Deprimert eller bare lat?

[AnonymBruker]

De siste årene har jeg vert deprimert i lange perioder i flere måneder. Men nå har jeg begynt å tenke litt  "Hva om jeg ikke er deprimert, hva om jeg bare er lat?". Alt krever mye mer av meg, jeg orker bare ingenting... Hva tenker dere? Hvordan skiller man depresjon fra det å bare være lat?

Anonymkode: b2f7e...11d

[AprilLudgate]

Lat er at man ikke gidder.

At man ikke klarer fordi manglende funksjonsevne = syk. 

[AnonymBruker]

Det kan være vanskelig å skille selv. En psykolog vil kunne se det mye lettere. Når jeg har vært deprimert har jeg tenkt jeg er lat, stygg, ubrukelig, alt mulig. 

Hvordan er humøret ellers? Om du er i dårlig humør og orker ikke en gang ting du en gang likte, så er du nok deprimert.

Det er også mulig du har fatigue eller er utmattet. Dette er hverken depresjon eller latskap. Da er kanskje humøret ok, men du orker ikke ting du vanligvis ville syntes var ok eller gøy. Finnes unntak der du presser deg til ting du virkelig elsker eller føler er viktig.

Anonymkode: 057e4...936

[AnonymBruker]

Depresjon er mer sammensatt enn å bare være lat. Det kan være vanskelig skille. Når man er lat gidder man ikke bare. Under depresjon finner man ofte ikke motivasjon. Som jeg for eksempel slet med depresjon i sommer og høst. 

Vanligvis er jeg for eksempel veldig opptatt av hudpleierutinen min med mange steps, hygiene og velvære generelt. Dusjer kroppen hver dag, tar på lotion. Vasker håret hver 2.-3. dag. Til og med når jeg er nesten dritings så tar jeg meg tid til å i det minste fjerne sminken og ta på krem. Men da jeg var deprimert var det så vidt jeg orket å gjøre den minste innsats til noe. Jeg dusjet veldig korte dusjer for å ikke lukte og føle meg helt enda mer miserabel. Hudpleierutinen bestod i et splash med vann i fjeset og litt krem. Barberte meg ikke. Håret mitt bare var der. For alle som kjenner meg så sier dette veldig mye 😛 Humøret mitt var helt flatt, likegyldig, apatisk med noen dager der jeg gråt. Kostholdet mitt var bare latterlig. Jeg hørte på musikk som forsterket følelsen av å være nedstemt, jeg orket ikke sanger som var den minste oppstemt da det fort ble slitsomt. Jeg er vanligvis optimistisk, energisk og liker å være sosial.

Så man må se litt på helheten, er humøret eller interessene dine det samme eller har de endret seg? Orker du sosial kontakt - enten det er personlig, over telefon eller meldinger?Har din interesse for hobbyer endret seg, føler du mindre glede for ting som vanligvis gjør deg glad? 

 

Anonymkode: c44a9...646

[AnonymBruker]

Long COVID?

Sjekk d-vitamin også

Anonymkode: 31d64...65c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Det kan være vanskelig å skille selv. En psykolog vil kunne se det mye lettere. Når jeg har vært deprimert har jeg tenkt jeg er lat, stygg, ubrukelig, alt mulig. 

Hvordan er humøret ellers? Om du er i dårlig humør og orker ikke en gang ting du en gang likte, så er du nok deprimert.

Det er også mulig du har fatigue eller er utmattet. Dette er hverken depresjon eller latskap. Da er kanskje humøret ok, men du orker ikke ting du vanligvis ville syntes var ok eller gøy. Finnes unntak der du presser deg til ting du virkelig elsker eller føler er viktig.

Anonymkode: 057e4...936

Humøret er ganske nedstemt. Ser ikke meningen med noe. 

Anonymkode: b2f7e...11d

[AnonymBruker]

Jeg trodde gjennom hele ungdomstiden at jeg var lat og var så sint på meg selv for at jeg ikke klarte å ta meg sammen, følge planen jeg hadde laget og bare gjøre ting. Viste seg at jeg har kraftig fatigue. Jeg vet tydeligvis ikke hvordan latskap føles, men om du ikke klarer å gjøre noe med situasjonen er det nok mest sannsynlig sykdom. 

Anonymkode: 6ff23...796

[AnonymBruker]

Høres ut som mer enn latskap.. Har du noen rundt deg du kan snakke med om hvordan du føler deg? Ta det opp med fastlegen i det minste.

Anonymkode: b0b7c...7e8

[Mannegenser]

Det er vel sjeldent bare latskap med mindre du virkelig tror det. Dette er jo mer sammensatt. Den avler frem det andre og sett fra utsiden er det enkelt for andre å tro at det bare er det ene eller det andre.

Det jeg tror er viktig, er å tåle å møte litt motstand. Møte noen motargumenter, mener jeg med det. Hvis ikke, får man lett tunnelsyn alla Putin som ikke møter noen motstand for sin virkelighetsoppfatning i Kreml. UTEN sammenligning for øvrig. Hadde f.eks Putin møtt mer motstand i Russland hadde han kanskje sett seg selv mer i speilet og ikke trodd at alt er sånn eller alt er det motsatte.

Jeg tror mange kjenner seg igjen i det du beskriver. Sannheten er ofte i en gråsone. Og depresjon avler latskap og latskap avler depresjon. Selvfølgelig kan man smelle i veggen og det har ingenting med latskap å gjøre, men selv da vil latskap møte null motstand hvis den prøver seg.

Poenget mitt er å prøve og søke motstand fra venner. Kan du ha fått et slags tunnelsyn. Jeg har hatt det. Jeg trengte at noe dyttet meg - ikke ut av det - men i det minste i rett retning.   

Ok, det er en grunn til at noen studerer medisin et halvt liv for å svare skikkelig på dette..

 

[AnonymBruker]

Linjen mellom lat og deprimert er syltynn. Jg vet om folk som bruker diagnosen fordi de ikke gidder. Det er fullt mulig og være BÅDE deprimert og lat da . 

Anonymkode: 8ce2f...1f8