Savner en tid jeg aldri har vært en del av

[marsvin]

I det siste har jeg lest mange bøker om 17-1800 tallet i norge, og  sitter nå og ser på en filmatisert jane austen- fortelling satt i 1700-tallet. Jeg tar meg selv i å lengte tilbake til en analog verden.. fikk kanskje et lite glimt av den da jeg vokste opp på 90-tallet. 

Selvom jeg er glad jeg som kvinne har flere muligheter, slipper å fysisk slite for maten, sykdommer, og føde 10 barn, så virker det så deilig å være i en virkelighet hvor det var mindre stressende stimuli.. og tenk så godt dopaminet må ha føltes når det en sjelden gang kom i form av en kostbar karamell, eller å slappe av. Å bare være her og nå uten å bli bombardert med alle verdens bekymringer hele tiden   når underholdningen var fra et piano, eller å lese en bok. At verdenen din ikke var større en plassen du bodde ved, og du visste ikke mer heller. Når du ikke var ensom i en boligblokk i byen med millioner av mennesker, men var en del av et samfunn og var med familien og flokken rundt deg, og alle hjalp til. 

Flere som drømmer seg flere hundre år tilbake i tid noen ganger? man skal vel heller ikke såå langt tilbake, jeg synes allerede at for mye har endret seg siden 80-90 tallet, og jeg akter å ikke finne kjærligheten gjennom en app : p Håper mine fremtidige barn vil leke ute og ikke blir ensomme på gaming-rommet eller blir ødelagt av influensere. 

[nissejenta]

Er vel derfor mange drar på hytte eller telttur? Ikke helt det samme, men litt i den retningen.

[lille_fiol]

marsvin skrev (1 minutt siden):

I det siste har jeg lest mange bøker om 17-1800 tallet i norge, og  sitter nå og ser på en filmatisert jane austen- fortelling satt i 1700-tallet. Jeg tar meg selv i å lengte tilbake til en analog verden.. fikk kanskje et lite glimt av den da jeg vokste opp på 90-tallet. 

Selvom jeg er glad jeg som kvinne har flere muligheter, slipper å fysisk slite for maten, sykdommer, og føde 10 barn, så virker det så deilig å være i en virkelighet hvor det var mindre stressende stimuli.. og tenk så godt dopaminet må ha føltes når det en sjelden gang kom i form av en kostbar karamell, eller å slappe av. Å bare være her og nå uten å bli bombardert med alle verdens bekymringer hele tiden   når underholdningen var fra et piano, eller å lese en bok. At verdenen din ikke var større en plassen du bodde ved, og du visste ikke mer heller. Når du ikke var ensom i en boligblokk i byen med millioner av mennesker, men var en del av et samfunn og var med familien og flokken rundt deg, og alle hjalp til. 

Flere som drømmer seg flere hundre år tilbake i tid noen ganger? man skal vel heller ikke såå langt tilbake, jeg synes allerede at for mye har endret seg siden 80-90 tallet, og jeg akter å ikke finne kjærligheten gjennom en app : p Håper mine fremtidige barn vil leke ute og ikke blir ensomme på gaming-rommet eller blir ødelagt av influensere. 

Jeg kjenner meg veldig igjen. Bare at min favoritt tid hadde vært typ 50-70tallet, elsker stilen,at det var etterkrigstid og en tid hvor økomien og mye annet var i positiv vekst. Kanskje noen født på den tiden hadde drømt om vår tid, hvem vet. Jeg syns vertfall det er for mye stimuli i dag, og tar meg selv i å skulle ønske at mobiler ikke fantes. Vi klarte oss fint med fasttelefonen på 90tallet.

[AnonymBruker]

Jeg villet savnet brillene mine og Ibuxen. Ville ikke byttet.

Anonymkode: 10a29...a68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg villet savnet brillene mine og Ibuxen. Ville ikke byttet.

Anonymkode: 10a29...a68

Nei, det man savner er jo en romantisert fantasi av den tidsepoken. Jeg hadde ikke overlevd om jeg ikke var født på 80 tallet. Bokstavelig talt. 

Anonymkode: 00ec2...154

[AnonymBruker]

Hehe, ja, har hatt min Jane Austen-periode. Så romantisk. Husk at mest sannsynlig hadde vi blitt født som fattige i underklassen, et hardt liv.

Anonymkode: 170ad...0c7

[AnonymBruker]

lille_fiol skrev (20 minutter siden):

Jeg kjenner meg veldig igjen. Bare at min favoritt tid hadde vært typ 50-70tallet, elsker stilen,at det var etterkrigstid og en tid hvor økomien og mye annet var i positiv vekst. Kanskje noen født på den tiden hadde drømt om vår tid, hvem vet. Jeg syns vertfall det er for mye stimuli i dag, og tar meg selv i å skulle ønske at mobiler ikke fantes. Vi klarte oss fint med fasttelefonen på 90tallet.

Jeg er født på din favorittid. Trygt og godt på alle måter. Vi lekte ute hele tiden, gikk til skole og aktiviteter. Intet skummelt, trengte ikke låse dører, gode naboer som hjalp hverandre. De eneste utlendingene vi så var koselige turister.  Det var en vakker tid. Glad jeg og mange andre har fått oppleve den herlige tiden. Godt å ha i minneboka mot hvordan det dessverre ble etter hvert …  

Anonymkode: 8a1cc...3b2

[Entern]

Skulle gjerne vært født 10 år før jeg ble født.

Men, 1800-tallet?🤔 vet for mye om den tiden…

[AnonymBruker]

Tror ikke det var så bekymringsløst som du forestiller deg. Tannhelse alene er jo grunn til å ikke ville tilbake til 1800-tallet. Sannsynligvis ville du blitt født som fattig og det var ikke spesielt bekymringsløst på 1800-tallet. Om du var rik kvinne hadde det sine begrensninger også. Jeg anbefaler deg å høre podcasten om Camilla Collett på nrk for å få litt innblikk i livet som overklassekvinne på 1800-tallet. Men jeg forstår at du ønsker deg en mer analog verden. Det fins jo flere miljøer som dyrker en mer analog livsstil. 

Anonymkode: f99d7...cd9

[Entern]

Det er jo forsåvidt et (veldig lite da i den store sammenhengen) problem at alle tv og film produksjoner om 1800 tallet har en tendens til å være superglamorøse og romantiserte.

[AttilaTheHun]

Entern skrev (3 minutter siden):

Det er jo forsåvidt et (veldig lite da i den store sammenhengen) problem at alle tv og film produksjoner om 1800 tallet har en tendens til å være superglamorøse og romantiserte.

Akkurat

[Entern]

AttilaTheHun skrev (1 minutt siden):

Akkurat

Jeg mener de viser veldig sjelden eller aldri hvordan vanlige folk hadde det, eller ting type barnedødelighet som alene er en ekstremt viktig grunn til at jeg ikke ville levd da 😰

[lille_fiol]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er født på din favorittid. Trygt og godt på alle måter. Vi lekte ute hele tiden, gikk til skole og aktiviteter. Intet skummelt, trengte ikke låse dører, gode naboer som hjalp hverandre. De eneste utlendingene vi så var koselige turister.  Det var en vakker tid. Glad jeg og mange andre har fått oppleve den herlige tiden. Godt å ha i minneboka mot hvordan det dessverre ble etter hvert …  

Anonymkode: 8a1cc...3b2

Så heldig du er❤ Jeg er allikevel glad for min oppvekst på 90tallet, fikk oppleve hvordan livet var uten mobil osv i et par år vertfall, og vi lekte også mye ute og trygt i gatene. Prøver å leve et liv minst mulig avhengig av mobil og jeg liker å se serier fra den tiden og kjøpe møbler med sjarme fra samme tidsepoke. 

[AnonymBruker]

Nei. Jeg vet hvor urealistiske slike framstillinger på film og bøker er, ekstrem romantisering. Det frister ikke å være en (mest sannsynlig) fattig kvinne for hundrevis av år siden, nei😬

Anonymkode: c163b...407

[AnonymBruker]

Å være online og på sosiale medier er et valg. Jeg har flere venner som aktivt velger å la være.

Anonymkode: 24e75...9c1

[Million]

Jeg hadde ikke villet bli født og leve i en tid uten tannbørster og tannkrem, for eksempel. Elizabeth den første hadde grusomme tenner og smilte derfor aldri. Tennene hennes var råtne og brune, fordi hun smurte dem med honning, som ble sagt å skulle hjelpe mot diverse plager, som tannverk og slikt. Det gjorde jo problemet enda verre, og hun fikk flere vonde hull.

Tannleger på den tiden fantes ikke, og løsningen mot tannverk var å gå til smeden og få trukket en vond tann med tang, uten bedøvelse, inntil man var tannløs.

Ikke hadde man antibiotika og smertestillende tabletter heller. Man kunne i realiteten dø av en enkel urinveisinfeksjon, som fikk spre seg til nyrene og ødela dem.

Nei, jeg er glad jeg ble født når jeg ble født og lever i dagens tidsalder. Tross problemene vår tidsalder har.

[AnonymBruker]

Her i landet var det vel sånn at de fleste hadde det _veldig_ tøft økonomisk. De strevde med å få endene til å møtes, kvinnene måtte gifte seg med hvem som helst som kunne forsørge dem, og de spiste nesten bare vassgraut. Å tilhøre en rik overklasse i England var selvsagt et bedre liv, men du måtte ikke ha egne meninger, du skulle drive med håndarbeid hele dagen og foreldrene dine fant en kar du måtte gifte deg med. 

Anonymkode: e17d0...129

[Entern]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her i landet var det vel sånn at de fleste hadde det _veldig_ tøft økonomisk. De strevde med å få endene til å møtes, kvinnene måtte gifte seg med hvem som helst som kunne forsørge dem, og de spiste nesten bare vassgraut. Å tilhøre en rik overklasse i England var selvsagt et bedre liv, men du måtte ikke ha egne meninger, du skulle drive med håndarbeid hele dagen og foreldrene dine fant en kar du måtte gifte deg med. 

Anonymkode: e17d0...129

Jepp.

Det var et STORT FREMSKRITT for den norske folkehelsa når den viktigste/vanligste maten ble spekesild og poteter istedenfor vassgraut, i andre halvdel av 1800-tallet (og når man begynte å drikke kaffe istedenfor sprit i sosiale sammenhenger).

[Gjest theTitanic]

Det er normalt å glorifisere fortiden. Medaljens bakside var derimot stor. 

Etter Ibsens skildringer, som ligger på et overraskende høyt plan tidsepoken tatt i betraktning, så har ikke mennesket utviklet seg særlig mye emosjonellt. Det er de samme følelsesmessige og  mellommenneskelige utfordringene da som nå. 

[Entern]

Anbefaler å lese Arne Garborg.

I motsetning til mange andre som skildret 1800-tallets elendighet hadde han mye humor og vidd, og er veldig lesbar også i dag👍