og at det er et negativt stempel. Det går seg til nå da, men det er sånn det har vært.

 

Litt om livet mitt; jeg har en kontorutdannelse, men har jobbet veldig lite i livet. Jeg kjeder meg lett og har aldri hatt noe særlig suksess med forhold. Jeg går lett lei der også, kan være forelsket i et par mnd og da er alt fint og bra, men så går det over og jeg kjeder meg og går videre. Jeg har hatt kjærlighetssorg én gang i mitt liv, den eneste gangen jeg ble dumpet i stedet for å gå selv.

Jeg er rolig og på barneskolen var jeg tilbaketrukket og sjenert, men kom til meg selv på vgs og var livlig og "armer og bein" og hadde det rett og slett gøy. Sånn bortsett fra det ene året som jeg ikke skjønte så mye så da bare hoppet jeg av det året og tok det omigjen neste år, på en litt annen linje.

Skapene mine... glassene står stablet pent og pyntelig. Etter størrelse og form. 

Testene du tar ifb med ADHD vet du sikkert litt om da samboeren din har tatt de, men de går ikke på IQ, men på hvordan du bruker hjernen etc. 

Snakk med legen din. 

Jeg visste ikke at jeg skulle utredes for ADHD da jeg kom på DPS, jeg hadde bedt legen om å henvise til noen som kan sjekke om hukommelsen min var noe å være bekymret over. 

Jeg får ikke lov til å ta medisiner pga fare for ny blodpropp i hjernen, så jeg må bare leve med 14 radiostasjoner med 150 kanaler som "noen andre" har fjernkontrollen til. 

På youtube finnes en kanal som heter "How to ADHD" og hun som har den er kjempefin og inspirerende. 

Anonymkode: 6e8c1...661