Styrende og kontrollerende foreldre- til godt voksne barn

[AnonymBruker]

Andre som opplever at foreldre prøver å styre deler av livet ditt, tross du er godt voksen?
 

Har forsøkt å sette grenser men de blir sjelden overholdt. De mener de har krav på og rett til å komme med sine meninger og ytringer og at jeg må følge det de sier. Og visst jeg står opp for meg selv og eller er uenig så er jeg umoden, lite ydmyk eller lite voksen. 

Jeg snakker for tiden med en terapeut og hen sier at jeg skal jobbe med å løse problemene jeg har på egenhånd, uten innblanding fra mine foreldre.  Dette sa jeg til foreldrene mine, og de sier at de er enige i det men samtidig så klarer de ikke å holde fingrene unna fordi de så gjerne vil at man skal få det bedre. 
Jeg har noen utfordringer jeg vil komme ut av, en gang for alle. Og jeg tar nå små steg i riktig retning, og skal bygge sten på sten. Problemet er at mine foreldre maser hele tiden som om man var et lite barn enda.  Når jeg har fortalt enkelte ting(ikke alle) jeg har snakket med terapeuten om og hva jeg skal jobbe med osv. Da sier de at dette trengte du ikke en terapeut til å fortelle deg, dette har jeg sagt flere ganger tidligere at du burde gjøre etc etc. 
Hver gang jeg treffer en av de eller begge så klager de og lager negativ og nedlatende stemning. 
I går kom ene forelderen min på besøk(ringte først), og hadde en skjult agenda med å ha tatt med en avisartikkel om folk med problemer og at det at man var bitter over enkelte ting i livet ikke måtte gå ut over famile og nære osv. Jeg har hatt veldig lite sosialt liv siste tiden og mine foreldre er pensjonister og har veldig sosiale liv. Daglig med enten parvenner, turvenner,kafè,dans osv. Og de forventer at når de ikke har planer så skal jeg komme på besøk eller de skal få lov å komme på besøk. Jeg synes det er feil og trekker meg av og til unna og eller avviser. 
Jeg har hatt et litt dårlig forhold til min mor og har "straffet" henne med å ikke la henne komme på besøk når det passer henne da hun har kjempe sosialt liv ellers. Er klar over at jeg også straffer meg selv her. Men jeg orker ikke høre på skryting om hva hun har gjort med den ene og andre, eller har vært på tur her og der når hun besøker meg.  Ny frisyre, da hun er med frisør hver tredje uke og jeg har ikke vært med frisør på årevis. Farger og klipper det selv. 
Det med avisartikkelen, hen leste den opp og ba meg lese den flere ganger etter hen dro. Dette er ikke første gang hen kommer med avisartikler om ulike ting og krever jeg leser på det og "tar det innover" meg. 
De ber meg også ofte om å ta opp det og det med terapeuten. Jeg nevnte det også for terapeuten og hen mener at jeg skal gjøre dette selv  uten noen innblanding. Men hen lurte på om jeg hadde en positiv person som kunne motivere osv men det har jeg  dessverre ikke. Eller noen venner men vil ikke bry de for mye med det jeg strir med. 
 

Jeg synes det er for tett og føler jeg nesten ikke får puste til tider. Prøver å gjøre meg uavhengig og ordne opp i ting selv, men da kommer de smygende og presser seg på.  
" Du tar aldri rådene våre", "Du må bli voksen". Men jeg får jo f ikke rom til å være selvstendig når de blander seg og skal styre alt hele tiden.  Har sagt fra flere ganger og da får jeg ofte "vi kan snu ryggen til deg, men hvem har du da?".  De var kjempe positive til at jeg får hjelp og råd fra terapeut men når det kommer til stykket er de aldri fornøyde. Det er sjelden ros. "Vi får se om det blir noen forandring" osv. Jeg blir mentalt utslitt og vet ikke hva jeg skal gjøre snart. 
Terapeuten er veldig positiv og har tro på meg og at jeg skal få til ting,og at det er min tur til å komme ut livet igjen og skinne. Oppnå alle drømmene mine osv.
Jeg får ikke den type oppmuntring og oppbacking fra de nærmeste. De trekker bare i fra alt man ikke klarer og ikke gjør. 

 

Andre som har opplevd lignende og hva gjorde du?

 

 

 

 

Anonymkode: 39551...a61

[AnonymBruker]

Jeg opplever at mine foreldre er nokså kontrollerende og planlegger også å gå til terapeut på sikt. Jeg føler at det er mikrokontrollering av omtrent alle områder av livet mitt. Godkjenner eller er avvisende til alt fra at jeg foretrekker brodering fremfor strikking (mamma hadde foretrukket om jeg heller strikket. brodering er visst bare tull), drikker kaffe fremfor te (mamma synes at det hadde vært så koselig om jeg begynte å drikke te. selv drikker hun bare kaffe), jeg har venner i byen jeg bor i nå (men det hadde visst vært bedre om jeg heller fokuserte på å bli bedre venner med barndomsvennene mine som jeg ikke snakket med siden jeg var 12), jeg sier at jeg har planlagt tapasmiddag for samboer (men det hadde visst vært bedre om jeg gjorde mindre arbeid og heller laget en lasagne ifølge dem), osv. De har lenge prøv å få meg til å flytte tilbake til hjembyen igjen etter studiene med lovnader om at de skal stille som kausjonister til bolig, jeg har sagt nei for det er her jeg har livet mitt, så nå skal de heller kjøpe seg leilighet i nabolaget mitt og bruke den til ferier og diverse helger 😪

Anonymkode: 23389...b27

[Gjest ti10]

Jeg forstår at dere nok ikke har verdens enkleste foreldre, men hvorfor i alle dager fortsetter dere å fortelle dem ting når dere vet hva slags reaksjon som kommer? For meg virker det som å hive bensin på bålet ..?

Hvis mine foreldre (eller andre i min omgangskrets som jeg "måtte" omgås) hadde oppført seg sånn, hadde jeg blitt ekstremt selektiv til hva jeg fortalte, og sannsynligvis redusert kontakten til et minimum, ikke fortsatt å dele fra livet mitt.

[AnonymBruker]

ti10 skrev (49 minutter siden):

Jeg forstår at dere nok ikke har verdens enkleste foreldre, men hvorfor i alle dager fortsetter dere å fortelle dem ting når dere vet hva slags reaksjon som kommer? For meg virker det som å hive bensin på bålet ..?

Hvis mine foreldre (eller andre i min omgangskrets som jeg "måtte" omgås) hadde oppført seg sånn, hadde jeg blitt ekstremt selektiv til hva jeg fortalte, og sannsynligvis redusert kontakten til et minimum, ikke fortsatt å dele fra livet mitt.

Fordi de spør og graver etter ting. 

Anonymkode: 39551...a61

[AnonymBruker]

Slutt å fortelle dem ting da!

Anonymkode: 432b7...d32

[AnonymBruker]

Høres ut som du sliter med diverse og at de forsøker å hjelpe deg..

Anonymkode: b86fc...816

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ut som du sliter med diverse og at de forsøker å hjelpe deg..

Anonymkode: b86fc...816

Here we go again...Man trenger å gjøre/få til ting på egen hånd uten andres innblanding av og til!! Hvorfor tror du folk blir uselvstendig når de aldri får rom til å gjøre ting selv? Hele tiden ha folk som skal påpeke hva som er rett og galt, hva du bør og ikke bør gjøre.  Hvordan bli trygg i seg selv når dine nærmeste står med pekefingeren rettet mot deg uansett hva du gjør,drar frem hva som kan gå galt og at du ikke får til det du prøver å oppnå osv.
Hvorfor få profesjonell hjelp når foreldrene dine vet best. 

Anonymkode: 39551...a61

[AnonymBruker]

Nei, jeg er ikke i din situasjon.  Men jeg har en svigerdatter som er.  Moren hennes blander seg inn i alt og har alltid gjort det.  Det min svigerdatter ikke forteller henne, plukker moren opp fra alt og alle.  Så utbasunerer hun sine meninger for alle og enhver.  På denne måten klarer moren å lage drama og så splid mellom søsken og barnas familier. 

Akkurat som dine foreldre mener moren at hun er i sin fulle rett til å si sin mening, og at hun gjør det for sin datters skyld.  Min svigerdatter er glad i moren sin, og har problemer med å stå opp for seg selv.  I perioder, og før hun ble en del av min familie, kuttet hun ut kontakt med moren.  

Som svigermor er jeg bare en observatør.  Jeg ser at min svigerdatter prøver, men sliter med å sette grenser for moren.  Akkurat som du gjør overfor dine foreldre.  Men løsningen ligger der for dere.  Dere må unngå å involvere foreldrene deres og slutte å tro på rådene deres.  Å si:  Dette har dere ingenting med!    

 

Anonymkode: 00d50...181

[AnonymBruker]

Jeg foreslår at du begynner med å lage enkle rammer eller regler for deg selv. For eksempel at det du snakker med terapeuten om, forblir i det rommet. Ikke samtal med dine foreldre om det overhodet.

Når du gir dine foreldre referat, så hiver du bensin på bålet. Så kommer de med masse råd og tips, vil hjelpe til med terapien, tropper opp på døren din med avisartiklet osv.

Når de spør og graver, så kan du svare rundt/unnvikende som "Litt av hvert", avvisende "det vi snakker om er privat", distrahere "forresten, var det tante Ingrid jeg så på butikken isted? Har hun ny type?!", skifte tema. Øvelse gjør mester.

Anonymkode: 37e34...599

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har hatt et litt dårlig forhold til min mor og har "straffet" henne med å ikke la henne komme på besøk når det passer henne da hun har kjempe sosialt liv ellers. 

 

 

 

 

Anonymkode: 39551...a61

Hva i alle dager? Jeg har et fint forhold til foreldrene mine, men ville aldri "latt de komme på besøk" når som helst det passer dem. Var en av mine foreldre veldig ensom og/eller hadde spesielle behov, ja, men ellers kommer de ikke på besøk med mindre de er invitert. 

Du må være mindre tilgjengelig. Ringer de så tar du den ikke eller spør om det er noe spesielt. Ikke? Nei, da har jeg ikke tid til å snakke. Eventuelt ikke svar og send meldig og spør. Vi kan møtes kanskje annenhver-hver tredje uke MAKS og jeg drar hvis det blir dårlig stemning. 

Det er på tide å være noe de kanskje ser på som "urimelig". 

Anonymkode: 1e6f9...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva i alle dager? Jeg har et fint forhold til foreldrene mine, men ville aldri "latt de komme på besøk" når som helst det passer dem. Var en av mine foreldre veldig ensom og/eller hadde spesielle behov, ja, men ellers kommer de ikke på besøk med mindre de er invitert. 

Du må være mindre tilgjengelig. Ringer de så tar du den ikke eller spør om det er noe spesielt. Ikke? Nei, da har jeg ikke tid til å snakke. Eventuelt ikke svar og send meldig og spør. Vi kan møtes kanskje annenhver-hver tredje uke MAKS og jeg drar hvis det blir dårlig stemning. 

Det er på tide å være noe de kanskje ser på som "urimelig". 

Anonymkode: 1e6f9...2ff

Det har vært noen ganger jeg ikke har tatt tlf. Da har de tatt det opp om at jeg alltid må ta tlf og eller sende melding om at nå er jeg opptatt, eller jeg ringer på igjen, eller de kan ringe på et annet tidspunkt. 
De gir meg alltid dårlig samvittighet om jeg ikke føyer meg etter de. 
 

De lager regler for meg som er jævlig frustrerende og irriterende. 
De forventer og nesten forlanger at jeg skal komme på besøk en gang i uken, komme til middager av og til, og at vi skal ha en hyggelig og normal relasjon. Men, det er ikke alltid så hyggelig å ha det når det veldig ofte er negativ og nedlatende stemning. 
 

 

Moren min bruker å komme uanmeldt når det passer henne. Jeg har sagt i fra flere ganger at det ikke er aktuelt.  Du skal spør på forhånd og gjøre en avtale, ikke bare troppe opp på døren. Likevel gjør hun det og tror jeg alltid sitter klar. I dag kom hun uanmeldt,men jeg åpnet ikke. Hun sendte melding og spurte om jeg kommer å åpner. Da tok jeg en hvit løgn og sa jeg ikke var hjemme og ute og går tur. Hater å lyve og får veldig dårlig samvittighet av det, men jeg må sette grenser for meg selv. Dere vet den tik tok " I gotta put myself first".  Verste er at jeg får dårlig samvittighet når jeg avviser de. 

 

Anonymkode: 39551...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det har vært noen ganger jeg ikke har tatt tlf. Da har de tatt det opp om at jeg alltid må ta tlf og eller sende melding om at nå er jeg opptatt, eller jeg ringer på igjen, eller de kan ringe på et annet tidspunkt. 
De gir meg alltid dårlig samvittighet om jeg ikke føyer meg etter de. 
 

De lager regler for meg som er jævlig frustrerende og irriterende. 
De forventer og nesten forlanger at jeg skal komme på besøk en gang i uken, komme til middager av og til, og at vi skal ha en hyggelig og normal relasjon. Men, det er ikke alltid så hyggelig å ha det når det veldig ofte er negativ og nedlatende stemning. 
 

 

Moren min bruker å komme uanmeldt når det passer henne. Jeg har sagt i fra flere ganger at det ikke er aktuelt.  Du skal spør på forhånd og gjøre en avtale, ikke bare troppe opp på døren. Likevel gjør hun det og tror jeg alltid sitter klar. I dag kom hun uanmeldt,men jeg åpnet ikke. Hun sendte melding og spurte om jeg kommer å åpner. Da tok jeg en hvit løgn og sa jeg ikke var hjemme og ute og går tur. Hater å lyve og får veldig dårlig samvittighet av det, men jeg må sette grenser for meg selv. Dere vet den tik tok " I gotta put myself first".  Verste er at jeg får dårlig samvittighet når jeg avviser de. 

 

Anonymkode: 39551...a61

Jeg skal ikke gå inn på min oppvekst, men jeg vet hva det vil si å ha slike foreldre. Jeg har i dag bla cptsd pga oppveksten, med alt som følger med den diagnosen. Mine foreldre, spesielt min mor, er ganske "på" hele tiden. Skal ha full kontroll på alt, blander seg og har en mening. Hun ser alle feil, hos både meg og hos andre, men ikke hos seg selv. Man kan aldri vinne med henne, det blir feil uansett. Jeg er i dag over 40 år, gift og har barn, men jeg er fremdeles "redd" og engstelig rundt min mor. Det er ganske spesielt å tenke på.. Det er ikke lett å bryte et slikt mønster, man har "lært" seg ting fra man er helt små og en slik dynamikk er vanskelig å gjøre noe med. Jeg går i traumebehandling, har gått der i 4-5 år og behandleren min er flink til å hjelpe meg å sette ord på ting. Mine foreldre vet at jeg går på dps, men de vet ikke helt grunnen. De tror det er andre hendelser som gjør det, jeg regner med at de mistenker litt hva jeg går der for, og jeg håper jeg en dag skal klare å si det høyt til dem. I begynnelsen spurte min mor mye om hva vi snakket om og hva som ble sagt, og hun er en som graver og graver og alltid får svar på alt, men jeg var fast bestemt (mer redd for å fortelle henne, egentlig..) på at jeg ikke skulle snakke direkte om hva som foregikk på dps. Jeg unnvek spørmål, svarte kort og generelt osv, og selv om det var vanskelig og jeg satt med angsten i halsen, så gikk det bedre etterhvert. I dag spør hun ikke om noe. 

Men nå snakker jeg meg bort, det jeg ville fortelle handlet om at de kom uanmeldt på besøk. Angsten flyr i taket om det ringer på døren el, dette vet de, men de mener jeg må tåle det siden det er bare dem. Min mann er veldig flink til å stille opp for meg, men han er ofte ute på jobb om dagene. Han veksler mellom hjemmekontor og arbeidsplass. En dag han var hjemme og vi havnet i sengen, kom mine foreldre og jeg stresset meg opp og prøvde å få han til å komme seg opp, men han ble bare værende i sengen og sa at dette får de tåle om de kommer uanmeldt. (Vi har tenåringer i hus, og må benytte de sjansene vi får!)

Mine foreldre sa ingenting, men de skjønte hva som foregikk. De var relativt kjapt ute av døren, og de har aldri etter det, kommet uten å ringe på forhånd. 

Anonymkode: dec67...977

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det har vært noen ganger jeg ikke har tatt tlf. Da har de tatt det opp om at jeg alltid må ta tlf og eller sende melding om at nå er jeg opptatt, eller jeg ringer på igjen, eller de kan ringe på et annet tidspunkt. 
De gir meg alltid dårlig samvittighet om jeg ikke føyer meg etter de. 
 

De lager regler for meg som er jævlig frustrerende og irriterende. 
De forventer og nesten forlanger at jeg skal komme på besøk en gang i uken, komme til middager av og til, og at vi skal ha en hyggelig og normal relasjon. Men, det er ikke alltid så hyggelig å ha det når det veldig ofte er negativ og nedlatende stemning. 
 

 

Moren min bruker å komme uanmeldt når det passer henne. Jeg har sagt i fra flere ganger at det ikke er aktuelt.  Du skal spør på forhånd og gjøre en avtale, ikke bare troppe opp på døren. Likevel gjør hun det og tror jeg alltid sitter klar. I dag kom hun uanmeldt,men jeg åpnet ikke. Hun sendte melding og spurte om jeg kommer å åpner. Da tok jeg en hvit løgn og sa jeg ikke var hjemme og ute og går tur. Hater å lyve og får veldig dårlig samvittighet av det, men jeg må sette grenser for meg selv. Dere vet den tik tok " I gotta put myself first".  Verste er at jeg får dårlig samvittighet når jeg avviser de. 

 

Anonymkode: 39551...a61

Du kan bare si at nei, du må ikke ta telefonen. Hvis de ringer og du ikke svarer må DE sende melding hvis det er noe viktig hvis ikke ringer du tilbake når du føler for det og det behøver ikke være samme dag. Du får si det som det er at det ikke er hyggelig og at du derfor vil begrense det noe. Eventuelt kan du avslutte samtalen med en gang dere kommer inn på ubehagelige tema/de forteller deg hva du skal gjøre osv. 

Eller du kan gjøre noe drastisk fysisk. Hva med å flytte lengre unna? Bo i kollektiv? Reise vekk en lengre periode? Kanskje bo hos en venn en måned? Dra til utlandet på ferie? 

Hva med å kutte kontakt totalt i en periode? Si at du ikke vil ha noe kontakt og at de skal kun ringe eller sende melding hvis det er snakk om liv og død eller helse. 

Har du noen andre i familien du kan alliere deg med? Søsken, tanter, onkler? 

Anonymkode: 1e6f9...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 Jeg nevnte det også for terapeuten og hen mener at jeg skal gjøre dette selv  uten noen innblanding.

 

 

 

Anonymkode: 39551...a61

Du har jo fått samme råd av terapeuten som flere i tråden. Slutt å fortell foreldrene alt.

Snakk med dem om været, TV program du gar sett, middagsplaner osv, slik som vi andre gjør når vi synes folk blander seg for mye og spør om ting de ikke har noe med. 

Anonymkode: 1e1ea...faa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du har jo fått samme råd av terapeuten som flere i tråden. Slutt å fortell foreldrene alt.

Snakk med dem om været, TV program du gar sett, middagsplaner osv, slik som vi andre gjør når vi synes folk blander seg for mye og spør om ting de ikke har noe med. 

Anonymkode: 1e1ea...faa

De mener de har rett på å vite alt om slike ting som terapeut timer osv, fordi de er foreldrene mine og vil meg bare vel. 

Anonymkode: 39551...a61

[lillevill]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De mener de har rett på å vite alt om slike ting som terapeut timer osv, fordi de er foreldrene mine og vil meg bare vel. 

Anonymkode: 39551...a61

Men hva mener du da, ts? Og hva ønsker du? 

Jeg tror at det med veldog innblandende foreldre er hemmende fordi de ikke godtar så lett at du selv vil velge. Det er slitsomt det, og alle vil jo ha støtte her i livet.

Men du må sette foten ned og si at det er nok snakk om det nå, jeg har bestemt meg. Kjenn at du blir sint, bli streng og bestemt og "si takk for inspill." "Jeg hører du sier det. " Det er din mening. Min mening er at ... " du kan øve deg på slike strofer.  

Når de blir sur for at de ikke får styre, si at jeg forstår du vil meg vel og at du blir sint når jeg mener noe annet enn du. Men husk at jeg må få bestemme det selv. Jeg setter pris på din mening da. 

Et annet lurt tips på sånne sta gamle folk er gaver. Blomster. Kaker. Tar du med kake på besøk har de ikke rett på å være ufin med deg. Funker med blomster og. 😆

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

De mener de har rett på å vite alt om slike ting som terapeut timer osv, fordi de er foreldrene mine og vil meg bare vel. 

Anonymkode: 39551...a61

Tull, du er et voksent menneske, de har ikke rett på å vite! 

Jeg har et voksent barn som går til psykolog, jeg spør aldri hva de snakker om, men sier ting som at jeg synes det er positivt at hen går til psykolog men lager aldri forventing om at hen skal fortelle noe fra timene. Hen forteller noe nå og da på eget initiativ, og åpner da for at vi kan prate litt om det, som jeg da setter stor pris på.

Anonymkode: f0ed1...9d3

[AnonymBruker]

I dag ringte min far mens jeg drev å laget middag. Han ringte to ganger uten at jeg tok den.  Sendte meg melding og sa at kommunikasjonen var dårlig, vi er en liten familie og at vi må hegne om hverandre og at han blir lei seg når jeg ikke tar tlf etc. Jeg skrev tilbake og spurte om det var noe viktig og at jeg drev med middag, og at jeg setter pris på at han bryr seg men at det er ikke alltid jeg er tilgjengelig og at det må være lov. Jeg har snakka med han eller sett han nesten daglig i det siste. Jeg synes det blir slitsomt med mas og kontakt hele tiden. Jeg har ikke så mange så jeg setter pris på at de ringer og inviterer til ting fra tid til annen, men av og til blir det bare for mye. 

Anonymkode: 39551...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2022 den 14.15):

de har rett på å vite alt om slike ting som terapeut timer osv, fordi de er foreldrene mine

Den retten mistet de den dagen du ble 18 år. Skal de fortsette å ha rett til å vite alt, må du umyndiggjøres og de må registreres som verge for deg. 

 

Du spør om hvordan du kan få bli selvstendig når de skal styre alt. Hvilke yrkerhar foreldrene dine hatt? Jeg bodde i leilighet i huset til besteforeldrene mine da jeg flyttet hjemmefra. Bestefar var lærer i mange år, så når jeg syns at hjelpen hans ble for invaderende, appellerte jeg til læreren i ham. "Hvordan mener du at jeg skal lære matematikken min hvis du gjør leksene mine for meg, bestefar?", spurte jeg. Dét forstod han. 

Anonymkode: 06394...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den retten mistet de den dagen du ble 18 år. Skal de fortsette å ha rett til å vite alt, må du umyndiggjøres og de må registreres som verge for deg. 

 

Du spør om hvordan du kan få bli selvstendig når de skal styre alt. Hvilke yrkerhar foreldrene dine hatt? Jeg bodde i leilighet i huset til besteforeldrene mine da jeg flyttet hjemmefra. Bestefar var lærer i mange år, så når jeg syns at hjelpen hans ble for invaderende, appellerte jeg til læreren i ham. "Hvordan mener du at jeg skal lære matematikken min hvis du gjør leksene mine for meg, bestefar?", spurte jeg. Dét forstod han. 

Anonymkode: 06394...78e

Den ene har vært lærer og den andre innenfor kontor. 

Anonymkode: 39551...a61