Småbarnsforeldre.. please slutt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ikke bare en, men to kolleger som snakker konstant om sopp under lunsjen. 

Jeg liker ikke sopp engang. Og må lide meg igjennom sopptyper, hvor de kan plukkes, hvordan de konserveres og alle sjeldne soppene de har funnet. Høsten er verst, da dreier det seg om soppsnakk hver bidige lunsj 😳

Anonymkode: d6b1c...42d

Kan de ikke prate om det med hverandre? Må du være med i den samtalen da?

Anonymkode: a522b...c60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har tre kollegaer som på død og liv, hver dag, forstyrre arbeidet mitt og ofte lunsjen min, med «se så søt (barnets navn) var i går!» så må jeg lide meg gjennom opptil 5 minutter med en blaut unge i et badekar eller at den får sleik i ansiktet av en annen unge. blir stående å nikke og smile når egentlig bare vil rømme fra situasjonen.

jeg hater ikke barn, men jeg bryr meg ikke. De betyr absolutt ingenting for meg og det er ikke min jobb å bekrefte hvorvidt ungen deres er «verdens søteste og smarteste». For det stemmer ikke. 

vær så stolt du vil over barnet ditt men ikke plag meg med det. Og du må ikke tro jeg er alene om dette, de fleste er for høflige til å si : » det her var kjedelig, kan du slutte» 

og før alle hopper på «men jeg må se på hunden og katten din» .. nei det må du ikke. Ikke fra min side i hvertfall. 
 

så vær så snill. Slutt

Anonymkode: 732b6...c2b

Jeg har tre barn selv og er helt enig med deg. Folk som kaprer lunsjen med å fortelle om sin begavede unge i 15 min...gjesp*

Anonymkode: 7eaac...94b

[AnonymBruker]

SmuleSMitt skrev (41 minutter siden):

Begynn å snakk om potteplanter. Det slår aldri feil. Hver gang noen snakker om småbarn, så vrir du samtalen over på potteplanter. De vil snart ta hintet.

Potteplanter har faktisk vært mer populært på jobben enn prat om unger, heldigvis!  Med Corona kom også planteinteressen for veldig mange av mine kollegaer i hvert fall. 

Anonymkode: 7eaac...94b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnløse hundefolk er mye verre 😬

Anonymkode: 1003f...8d4

Jeg er barnefri og hundeeier, og jeg oppfører meg virkelig ikke sånn🤷‍♀️Så hvor mye verre vi er forstår jeg ikke. Har vi litt for mye annet spennende å prate om da i såfall. Siden vi faktisk kan oppleve ting

Anonymkode: 732b6...c2b

[AnonymBruker]

Vel, mine barn er nå 5 og 7 og jeg har til dags dato aldri vist kollegaene et eneste bilde av de, så jeg føler meg ikke akkurat truffet. Har faktisk aldri sett bilder av kollegaenes barn, bortsett fra på FB, så dette må være en veldig intern greie. 🤔🤷‍♀️
 

Potteplanter og diverse populær-TV-programmer, derimot, må jeg høre folk bable mye om. 🙈

Anonymkode: 366c1...7e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan de ikke prate om det med hverandre? Må du være med i den samtalen da?

Anonymkode: a522b...c60

Jeg skulle gjerne vært ikke med i den samtalen, men da må jeg fysisk reise meg opp å gå. De dytter rett og slett telefoner opp i ansiktet mitt. 

Anonymkode: 732b6...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er barnefri og hundeeier, og jeg oppfører meg virkelig ikke sånn🤷‍♀️Så hvor mye verre vi er forstår jeg ikke. Har vi litt for mye annet spennende å prate om da i såfall. Siden vi faktisk kan oppleve ting

Anonymkode: 732b6...c2b

Det er ingen grunn til å sette de med barn opp mot de uten barn. Generalisering heter det og stemmer sjeldent for alle. Ikke alle med barn snakker om barna og ikke alle med hund snakker om hunden. Likeledes kan folk med barn ha et spennende og innholdsrikt liv og folk med hund kan ha lite spennende liv. Synes egentlig slik «vi» og «dere» snakk virker ganske bittert egentlig. Ingen grunn til å trykke ned andre mener da jeg.

Anonymkode: 361cf...e1b

[AnonymBruker]

Hahaha, nå føler jeg meg skikkelig truffet😁

Sitter ofte og ser på bilder og videoer av gutten min i lunsjen, og deler uoppfordret til de som måtte være i nærheten da.... bare snakk om et bilde eller 10 sekunder video da, og totalt max et par ganger pr person

Når jeg tenker meg om så er jeg nok den eneste som  gjør det ja🙈

Men er så sprekkeferdig stolt av avkommet mitt at det bare renner over noen ganger😊

Anonymkode: 50594...90a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har tre kollegaer som på død og liv, hver dag, forstyrre arbeidet mitt og ofte lunsjen min, med «se så søt (barnets navn) var i går!» så må jeg lide meg gjennom opptil 5 minutter med en blaut unge i et badekar eller at den får sleik i ansiktet av en annen unge. blir stående å nikke og smile når egentlig bare vil rømme fra situasjonen.

jeg hater ikke barn, men jeg bryr meg ikke. De betyr absolutt ingenting for meg og det er ikke min jobb å bekrefte hvorvidt ungen deres er «verdens søteste og smarteste». For det stemmer ikke. 

vær så stolt du vil over barnet ditt men ikke plag meg med det. Og du må ikke tro jeg er alene om dette, de fleste er for høflige til å si : » det her var kjedelig, kan du slutte» 

og før alle hopper på «men jeg må se på hunden og katten din» .. nei det må du ikke. Ikke fra min side i hvertfall. 
 

så vær så snill. Slutt

Anonymkode: 732b6...c2b

Har barn selv, de er ungdommer nå. Skjønner deg godt. Det er ekstremt uinteressant for andre om Lotte har sluttet med bleie, eller per har mistet sin første tann. Det er stas for foreldrene, men ikke for alle andre. 
Min kollega snakker nesten bare om hesten sin, viser bilder, lange videoer osv. 

etterhvert sa jeg høflig; jeg skjønner du er veldig opptatt av hesten din og tenker mye på den, men jeg er ikke interessert og jeg blir litt lei av å høre om hesten. Jeg trenger pausen for å slappe av og småprate bare. 
Hun ble litt snurt, men gikk fort over 

Anonymkode: 1be8d...0e2

[AnonymBruker]

Er slitsomt å snakke med folk som har barn noen ganger. Må høre på konflikter innad vennegjengen til barnet, hvordan læreren på skolen deres er, hvor kjipe eller kule foreldrene til barnets venner er osv osv... Skjønner ikke at ikke folk kan forstå at jeg ikke kunne brydd meg mindre om hvilken farge det er i stua til foreldrene til bestevennen til barnet deres, hva de jobber med og hvor mye lekser de har på skolen. 

Anonymkode: 8b288...00e

[AnonymBruker]

Jeg forstår meg ikke på folk som ikke kan vise litt raushet og respekt for andre. Alle temaer kan være uinteressant for noen. Skal alle sitte stille hver for seg uten å prate i frykt for å plage noen med uinteressant tema?

Det er mange ting som snakkes om på jobben som er totalt uinteressant, men siden jeg er voksen og klarer å se det er interessant for den som formidler det lytter jeg høflig til. Hvis jeg vil ha fred og ro setter jeg meg bort et annet sted, tar pausen på kontoret. Jeg kan til og med si: nå trenger jeg litt ro.

 

Anonymkode: d1670...d74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Så hva skal du fram til med denne tråden egentlig? Be folk om å slutte og prate om sine barn fordi du ikke liker det, eller vil du bare høre hvor mange som er enig eller ikke?

I et diskusjonsforum så må du jo tåle at folk kommer med meninger som faller litt utenfor temaet, men allikevel er relevant.

Anonymkode: a522b...c60

Hun vil starte en landsbevegelse.

Anonymkode: e0546...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg forstår meg ikke på folk som ikke kan vise litt raushet og respekt for andre. Alle temaer kan være uinteressant for noen. Skal alle sitte stille hver for seg uten å prate i frykt for å plage noen med uinteressant tema?

Det er mange ting som snakkes om på jobben som er totalt uinteressant, men siden jeg er voksen og klarer å se det er interessant for den som formidler det lytter jeg høflig til. Hvis jeg vil ha fred og ro setter jeg meg bort et annet sted, tar pausen på kontoret. Jeg kan til og med si: nå trenger jeg litt ro.

 

Anonymkode: d1670...d74

TS sier jo at hun/han nikker og smiler så det går ikke på høflighet eller hvorvidt personen er voksen eller ikke.  
Det er veldig enkelt å tenke at alle har et kontor de kan gjemme seg på. 
jeg skjønner situasjonen kjempegodt, jeg jobber i et lite studio hvor pauserommet er omtrent stort nok at 3 personer kan være stående, og lunsjen taes når det er tid og aldri tidsbestemt. 
alle situasjoner er forskjellig, men å okkupere den lille tiden man har til å få i seg mat for måtte se og høre på deres barn hver dag, forstår jeg 100% er utrolig frustrerende. 

 

Anonymkode: 732b6...c2b