Helsepersonell som ikke burde vært det

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Setter stor pris på medfølelsen, det varmer veldig mye. Erfaringen jeg hadde med vedkommende, har satt en skikkelig støkk i meg. 

Min begynner på I, så det ser ut til at det er ulike personer. Men er enig i at det hadde vært skikkelig bekymringsfullt om det var en og samme person. 

Anonymkode: 7b0ad...458

Det er klart det setter en støkk. Jeg sitter også igjen skremt og sjokkert, mest av alt, og bekymret på vegne av de som kan møte på samme person. Det er kanskje slemt å si, men jeg mistenker at denne personen kan ha psykopatiske trekk. Veldig rart, for jeg følte umiddelbart da jeg traff henne at noe "ikke stemte". Akkurat som det hvilte et mørke over henne som vanskelig lar seg beskrive. Og akkurat som at kroppen skrek "her kan du ikke være". Det var som om kroppen strittet imot.

Jeg må si at jeg er litt spent på hva statsforvalteren sier. Som jeg skrev så er jeg litt ferdig med hva hun måtte mene om den aktuelle hendelsen. Nå er jeg mer sint og bekymret på andre pasienters vegne. Jeg skrev også at jeg antar at jeg vil bli møtt med mer manipulasjon om at jeg er en "vanskelig pasient" m.m, men at jeg ikke biter på. Hun er gjennomskuet og det preller rett av. Men skremt, det er jeg. Nesten, eller ikke bare nesten. Jeg er faktisk redd for denne personen. Ikke et menneske jeg ville oppholdt meg alene med igjen.

Ja, det hadde vært bekymringsfullt. Må si at jeg lurer på hvilke erfaringer andre har med denne personen.

Anonymkode: dc490...95f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er klart det setter en støkk. Jeg sitter også igjen skremt og sjokkert, mest av alt, og bekymret på vegne av de som kan møte på samme person. Det er kanskje slemt å si, men jeg mistenker at denne personen kan ha psykopatiske trekk. Veldig rart, for jeg følte umiddelbart da jeg traff henne at noe "ikke stemte". Akkurat som det hvilte et mørke over henne som vanskelig lar seg beskrive. Og akkurat som at kroppen skrek "her kan du ikke være". Det var som om kroppen strittet imot.

Jeg må si at jeg er litt spent på hva statsforvalteren sier. Som jeg skrev så er jeg litt ferdig med hva hun måtte mene om den aktuelle hendelsen. Nå er jeg mer sint og bekymret på andre pasienters vegne. Jeg skrev også at jeg antar at jeg vil bli møtt med mer manipulasjon om at jeg er en "vanskelig pasient" m.m, men at jeg ikke biter på. Hun er gjennomskuet og det preller rett av. Men skremt, det er jeg. Nesten, eller ikke bare nesten. Jeg er faktisk redd for denne personen. Ikke et menneske jeg ville oppholdt meg alene med igjen.

Ja, det hadde vært bekymringsfullt. Må si at jeg lurer på hvilke erfaringer andre har med denne personen.

Anonymkode: dc490...95f

Tenker også med skrekk og gru på hva hun eventuelt kan gjøre mot andre. Unner ingen andre å måtte oppleve det samme som jeg gjorde. Håper du når frem med din melding til statsforvalteren, og at behandleren får noe å tenke på. Selv har jeg ikke tatt noen videre skritt, men det kunne absolutt vært nyttig å gjøre det, da det er meget viktig at pasientene blir møtt med respekt og forståelse. Vet bare ikke om jeg makter å stå i det. 

Anonymkode: 7b0ad...458

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tenker også med skrekk og gru på hva hun eventuelt kan gjøre mot andre. Unner ingen andre å måtte oppleve det samme som jeg gjorde. Håper du når frem med din melding til statsforvalteren, og at behandleren får noe å tenke på. Selv har jeg ikke tatt noen videre skritt, men det kunne absolutt vært nyttig å gjøre det, da det er meget viktig at pasientene blir møtt med respekt og forståelse. Vet bare ikke om jeg makter å stå i det. 

Anonymkode: 7b0ad...458

Det forstår jeg. Det er så skadelig å bli møtt dårlig av behandlere. 
Jeg skjønner ikke helt hva enkelte holder på med. Jeg fortalte om en grenseoverskridende hendelse. Jeg sa rett ut at jeg trodde jeg skulle dø. Behandleren visste også at jeg hadde opplevd overgrep og hadde PTSD før denne hendelsen oppstod. Likevel bagatelliserte hun en hendelse som for meg var retraumatiserende. Enda verre var det da hun skyldte på at jeg er jo pen, så da kan jo eldre menn bli forelsket. 🙃Sånn sier man ikke til traumeofre. Den kommentaren troner toppen over mest absurde utsagn sagt av en behandler noensinne.

Jeg håper også at jeg når frem. Personlig gjør jeg det mest for andres del nå. Dette mennesket har ingen påvirkningskraft på mitt liv nå, men jeg er redd for de som kommer etter. Håper hun innser at hun tråkket langt over streken og behandler andre bedre deretter. 

Skjønner at det er tøft å skulle melde det inn. Det tar jo på. Gjør det du føler er best for deg  

Anonymkode: dc490...95f

[AnonymBruker]

Ja, en barnepsykolog på Bup da datteren min ble utredet. Hun hegte seg helt opp i uvesentligheter. Da vi senere klagde på mottagelsen og oppførselen fikk vi høre at hun skulle slutte, dvs ble sparket /omplassert . Det var tydelig at de var enige med oss i at hun var uegnet. 

Jeg har også en venninne som er nyutdannet sykepleier. Hun burde jobbet med noe helt annet enn mennesker og pasientkontakt. 

Anonymkode: 46cca...aae

[AnonymBruker]

Ja, som bruker av hjemmesykepleie kommer det av og til mennesker som aldri skulle hatt denne jobben.

Som skal hjelpe å dusje, og uheldigvis klorer deg opp, eller klyper 8-15 ganger . Ups

Eller vaske håret ditt og uheldigvis slår deg i hodet med dusjhodet 20 ganger.

Som du ber om hjelp, men som bare ler av det du sier.

som skal gi deg mat, men sier du ikke får om du ikke gjør sånn eller sånn.

Som når du roper på. Setter ørepropper i ørene, og bare lar deg ligge.

Som skal støtte deg når du går, også slipper de deg når du monster balansen.

Jeg har hjelp for å klare å overleve. Det er det verste som noengang har skjedd meg.

Fordi all hjelp vil ikke hjelpe

Anonymkode: 0ad86...711

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2022 den 12.47):

Jobber i helse. Opplever fantastiske og omsorgsfulle kollegaer, men dessverre også noen som ikke burde jobbet med mennesker. Dette gjelder både blandt leger og annet personell. Problemet er at dersom man har utdannelsen, så får man jobb, uansett personlighet. Tenker dette gjelder alle former for omsorgsyrker, dvs lærere, barnehageansatte osv. Trist at de ikke siles ut allerede når de starter sin utdanning.

Anonymkode: 40ece...bf9

Støtter denne! Men det er utrolig vanskelig å "sile ut". Noen er gode til å skjule sitt egentlige jeg som student. Og andre vokser med oppgaven og blir veldig dyktige etterhvert..

Anonymkode: e1063...e3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja. En i psykisk helsevern. Hun driver med victimblaming og når pasienten reagerer på det som blir sagt så legger behandleren skylden over på pasienten. Virker manipulerende og utspekulert. Det går kaldt nedover ryggen når jeg tenker på henne. Jeg har klaget henne inn til statsforvalteren.

Anonymkode: dc490...95f

Dette er dessverre altfor vanlig innen psykisk helsevern. Systemet er føkka, oh man kan alltid skylde på pasienten som tross alt har en psyk diagnose eller fire. 

Anonymkode: fcf23...ddb

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at det ikke forekommer råtne epler blant helsepersonell. MEN, de fleste som søker seg til disse yrkene er tross alt over gjennomsnittet empatiske mennesker som ønsker å hjelpe andre. Det er absolutt ikke vanlig å finne psykopater blant helsepersonell, men det kan selvsagt forekomme en sjelden gang. 

Når det er sagt, når man jobber med mennesker kan det være veldig mange faktorer som spiller inn på kvaliteten av relasjonen. Helsepersonell bør kjenne seg selv godt og vite om sine svake punkter, og jobbe med dette. F.eks. er det ikke alle som er gode på å ta kritikk (noe de fleste mennesker tross alt sliter med). 

Det har blitt mer krevende å jobbe i mange yrker som innebærer mye ansvar for andres ve og vel. Elever eller pasienter har blitt mer bevisst på hva de har krav på, og det er en bra ting. Men når dette kobles med at mange idag har en berettiget holdning om at andre alltid skal være 100% empatiske, 100% forståelsesfull, 100% aksepterende og alltid si de riktige tingene? Da kan det bli tøft å aldri trå litt feil.

Tenker på deg som sier at behandleren din sa at menn kan jo bli forelsket i deg, fordi du er pen. Dette var sikkert ikke det eneste hun sa? Hun sa sikkert en hel masse annet som er mer typiske ting å si i en kontekst hvor du møter en overgrepsutsatt. Men vi scanner ord og ansiktsuttrykk og får med oss hver minste lille ting som sies og gjøres, og tolker dette ut ifra forventninger om mer eller mindre perfeksjon fra behandlers side. Det er ikke sikkert behandleren mente det du tror hun mente. Som pasienter må man også ta ansvar for å spørre og utfordre der man føler seg mindre bra behandlet eller møtt.

Enkelte pasienter har forholdsvis lav terskel for å oppfatte noe som krenkelser eller svik. Det må man bare erkjenne. Og enkelte pasienter synes det er litt mer greit å ikke spørre behandler "hva mente du nå, synes det du sa virket litt bagatelliserende?" for da kan man tillegge behandleren dårlige egenskaper eller intensjoner. Dette passer kanskje inn i forventninger om at man mer eller mindre alltid blir dårlig behandlet av andre, misforstått og ikke virkelig sett. 

Man kan bli litt avhengig av å se konflikter og oppfatte at andre ikke behandler en bra, fordi det passer inn med tidligere erfaringer og hjernen trives med å holde på med de samme tolkningsmønstrene som den alltid har gjort. Paradoksalt nok også når tolkningene er negative og ikke konstruktive.

For å understreke: JA, det finnes gjennomgående dårlige behandlere. Men jeg tror at de fleste tilfeller handler om enkeltrelasjoner mellom èn behandler og èn pasient som har gått i lås, ting som ikke blir tatt opp, tolkninger som ikke blir utfordra og at man ikke forstår hverandres motivasjoner. Det er imidlertid alltid primært behandlers ansvar for å forsøke reparere relasjonen, men behandlere er ikke tankelesere og jo mer ansvar pasienten kan ta for sitt eget følelsesliv og relasjoner, jo bedre for pasienten. 

 

 

Anonymkode: 59b33...fed

[AnonymBruker]

En hendelse har jeg lurt på; jeg var 12 år og plagdes med magekramper. Dro til en lege og han ba meg ta av buksene så han kunne titte i rumpen.  Det var selvsagt uaktuelt og jeg var raskt ute derfra. Er dette normalt å undersøke? Og som det første man undersøker? 

Anonymkode: 4a83d...1f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg sier ikke at det ikke forekommer råtne epler blant helsepersonell. MEN, de fleste som søker seg til disse yrkene er tross alt over gjennomsnittet empatiske mennesker som ønsker å hjelpe andre. Det er absolutt ikke vanlig å finne psykopater blant helsepersonell, men det kan selvsagt forekomme en sjelden gang. 

Når det er sagt, når man jobber med mennesker kan det være veldig mange faktorer som spiller inn på kvaliteten av relasjonen. Helsepersonell bør kjenne seg selv godt og vite om sine svake punkter, og jobbe med dette. F.eks. er det ikke alle som er gode på å ta kritikk (noe de fleste mennesker tross alt sliter med). 

Det har blitt mer krevende å jobbe i mange yrker som innebærer mye ansvar for andres ve og vel. Elever eller pasienter har blitt mer bevisst på hva de har krav på, og det er en bra ting. Men når dette kobles med at mange idag har en berettiget holdning om at andre alltid skal være 100% empatiske, 100% forståelsesfull, 100% aksepterende og alltid si de riktige tingene? Da kan det bli tøft å aldri trå litt feil.

Tenker på deg som sier at behandleren din sa at menn kan jo bli forelsket i deg, fordi du er pen. Dette var sikkert ikke det eneste hun sa? Hun sa sikkert en hel masse annet som er mer typiske ting å si i en kontekst hvor du møter en overgrepsutsatt. Men vi scanner ord og ansiktsuttrykk og får med oss hver minste lille ting som sies og gjøres, og tolker dette ut ifra forventninger om mer eller mindre perfeksjon fra behandlers side. Det er ikke sikkert behandleren mente det du tror hun mente. Som pasienter må man også ta ansvar for å spørre og utfordre der man føler seg mindre bra behandlet eller møtt.

Enkelte pasienter har forholdsvis lav terskel for å oppfatte noe som krenkelser eller svik. Det må man bare erkjenne. Og enkelte pasienter synes det er litt mer greit å ikke spørre behandler "hva mente du nå, synes det du sa virket litt bagatelliserende?" for da kan man tillegge behandleren dårlige egenskaper eller intensjoner. Dette passer kanskje inn i forventninger om at man mer eller mindre alltid blir dårlig behandlet av andre, misforstått og ikke virkelig sett. 

Man kan bli litt avhengig av å se konflikter og oppfatte at andre ikke behandler en bra, fordi det passer inn med tidligere erfaringer og hjernen trives med å holde på med de samme tolkningsmønstrene som den alltid har gjort. Paradoksalt nok også når tolkningene er negative og ikke konstruktive.

For å understreke: JA, det finnes gjennomgående dårlige behandlere. Men jeg tror at de fleste tilfeller handler om enkeltrelasjoner mellom èn behandler og èn pasient som har gått i lås, ting som ikke blir tatt opp, tolkninger som ikke blir utfordra og at man ikke forstår hverandres motivasjoner. Det er imidlertid alltid primært behandlers ansvar for å forsøke reparere relasjonen, men behandlere er ikke tankelesere og jo mer ansvar pasienten kan ta for sitt eget følelsesliv og relasjoner, jo bedre for pasienten. 

 

 

Anonymkode: 59b33...fed

Jeg ser absolutt hva du sier. Men jeg synes det er litt lettvint. For ja, selvsagt må konteksten belyses

Men i alle yrker finnes det også mennesker som ikke skulle vært der. Og dette må snakkes om. For det tjener ingen at disse er der de er.

Jeg har skrevet om hjemmesykepleie over. Og vet du, selv om 90% er gode, så er jeg likevel nervøs hver gang. Fordi jeg aner ikke når jeg møter neste «dårlege».

Det skal nemlig bare en til, for å ødelegge for 100 andre..

Og ja, og ta imot kritikk kan være vanskelig. Men det er faktisk nødvendig om du er profesjonell.. Og det må ett yrke være.

Det er også den ansattes ansvar å ivareta pasienten. For makten mellom de to er ikke lik. Sannheten er at noen ikke er gode. De skulle ikke vært der de er, men de er det.

Det vet vi, eller burde vi vite alle sammen. La disse stemmene bli hørt, før man dysses ned og feies under teppe( som alltid)

Anonymkode: 0ad86...711

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 7b0ad...458

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ser absolutt hva du sier. Men jeg synes det er litt lettvint. For ja, selvsagt må konteksten belyses

Men i alle yrker finnes det også mennesker som ikke skulle vært der. Og dette må snakkes om. For det tjener ingen at disse er der de er.

Jeg har skrevet om hjemmesykepleie over. Og vet du, selv om 90% er gode, så er jeg likevel nervøs hver gang. Fordi jeg aner ikke når jeg møter neste «dårlege».

Det skal nemlig bare en til, for å ødelegge for 100 andre..

Og ja, og ta imot kritikk kan være vanskelig. Men det er faktisk nødvendig om du er profesjonell.. Og det må ett yrke være.

Det er også den ansattes ansvar å ivareta pasienten. For makten mellom de to er ikke lik. Sannheten er at noen ikke er gode. De skulle ikke vært der de er, men de er det.

Det vet vi, eller burde vi vite alle sammen. La disse stemmene bli hørt, før man dysses ned og feies under teppe( som alltid)

Anonymkode: 0ad86...711

Du har helt rett  Jeg ville bare belyse noen andre sider av slike saker. Men jeg er helt enig med deg i det du sier, og du formidler det utmerket!

Anonymkode: 59b33...fed

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 7b0ad...458

[AnonymBruker]

Møtt mye ubrukelige leger og helsesekretærer. Sykepleiere og hjelpepleiere har jeg ingen dårlig erfaring med, snarere tvert imot. De er alltid helt fantastiske. 

Anonymkode: 3d961...ef6

[Laraa]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ikke traumatisert, men skremt. Det er ekkelt å se tilbake på at jeg åpnet meg om en hendelse hvor jeg trodde at jeg skulle dø, hvorpå hun sitter og forsvarer denne personen, parallelt med å aktivt bagatellisere min opplevelse. Og da jeg dro fra timen i affekt skrev hun bare at "pasient nektet å snakke om det hun tenker og føler", "pasient ble krenket og likte ikke mine refleksjoner"... Nei nei. Så får hun tenke det. Lol. Det skremmer meg at vedkommende ikke evner å ta noe selvkritikk. Hvis jeg hadde vært behandler og en pasient hadde stormet ut av timen i affekt og ikke klart å komme tilbake, så hadde jeg klandret meg selv forferdelig. Hun skyldte bare på meg hun....

Anonymkode: dc490...95f

Enda flere burde klage inn. Hvis det kommer mange nok klager på samme person, er det lettere å se et mønster

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Dette er dessverre altfor vanlig innen psykisk helsevern. Systemet er føkka, oh man kan alltid skylde på pasienten som tross alt har en psyk diagnose eller fire. 

Anonymkode: fcf23...ddb

Ja. Jeg er ganske skremt. Behandleren fremstår manipulerende. Ingen evne til selvkritikk. Får litt hetta av å tenke på at andre, som har det enda verre enn meg, kan møte på samme person. Jeg snakket med kommunen i dag og hun ble også paff da jeg fortalte om dette. "Det er som å si til en voldtatt person at de kan skylde seg selv fordi de kledde seg utfordrende". Og det er jo i samme gate. 

Laraa skrev (1 time siden):

Enda flere burde klage inn. Hvis det kommer mange nok klager på samme person, er det lettere å se et mønster

Jepp. Jeg har sendt klage til statsforvalteren på personen.

Anonymkode: dc490...95f

[AnonymBruker]

ja en hudlege som driver en svært uforsvarlig laserklinikk. ble alvorlig skadet der, men hun hånet og lo av meg og behandlet meg svært ufint. Hadde en fastlege som var like gammel som meg ( rundt 30 ) hun hadde bestemt seg for å være bitch mot meg.  ellers mye udugelige leger og jeg lurer på hvor de har tatt utdannelsen. når jeg spør de enkle spørsmål så vet de ikke. et enkelt google søk så finner jeg svaret...

Anonymkode: 62f92...5c0

[Luckiness]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2022 den 10.24):

En hendelse har jeg lurt på; jeg var 12 år og plagdes med magekramper. Dro til en lege og han ba meg ta av buksene så han kunne titte i rumpen.  Det var selvsagt uaktuelt og jeg var raskt ute derfra. Er dette normalt å undersøke? Og som det første man undersøker? 

Anonymkode: 4a83d...1f5

Det kan være normalt ja. For å undersøke og observere om det kan være relatert til lidelser i rektum. Eller feks forstoppelse. Om det ligger hard avføring i rektum. En kan streve med å få det ut og derav bygger det seg opp magekrampe. Antar legen spurte litt diverse i forkant om symptomer. Enten spurte det eller evt fortsatt som var med.

[ajarRun]

Har aldri møtte en helsesekretær som er verdt noe. Det virker som om det første de lærer er å være jævlig dårlige på kundeservice. Det andre er å være frekk og ubehagelig. Og det tredje er å være så skjeløyd at de ikke klarer å ta en blodprøve. Er de ruset? Er de idioter? Ikke vet jeg, men de er udugelige.

En heroinmisbruker klarer å treffe en blodåre mens de står bak et tre i en park delvis belyst av et gatelys mens de har abstinenser. Mens de fordømte helsesekretærene klarer det ikke edru med lys inne i varmen? Hva feiler det dem?

Helsesekretærer håper jeg blir erstattet med en skjerm eller noe. Håpløse folk.

[AnonymBruker]

ajarRun skrev (23 minutter siden):

Har aldri møtte en helsesekretær som er verdt noe. Det virker som om det første de lærer er å være jævlig dårlige på kundeservice. Det andre er å være frekk og ubehagelig. Og det tredje er å være så skjeløyd at de ikke klarer å ta en blodprøve. Er de ruset? Er de idioter? Ikke vet jeg, men de er udugelige.

En heroinmisbruker klarer å treffe en blodåre mens de står bak et tre i en park delvis belyst av et gatelys mens de har abstinenser. Mens de fordømte helsesekretærene klarer det ikke edru med lys inne i varmen? Hva feiler det dem?

Helsesekretærer håper jeg blir erstattet med en skjerm eller noe. Håpløse folk.

Det var faktisk en veldig god sammenligning. Utrolig mange i helsevesenet som er talentløse til å ta blodprøver, og leter med nåla inni armen i all evighets pinsel for så å fortelle at de ikke fikk det til. De burde øvd på seg selv først. Men rusmisbrukerne de får det til hvorsomhelst. Hadde jammen ikke vært dumt å ansette dem til helsesekretærer (uten tilgang til medisinskapet vel og merke 🤣).

Anonymkode: 4a83d...1f5