Helsepersonell som ikke burde vært det

[AnonymBruker]

Ja, både som pasient og kollega. 
Min manns fastlege er også helt blottet for empati og kan ikke snakke med folk på en skikkelig måte. 

Anonymkode: 787c0...fd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg opplever tvert imot at hver lille klage over hvordan man blir behandlet, eller noe som helst kritikk til helsevesenet blir raskt møtt med  at man skal bare holde kjeft og i det hele tatt være glad for at man får noe som helst hjelp. Det var ikke slik før. 

Anonymkode: fcf23...ddb

Folk klaget ikke over hver minste ting før i tiden. Nå krever jo generasjon "snøfnugg" spesialbehandling for hver minste ting.

Anonymkode: 76c63...367

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Folk klaget ikke over hver minste ting før i tiden. Nå krever jo generasjon "snøfnugg" spesialbehandling for hver minste ting.

Anonymkode: 76c63...367

Dette er to forskjellige ting. 

Anonymkode: fcf23...ddb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er to forskjellige ting. 

Anonymkode: fcf23...ddb

Nei, det er det ikke.

Anonymkode: 76c63...367

[AnonymBruker]

Jobber i helse. Opplever fantastiske og omsorgsfulle kollegaer, men dessverre også noen som ikke burde jobbet med mennesker. Dette gjelder både blandt leger og annet personell. Problemet er at dersom man har utdannelsen, så får man jobb, uansett personlighet. Tenker dette gjelder alle former for omsorgsyrker, dvs lærere, barnehageansatte osv. Trist at de ikke siles ut allerede når de starter sin utdanning.

Anonymkode: 40ece...bf9

[AnonymBruker]

En psykolog som jobbet på ungdomspsykiatrisk da jeg var innlagt der i tenårene. Hun var direkte ufin og manglet empati. Forventet ikke å bli dullet med, men å bli møtt med litt forståelse forventet jeg naturligvis av en psykolog. Hun mente jeg bare var ute etter oppmerksomhet og hun gjorde at jeg mistet plassen min på BUP. Hun sa til mine foreldre at jeg var helt frisk, og skrev i epikrise at jeg har satt meg inn i en rolle som syk. Jeg følte meg så vanvittig dårlig behandlet og gråt under hele oppholdet. Psykologen mente det at jeg gråt bare var skuespill det også. Hun avbrøt meg hele tiden. Jeg var 14 år og sårbar, ble utsatt for omsorgssvikt. 

Heldigvis har jeg fått god hjelp av en psykologspesialist fra jeg var 17 år og videre. Han reagerte på det denne psykologen hadde skrevet om meg. Jeg klagde til Statsforvalteren og fikk fjernet en masse fra journalen som denne psykologen hadde skrevet, fordi det var belastende og direkte feil. Helt utrolig at en psykolog kan møte en ung og sårbar pasient på den måten, hun burde ikke jobbet med mennesker i det hele tatt, og spesielt ikke med barn og unge... 

Anonymkode: 2dcad...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, det er det ikke.

Anonymkode: 76c63...367

Eh jo. Hatt masse kontakt med helsevesenet siden 1995 og merker en endring hos folk og helsepersonell. 

Anonymkode: fcf23...ddb

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, enkelte psykologer. Kan sikkert pensum, men skremmende lite fleksibilitet, innlevelse for andre mennesker, og vilje til å se pasienten. Det mellommenneskelige er så viktig i et slikt yrke.

Anonymkode: c568b...eff

Altfor mange som synes å velge studiet fordi det er «prestisje» men mangler det medmenneskelige aspektet. Har hørt om ei som var mobber og som ville bli psykolog for å finne ut hvorfor noen blir mobbet. Det var i Universitas en gang om ei som ble pottesur fordi hun ikke fikk en A i et emne. Hun hadde resten A’er men ble ikke gitt i ett. Masse styr for noe slikt. Vel, hun virket virkelig ikke egnet som en psykolog. 

Moren min skulle på et sykehjem og faren min fulgte henne. Det skulle være noen i resepsjonen der. De kom inn, det var ikke en sjel. Faren min gikk til resepsjonen, dinget på noe, gikk og lette etter folk og fant ingen. De ventet i 45 min. Dette synes foreldrene mine var høl i huet så de tok heisen opp i den etasjen moren min skulle være i. Der var det noen folk og de mente at foreldrene mine burde ha ventet nede til det kom noen. Det ordnet seg for øvrig. Så fikk JEG en telefon fra ei som kjeftet meg ut og fortalte hvor dumme foreldrene mine var som ikke ventet og at neste gang ville de ikke få noen hjelp der, pluss masse annet oppgulp av en annen verden. Det mest ufine pakistanske kvinnemennesket innenfor helse jeg har vært borti! 
WHAT THE FLAMING FLYING FUCK?! 🤬

Jeg trengte en MR-undersøkelse og var nede på Din Lege på Frogner i 1. etasje. Der var det ei pakistansk ei i resepsjonen (ingen av de andre som er der oppfører seg slik. Gjør ingenting om hun blir «outer» da hun ikke har noe i en slik stilling å gjøre). Hun var så forbanna arrogant og ufin at det halve kunne være nok! «Neei, vi er best i Oslo, sååå du vil ikke finne noen bedre. Ååå seee heeer, vi kan få time til deg om to måneder! Er ikke det fint?»     
Gikk til UniLabs på Majorstuen og fikk time til MR dagen etter. 🙄
 

Anonymkode: 3346d...d18

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg opplever tvert imot at hver lille klage over hvordan man blir behandlet, eller noe som helst kritikk til helsevesenet blir raskt møtt med  at man skal bare holde kjeft og i det hele tatt være glad for at man får noe som helst hjelp. Det var ikke slik før. 

Anonymkode: fcf23...ddb

Du har virkelig ikke opplevd helsevesenet i monsterlegenes tid. I "de gode gamle dager," som du tydeligvis lengter tilbake til, fikk du kjeft om du lå med bøyde knær under legevisitten, hadde ikke noe med å stille spørsmål ved behandlingen, og fikk kjeft om du ikke klarte å følge opp behandlingen din. Sykepleierne var superstrenge, og alle fryktet oversøster, og særlig oversøster på natt. Nåde den som forlot sengen sin etter at lyset var slukket. Klageadgang fantes i grunnen ikke, og pasientrettighetsloven er ikke særlig gammel.

Nå er de fleste som jobber i helsevesenet etisk bevisste, og har stor respekt både for pasienten, pasientens behov, og pasientens rettigheter og velbefinnende. Men vi har ikke tid til å imøtekomme pasienten slik vi ønsker. Det er politikernes skyld. Vi har skreket om elendig styring av helsevesenet i over førti år. Men det er ingen av de jævla helsebyråkratene som vil høre på de som faktisk skal levere tjenestene.

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jobber i helse. Opplever fantastiske og omsorgsfulle kollegaer, men dessverre også noen som ikke burde jobbet med mennesker. Dette gjelder både blandt leger og annet personell. Problemet er at dersom man har utdannelsen, så får man jobb, uansett personlighet. Tenker dette gjelder alle former for omsorgsyrker, dvs lærere, barnehageansatte osv. Trist at de ikke siles ut allerede når de starter sin utdanning.

Anonymkode: 40ece...bf9

Jeg kjenner ikke forløpet i alle helsefaglige studier, men på medisin blir man gjenstand for skikkethetsvurdering hvert eneste år på studiet. Og den er streng. Mange blir skubbet ut fordi de ikke egner seg, enten ved at de har holdninger som er uforenlige med legeyrket, eller fordi de ikke klarer å forholde seg til taushetsplikt, journalinnsyn eller gjør uetiske grep i pasientbehandlingen.

Tidligere var det nok med gode karakterer. Jeg tror ikke vi ønsker oss tilbake til den tiden.

Anonymkode: e7ae9...e9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Har du noen gang hatt en så dårlig erfaring med noen i helsevesenet, at du helt bestemt mener at personen ikke burde jobbet der? Tenker på alt fra helsesekretærer til psykologer. 

Anonymkode: 7b0ad...458

Ja. Jeg meldte min forrige fastlege til statsforvalteren, og saken førte fram. Den fikk en skriftlig reprimande, og måtte slutte sin privatpraksis. Så vidt jeg vet, jobber vedkommende ved et sykehus nå. 
Legen som behandlet min mor, fikk også skriftlig reprimande, da hen var direkte ansvarlig for at hun ikke fikk nødvendig helsehjelp, og døde alt for tidlig som følge av det.

Anonymkode: 89c89...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Folk klaget ikke over hver minste ting før i tiden. Nå krever jo generasjon "snøfnugg" spesialbehandling for hver minste ting.

Anonymkode: 76c63...367

Etter 20 år i helsevesenet er min erfaring er pasienter finner seg i altfor mye. De burde sette foten ned oftere, for det er det eneste som kan holde kvaliteten oppe.

Anonymkode: 462f9...c0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja, var hos en psykologspesialist, som ville sette meg på ganske heftige medisiner..."bare for å teste ut". Han hadde snakket med meg da i kanskje 10 minutter...

Anonymkode: ce769...1b7

La meg gjette , dette var ikke privat eller psykolog spesialist med avtale dette var dps ? 

Anonymkode: de2de...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

La meg gjette , dette var ikke privat eller psykolog spesialist med avtale dette var dps ? 

Anonymkode: de2de...674

Dps har tidskrav / tidspress på seg  derfor liker de å sette folk på medisiner … for de har ikke tid til å behandle ordentlig . 

Anonymkode: de2de...674

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

En psykolog som jobbet på ungdomspsykiatrisk da jeg var innlagt der i tenårene. Hun var direkte ufin og manglet empati. Forventet ikke å bli dullet med, men å bli møtt med litt forståelse forventet jeg naturligvis av en psykolog. Hun mente jeg bare var ute etter oppmerksomhet og hun gjorde at jeg mistet plassen min på BUP. Hun sa til mine foreldre at jeg var helt frisk, og skrev i epikrise at jeg har satt meg inn i en rolle som syk. Jeg følte meg så vanvittig dårlig behandlet og gråt under hele oppholdet. Psykologen mente det at jeg gråt bare var skuespill det også. Hun avbrøt meg hele tiden. Jeg var 14 år og sårbar, ble utsatt for omsorgssvikt. 

Heldigvis har jeg fått god hjelp av en psykologspesialist fra jeg var 17 år og videre. Han reagerte på det denne psykologen hadde skrevet om meg. Jeg klagde til Statsforvalteren og fikk fjernet en masse fra journalen som denne psykologen hadde skrevet, fordi det var belastende og direkte feil. Helt utrolig at en psykolog kan møte en ung og sårbar pasient på den måten, hun burde ikke jobbet med mennesker i det hele tatt, og spesielt ikke med barn og unge... 

Anonymkode: 2dcad...609

Sånt noe provoserer meg så mye, uansett hvem som sier det. Om det så var tilfelle at noen "roper om oppmerksomhet".. So what? Det er et menneskelig og grunnleggende behov å trenge oppmerksomhet, føle seg sett. Og et ønske om oppmerksomhet bør jo nettopp møtes med det, og en undring om hvorfor dette behovet er så altoppslukende f.eks.. Det er aldri feil å be om å bli sett. Og mange bruker det som "skjellsord", eller at man er håpløs og dum. 

Nå var det kanskje ikke sånn at du uttrykket behov for oppmerksomhet, men følte for å kommentere på det utsagnet fra helsepersonellet. Så uprofesjonelt og lite empatisk. 

Anonymkode: 6dd4b...0aa

[AnonymBruker]

Jeg hengte i et ganske alkoholisert miljø over lengre tid og kjenner tre personer som jobber innen helse som er alkoholikere, de jeg kjenner holder seg unna misbruk av piller og dop men alkoholmisbruket deres er ille nok til at de ikke burde jobbet i dette yrket. Alkoholforbruket deres har/er så ille at de har hatt behov for hjelp og innleggelse selv. Og jeg nevner det ikke for å være slem, men det er snakk om to lesbiske kvinner og en homofil mann. For det er det en stor overvekt av i alkoholiserte miljøer. 

Anonymkode: f0afc...798

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Sånt noe provoserer meg så mye, uansett hvem som sier det. Om det så var tilfelle at noen "roper om oppmerksomhet".. So what? Det er et menneskelig og grunnleggende behov å trenge oppmerksomhet, føle seg sett. Og et ønske om oppmerksomhet bør jo nettopp møtes med det, og en undring om hvorfor dette behovet er så altoppslukende f.eks.. Det er aldri feil å be om å bli sett. Og mange bruker det som "skjellsord", eller at man er håpløs og dum. 

Nå var det kanskje ikke sånn at du uttrykket behov for oppmerksomhet, men følte for å kommentere på det utsagnet fra helsepersonellet. Så uprofesjonelt og lite empatisk. 

Anonymkode: 6dd4b...0aa

Takk - og jeg er helt enig med deg. Synes oppriktig det er skremmende at en psykolog kan være så lite reflektert. Da jeg sendte klage til ungdomspsykiatrisk etter jeg fylte 18 år, fikk jeg bare til svar at "Beklager at du følte deg krenket." Brukte ikke ordet krenket i klagen min engang. Er glad for at jeg i det minste fikk medhold i sletting og endring av mye denne psykologen hadde skrevet om meg i journalen og epikrise. Psykologen jobber fortsatt på samme ungdomspsykiatrisk og har videreutdannet seg innen barne- og ungdomspsykologi... 

Anonymkode: 2dcad...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du har virkelig ikke opplevd helsevesenet i monsterlegenes tid. I "de gode gamle dager," som du tydeligvis lengter tilbake til, fikk du kjeft om du lå med bøyde knær under legevisitten, hadde ikke noe med å stille spørsmål ved behandlingen, og fikk kjeft om du ikke klarte å følge opp behandlingen din. Sykepleierne var superstrenge, og alle fryktet oversøster, og særlig oversøster på natt. Nåde den som forlot sengen sin etter at lyset var slukket. Klageadgang fantes i grunnen ikke, og pasientrettighetsloven er ikke særlig gammel.

Nå er de fleste som jobber i helsevesenet etisk bevisste, og har stor respekt både for pasienten, pasientens behov, og pasientens rettigheter og velbefinnende. Men vi har ikke tid til å imøtekomme pasienten slik vi ønsker. Det er politikernes skyld. Vi har skreket om elendig styring av helsevesenet i over førti år. Men det er ingen av de jævla helsebyråkratene som vil høre på de som faktisk skal levere tjenestene.

Jeg kjenner ikke forløpet i alle helsefaglige studier, men på medisin blir man gjenstand for skikkethetsvurdering hvert eneste år på studiet. Og den er streng. Mange blir skubbet ut fordi de ikke egner seg, enten ved at de har holdninger som er uforenlige med legeyrket, eller fordi de ikke klarer å forholde seg til taushetsplikt, journalinnsyn eller gjør uetiske grep i pasientbehandlingen.

Tidligere var det nok med gode karakterer. Jeg tror ikke vi ønsker oss tilbake til den tiden.

Anonymkode: e7ae9...e9f

Aiai, nå dro du meg tilbake til da jeg var relativt nyutdannet sykepleier på thoraxkirurgen på Rikshospitalet på 80-tallet... heldigvis er og var jeg tykkhudet, ellers hadde jeg sikkert hatt en traumediagnose i dag.

Anonymkode: b04ea...58f

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Aiai, nå dro du meg tilbake til da jeg var relativt nyutdannet sykepleier på thoraxkirurgen på Rikshospitalet på 80-tallet... heldigvis er og var jeg tykkhudet, ellers hadde jeg sikkert hatt en traumediagnose i dag.

Anonymkode: b04ea...58f

Ja, den gangen alt var bedre…..

Jeg kan huske en portør som ufrivillig hadde blitt hovedperson i en svært dramatisk hendelse som endte med at en pasient døde ved å falle ut av et vindu. Han klandret nok seg selv, og hadde vanskeligheter i etterkant. Da han forsiktig hintet om at det hadde vært en tøff opplevelse, ble han møtt bryskt av vakthavende, som sa: “Javel. Hvor mye var klokken da?”

Det var jævlig tøft miljø for ikke så fryktelig mange årene siden.

Anonymkode: e7ae9...e9f

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Takk - og jeg er helt enig med deg. Synes oppriktig det er skremmende at en psykolog kan være så lite reflektert. Da jeg sendte klage til ungdomspsykiatrisk etter jeg fylte 18 år, fikk jeg bare til svar at "Beklager at du følte deg krenket." Brukte ikke ordet krenket i klagen min engang. Er glad for at jeg i det minste fikk medhold i sletting og endring av mye denne psykologen hadde skrevet om meg i journalen og epikrise. Psykologen jobber fortsatt på samme ungdomspsykiatrisk og har videreutdannet seg innen barne- og ungdomspsykologi... 

Anonymkode: 2dcad...609

I alle dager? Denne personen burde vært oppsagt. Har du klaget henne inn til statsforvalteren?

[AnonymBruker]

Jeg tror minst halvparten av dem jobber på Drammen sykehus. Har vært borti så mange sure og elendige ansatte der opp gjennom årene. Både som pårørende ig pasient. Noen av de er beryktet. 

Anonymkode: 9c6f8...c59