Kommer vi til å skalere opp heimevernet - eventuelt når og hvor mye?

[so_what]

I forrige uke uttalte forsvaret at trusselvurderingen er uendret i forbindelse med konflikten i Ukraina. Siden denne uttalelsen har regjeringen besluttet å sende våpen til Ukraina, i tillegg til annet militært utstyr. Justisministeren repeterte i går at trusselbildet fremdeles er uendret, men i lys av at regjeringen nå utviser en vilje til å tøye grensene for 60 år med etablert praksis, at Kreml utviser stor grad av uforutsigbarhet, og at det innledningsvis i kveldens utgave av debatten på NRK belyses måter Putin i sin retorikk potensielt kan komme til å rettferdiggjøre at Norge er en aggressiv part i konflikten - tenker jeg det er nærliggende å tro at trusselbildet kan komme til å endre seg på kort varsel.

Ikke dermed sagt at en direkte invasjon av Norge er nært forestående; angrep på et NATO-land betyr fort starten på tredje verdenskrig dersom NATOs artikkel 5 gjøres gjeldende som konsekvens. I kveldens utgave av debatten argumenterer Cecilie Hellestveit, forsker ved Folkerettsinstituttet ved UiO, imidlertid for at bidraget (i teorien) kan unnta oss fra artikkel 5:

Sitat

Kriteriene for å ikke anses som en som er medkriger, er at man ikke bidrar militært til en av partene. Hvis man leverer våpen av en viss offensiv kvalitet, som vi gjør nå, så betyr det at vi blir medkrigere under disse reglene om nøytralitet. Da kan Russland, under gitte forhold, angripe mål i Norge, sier Hellestveit til NRK-programmet Politisk Kvarter.

Det skal påpekes at Knut Einar Skodvin, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, mener dette er en lite sannsynlig konsekvens av Norges bidrag:

Sitat

Jeg tror det er viktig å fremheve at folkeretten skiller mellom stridende og nøytrale stater. Og det vi kan beskyldes for nå, er et nøytralitetsbrudd. Men det har man en lang tradisjon for at det ikke utløser militære angrep, sier Skodvin til NRK.

Uten å spekulere fryktelig mye videre i mulige konsekvenser av beslutninger som allerede er tatt, og beslutninger som vil bli tatt i overskuelig fremtid, kan vi greit oppsummere at vi lever i usikre tider der alt kan skje, og plutselige behov for å øke vår beredskap og forsvarsevne kan oppstå.

For 5-6-7 år siden rullet det en debatt om nedskalering av heimevernet, der regjeringen den gang ønsket å kutte 7000 soldater. Hva enden på visa ble den gang husker jeg strengt tatt ikke, og finner ikke troverdige kilder på i farten, men nåværende regjering ønsker tydeligvis å øke kapasiteten med ca 8000 soldater over en 20-årsperiode.

I Norge har vi grunnlovsfestet verneplikt, og denne verneplikten er nå allmenn, som innebærer at også kvinner født etter 1997, i tillegg til alle menn, kan bli vernepliktige. Verneplikten omfatter inntil 19 måneder (575 dager) ordinær tjeneste (førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste, og vanlig heimevernstjeneste). og plikten gjelder frem til det året man fyller 44 år (55 for befal og militært ansatte). De fleste som avtjener førstegangstjenesten er inne i om lag 12 måneder, som innebærer at forsvaret i utgangspunktet kan disponere disse i ordinær tjeneste i inntil 7 måneder etter at man i utgangspunktet er dimmitert.

Hvert år kalles om lag 8000 nye soldater inn til førstegangstjeneste, ifølge snl.no. Om vi for enkelhets skyld antar at samtlige kalles inn når de er 19 år og tjenestegjør 12 måneder hver - til de fyller 20 - tilsier det at det skulle være (44-20) x 8000 = 192 000 vernepliktige i landet som har gjennomgått militær opplæring, og som har 7 måneder resterende verneplikt. Det reelle tallet er naturlig nok lavere (noen er eldre når de kalles inn, noen fullfører ikke, noen har allerede avtjent mesteparten av verneplikten sin, og noen lever rett og slett ikke lenger), men likevel helt sikkert langt flere enn de 40 000 som heimevernet består av i dag. Med andre ord skulle det være nok av folk å ta av.

tl;dr Hvor sannsynlig tror dere det er at regjeringen vil beslutte å øke kapasiteten til heimevernet, eventuelt fremskynde opprustingsplanene, som en direkte konsekvens av uroen på kontinentet? Og hvor raskt vil et slikt vedtak kunne effektueres?

[Ole Brumme]

Usikker, men kan folk som aldri har tatt førstegangstjeneste bli kalt inn hvis det blir krig her?

[so_what]

Verneplikten fordrer strengt tatt ikke at man allerede har mottatt militær opplæring - men for å spekulere et øyeblikk, så tror jeg det skal brenne rimelig heftig på dass før man deler ut våpen til sivile uten trening og sender dem rett ut i skarpe situasjoner. Samtidig... det er jo nettopp det som skjer i Ukraina akkurat nå.

Men nå er det heldigvis slik at vi ikke har de samme akutte sikkerhetsutfordringene her på berget, som det Ukraina nå opplever. Så lenge ingen krise oppstår innenfor våre landegrenser blir det nok ikke aktuelt å kalle sivile uten noen form for militær kompetanse inn til militær tjeneste. Og selv om Kreml mildt sagt er uberegnelige i disse dager, er de neppe interesserte i å risikere tredje verdenskrig over noen skarve hjelmer, vester og panservernraketter som sendes til bønder og kontorrotter i Ukraina. Krigshandlinger - og spesielt invasjonskrig - på norsk side av landegrensene er nok svært usannsynlig, men det kan likevel oppstå økt behov for militær beredskap. Om ikke annet, så gjerne for å sikre kritisk infrastruktur mot sabotasje.

[solmåneogstjerner]

Ole Brumme skrev (1 time siden):

Usikker, men kan folk som aldri har tatt førstegangstjeneste bli kalt inn hvis det blir krig her?

Ja hvis du er mann mellom 18 og 44, eller kvinne under 44 og født etter 1997. Eller kvinne født før 1997, har fylt 30 og ikke fått barn enda. 

Endret 2. mars 2022 av solmåneogstjerner

[NenehGoji]

Jeg spurte en som er i Heimevernet i dag faktisk, om de har blitt kontaktet på noe vis i det siste, -og han bare "nei, vi skal ha den årlige øvelsen i april, men det er det jo hvert år". Så enda har i hvertfall ikke de hørt om noe spesielt i forhold til konflikten/krigen som er på gang.

[Gjest Urias]

solmåneogstjerner skrev (3 timer siden):

Ja hvis du er mann mellom 18 og 44, eller kvinne under 44 og født etter 1997. Eller kvinne født før 1997, har fylt 30 og ikke fått barn enda. 

Rettelse. Alle tjenestedyktige menn under 55 er en del av våre reservestyrker. Dvs. er man under 55 år kan man kalles ut i en krigssituasjon, uavhengig av om man har tjenestegjort før. Så lenge man er "stridsdyktig" er man aktuell. Finnes jo mange oppgaver utover det å være i felt og i direkte kamp.

[solmåneogstjerner]

Urias skrev (1 time siden):

Rettelse. Alle tjenestedyktige menn under 55 er en del av våre reservestyrker. Dvs. er man under 55 år kan man kalles ut i en krigssituasjon, uavhengig av om man har tjenestegjort før. Så lenge man er "stridsdyktig" er man aktuell. Finnes jo mange oppgaver utover det å være i felt og i direkte kamp.

Er man mellom 44 og 55 kan man vel bare kalles inn om de har vært i forsvaret før? 

Jeg svarte på hvem som kunne kalles inn om de ikke hadde vært. 

[Smeltemann]

Ole Brumme skrev (6 timer siden):

Usikker, men kan folk som aldri har tatt førstegangstjeneste bli kalt inn hvis det blir krig her?

Ja de blir sendt i fronten, får opplæring i skyting å så er det rett ut.

[physics]

Jeg vil tro at HV vil få mer fokus på å bekjempe en mekanisert fiende(les= Russland invaderer med stridsvogner) ved bruk av håndholdt panser- og luftvern(altså stinger/NLAW og kanskje Javelin). Vi ser i Ukraina at "enkle" soldater med panservern er ekstremt effektivt mot russisk panser - en NLAW til 200 000kr lager hakkemat av T-90 stridsvogn som koster 30-50 millioner kr. 

NLAW som plattform er veldig enkel å bruke, og krever dermed veldig lite opplæring. Vi snakker altså om at et kveldskurs er nok. Dette er veldig likt M-72 LAW som vi bruker i dag, men M-72'en har ikke nok punch til å tukte med stridsvogn - de fungerer mot lettpansrede kjøretøy. Javelin er enda bedre igjen, men blir nok for dyrt for den jevne HV-soldaten. Jeg regner derimot med at Hæren vil øke sin bruk/trening med Javelin.

 

Ellers tror jeg at mer NASAMS kommer til å bli kjøpt inn. Dårligere rekkevidde enn Patriot/S-400, men den er modulær og modulene kan snakke sammen over store avstander. Altså et S-400 batteri er "samlet" på en plass, og er dermed et ganske lett mål - gitt at du sender nok missiler. NASAMS derimot kan plasseres rundt på et stort område - tenk 20-30 km^2, noe som gjør det ekstremt vanskelig å ta ut. NASAMS fungerer også selv om deler av batteriet blir slått ut + at det kan linke opp til andre NASAMS-batteri over enda større avstander, så de enkelt kan dekke enorme områder. Koster 1/10 av Patriot også, samtidig som at Kongsberg lager de.

 

Patriot er bedre enn NASAMS rent ytelsesmessig, men de er enkle mål for kryssermissiler. Har man mange nok patriot så kan de nesten lage et "rakettskjold" ved å beskytte hverandre, men Norge har nok ikke råd til å kjøpe 10-15+ patriot-batterier, da ett komplett patriot-batteri koster opp i mot 10 mrd NOK. Til sammenligning eksporterer vi NASAMS for under 100 millioner dollar per stykk, dvs vi får nok råd til 10 NASAMS-systemer for hver patriot.

Endret 2. mars 2022 av physics