Reise bort

[smilefjes]

Tusen takk for "vettuge" svar, men likevel vanskelig å bestemme seg, gitt..

Dette dreier seg om en jobbrelatert reise, men den er absolutt ikke noe must å være med på. Mer en mulighet for meg til å holde meg litt oppdatert og å holde kontakten med medarbeidere og samarbeidspartnere. Og selvfølgelig å komme meg litt bort og få litt avveksling. Jeg elsker å være sammen med jenta mi hver dag, men kan jo ikke nekte for at det blir litt ensformig iblant..

Pappaen har absolutt vært til stede med både stell, kos og flaskemating de tre første månedene, men det blir jo mest tid på mor og barn i det daglige, da. Er enig med deg, Elle Melle, om at det er en god ide å teste en natt borte før jeg bestemmer meg for godt. Det skal jeg gjøre!

[Gjest gjest1]

Da er det kanskje på tide at barnet venner seg litt til at mamma er borte.

Barnet lider ikke traumatisk av at mamma ikke er der for å amme i 2-3 dager. Barnet kan jo få annen nærhet enn mammas pupp.

Jeg tror absolutt ikke det er på tide å venne seg til at mamma er borte når barnet fortsatt fullammes. Når et barn har behov for morsmelk hver annen/tredje time er det tydelig at barnet har behov for å være sammen med sin mor. Det er her barnet henter sin næring. Det er ikke uten grunn at psykologer sier at graviditeten fortsetter 9 måneder etter fødselen. Jeg snakker ikke om at mor ikke kan dra bort noen timer. Men å være borte noen dager synes jeg blir alt for lenge. (Nå snakker jeg vel og merke for meg selv. Jeg fordømmer ingen ved å dra bort over natten. Men jeg ville selv ikke gjort det.)

Å si at det er på tide at barnet lærer seg å være uten mamma så tidlig blir synsing. Det irriterer meg at jeg ikke husker navnet på en psykolog jeg hørte som mente at barn ideelt sett burde slippe å være adskilt fra begge sine foreldre mer enn noen timer før de var ett år. Hadde jeg husket det kunne jeg linket - men beklager, jeg har altså ikke noe slikt å vise til akkurat nå. Skal søke...

[mockinbird]

Jeg tror det til en viss grad er ønsketenkning av oss kvinner at barnet er så avhengig av oss at det ikke kan klare seg et par dager uten.

←

[Gjest Gjest]

Da gutten vår var 6 måneder reiste jeg fra ham - var borte 4 netter!

Det var ikke noen jobbrelatert reise, men bare en storbyferie sammen med min mann. Vi koste oss på museum, spiste deilig mat, var på teater og hadde noen herlige dager. Grudde meg litt i forkant, men når jeg var på plass i London opplevde vi så mye at han kom litt i bakgrunnen. Satt på offentilge toalett og pumpet meg, og hadde telefonisk kontakt med barnevakten et par ganger om dagen.

Barnevakten var mine svigerforledre som var i fyr og flamme over å kunne tilbringe tiden sammen med lillegutt. Har sett mange bilder i etterkant hvor lillegutt er med og slår gress, besøker fjøset for første gang, prøver sin nye gyngestol etc. etc. og han er et enest stort smil : ) Hadde gått kjempefint å legge ham, gi ham mat og lignende, og han var som en solstråle hele dagen så det var tydelig at han ikke led noen nød.

Lillegutt er veldig tillitsfull, og vi hadde hatt barnevakt for en dag og eventuell en natt flere ganger før Londonturen så vi visste at det ville gå bra.

Og når vi visste at han ville ha det bra hos svigers og at de også ville få en fin tid uten masse jobb og gråt så kunne vi også slappe av og nyte dagene uten barn.

Har senere flere ganger hatt han på overnattingsbesøk til besteforeldre uten oss, og han elsker det! Nå er han 11 måneder, og i går dro han med svigers til slektsgården uten oss og skal være der til søndag - den første lengre turen siden Londonturen.

En vinn-vinn situasjon for alle parter!

Og at en av flere hundre tusen psykologer hevder at det ikke er bra tar jeg da ikke inn over meg i det hele tatt! Jeg er ekspert på mitt barn : )

[Gjest gjest1]

Jeg er ekspert på mitt barn : )

Det er du, og bra er det. Det er jeg også, på mitt barn altså. Og vi streber alle etter å gjøre det som er riktig for nettopp vårt barn. Ingen fasiter. Du ville reist, jeg ville ikke. Vi er forskjellige, og våre barn likeså.

[Gjest Kålungen]

Jeg hadde reist med god samvittighet, og i tillegg hadde jeg kost meg!!

Jeg har aldri hatt problemer med det, eller å la guttungen sove hos andre en natt eller to.

Ikke har han fått noen varige men av det heller, han er en trygg og tillitsfull gutt