Gå til innhold

Hvordan overtaler du hodet ditt til å gå ned i vekt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Halloo hvordan i alle dager går man NED i vekt??? Har kun gått ned i vekt tidligere ved tøffe livssituasjoner som samlivsbrudd.. Fordi da mister man jo matlyst.

Har i 3 år nå prøvd å gå ned i vekt pga jeg så at vekta snek seg oppover. Prøvd lavkalori og lavkarbo, trene mer, faste.. Jeg faller alltid tilbake til gamle mønster når jeg er i en dårlig periode. Og det er tydeligvis ofte. Men jeg klarer ikke å motivere meg selv, så bare lurer på hvordan dere andre får det til?

Når jeg er nedfor ønsker jeg trøst og det er jo mat.. Jeg er mye alene og har en stillesittende jobb. Kan være kjempeflink å spise sunt en periode på 2-3 uker, få litt trim, men så skjer det ikke noe med vekta. Når jeg da skjønner at det her funker jo faen ikke, jeg gir opp. Så spiser jeg som "normalt" igjen - og går opp et til kg!! Og sånn har det vært nå leenge.. Jeg må rett og slett be om hjelp for det her får jeg ikke til!! Kjenner noen av dere seg igjen og klarte å bryte ut av dette? 

Jeg vet at det er enkel matematikk - innta mindre enn man bruker. Men hodet mitt er så vanskelig å overtale når jeg har det litt trist. Den samme tanken som kommer på nytt og på nytt er at mat er uansett bedre å trøste seg med enn mye annet, slik som alkohol, røyk, rusmidler osv... (Vokste opp med rus i familien og føler at jeg er bedre fordi jeg tross alt ikke er som dem!)

Plis svar pent❤

Anonymkode: a1afa...901

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mitt tips er å ikke gjøre så store endringer. Feks bare en posjon til middag. Eller kun drikke ting uten kalorier. Ikke kjøpe inn godteri i ukedagene, eller kutte til halvparten av der du spiser daglig. 
Altså ikke store omveltninger som lavkarbo, faste eller plutselig trene mye. 

Anonymkode: 11dca...3b6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mitt tips er å ikke gjøre så store endringer. Feks bare en posjon til middag. Eller kun drikke ting uten kalorier. Ikke kjøpe inn godteri i ukedagene, eller kutte til halvparten av der du spiser daglig. 
Altså ikke store omveltninger som lavkarbo, faste eller plutselig trene mye. 

Anonymkode: 11dca...3b6

Altså, mente kutte ut halvparten av godteriet du spiser daglig (dersom du spiser snop daglig). Mente ikke kutte halvparten av maten😅

Anonymkode: 11dca...3b6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mitt tips er å ikke gjøre så store endringer. Feks bare en posjon til middag. Eller kun drikke ting uten kalorier. Ikke kjøpe inn godteri i ukedagene, eller kutte til halvparten av der du spiser daglig. 
Altså ikke store omveltninger som lavkarbo, faste eller plutselig trene mye. 

Anonymkode: 11dca...3b6

Ts her.

Takk! Det var et godt råd og du har nok helt rett, man gjør for store endringer for brått kanskje.

Det blir ofte mer som en "straff" å kutte masser av kalori eller plutselig trene mye mer, når jeg tenker meg om. Kanskje noe i det..

 

Anonymkode: a1afa...901

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Halloo hvordan i alle dager går man NED i vekt??? Har kun gått ned i vekt tidligere ved tøffe livssituasjoner som samlivsbrudd.. Fordi da mister man jo matlyst.

Har i 3 år nå prøvd å gå ned i vekt pga jeg så at vekta snek seg oppover. Prøvd lavkalori og lavkarbo, trene mer, faste.. Jeg faller alltid tilbake til gamle mønster når jeg er i en dårlig periode. Og det er tydeligvis ofte. Men jeg klarer ikke å motivere meg selv, så bare lurer på hvordan dere andre får det til?

Når jeg er nedfor ønsker jeg trøst og det er jo mat.. Jeg er mye alene og har en stillesittende jobb. Kan være kjempeflink å spise sunt en periode på 2-3 uker, få litt trim, men så skjer det ikke noe med vekta. Når jeg da skjønner at det her funker jo faen ikke, jeg gir opp. Så spiser jeg som "normalt" igjen - og går opp et til kg!! Og sånn har det vært nå leenge.. Jeg må rett og slett be om hjelp for det her får jeg ikke til!! Kjenner noen av dere seg igjen og klarte å bryte ut av dette? 

Jeg vet at det er enkel matematikk - innta mindre enn man bruker. Men hodet mitt er så vanskelig å overtale når jeg har det litt trist. Den samme tanken som kommer på nytt og på nytt er at mat er uansett bedre å trøste seg med enn mye annet, slik som alkohol, røyk, rusmidler osv... (Vokste opp med rus i familien og føler at jeg er bedre fordi jeg tross alt ikke er som dem!)

Plis svar pent❤

Anonymkode: a1afa...901

Du må faktisk bruke mer enn 2-3 uker på sunn mat og trening, hvis du vil se vektnedgang. Jeg forstår at du vil se raske resultater, men det finnes i svært liten grad. Det eneste jeg anbefaler er sunt kosthold, mye fiber og vann - samt intens/hard styrke trening. Da ser du resultater etter en stund, men for folk flest ser man ikke resultater etter et par måneder. 

Jeg har alltid vært høy og tynn, men jeg trener og spiser sunt/variert og drikker mye vann. Jeg har gått ned i vekt nå, uten vilje - og det irriterer meg mye.. Det har sakte, men sikkert skjedd på 2-3 måneder, og det er den tiden du må bruke også. Jeg prøver å holde vekta jeg har, fordi jeg er fornøyd med meg selv og har selvtillit. Jeg må ikke fortelle hodet mitt noe, og jeg tenker at når du må "overtale" hodet ditt til vekt nedgang så ligger vel ikke vilja eller motivasjonen i bakgrunnen heller.. Ingen skal eller burde overtale seg selv til dette, og de som gjør det på den måten opplever sjeldent det resultatet de vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har tenkt at jeg har spist helt greit sunt og variert, men problemet mitt har vært at jeg har spist ALT for mye. Sier ikke du trenger å telle kalorier, men det kan være greit å logge kostholdet ditt en periode for å se hvor skoen trykker. 

Ikke drikke kalorier, snop kun på lørdager og generelt mindre porsjoner har vært mine viktigste grep. Man trenger ikke spise til man er stappmett, og det går faktisk fint å være sulten en stund før man spiser. Jeg spiser fast fire måltider for dagen, og ingenting utenom. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mitt tips er å ikke gjøre så store endringer. Feks bare en posjon til middag. Eller kun drikke ting uten kalorier. Ikke kjøpe inn godteri i ukedagene, eller kutte til halvparten av der du spiser daglig. 
Altså ikke store omveltninger som lavkarbo, faste eller plutselig trene mye. 

Anonymkode: 11dca...3b6

Helt enig, jeg gikk på mange smeller fordi jeg gikk rett på en for stor utfordring. Men man venner seg til nye rutiner og smartere valg, start med mindre steg 😊 Dette klarer du!

Anonymkode: d5686...c86

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi deg selv ett år uten å sjekke vekta til fordel for målebånd mens du gjør en endring i uka. Og da mener jeg maks en forandring hver uke!  Det kan være en stor eller liten forandring. Drikke ett glass vann til frokost, spise en grønnsak utenfor måltider, ikke kjøpe inn godteri selv, legge deg kl 22:00, jogge en km en gang i uka, ikke drikke alkohol, en porsjon med middag. 

 

Jeg gjør dette nå, har holdt på i rett over ett år. Trodde ikke mine egne øyne, har gått ned fra 104 til 86 kg! Det har ikke vært "strevsomt" slik tidligere forsøk har vært, og det har på ingen måte vært perfekt. Men det har tydeligvis funket😎

Anonymkode: 8d6ab...715

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosatoast skrev (41 minutter siden):

 

"Jeg har alltid vært høy og tynn"

Javel bra for deg, da skjønner jo ikke du helt problemstillinga her.. Det er lett for de som er tynn å mene at tykke folk bare bør "skjerpe seg" bare fordi det er lett for DEG å gå ned i vekt. 

Du har sikkert selvtillit fordi du alltid har vært tynn, men det å være oppblåst i personligheten er straks verre enn å være overvektig i kroppen, spør du meg😅

Leser mye om deg som person bare med det du skriver i kommentaren din..

Anonymkode: a1afa...901

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg igjen, men jeg har ikke løst problemet mitt. Trøstespisingen er grunnen til at jeg er overvektig. Jeg må jobbe med å forholde meg til følelsene mine istedenfor å unngå dem ved å spise. Å spise løser liksom ingenting, men det er vanskelig å la være.

Anonymkode: 1f5c5...d9d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen, men jeg har ikke løst problemet mitt. Trøstespisingen er grunnen til at jeg er overvektig. Jeg må jobbe med å forholde meg til følelsene mine istedenfor å unngå dem ved å spise. Å spise løser liksom ingenting, men det er vanskelig å la være.

Anonymkode: 1f5c5...d9d

Hva kan man "trøste" seg med bortsett fra mat?

Finne en fin hobby, være mer sosial kanskje.. Få fokuset over på noe man liker å gjøre enn å spise.  

Jeg vet ikke om alle som er overvektige er deprimerte i stor eller liten grad. Men jeg tenker at det kan henge sammen med at "smaken av livet" ikke er så godt som man skulle ønske innerst inne.

Men det er mine tanker da..

Anonymkode: a1afa...901

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror at en på en eller annen måte må finne ut av hva som ligger bak emosjonell spising, ellers vil det bare virke en stund. Å ta seg sammen bare ved viljestyrke er ikke nødvendigvis bærekraftig..

Jeg trodde jeg (for min egen del) hadde jobba meg gjennom det. Gikk ned masse, føltes ikke som en midlertidig løsning - det funka liksom. Skikkelig! Helt til jeg fikk livet litt i trynet på en annen måte, og vips ble spising problem igjen. Bare motsatt. Som ikke akkurat fører til oppgang, så vekta er ikke et problem den veien - men det er ikke sunt. Sukk. 

Anonymkode: 044ed...517

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er blitt veldig «trendy» å tolke alt som et sykdomstegn. «Spiser bort følelser», alle har «overspisingslidelse» osv. Dette gjelder selvfølgelig noen, men ofte handler det om dårlige vaner, god mat og godteri smaker jo GODT. Kjedsomhet og at man har blitt vant til den jevne strømmen av søt smak. Tv hører sammen med snacks, betinget læring rett og slett. Da føles det umulig å la være å spise det dersom det ligger tilgjengelig i skapet hjemme. Jeg har troen på å la være å handle det inn, evt kutte kraftig ned, kjøpe inn det du har planlagt å spise. Ikke gå innom butikken på vei hjem fra jobb. Planlegg dagens måltider. 

Anonymkode: 11dca...3b6

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du regulerer følelser med mat. Du må lære andre måter å trøste deg selv på. Vil anbefale terapien. 

Du må også grave ordentlig i vanene dine. Jeg har hatt flaks og vokste opp med en slank familie som var mye i aktivitet så jeg har vaner som holder meg slank. 

Har du hatt uflaks må du finne ut hva i livet som hindrer deg i å gå ned i vekt. Alle mønstrene. Og så må du starte å endre i det små. 

Varig vektnedgang er en total livsstilsendring. 

Anonymkode: d6b2a...edf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva kan man "trøste" seg med bortsett fra mat?

Finne en fin hobby, være mer sosial kanskje.. Få fokuset over på noe man liker å gjøre enn å spise.  

Jeg vet ikke om alle som er overvektige er deprimerte i stor eller liten grad. Men jeg tenker at det kan henge sammen med at "smaken av livet" ikke er så godt som man skulle ønske innerst inne.

Men det er mine tanker da..

Anonymkode: a1afa...901

Jeg har erfart for meg selv at jeg ikke liker å trøstespise; det er ikke kos, det er ikke at jeg synes sjokoladen/isen/brusen/chipsen osv er så god – jeg ha det, men jeg har det aldri bra fysisk etterpå.

Jeg prøver å lytte til følelsene mine og lære; skrive ned hva jeg tenker og føler, snakke med noen, gråte om jeg trenger det, reflektere sånn at jeg forstår meg selv bedre og kan ta bedre valg.
Det er ikke tilfeldig hva jeg reagerer til, og det er ting jeg prøver å gjøre noe med. Eksponering og utvide komfortsonen min for å ha det bedre. Jeg sliter med angst og depresjon.

En annen ting er at når jeg har nådd nivået hvor jeg føler jeg ha trøstemat så har det gått for langt, og det er sjelden jeg klarer å motstå. Jeg prøver å legge merke til hvordan jeg har det før det går for langt.

Jeg føler jeg kjenner meg igjen i det du skriver, men det trenger ikke å være likt for det om. Og som sagt så har jeg ikke løst problemet mitt. Jeg håper du finner din løsning🙂

Anonymkode: 1f5c5...d9d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mat som trøst og for å regulere følelser som det du gjør er jo en slangs spiseforstyrrelse. Så du har nok rett i at du trenger hjelp. Ta kontakt med fastlegen din. 

Anonymkode: a229f...332

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å fokusere mer på å spise f.eks. masse grønnsaker for å gjøre noe bra for kroppen din? Prøv å innføre noen gode vaner som et tillegg i livet ditt. Da vil du vanligvis spise mindre av det usunne, siden du blir mett av sunnere ting. Belønn deg selv med andre ting enn mat. Kjenn etter hva som gjør deg godt. Når ting er trått - kanskje er et kinobesøk bedre enn "god mat" på sofaen? Eller en samtale med ei venninne? Eller et langt, varmt bad?

Anonymkode: d67a8...749

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...