Styrende og kontrollerende foreldre- til godt voksne barn

[AnonymBruker]

Kan du få terapeuten din til å si at du må ha fred fra dem? 

Anonymkode: 0444a...3e2

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Hvorfor skal du ha hjelp til å få opvaskemaskine av dine foreldre? 

Anonymkode: 45e5f...86d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvor gammel er du?

Hvorfor skal du ha hjelp til å få opvaskemaskine av dine foreldre? 

Anonymkode: 45e5f...86d

Fordi den sa den ville være behjelpelig med å få fikset det. 

Anonymkode: 39551...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Kan du få terapeuten din til å si at du må ha fred fra dem? 

Anonymkode: 0444a...3e2

Jeg har nevnt det for hun noen ganger. Hun sa en gang, at jeg skulle be de om å la meg få ordne opp i ting selv. Og det sa de seg enig i men fortsetter å mase og føler de noen ganger har skjult agenda for å komme på besøk. Fordi de vil moralpreke og uttrykke sine meninger osv. Jeg setter pris på at de bryr seg av og til, jeg har veldig lite sosial omgang med folk som er sårt, men av og til blir det likevel for tett. 

Anonymkode: 39551...a61

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Fordi den sa den ville være behjelpelig med å få fikset det. 

Anonymkode: 39551...a61

Men hvorfor sier du ikke nei til det, når du er så irritert over deres evige mas om å komme på besøk? Hvorfor involvere dem i det hele tatt? Kjøp en oppvasker, få den levert og montert, ferdig arbeid? 

Og igjen, alder? 

Anonymkode: 45e5f...86d

[AnonymBruker]

Hvorfor forteller du alt foreldrene dine? Hvis du vil at de ikke skal blande seg, holder du munn.

Anonymkode: 04f83...3d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvorfor forteller du alt foreldrene dine? Hvis du vil at de ikke skal blande seg, holder du munn.

Anonymkode: 04f83...3d9

De blander seg selv. Og forlanger at vi må ha et godt og nært forhold og at vi skal besøke hverandre minst en gang i uka osv. Det samme gjør de med søsken. 

Anonymkode: 39551...a61

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

De blander seg selv. Og forlanger at vi må ha et godt og nært forhold og at vi skal besøke hverandre minst en gang i uka osv. Det samme gjør de med søsken. 

Anonymkode: 39551...a61

De blander ikke seg selv nei. Her ser du helt klart ikke din egen side, dette blir for dumt (ikke frekt ment). Du sier de skal hjelpe deg å kjøpe oppvaskmaskin og alt det innebærer, hvis du virkelig vil at foreldrene dine skal slutte å mase på deg o.l så kan du heller ikke si at de skal få lov å hjelpe deg med en oppvaskmaskin. 
 

Du høres ut som et veldig uselvstendig menneske TS , og DET er grunnen til at foreldrene dine maser på deg. Du lar dem for det første fortsatt kjøpe ting og hjelpe deg, med «alt» og derfor fortsetter de å grave i livet ditt. Vil du ha en normal, vanlig «avstand» til disse menneskene så må du sette grenser og være selvstendig. Ikke få hjelp av dem økonomisk eller med andre ting, det er der rota starter, og hvis du fortsetter å la de hjelpe deg på den måten - så kan du takke deg selv, for du er like involvert med å la de holde på slik dem gjør. 
 

Det å besøke hverandre en gang i uka er relativt normalt hos alle familier, når man er voksen forstår man som regel at familien er det viktigste. Jeg besøker gjerne svigerfamilien og min egen familie, flere ganger i måneden. Når vi (samboer og jeg) får barn, så blir det nok besøk oftere enn nå. (Bor en god avstand fra hverandre akkurat nå alle sammen) 

Endret 9. mars 2022 av Rosatoast

[Judy Grimes]

On 3/8/2022 at 2:12 PM, AnonymBruker said:

Jeg skal få hjelp til å fikse en oppvaskmaskin men oppvaskmaskinen er ikke bestilt enda.

Anonymkode: 39551...a61

Hvorfor ikke ordne dette selv? Skulle ikke du jobbe med å bli mer selvstendig? Du vet jo at foreldrene dine kommer til å bruke dette for å gi deg dårlig samvittighet i fremtiden. Det blir for dumt å sette grenser på den ene siden, mens du på den andre siden fortsetter å la dem styre slike ting for deg.

[Gjest Blondie65]

Din forelder: Jeg kan fikse oppvaskmaskin til deg.

Den nye du: Takk for at du ønsker å hjelpe, men dette vil jeg fikse selv. Husker du at vi snakket om at dere skal la meg bli mer selvstendig? Dette er et steg på den veien.

 

Jeg ser at du gjør fremskritt. Du har allerede sagt fra noen ganger om at de ikke får komme uten videre. Fortsett sånn. For å unngå masse mas - inviter dem til en kort visitt - f.eks.:

"Hei på søndag kl 15 inviterer jeg til kaffe og kaker før jeg går på trening kl 17."

Så lar du det gå 2 uker til neste gang der du inviterer til en tilsvarende kort visitt.

Når de inni mellom visittene maser på om å få komme innom henviser du til de avtalte tidspunktene for visitt - og så er du helt konsekvent. Du kan også gjerne være svært direkte:

Mor møter uanmeldt - du avviser. Far forlanger forklaring - du svarer: "men har vi ikke blitt enig om at jeg skal bli mer selvstendig og nå har jeg sagt det ikke passer. Kan dere ikke respektere det? Vi snakkes på søndag". 

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig omsorgsfull mor. Men det kan bli litt for mye av det gode, og hun respekterer ikke og hører ikke etter. 
Hun kan komme busende inn på soverommet mitt å si: ligger du?? Er du ikke på jobb?? I en nedlatende tone, og krever forklaring. Jeg er voksen, gift og har barn/ ungdommer. 
om et av barna er syk er hun på med en gang. Du må gi Paracet, du må gi vann, du må.. du må.. det er jækla irriterende. 
Hun kan komme å spør ungdommen om de vil ha smoothie, de sier nei.. likevel setter hun i gang med å lage. Nei 3 ganger funker ikke på henne. Selv om de sier: jeg sa nei! Ja, men du liker jo smoothie da..  Eller spør ungdommen.. vil du ha tøfler? De sier nei, de bruker ikke tøfler.. da kommer hun med tøfler. Det er jo godt å bruke tøfler da… hun respekterer ikke et nei. 
Hvis jeg sier noe i fortrolighet til mamma som omhandler en av ungdommene som er litt utfordrende, kommer hun å begynner å snakke og grave med ungdommen. Hun skal vite alt. Og ikke minst, fikse alt. 
Nå har ungdommen vondt i en skulder. Hun kommer med kremer og masserer og styrer. Ringer jevnlig å spør hvordan skulderen er.. når jeg sier det går bedre svarer hun: ja, jeg kan å massere.. da skal hun ha æren for det. Slik er det med alt. 
Igjen sitter jeg som mor å føler meg totalt ubrukelig. Jeg kan ingenting, mens hun er den som fikser. 
Hadde det ikke vært for henne, hadde alle gått til grunne - holdning.

nesten som hun konkurrerer med meg når det gjelder barna mine. Hun kan fortelle fortrolige samtaler hun har hatt med de til meg, for å vise meg at de kommer til henne. Hvor viktig hun er. Og undergraver meg i samme slengen. 
I det siste har jeg bedt henne slutte å spør og grave om alt, og at dette finner vi ut av selv. Du trenger ikke vite alt. Din rolle er å være bestemor, og jeg forelder. 
Det handler vel om følelsen av å være nyttig, og at noen trenger henne. 
Jeg ber henne IKKE sette på en klesvask da hun blander og ødelegger klær.. likevel gjør hun det. Hun tar ikke nei for et nei, hun overkjører. 
 

Anonymkode: e1fb0...d45

[got2go]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en veldig omsorgsfull mor. Men det kan bli litt for mye av det gode, og hun respekterer ikke og hører ikke etter. 
Hun kan komme busende inn på soverommet mitt å si: ligger du?? Er du ikke på jobb?? I en nedlatende tone, og krever forklaring. Jeg er voksen, gift og har barn/ ungdommer. 
om et av barna er syk er hun på med en gang. Du må gi Paracet, du må gi vann, du må.. du må.. det er jækla irriterende. 
Hun kan komme å spør ungdommen om de vil ha smoothie, de sier nei.. likevel setter hun i gang med å lage. Nei 3 ganger funker ikke på henne. Selv om de sier: jeg sa nei! Ja, men du liker jo smoothie da..  Eller spør ungdommen.. vil du ha tøfler? De sier nei, de bruker ikke tøfler.. da kommer hun med tøfler. Det er jo godt å bruke tøfler da… hun respekterer ikke et nei. 
Hvis jeg sier noe i fortrolighet til mamma som omhandler en av ungdommene som er litt utfordrende, kommer hun å begynner å snakke og grave med ungdommen. Hun skal vite alt. Og ikke minst, fikse alt. 
Nå har ungdommen vondt i en skulder. Hun kommer med kremer og masserer og styrer. Ringer jevnlig å spør hvordan skulderen er.. når jeg sier det går bedre svarer hun: ja, jeg kan å massere.. da skal hun ha æren for det. Slik er det med alt. 
Igjen sitter jeg som mor å føler meg totalt ubrukelig. Jeg kan ingenting, mens hun er den som fikser. 
Hadde det ikke vært for henne, hadde alle gått til grunne - holdning.

nesten som hun konkurrerer med meg når det gjelder barna mine. Hun kan fortelle fortrolige samtaler hun har hatt med de til meg, for å vise meg at de kommer til henne. Hvor viktig hun er. Og undergraver meg i samme slengen. 
I det siste har jeg bedt henne slutte å spør og grave om alt, og at dette finner vi ut av selv. Du trenger ikke vite alt. Din rolle er å være bestemor, og jeg forelder. 
Det handler vel om følelsen av å være nyttig, og at noen trenger henne. 
Jeg ber henne IKKE sette på en klesvask da hun blander og ødelegger klær.. likevel gjør hun det. Hun tar ikke nei for et nei, hun overkjører. 
 

Anonymkode: e1fb0...d45

Bor dere hos hun eller hun hos dere?

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har en veldig omsorgsfull mor. Men det kan bli litt for mye av det gode, og hun respekterer ikke og hører ikke etter. 
Hun kan komme busende inn på soverommet mitt å si: ligger du?? Er du ikke på jobb?? I en nedlatende tone, og krever forklaring. Jeg er voksen, gift og har barn/ ungdommer. 
om et av barna er syk er hun på med en gang. Du må gi Paracet, du må gi vann, du må.. du må.. det er jækla irriterende. 
Hun kan komme å spør ungdommen om de vil ha smoothie, de sier nei.. likevel setter hun i gang med å lage. Nei 3 ganger funker ikke på henne. Selv om de sier: jeg sa nei! Ja, men du liker jo smoothie da..  Eller spør ungdommen.. vil du ha tøfler? De sier nei, de bruker ikke tøfler.. da kommer hun med tøfler. Det er jo godt å bruke tøfler da… hun respekterer ikke et nei. 
Hvis jeg sier noe i fortrolighet til mamma som omhandler en av ungdommene som er litt utfordrende, kommer hun å begynner å snakke og grave med ungdommen. Hun skal vite alt. Og ikke minst, fikse alt. 
Nå har ungdommen vondt i en skulder. Hun kommer med kremer og masserer og styrer. Ringer jevnlig å spør hvordan skulderen er.. når jeg sier det går bedre svarer hun: ja, jeg kan å massere.. da skal hun ha æren for det. Slik er det med alt. 
Igjen sitter jeg som mor å føler meg totalt ubrukelig. Jeg kan ingenting, mens hun er den som fikser. 
Hadde det ikke vært for henne, hadde alle gått til grunne - holdning.

nesten som hun konkurrerer med meg når det gjelder barna mine. Hun kan fortelle fortrolige samtaler hun har hatt med de til meg, for å vise meg at de kommer til henne. Hvor viktig hun er. Og undergraver meg i samme slengen. 
I det siste har jeg bedt henne slutte å spør og grave om alt, og at dette finner vi ut av selv. Du trenger ikke vite alt. Din rolle er å være bestemor, og jeg forelder. 
Det handler vel om følelsen av å være nyttig, og at noen trenger henne. 
Jeg ber henne IKKE sette på en klesvask da hun blander og ødelegger klær.. likevel gjør hun det. Hun tar ikke nei for et nei, hun overkjører. 
 

Anonymkode: e1fb0...d45

Men slutt da å utlevere dine barns privatliv til denne igle!? Verf henne ut, lås døren, hold kjeft. 

Anonymkode: 45e5f...86d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har en veldig omsorgsfull mor. Men det kan bli litt for mye av det gode, og hun respekterer ikke og hører ikke etter. 
Hun kan komme busende inn på soverommet mitt å si: ligger du?? Er du ikke på jobb?? I en nedlatende tone, og krever forklaring. Jeg er voksen, gift og har barn/ ungdommer. 
om et av barna er syk er hun på med en gang. Du må gi Paracet, du må gi vann, du må.. du må.. det er jækla irriterende. 
Hun kan komme å spør ungdommen om de vil ha smoothie, de sier nei.. likevel setter hun i gang med å lage. Nei 3 ganger funker ikke på henne. Selv om de sier: jeg sa nei! Ja, men du liker jo smoothie da..  Eller spør ungdommen.. vil du ha tøfler? De sier nei, de bruker ikke tøfler.. da kommer hun med tøfler. Det er jo godt å bruke tøfler da… hun respekterer ikke et nei. 
Hvis jeg sier noe i fortrolighet til mamma som omhandler en av ungdommene som er litt utfordrende, kommer hun å begynner å snakke og grave med ungdommen. Hun skal vite alt. Og ikke minst, fikse alt. 
Nå har ungdommen vondt i en skulder. Hun kommer med kremer og masserer og styrer. Ringer jevnlig å spør hvordan skulderen er.. når jeg sier det går bedre svarer hun: ja, jeg kan å massere.. da skal hun ha æren for det. Slik er det med alt. 
Igjen sitter jeg som mor å føler meg totalt ubrukelig. Jeg kan ingenting, mens hun er den som fikser. 
Hadde det ikke vært for henne, hadde alle gått til grunne - holdning.

nesten som hun konkurrerer med meg når det gjelder barna mine. Hun kan fortelle fortrolige samtaler hun har hatt med de til meg, for å vise meg at de kommer til henne. Hvor viktig hun er. Og undergraver meg i samme slengen. 
I det siste har jeg bedt henne slutte å spør og grave om alt, og at dette finner vi ut av selv. Du trenger ikke vite alt. Din rolle er å være bestemor, og jeg forelder. 
Det handler vel om følelsen av å være nyttig, og at noen trenger henne. 
Jeg ber henne IKKE sette på en klesvask da hun blander og ødelegger klær.. likevel gjør hun det. Hun tar ikke nei for et nei, hun overkjører. 
 

Anonymkode: e1fb0...d45

Hvis noen  hadde kommet busende inn på mitt soverom mens jeg sov og stilt slike spørsmål, det være seg samboer, egne barn eller foreldre/besteforeldre/ venner så hadde jeg for det første blitt så forfjamset at jeg hadde neppe visst hvor jeg var, og etterpå bedt de (til h*) komme seg ut derfra. 

Jeg forventer at alle bortsett fra min samboer ( og evt mindre barn) banker på når de skal inn på en annens soverom, og folk som ikke bor i mitt hus har INGENTING på noens soverom å gjøre uten ved invitasjon!

Hvordan kom di mor seg inn i ditt hus om du sov? 

Anonymkode: 5e4b4...993

[AnonymBruker]

got2go skrev (8 timer siden):

Bor dere hos hun eller hun hos dere?

Nei, hun bor ikke hos oss. Men vi går ofte rett inn hos hverandre. 

Anonymkode: e1fb0...d45