Hva vil han egentlig?

[AnonymBruker]

Jeg har falt pladask for en 7 år yngre mann. Han er i starten av 20 årene og jeg i slutten. Jeg har også et barn.

Han er en sånn type som ikke liker tinder og den slags og er heller ikke spesielt aktiv på sosiale medier. Han er litt old fashion og moden for alderen. Jeg glemmer ofte at han "bare" er 22.

Greia er at vi har blitt kjent på en arbeidsplass og via venner. Jeg falt pladask for han tidlig i desember i fjor og jeg innrømmet ovenfor han noen uker senere at jeg likte han litt, men jeg var ikke helt ærlig om hvor mye jeg egentlig likte han.

Vi har ikke direkte flørtet med hverandre, men vi ses i ny og ne blant venner. Og hver gang jeg ser han, så banker hjertet mitt ekstra, jeg blir litt nervøs og jeg tenker at han er rett og slett en fantastisk person.

Forrige helg var vi ute på byen og drakk en god del. Han, jeg og noen felles venner. Det ble en sen natt med mye moroheter. Og så skulle alle hjem og jeg var en av de få som skulle gå. Han insisterte på å følge meg hjem, hele veien. Han ville ikke at jeg skulle gå alene. Og det satte jeg jo pris på.

På den gåturen hjem til meg, var vi ganske fulle begge to, men fortsatt klare nok til å huske det som ble sagt osv. Og det som skjedde var at jeg innrømmet ovenfor han at jeg ikke var helt ærlig sist gang om hvor godt jeg likte han... jeg fortalte at jeg hadde falt pladask for han. At jeg hadde sterke følelser for han. Vi lo og det var bare god stemning og han reagerte med å smile og rødme og synes at det var veldig koselig å høre.

Jeg nevnte jo også at jeg ikke hadde valgt å få følelser for han, og at det skjedde helt utenfor min kontroll. Aldersforskjellen gjør det også litt vanskelig... selv om det kanskje ikke bør bety noe. Eller?

Så sa jeg til han at jeg tåler å høre om han ikke er intr tilbake eller noe og at jeg heller vil høre det enn å stadig gå rundt og lure. Han sa at han ikke visste helt. Jeg sa at han bare måtte være ærlig. Han sa da at han syns jeg var veldig fin å se på, og en veldig fin person. Han sa også at han følte vi hadde en veldig god kjemi bla. Men han tenkte jo litt på det med aldersforskjellen. Så sa jeg til han at han ikke trengte å gi meg svar her og nå eller noe, at han kunne få tenke og føle på det og gi meg svar senere...

Han stirret meg langt inn i øynene og virket litt emosjonell. Så ville han gjerne ha en klem og den klemmen var virkelig god. En sånn lang og god klem der han holdt rundt meg sånn skikkelig. Så gjentok han "du er så fin" før vi gikk hver vår vei. Og da jeg snudde meg for å se om han fortsatt gikk, hadde han også snudd seg. Så vi så lenge på hverandre før jeg gikk inn.

Dette er så uutholdende merker jeg. Jeg trenger rett og slett svar for å enten kunne prøve å gå videre og legge dette bak meg eller håpe at vi kan bli noe... for den kjemien vi har, vet jeg er veldig spesiell. Det er ikke noe man opplever hver dag. Han har virkelig satt sine spor i meg 😅

 

Hva tenker dere folkens? Er han kanskje interessert eller ikke? Hva er dette for noe? Og hva kan jeg gjøre nå? 

 

Anonymkode: b9061...ac1

[AnonymBruker]

Hvis du er usikker er det alltid et nei. 

Dessverre.

 

Anonymkode: b6796...4f5

[AnonymBruker]

PSSS!

Det må også nevnes at noen av mine venner mener han er intr, at han ser mye på meg når jeg ikke legger merke til det og at han oppfører seg litt mer "høyt" når jeg er tilstede. 

Også har han selv sagt at han er veldig forsiktig og liker å føle seg fram på ting... og at han ikke slipper folk innpå seg så lett.

Anonymkode: b9061...ac1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis du er usikker er det alltid et nei. 

Dessverre.

 

Anonymkode: b6796...4f5

Men hvorfor sier han ikke bare det da? Jeg har sagt til han at jeg tåler å høre det og at jeg heller vil høre det enn å gå rundt og lure.

Anonymkode: b9061...ac1

[AnonymBruker]

Han er usikker. Kanskje han bare trenger litt mer tid? Ikke alle stuper inn i forhold. Prøv å tilbring mer tid med ham. Bli bedre kjent. Spør om han har lyst til å finne på noe alene en dag?

Anonymkode: 5a527...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Han er usikker. Kanskje han bare trenger litt mer tid? Ikke alle stuper inn i forhold. Prøv å tilbring mer tid med ham. Bli bedre kjent. Spør om han har lyst til å finne på noe alene en dag?

Anonymkode: 5a527...aca

Ja. Jeg lurer på å gjøre det. Men når skal jeg spørre ? Skal jeg først gi det et par dager til feks? Hvordan gå fram...haha. off.

Anonymkode: b9061...ac1

[anonymbruker2312]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja. Jeg lurer på å gjøre det. Men når skal jeg spørre ? Skal jeg først gi det et par dager til feks? Hvordan gå fram...haha. off.

Anonymkode: b9061...ac1

Nei, ikke spør. Ta det forsiktig, hvis du nå skal spørre han om å møtes så virker dette litt "desperat". Dette sier jeg i og med at du allerede har nevnt til han at du føler noe for han, og han sa at han trengte mer tid. Da må du ta noen steg tilbake og la tiden hjelpe dere begge. 

Det høres ut som om han genuint er interessert i deg, men at han bare trenger tid. Det er ikke alle som klarer å virkelig kjenne på følelsene sine med en gang, selv om de er interesserte i en person. 

Så jeg anbefaler deg å ikke kontakte han om å møtes, dette for at han skal kjenne på din verdi. Hvis du alltid er tilgjengelig og alltid tar kontakt, så er ikke dette attraktivt, uansett hvor mye vedkommende liker deg. La han føle at han kan miste deg litt, men ikke helt. Før jeg får slengt "dette er spill for umodne mennesker" mot meg, så er dette faktisk et faktum og det er gjort forskning på det også - at gutter mister interessen for ei jente hvis de er for pågående eller alltid er for tilgjengelige. Nå husker jeg ikke hvilken type forskning dette var, var lenge siden jeg leste det. Mener at man kan finne det hvis man søker det på google. Det menes ikke at du skal spille "hard to get" eller virke ufølsom - vis interesse slik som du har gjort, men også vær litt utilgjengelig og ikke alltid ledig. 

[AnonymBruker]

Han er kanskje bare usikker. Gi det litt tid. Og et spørsmål du kan stille deg selv; hvis han ikke er interessert i en flørt eller forhold, ønsker du da å bare være venner med den personen. Hvis svaret er at du ønsker å være venner, er rådet mitt, ta det med ro og la det som skjer, utvikle seg naturlig. Om du ikke ønsker å være venner, så kanskje bare spør han, eller ta initiativ til å finne på ting, så får du vite om det er noe å hente eller gå videre, om det ikke er det. 

Det er også nå med det å ikke være alt for tilgjengelig, men la det bli ekte, og ikke et spill. Altså dyrk andre interesser enn ham og gjør andre ting, slik at fokuset naturlig slipper ham. Prioriter ham i sunne mengder 😄  

Anonymkode: e7e46...aa4

[AnonymBruker]

anonymbruker2312 skrev (34 minutter siden):

Nei, ikke spør. Ta det forsiktig, hvis du nå skal spørre han om å møtes så virker dette litt "desperat". Dette sier jeg i og med at du allerede har nevnt til han at du føler noe for han, og han sa at han trengte mer tid. Da må du ta noen steg tilbake og la tiden hjelpe dere begge. 

Det høres ut som om han genuint er interessert i deg, men at han bare trenger tid. Det er ikke alle som klarer å virkelig kjenne på følelsene sine med en gang, selv om de er interesserte i en person. 

Så jeg anbefaler deg å ikke kontakte han om å møtes, dette for at han skal kjenne på din verdi. Hvis du alltid er tilgjengelig og alltid tar kontakt, så er ikke dette attraktivt, uansett hvor mye vedkommende liker deg. La han føle at han kan miste deg litt, men ikke helt. Før jeg får slengt "dette er spill for umodne mennesker" mot meg, så er dette faktisk et faktum og det er gjort forskning på det også - at gutter mister interessen for ei jente hvis de er for pågående eller alltid er for tilgjengelige. Nå husker jeg ikke hvilken type forskning dette var, var lenge siden jeg leste det. Mener at man kan finne det hvis man søker det på google. Det menes ikke at du skal spille "hard to get" eller virke ufølsom - vis interesse slik som du har gjort, men også vær litt utilgjengelig og ikke alltid ledig. 

Ok tusen tusen takk for gode råd!! ❤

Anonymkode: b9061...ac1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Han er kanskje bare usikker. Gi det litt tid. Og et spørsmål du kan stille deg selv; hvis han ikke er interessert i en flørt eller forhold, ønsker du da å bare være venner med den personen. Hvis svaret er at du ønsker å være venner, er rådet mitt, ta det med ro og la det som skjer, utvikle seg naturlig. Om du ikke ønsker å være venner, så kanskje bare spør han, eller ta initiativ til å finne på ting, så får du vite om det er noe å hente eller gå videre, om det ikke er det. 

Det er også nå med det å ikke være alt for tilgjengelig, men la det bli ekte, og ikke et spill. Altså dyrk andre interesser enn ham og gjør andre ting, slik at fokuset naturlig slipper ham. Prioriter ham i sunne mengder 😄  

Anonymkode: e7e46...aa4

Tusen takk for gode råd! Da skal jeg prøve det. Selv om jeg allerede lengter etter en klem eller bare det å være nær han igjen.. litt uutholdende 😅😝

Anonymkode: b9061...ac1

[AnonymBruker]

Han vil ha sex, du vil ha et forhold.

Anonymkode: ac1f1...188

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Men hvorfor sier han ikke bare det da? Jeg har sagt til han at jeg tåler å høre det og at jeg heller vil høre det enn å gå rundt og lure.

Anonymkode: b9061...ac1

Han vil ha sex.

Anonymkode: ac1f1...188

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han vil ha sex.

Anonymkode: ac1f1...188

Det kan jeg love deg ikke stemmer 😅 han er som sagt ikke typen som ligger rundt, går på dates etc. Han er veldig privat av seg og forsiktig m sånne tung. For ja, det finnes sånne menn å.

Anonymkode: b9061...ac1

[AnonymBruker]

Dette unge mennesket har vel bare begrenset erfaring i å takle kjærlighetserklæringer fra veldig amorøse kvinner han ikke har bedt om å få.

Du er veldig på. Du har erfaring, er mor og godt voksen. Han er ikke. Bør du egentlig holde på sånn?

Anonymkode: 20b2b...4e9

[AnonymBruker]

Han er veldig ung, han er like gammel som datteren min, og tanken på at hun eller kompisene hennes skulle vært sammen med en med barn som er ri år eldre føles rart. På samme måte som dette nok føles rart for han. 
Jeg synes ikke alder har noe å si i et forhold, heller ikke avstanden mellom dere to, men han er enda veldig ung. Hadde han vært 25-26 hadde det kanskje vært litt annerledes… Han har sikkert ikke mye erfaring med forhold, og selv om han skulle vært hodestups forelsket i deg, så følger det mye ansvar å gå inn i et forhold med en med barn. Før han har fått prøvd livet, har han plutselig full pakke… dette kan være det eneste som får han til å tvile.

Og om han er så moden, rolig, forsiktig, fornuftig  osv osv… kan det være han har sett for seg et annet liv? Møte en jente uten barn og starte en familie som har litt tryggere grunnmur (ikke mine, dine, ekser osv) ?

Umulig å vite, men det er sikkert lurt å la det være opp til han fra nå av. Du har sagt hva du synes, og vil han dette, så kommer han. 
Kanskje han ikke liker jenter? Han virker litt off. 

Anonymkode: ad3b1...455

[AnonymBruker]

Enten så er han uerfaren, eller så er han ikke interessert. Menn er som oftest veldig direkte. Så når de er interessert, så vet du det. Det er liksom ingenting å spekulere i

Anonymkode: 3d412...7c1

[AnonymBruker]

Han er ikke interessert i noe romantisk.

Anonymkode: e3ba0...353

[AnonymBruker]

Takk for alle fornuftige svar

og jeg er fullstendig klar over det dere sier, og har tenkt tanken selv mange ganger. Men som sagt så valgte jeg aldri å falle for han. Den første tida jeg ble litt kjent med han, tenkte jeg ikke i de baner i det hele tatt. Jeg har også alltid vært bestemt på å ikke flørte eller gå på date med noen under 25... det er liksom nedre aldersgrense. Spesielt fordi jeg har et barn og ønsker en erfaren mann på min egen alder. 5+/- er liksom maks.

Men så er vi på en tur/reise i noen dager og så skjer det. Sånn helt ut av det blå. Det startet med at jeg la merke til at han stirret mye på meg når vi gikk ut og spiste hver kveld (med vennene våre) og vi hadde lange og intense blikk kontakt flere ganger. Og uten at jeg engang rakk å føle på det så sa det bare pang og der satt jeg, litt paff og bare kjenner at jeg vil bli bedre kjent.. følelsene bare vokste i rekordfart. Jeg prøvde jo å ignorere dette i flere uker etterpå og håpe på at det ville gå over av seg selv etter hvert, men det gjorde det ikke. Vi jobber på samme arbeidsplass og ser hverandre ukentlig, ikke nødvendigvis så mye men en del likevel. Så det er vanskelig å unngå han. Og så har vi jo felles venner da.

Jeg sa det til han den kvelden jeg innrømte alt. Jeg sa til han at han fortjener noen bedre enn meg... en jente på hans alder, uten barn. Jeg sa at jeg forsto at det at jeg er eldre og har barn er et problem for han. Altså jeg er ikke dum, jeg hadde nok selv følt på det hvis det var motsatt.

Det skal sies at det kun er meg og barnet, barnefar er ikke i bildet av flere årsaker og har ikke vært det på noen år nå.

Jeg forelsker meg så å si aldri. Men når jeg først faller for noen så gjør jeg det skikkelig.

Det er litt uforklarlig hvorfor jeg falt for han. Men det er nok den følelsen han gir meg. Energien hans. Han føles som hjemme. Da han ønsket en klem og klemte meg lenge, føltes det som det tryggeste stedet i verden.

Og tro meg... jeg føler meg dum. Det gjør jeg. Jeg burde ikke legge meg etter en 22 åring... jeg skjønner jo det. Men følelsene vil noe annet og det gjør vondt å være i denne situasjonen. Det er slitsomt..

Men jeg prøver å holde en positiv innstilling til dette og tenke at jeg tåler det hvis han ikke vil. Jeg skal takle det. Og jeg er også typen som foretrekker å bare dra ut plasteret fort og bli ferdig m det istedenfor å sakte men sikkert la det forsvinne....

Men i den situasjonen jeg er i nå, så har jeg ikke hatt så mye annet valg enn å bare vente og se. Jeg kunnet valgt å bestemme meg for å la vær og glemme han, men da tror jeg jeg ville angret senere.. og tenkt: hva hvis? Så jeg velger heller å være ærlig med han. Og ønsker jo ikke å presse han eller noe i det hele tatt og det er derfor jeg er veldig forsiktig selv. Jeg har sagt tydelig ognklart til han at jeg ikke ønsker å legge noe press på han. Jeg forventer ingenting, han skylder meg ingenting. Og som sagt har jeg også sagt til han at jeg er eldre og fullstendig klar over det.

Men jeg skal ikke sende noen mld til han eller ta initiativ til noe. Jeg skal la han få tenke og føle på det selv. Så får vi se hva tiden vil vise...

 

Dette føles tungt og jeg kjenner meg veldig sårbar, men det er verdt det.

Anonymkode: b9061...ac1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han er veldig ung, han er like gammel som datteren min, og tanken på at hun eller kompisene hennes skulle vært sammen med en med barn som er ri år eldre føles rart. På samme måte som dette nok føles rart for han. 
Jeg synes ikke alder har noe å si i et forhold, heller ikke avstanden mellom dere to, men han er enda veldig ung. Hadde han vært 25-26 hadde det kanskje vært litt annerledes… Han har sikkert ikke mye erfaring med forhold, og selv om han skulle vært hodestups forelsket i deg, så følger det mye ansvar å gå inn i et forhold med en med barn. Før han har fått prøvd livet, har han plutselig full pakke… dette kan være det eneste som får han til å tvile.

Og om han er så moden, rolig, forsiktig, fornuftig  osv osv… kan det være han har sett for seg et annet liv? Møte en jente uten barn og starte en familie som har litt tryggere grunnmur (ikke mine, dine, ekser osv) ?

Umulig å vite, men det er sikkert lurt å la det være opp til han fra nå av. Du har sagt hva du synes, og vil han dette, så kommer han. 
Kanskje han ikke liker jenter? Han virker litt off. 

Anonymkode: ad3b1...455

Jeg setter pris på svaret ditt og det du sier har jo så klart også slått meg. Jeg har satt meg i hans situasjon og jeg prøver å være så forsiktig og forståelsesfull som mulig. Jeg kjenner jo også at jeg ønsker å ta litt ansvar siden jeg er den eldre her med litt mer erfaring. For utifra det han har fortalt meg,om hans fortid etc så vet jeg at han ikke har all verdens med erfaring heller. Så jeg krever ingenting fra han eller forventer heller ikke noe.

Jeg har også vært litt usikker på hans legning, men han har selv sagt at han kun liker jenter. Men mulig han er bi også. Men jeg prøver å heller ikke tenke for mye på det, for jeg føler ikke at jeg har rett i å spekulere på om hvilket kjønn han liker.

Jeg bryr meg veldig om han og unner han kun det beste, selv om det ikke inkluderer meg. Men han er en voksen mann, selv om han er veldig ung, men han kan ta valg selv. Så han har ballen nå og velger hva han vil gjøre med den.😅

Anonymkode: b9061...ac1