Vurderer abort i uke 13

[AnonymBruker]

Graviditeten var planlagt og et ønske fra oss begge. Så denne følelsen er ikke god å sitte med, dessuten er vi over de tolv lovlige ukene

men jeg har siden uke 5 vært kjempe dårlig, rast ned i vekt, og er rett å slett veldig deprimert. Jeg er usikker på hvorvidt jeg elsker samboeren min lenger, og har bare veldig vonde tanker om alt som skjer med kroppen nå, og livet generelt, Psyken tuller fælt. 
 

hvordan går man egentlig frem, hvem søker man hjelp hos? Uten å få barnevern på døren om vi skulle beholdt . Og om jeg ikke ser en annen utvei, kan man egentlig få en abort da? 
 

klar over at det sikkert kommer kjipe kommentarer her, men det er ikke de jeg bryr meg om, uansett hva det måtte stå. 

Anonymkode: c7a77...473

[Hannabanna]

Hei Ts. Utrolig vond situasjon du er.

Hvis du ønsker abort så møter du en abortnemd (98 prosent av saker blir godkjent), å av egen erfaring var det en positiv opplevelse. 

Kontakt fastlegen din på mandag, så blir du henvist til sykehuset og møter en allmennpraktiserende lege og en lege fra sykehuset. Så forklarer du saken og så får du tatt abort om du ønsker det.

Siden du er 13 uker på vei blir aborten sannsynligvis på sykehuset. Du vil få morfin og noe å sove på hvis du ber om det.

Du kan sende meg en pm om du ønsker å snakke litt mer.

Lykke til!

Endret 19. februar 2022 av Hannabanna

[AnonymBruker]

Du får innvilget abort om du ønsker. Håper at folk klarer å holde seg saklig i tråden og ikke være ekle mot deg. Lykke til!

Anonymkode: bf982...a7a

[BethB]

Det er bare ditt valg kjære deg, ønsker du abort så tar du det!

[AnonymBruker]

For det første må jeg bare si at jeg håper du ikke får noen stygge kommentarer. Du sitter med så vonde følelser nå og dessverre tror jeg det bare er de som har stått i en slik situasjon som virkelig forstår hvordan det er. Det er ikke kjempe lett så mange tror. Man har det så vondt.. Jeg tok en abort for 2 uker siden. Var selv bare 6 uker på vei. Graviditeten var ikke planlagt, men vi var ikke super forsiktig heller og har alltid tenkt at skjer det så skjer det. Jeg fant ut at jeg var gravid veldig tidlig siden jeg ble kjempe dårlig. Var så kvalm, svimmel og bare sykdomsfølelse generelt i kroppen. Psyken helt på tryne for man føler seg som verdens værste som ikke funker hverken hjemme eller på jobb. Har et barn på 3 år som trenger mammaen sin, men mammaen klarer nesten ingenting.. Var dårlig i forige svangerskap også,men tok noen uker før jeg ble dårlig og spydde alt som jeg prøvde å få ned. men da hadde jeg kun meg selv og tenke på og ønske om barn var så stort også. Denne gangen føltes bare alt feil, har lyst på nr 2 engang, men jeg vil da føle glede. Jeg kommer nok til å bli dårlig neste svangerskap også, men håper jeg klarer å se annerledes på det da. Jeg har også utsatt å bli gravid nå i 2 år pga. pandemien for jeg er livredd for hva det kan gjøre med fostere om man får det påvist for det er ingen som vet det enda i det lange løp. Så at jeg enda ikke har hatt korona og de åpner opp for at alle skal ha det nå så føltes det veldig rett og ta abort. Alle skrev at jeg kom til å slite så i ettertid og at det e traumatisk. For min del så må jeg bare si at jeg syns ikke det. Kanskje det er for jeg føler valget var så riktig. Hadde jo en lang liste, men den psykiske helsa syns jeg topper alt. Man skal ha det bra og man går gravid i 9 mnd, det er en lang tid hvis man ikke har det bra.  Så mitt tips til deg er å følge magefølelsen din. Det blir nok litt vanskligere når du er så langt på vei, men tror ikke det skal være et stort problem. Ville ringt til sykehuset og snakket med jordmor der om det. Har aldri hørt om noen som har blitt meldt inn til barnevernet for å vært usikker på abort eller ikke. 

Ønsker deg masse lykke til ❤️ Håper du finner ut hva som blir rett for deg/dere ❤️ 

Anonymkode: e98f9...86f

[AnonymBruker]

Uff så vondt. Det første du gjør er å kontakte lege for å se om du feks kan ha nytte av kvalmestillende. 
om du virkelig ikke orker tanken på dette svangerskapet så søker du om abort. Men det jeg kan si om dine følelser for samboer er at de ikke er «reelle» i den form at kroppen din har mer enn nok å tenke på, han havner rett og slett i siste rekke akkurat nå. 
dere får ikke barnevernet på døra bare fordi du er så dårlig at du vurderer abort, men det er viktig at du søker hjelp med en gang ❤️

Anonymkode: 484c8...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For det første må jeg bare si at jeg håper du ikke får noen stygge kommentarer. Du sitter med så vonde følelser nå og dessverre tror jeg det bare er de som har stått i en slik situasjon som virkelig forstår hvordan det er. Det er ikke kjempe lett så mange tror. Man har det så vondt.. Jeg tok en abort for 2 uker siden. Var selv bare 6 uker på vei. Graviditeten var ikke planlagt, men vi var ikke super forsiktig heller og har alltid tenkt at skjer det så skjer det. Jeg fant ut at jeg var gravid veldig tidlig siden jeg ble kjempe dårlig. Var så kvalm, svimmel og bare sykdomsfølelse generelt i kroppen. Psyken helt på tryne for man føler seg som verdens værste som ikke funker hverken hjemme eller på jobb. Har et barn på 3 år som trenger mammaen sin, men mammaen klarer nesten ingenting.. Var dårlig i forige svangerskap også,men tok noen uker før jeg ble dårlig og spydde alt som jeg prøvde å få ned. men da hadde jeg kun meg selv og tenke på og ønske om barn var så stort også. Denne gangen føltes bare alt feil, har lyst på nr 2 engang, men jeg vil da føle glede. Jeg kommer nok til å bli dårlig neste svangerskap også, men håper jeg klarer å se annerledes på det da. Jeg har også utsatt å bli gravid nå i 2 år pga. pandemien for jeg er livredd for hva det kan gjøre med fostere om man får det påvist for det er ingen som vet det enda i det lange løp. Så at jeg enda ikke har hatt korona og de åpner opp for at alle skal ha det nå så føltes det veldig rett og ta abort. Alle skrev at jeg kom til å slite så i ettertid og at det e traumatisk. For min del så må jeg bare si at jeg syns ikke det. Kanskje det er for jeg føler valget var så riktig. Hadde jo en lang liste, men den psykiske helsa syns jeg topper alt. Man skal ha det bra og man går gravid i 9 mnd, det er en lang tid hvis man ikke har det bra.  Så mitt tips til deg er å følge magefølelsen din. Det blir nok litt vanskligere når du er så langt på vei, men tror ikke det skal være et stort problem. Ville ringt til sykehuset og snakket med jordmor der om det. Har aldri hørt om noen som har blitt meldt inn til barnevernet for å vært usikker på abort eller ikke. 

Ønsker deg masse lykke til ❤️ Håper du finner ut hva som blir rett for deg/dere ❤️ 

Anonymkode: e98f9...86f

Dere brukte i teorien abort som prevensjon? Godt jobba. 👍

Anonymkode: 88a6a...189

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Graviditeten var planlagt og et ønske fra oss begge. Så denne følelsen er ikke god å sitte med, dessuten er vi over de tolv lovlige ukene

men jeg har siden uke 5 vært kjempe dårlig, rast ned i vekt, og er rett å slett veldig deprimert. Jeg er usikker på hvorvidt jeg elsker samboeren min lenger, og har bare veldig vonde tanker om alt som skjer med kroppen nå, og livet generelt, Psyken tuller fælt. 
 

hvordan går man egentlig frem, hvem søker man hjelp hos? Uten å få barnevern på døren om vi skulle beholdt . Og om jeg ikke ser en annen utvei, kan man egentlig få en abort da? 
 

klar over at det sikkert kommer kjipe kommentarer her, men det er ikke de jeg bryr meg om, uansett hva det måtte stå. 

Anonymkode: c7a77...473

kontakt amathea og søk råd og samtale før du tar et valg.

Anonymkode: fddb8...531

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Graviditeten var planlagt og et ønske fra oss begge. Så denne følelsen er ikke god å sitte med, dessuten er vi over de tolv lovlige ukene

men jeg har siden uke 5 vært kjempe dårlig, rast ned i vekt, og er rett å slett veldig deprimert. Jeg er usikker på hvorvidt jeg elsker samboeren min lenger, og har bare veldig vonde tanker om alt som skjer med kroppen nå, og livet generelt, Psyken tuller fælt. 
 

hvordan går man egentlig frem, hvem søker man hjelp hos? Uten å få barnevern på døren om vi skulle beholdt . Og om jeg ikke ser en annen utvei, kan man egentlig få en abort da? 
 

klar over at det sikkert kommer kjipe kommentarer her, men det er ikke de jeg bryr meg om, uansett hva det måtte stå. 

Anonymkode: c7a77...473

Får du hjelp mot kvalmen da? Det er jo det første du nå gjøre. 

Anonymkode: c211b...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dere brukte i teorien abort som prevensjon? Godt jobba. 👍

Anonymkode: 88a6a...189

Spar deg 🤢

Anonymkode: 484c8...e4a

[MapleSirup]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Graviditeten var planlagt og et ønske fra oss begge. Så denne følelsen er ikke god å sitte med, dessuten er vi over de tolv lovlige ukene

men jeg har siden uke 5 vært kjempe dårlig, rast ned i vekt, og er rett å slett veldig deprimert. Jeg er usikker på hvorvidt jeg elsker samboeren min lenger, og har bare veldig vonde tanker om alt som skjer med kroppen nå, og livet generelt, Psyken tuller fælt. 
 

hvordan går man egentlig frem, hvem søker man hjelp hos? Uten å få barnevern på døren om vi skulle beholdt . Og om jeg ikke ser en annen utvei, kan man egentlig få en abort da? 
 

klar over at det sikkert kommer kjipe kommentarer her, men det er ikke de jeg bryr meg om, uansett hva det måtte stå. 

Anonymkode: c7a77...473

Barnevernet blir ikke kontaktet. Kjenner jeg blir lei av uvitenhet rundt dette. De er til for barn og ikke for gravide. Hvis barnevernet skulle fratatt alle mennesker som var psykisk ustabile i perioder barna, så ville vi hatt et par byer med barnevernsbarn. 
 

Og dessuten: Hva så om «barnevernet kommer på døren» ? De er ikke jegere som lusker rundt og prøver å finne flest mulige barn…. De skal hjelpe foreldre til å hjelpe sine barn. Godt vi har dem!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dere brukte i teorien abort som prevensjon? Godt jobba. 👍

Anonymkode: 88a6a...189

Ja ble egentlig det. Siden etter koronavaksinen ble syklusen min helt på tryne og el ble 11 dager for sen tydeligvis fordi om jeg hadde syke smerter da jeg egentlig skulle ha el. Så var bombe sikker på at det var ganske så trygt da jeg aldri har gått på prevensjon annet en kondom da. Å har vært i forhold i 10 år så. Aldri gått på den smellen før, men nå skal det jo sies at vi trodde at en graviditet var det vi ønsket. Helt til alt bare ble snudd på de 3 ukene jeg var gravid før valget endte med abort. Skal sies jeg blir aldri å gjøre det igjen for det var ikke noe gøy, men sliter heller ikke for jeg vet det var rett. Det er mye mer som ligger til grunn, men det deler jeg ikke her inne da det blir alt for personlig mot den det gjelder. Alltid noen som dømmer og følte så skam på at jeg ville ta abort at min kropp ble mer rolig av å tenke på det enn å gå gravid igjen. Jeg tror aldri jeg har skammet meg så når jeg skulle fortelle det til mine nærmeste.  Har alltid vært i mot abort, men det er derfor jeg sier at man klarer ikke å forstå før man står i situasjonen selv. Er altfor lett å bare sitte å dømme og tenke hva som blir rett. Men heldigvis er det mitt liv og det er ingen andre som har noe med det og det er noe vi må bli flinkere på å fortelle oss selv. Så du må bare være frekk og sitte med slike kommentarer på nett, men det sier heldigvis mer om deg enn det gjør om meg.

Anonymkode: e98f9...86f

[AnonymBruker]

Her må du snakke med fastlegen sin og få henvisning til psykolog. Gjerne privat om du har råd så du får en akuttime. Hvis barnet er ønsket så vil du gjerne angre på beslutningen senere men du kan ikke miste din helse og familie bare fordi barnet var ønsket før du ble gravid.

Anonymkode: 0bd7d...d89

[AnonymBruker]

Det kan være hormonelle endringer som gjør deg så "psyk".  Selv ble jeg nærmest gal et stykke ut i graviditeten. Jeg orket ikke å se kjæresten min mer og hatet fosteret i magen. Jeg ble dypt deprimert og ville egentlig ikke leve lenger. Det fortalte jeg til både jordmor og lege. Ingen kontaktet barnevernet, men jeg fikk beskjed om å ta kontakt med et foreldresenter. Det gjorde jeg og de hjalp meg med psykologtimer og oppfølgning gjennom hele svangerskapet. 

Etter at barnet var født ble jeg fullstendig normal igjen, var lykkelig over barnet og ble sammen med kjæresten min igjen.

Jeg synes du bør komme deg til psykolog fortest mulig. Det kan være en krise forårsaket av graviditeten. Noen blir alvorlig psykisk syke og sågar psykotiske av å gå gravid. Jeg ble som sagt tilnæmet gal, men helt frisk igjen straks barnet mitt var født.

Anonymkode: 677b9...afb

[BethB]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere brukte i teorien abort som prevensjon? Godt jobba. 👍

Anonymkode: 88a6a...189

Og du er en drittsekk. Godt jobba.

[AnonymBruker]

Jeg er mor til 3, og jeg vil bare si at hormonene tuller noe grusomt spesielt i starten av svangerskapet. Sånn var det for meg og. Visste ikke hva jeg ville, og alt ble plutselig så annerledes. Jeg var også veldig i tvil på mannen (faktisk under alle tre graviditetene). Men ønsker å dele min erfaring med deg, at dette endret seg ut i svangerskapet for meg. Kjenner meg ikke igjen i hvordan jeg var og tanker jeg hadde i første trimester. Jeg er veldig glad jeg ikke tok noen andre valg i dag. Beholdt alle tre. Husker moren min sa at store avgjørelser ikke bør tas når man er på bunn, for da er man så i det at man ikke ser forbi bobla. Tror det er noe i det.. I dag skammer jeg meg nesten litt over tankene jeg hadde. De tre er berikelse! Masse lykke til ❤️ 

Anonymkode: dd43c...296

[AprilLudgate]

I dette tilfellet vil jeg sterkt fraråde abort.

Hormonene kan rote til noe helt ekstremt, og det blir sannsynligvis ikke bedre i et senere svangerskap.

Du er også snart over den verste milepælen for mange (du er hormonelt sett på topp nå) - og dette er tidsbestemt. Du vil sannsynligvis kjenne at dette avtar - særlig om du får hjelp.

Veldig merkelig, men under min fødsel var det akkurat som en haug hormoner som tullet med psyken bare forduftet rett etter fødsel. Veldig merkelig opplevelse. 
 

Har du snakket med lege og psykolog? Mange helsestasjoner har psykiatrisk sykepleier man kan snakke med. 
 

Det du føler nå er ikke reellt. Bare så du er klar over det. 

[AnonymBruker]

Du sier du er redd for å få barnevernet på døra, men kanskje det er en ide? Barnevernet hjelper til åså i vanskelige situasjoner med avlasting osv, ikke bare i tilfeller der noen mishandler ungene sine. Har en venninne som fikk hjelp under skilsmissen av bv. for eksempel. 

Enig med Fløff over her, hormonene kan vær grusomme. 

Anonymkode: 145dc...0f2