Styrende og kontrollerende foreldre- til godt voksne barn

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

I dag ringte min far mens jeg drev å laget middag. Han ringte to ganger uten at jeg tok den.  Sendte meg melding og sa at kommunikasjonen var dårlig, vi er en liten familie og at vi må hegne om hverandre og at han blir lei seg når jeg ikke tar tlf etc. Jeg skrev tilbake og spurte om det var noe viktig og at jeg drev med middag, og at jeg setter pris på at han bryr seg men at det er ikke alltid jeg er tilgjengelig og at det må være lov. Jeg har snakka med han eller sett han nesten daglig i det siste. Jeg synes det blir slitsomt med mas og kontakt hele tiden. Jeg har ikke så mange så jeg setter pris på at de ringer og inviterer til ting fra tid til annen, men av og til blir det bare for mye. 

Anonymkode: 39551...a61

Du griper det an på feil måte. Det er ikke nødvendig å skrive en novelle om hvorfor man ikke rakk å ta telefonen og beklage hundre ganger, forsikre om man setter pris på å bli ringt, osv. Man skriver 'var d viktig? sto m hendene i kjøttfarsen' eller tilsvarende. Beklagelsen skal matche forseelsen. Det er en hersketeknikk å forlange (eller legge opp til) unnskyldninger i hytt og vær for småting og ingenting. 

Anonymkode: 45e5f...86d

[Zouk]

Dette var ille å lese;  de truer deg faktisk hvis de ikke får styre som de vil i livet ditt ("vi kan snu ryggen til deg osv").   Veldig VELDIG  stygt.

Jeg kommer fra en lignende familie selv og har gått mange runder med mine foreldre og søsken i voksen alder.  Gjelder blant annet hvordan og hvor ofte vi omgås, og hva i mitt liv som angår dem (og motsatt),   Har måttet tåle kommentarer spesielt fra søsken om at jeg ikke bryr meg om dem, at jeg ikke ønsker å være en del av familien etc.   Lever greit med det nå, men det er lenge siden det sto på som verst.

Husk at du ikke trenger tillatelse fra noen for å sette grenser,  Skjønner det er vanskelig, men fortell dem så lite som mulig om ditt liv.  Hvis de tar ting som en selvfølge;    (f eks;  at du skal komme til dem på bestemte tidspunkt, de skal komme til deg, du skal bli med hit og dit etc):  prøv å si nei uten å forklare så mye.  At du ikke har lyst er en gyldig grunn. 

Det er ingen unnskyldning, men den typen oppførsel har de nok lært et sted.  Husker du noe om andre familiemedlemmer / besteforeldre som har oppført seg på samme måte mot dem (og deg)?  Kan være en forklaring.

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Den ene har vært lærer og den andre innenfor kontor. 

Anonymkode: 39551...a61

Hva skjer om du prøver å appellere til læreren, for eksempel? Kontor sliter jeg litt mer med, hvis denne eksempelvis har vært sekretær er jo dette med oversikt og kontroll en del av jobben.

 

Eller rett og slett noe av det du skrev her? "Dere snakker mye om at jeg må bli selvstendig. Hvordan tenker dere at jeg skal klare det hvis jeg ikke får finne ut av ting selv?" eller noe sånt. Du må jo bruke dine egne ord og tilpasse det til dem, og du kjenner dem best.

Anonymkode: 06394...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva skjer om du prøver å appellere til læreren, for eksempel? Kontor sliter jeg litt mer med, hvis denne eksempelvis har vært sekretær er jo dette med oversikt og kontroll en del av jobben.

 

Eller rett og slett noe av det du skrev her? "Dere snakker mye om at jeg må bli selvstendig. Hvordan tenker dere at jeg skal klare det hvis jeg ikke får finne ut av ting selv?" eller noe sånt. Du må jo bruke dine egne ord og tilpasse det til dem, og du kjenner dem best.

Anonymkode: 06394...78e

De bruker da og gi meg dårlig samvittighet for at jeg ikke følger deres velmenende råd. 

Anonymkode: 39551...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Man skriver 'var d viktig? sto m hendene i kjøttfarsen' eller tilsvarende. Beklagelsen skal matche forseelsen. Det er en hersketeknikk å forlange (eller legge opp til) unnskyldninger i hytt og vær for småting og ingenting. 

Anonymkode: 45e5f...86d

Skrev dette en annen gang, uten noen lang utgreiing og da kom det nei men det hadde vært fint og snakket om det som skjer i verden osv. 

Anonymkode: 39551...a61

[Gjest O.G.]

Du kan begynne med å holde kjeft om hva du snakker med terapeuten om til dine foreldre.

[Gjest Blondie65]

Jeg ble helt svett av å lese dette. Men du er godt i gang med grenser. Fortsett sånn!

Når de ringer lar du være å ta telefonen. Hvis de maser på melding kan du skrive "jeg er opptatt, vennligst respekter det". Ikke responder på kontrollbehovet deres.

Når de stiller på døren ubedt lar du være å åpne. Når de går igjen og prøver å pepre deg med dårlig samvittighet svarer du "Jeg har sagt før at jeg ikke ønsker at dere kommer ubedt på døren. Det skal avtales på forhånd. Vennligst respekter det".

Når de spør deg ut om ditt og datt, sier du "jeg ønsker ikke å snakke om dette, vennligst respekter det". 

Når du sier klart fra om at du forventer at de respekterer din mening betyr det at du setter et punktum for videre diskusjon.

Og du: den dårlige samvittigheten gir deg ingenting - den må du dempe. Du har RETT TIL å avvise nærgående kontrollerende foreldre.

[AnonymBruker]

Både jeg og min mann har kontrollerende foreldre, mannens foreldre er noen hakk verre enn mine (til dem kan man ikke fortelle noe som helst). Vi har bare sluttet å fortelle foreldrene våre ting, og så lyver vi når det trengs. 

Anonymkode: 9b22c...6f5

[AnonymBruker]

Fikk nettopp melding fra min mor: "Hei tenker å komme opp til deg en liten tur nå, håper at du lukker opp straks". Jeg tenkte i går, hun kommer til å ville komme i morgen. Om jeg hadde rett. Skrev tilbake: "Nei. Du spør om det passer. Sitter ikke klar når det plutselig er plass i kalenderen. Respekter det!". Hun har et VELDIG sosialt liv, aldri hatt så mye sosialt liv som etter hun ble pensojert. Hun er sammen med noen hver eneste dag, på trening,gåturer,kafe, reiser til nærmeste by, parreiser til andre steder,dans etc etc. Så når det plutselig passer henne og hun ikke har noen andre forventer hun jeg skal ta i mot henne med åpne armer. HELT UAKTUELT!!Drittlei dette. 
Og ofte bruker min far å sende meg melding eller komme på besøk og ha moralpreike om jeg har avvist min mor. 
 

 

Anonymkode: 39551...a61

[AnonymBruker]

Nå har hun kommet hit og ringer på som en crazy person .Helt sykt dette. Blir ikke åpnet!! Fy faen jeg har fått mer enn nok!!!!

Anonymkode: 39551...a61

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå har hun kommet hit og ringer på som en crazy person .Helt sykt dette. Blir ikke åpnet!! Fy faen jeg har fått mer enn nok!!!!

Anonymkode: 39551...a61

Ta på deg sko og jakke, og gå ut. Og gå fra henne - gjør det tydelig at hun har kommet på et tidspunkt der du hadde "planer" - og nå går du og gjennomfører de planene. Du er i alle fall ikke hjemme for besøk.

Neste gang hun sender melding så sier du "det passer ikke, respekter det".

Hvis din far kommer med en skjennepreken så svarer du "Jeg har bedt dere respektere meg tidligere, det gjør dere ikke, da blir det sånn, og jeg vil ikke høre mer om dette. Respekter det". Og så svarer du ikke noe mer på dette.

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Både jeg og min mann har kontrollerende foreldre, mannens foreldre er noen hakk verre enn mine (til dem kan man ikke fortelle noe som helst). Vi har bare sluttet å fortelle foreldrene våre ting, og så lyver vi når det trengs. 

Anonymkode: 9b22c...6f5

Det høres så sunt og selvstendig ut....

[AnonymBruker]

Følger.

Dette virker kjent og vi er begge godt over 50. Aldrende foreldre på begge sider som sjefer og styrer i vei så godt de kan . 

Gla vi ikke har barn som  isåfall måtte levd med dette. Blitt manipulert og truet med å  bli gjort arveløse og da vi forsto hva vi var utsatt for var det for sent å gi opp alt og sette rot på ny plass. 

Anonymkode: 67fd0...27e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Følger.

Dette virker kjent og vi er begge godt over 50. Aldrende foreldre på begge sider som sjefer og styrer i vei så godt de kan . 

Gla vi ikke har barn som  isåfall måtte levd med dette. Blitt manipulert og truet med å  bli gjort arveløse og da vi forsto hva vi var utsatt for var det for sent å gi opp alt og sette rot på ny plass. 

Anonymkode: 67fd0...27e

Hvorfor ble dere truet med å gjort arveløse?

Anonymkode: 39551...a61

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Skrev dette en annen gang, uten noen lang utgreiing og da kom det nei men det hadde vært fint og snakket om det som skjer i verden osv. 

Anonymkode: 39551...a61

Men det trenger du vel ikke svare på? Bare la den henge der, liksom.  

 

4 hours ago, AnonymBruker said:

Fikk nettopp melding fra min mor: "Hei tenker å komme opp til deg en liten tur nå, håper at du lukker opp straks". Jeg tenkte i går, hun kommer til å ville komme i morgen. Om jeg hadde rett. Skrev tilbake: "Nei. Du spør om det passer. Sitter ikke klar når det plutselig er plass i kalenderen. Respekter det!".

Anonymkode: 39551...a61

Dette er unødig provoserende etter min mening. (Men mulig det var intensjonen...). Tror det er mer konstruktivt å spille dum/uforstående, "Hæ? J ska faktisk [ting] i morra. Ka d bli før kl.9?" eller sånt. Bare for liksom å markere territoriet, at du har egne ting/planer/forpliktelser og du ikke bare kan (eller vil) kaste alt du har i hendene hver gang de melder deres ankomst. 

Anonymkode: 45e5f...86d

[AnonymBruker]

Forstår problemet. Har du mulighet til å flytte? Da slipper du i  hvertfall at de stikker innom i tide og utide.

Anonymkode: 77188...a53

[AnonymBruker]

Jeg fant dette bildet på Pinterest, og skal skrive det ut og legge det et sted jeg kan se på det ofte. Svigermor er av den energislukende sorten, så vi trenger absolutt å sette grenser og ikke minst å stå i ubehaget som følger med. Denne filen her er skjermdump, men det ligger som sagt på Pinterest. 

Anonymkode: 06394...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2/22/2022 den 21.11):

Andre som opplever at foreldre prøver å styre deler av livet ditt, tross du er godt voksen?
 

Har forsøkt å sette grenser men de blir sjelden overholdt. De mener de har krav på og rett til å komme med sine meninger og ytringer og at jeg må følge det de sier. Og visst jeg står opp for meg selv og eller er uenig så er jeg umoden, lite ydmyk eller lite voksen. 

Jeg snakker for tiden med en terapeut og hen sier at jeg skal jobbe med å løse problemene jeg har på egenhånd, uten innblanding fra mine foreldre.  Dette sa jeg til foreldrene mine, og de sier at de er enige i det men samtidig så klarer de ikke å holde fingrene unna fordi de så gjerne vil at man skal få det bedre. 
Jeg har noen utfordringer jeg vil komme ut av, en gang for alle. Og jeg tar nå små steg i riktig retning, og skal bygge sten på sten. Problemet er at mine foreldre maser hele tiden som om man var et lite barn enda.  Når jeg har fortalt enkelte ting(ikke alle) jeg har snakket med terapeuten om og hva jeg skal jobbe med osv. Da sier de at dette trengte du ikke en terapeut til å fortelle deg, dette har jeg sagt flere ganger tidligere at du burde gjøre etc etc. 
Hver gang jeg treffer en av de eller begge så klager de og lager negativ og nedlatende stemning. 
I går kom ene forelderen min på besøk(ringte først), og hadde en skjult agenda med å ha tatt med en avisartikkel om folk med problemer og at det at man var bitter over enkelte ting i livet ikke måtte gå ut over famile og nære osv. Jeg har hatt veldig lite sosialt liv siste tiden og mine foreldre er pensjonister og har veldig sosiale liv. Daglig med enten parvenner, turvenner,kafè,dans osv. Og de forventer at når de ikke har planer så skal jeg komme på besøk eller de skal få lov å komme på besøk. Jeg synes det er feil og trekker meg av og til unna og eller avviser. 
Jeg har hatt et litt dårlig forhold til min mor og har "straffet" henne med å ikke la henne komme på besøk når det passer henne da hun har kjempe sosialt liv ellers. Er klar over at jeg også straffer meg selv her. Men jeg orker ikke høre på skryting om hva hun har gjort med den ene og andre, eller har vært på tur her og der når hun besøker meg.  Ny frisyre, da hun er med frisør hver tredje uke og jeg har ikke vært med frisør på årevis. Farger og klipper det selv. 
Det med avisartikkelen, hen leste den opp og ba meg lese den flere ganger etter hen dro. Dette er ikke første gang hen kommer med avisartikler om ulike ting og krever jeg leser på det og "tar det innover" meg. 
De ber meg også ofte om å ta opp det og det med terapeuten. Jeg nevnte det også for terapeuten og hen mener at jeg skal gjøre dette selv  uten noen innblanding. Men hen lurte på om jeg hadde en positiv person som kunne motivere osv men det har jeg  dessverre ikke. Eller noen venner men vil ikke bry de for mye med det jeg strir med. 
 

Jeg synes det er for tett og føler jeg nesten ikke får puste til tider. Prøver å gjøre meg uavhengig og ordne opp i ting selv, men da kommer de smygende og presser seg på.  
" Du tar aldri rådene våre", "Du må bli voksen". Men jeg får jo f ikke rom til å være selvstendig når de blander seg og skal styre alt hele tiden.  Har sagt fra flere ganger og da får jeg ofte "vi kan snu ryggen til deg, men hvem har du da?".  De var kjempe positive til at jeg får hjelp og råd fra terapeut men når det kommer til stykket er de aldri fornøyde. Det er sjelden ros. "Vi får se om det blir noen forandring" osv. Jeg blir mentalt utslitt og vet ikke hva jeg skal gjøre snart. 
Terapeuten er veldig positiv og har tro på meg og at jeg skal få til ting,og at det er min tur til å komme ut livet igjen og skinne. Oppnå alle drømmene mine osv.
Jeg får ikke den type oppmuntring og oppbacking fra de nærmeste. De trekker bare i fra alt man ikke klarer og ikke gjør. 

 

Andre som har opplevd lignende og hva gjorde du?

 

 

 

 

Anonymkode: 39551...a61

Jeg hadde det slik med min familie. Ingenting var bra nok, alt jeg gjorde på egenhånd var feil.  Jeg gikk i terapi det hjalp litt.  Mye av utfordringen for meg var at det var ikke bare mamma og pappa med steforeldre, besteforeldrene min var værst. 

En dag fikk jeg nok. Jeg ga de et valg. La meg være voksen og ta egne valg eller hold dere unna.  Har ikke hatt kontakt med de på flere år nå. Jeg har det supert med meg selv og mine egne barn. Det er vondt å ikke ha kontakt men det er det beste for meg. 

Ikke beste versjonen kanskje men dette var riktig for meg. 

Anonymkode: e6892...099

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har du mulighet til å flytte? Da slipper du i  hvertfall at de stikker innom i tide og utide.

Anonymkode: 77188...a53

Nei. 

Anonymkode: 39551...a61

[AnonymBruker]

Jeg blir litt fortvilt. Mine foreldre maser hele tiden. Enten ringer eller vil komme på besøk. 
Jeg skal få hjelp til å fikse en oppvaskmaskin men oppvaskmaskinen er ikke bestilt enda. Så ene forelderen min ville komme på besøk og foreslår et klokkeslett. Jeg spør hva den lurer på. Oppvaskmaskinen blant annet. Men den har ikke skaffet denne oppvaskmaskinen enda så det virker som det var et skalkeskjul for å komme på besøk og evt ta opp andre ting osv. Eller gi moralpreken om at jeg ikke tok i mot besøk fra den andre forelderen min i helgen. Jeg sa hvis du ikke har oppvaskmaskinen enda kan det vel bli tatt senere. Da får jeg en melding om at da kommer jeg ikke likevel. 
 

Jeg lurer på om måten foreldrene mine behandler meg på av og til er grunnen til at jeg kun har valgt feil menn oppgjennom årene som alltid før eller senere ikke behandler meg bra og at jeg aldri får ønsket resultat som er en langvarig relasjon. 

Anonymkode: 39551...a61