Buddhismen misjonerende

[Gjest KR]

Men, det er jo nettopp det jeg tror også    Selvom jeg tror på reinkarnasjon så er jeg overbevist om at sjelen går fra liv til liv, men det er jo jeg som blir gjenfødt i hvert liv.  Det vil si at sjelen hopper absolutt ikke fra en person til en annen, men fra den ene inkarnasjonen av meg til den neste.  Og i de forkjellige livene opplever og lærer jeg forskjellige ting som sjelen "samler opp".

Og jeg er selvsagt ikke lik "meg selv" i disse livene: noen ganger er jeg kvinne/noen ganger mann, noen ganger fattig/andre ganger rik, ingen barn/mange barn osv.  Men, i selve grunnstammen i hver person bor det en liten bit fra alle disse inkarnasjonene.

Jeg ser på det som at vi klatrer opp en trapp for hver inkarnasjon, og til slutt når vi det siste stadiet  og blir opplyste.  Da tror jeg også vi er ferdige med gjenfødelsene, og siden sjelen er energi og ikke et fysisk legeme er det ikke noe problem med at det blir "fullt" der vi tilslutt havner.

Håper jeg klarte å forklare hva jeg tror er riktig?  Det er ikke alltid like lett å forklare noe som en ser på som helt naturlig.

←

Jeg forstår ikke hvor du har hentet denne tankebanen fra?

Hvis det er slik at sjelen hele tiden er deg, da undrer det meg at du ikke kan huske lenger tilbake enn fra dine nåværende barnsben av.

Og siden du mener at dere til sist blir opplyst, så har du vel en mening om hva denne opplystheten går ut på?

Ta ikke dette som en sleiv, men som en reell interesse.

[flowerpower]

Mener du virkelig at jeg ikke skal ta dette som en sleiv?

Det kan da ikke være noe annet, men fra en som bare ser ned på andres tro er det vel ikke annet å vente.

Jeg kan selvsagt ikke vise til noen forskningsresultater, men synes det ikke er interessant siden det her er hva jeg tror og jeg ikke skal dytte det på andre.

Og jeg tror selvsagt ikke at det bare er "vi" (hvem nå det er) som blir opplyste, jeg tror det gjelder alle. Jeg tror jo ikke , som f.eks Mormonerne, at bare noen få utvalgte skal komme til opplysning eller himmelen eller hva en vil kalle det,- jeg tror det gjelder alle.

Grunnen til at vi ikke husker tidligere liv er jo helt klar, hadde vi gjort det ville vi jo blitt gale. Det er tross alt viktig at en lever her og nå, ikke i fortiden eller fremtiden. (Husker nesten ikke barndommen heller jeg, for den saks skyld )

Og, ja da jeg har en viss peiling på hva opplystheten går ut på, men jeg tror dessverre ikke du er klar for å høre på det, så det skal jeg heller fortelle i en annen tråd når jeg føler det er riktig å fortelle det. OK?

[Gjest KR]

Jeg forstår ikke hvorfor du må ta mitt innlegg som en sleiv.

Og jeg regner jo heller ikke med at du går god for min tro, så der antar jeg at vi står ganske likt?

Men det jeg egentlig lurte på, var jo hvordan du hadde kommet til denne troen.

Dere er jo alle så redd for at kristne skal dytte på dere noe, men det er faktisk ingen som kommer til noen form for tro uten en eller annen form for forkynnelse.

Enten må en høre det av noen, eller en må lese om det selv.

Det var dette som lå i spørsmålet mitt.

[flowerpower]

Jeg forstår ikke hvorfor du må ta mitt innlegg som en sleiv.

Og jeg regner jo heller ikke med at du går god for min tro, så der antar jeg at vi står ganske likt?

Men det jeg egentlig lurte på, var jo hvordan du hadde kommet til denne troen.

Dere er jo alle så redd for at kristne skal dytte på dere noe, men det er faktisk ingen som kommer til noen form for tro uten en eller annen form for forkynnelse.

Enten må en høre det av noen, eller en må lese om det selv.

Det var dette som lå i spørsmålet mitt.

←

Akkurat det med sleiv la du vel litt opp til selv også?

Er enig med deg i at vi nok ikke "går god for " hverandres tro,men jeg håper jo at du som jeg kan respektere det den andre tror på?

Jeg har faktisk ikke vært utsatt for forkynnelse i dette. Kjenner ingen andre som er buddhister en gang. Dette er noe som ligger dypt i meg og som jeg først trodde på og deretter fant bøker og mennesker med samme troen. Det var ganske utrolig å skjønne at det jeg tror på faktisk stemmer overens med buddhisme, og da spesielt tibetansk buddhisme. En venn kalte meg buddhist lenge før jeg selv hadde peiling, mens jeg fortsatt rotet rundt og ikke visste hvor jeg hørte til. Om jeg har vært utsatt for forkynnelse, så er det jo i høyeste grad fra kirken. Bestemor som bodde hos oss hørte daglig på andakten i radioen og gudstjenesten der hver søndag, og både Bibel og salmebok lå på bordet. Dessuten er jeg både døpt og konfirmert, og jeg gikk på skolen i den tiden det kun var kristendommen det ble snakket om (dvs 60 og 70 tallet).

Så som du skjønner det er ikke alltid forkynnelse er den rette veien, heller.

Men, jeg håper at du, som jeg, har det bra med den troen du har? Og så få vi bare respektere at vi tror forskjellig, ikke sant?

[Gjest KR]

Vel, dette er altså en snill religion, uten spesielle krav til menneskene, i motsetning til de fleste andre religioner. Vel å merke hvis en ikke vil oppnå nirvana. For ritualene er jo veldig viktig i buddhismen.

Greit nok at den satser på snillisme, men har den noen kraft i hverdagen?

Jeg så på TV-kanalen Visjon Norge i dag, hvor en araber fortalte at han som muslim hadde blitt med en venn til en kristen forsamling av arabere i Jerusalem.

Der fikk han se at noen av hans verste fiender, jødene, også var der.

Han bestemte seg for aldri mer å gå dit. Men under en bønnestund kom en av jødene bort til ham og ba inderlig om at han måtte bli frelst.

Dette medførte at denne arabiske jødehateren straks fikk nød i sitt hjerte, og ba gud om å ta bort hatet han hadde til jødene. Nå er han en kristen og elsker jødene like mye som sitt eget folk.

Det er dette jeg kaller kraft i hverdagen, som bare Jesus kan klare.

Ellers så ser jeg at det er etter denne Buddha's (Prins Siddhatta Gotama) død, at de fleste regler og retninger har funnet sted.

Selv om de har en form for bibel: Dhamapada(pali 'Den sanne læres ord), så har det altså blitt utallige retninger i forskjellige land.

Ser også at buddhismen har vært aktivt misjonerende.

Og noe jeg synes er litt betenkelig, er at det beste resultat kan oppnås ved:

Selvforglemmelse i form av gavmildhet overfor buddhismens institusjoner.

Men jeg vet selvfølgelig ikke hva resultatet av denne gavmildheten skal brukes til.

[flowerpower]

Greit nok at den satser på snillisme, men har den noen kraft i hverdagen?

Jeg så på TV-kanalen Visjon Norge i dag, hvor en araber fortalte at han som muslim hadde blitt med en venn til en kristen forsamling av arabere i Jerusalem.

Der fikk han se at noen av hans verste fiender, jødene, også var der.

Han bestemte seg for aldri mer å gå dit. Men under en bønnestund kom en av jødene bort til ham og ba inderlig om at han måtte bli frelst.

Dette medførte at denne arabiske jødehateren straks fikk nød i sitt hjerte, og ba gud om å ta bort hatet han hadde til jødene. Nå er han en kristen og elsker jødene like mye som sitt eget folk.

Det er dette jeg kaller kraft i hverdagen, som bare Jesus kan klare.

Ser også at buddhismen har vært aktivt misjonerende.

Og noe jeg synes er litt betenkelig, er at det beste resultat kan oppnås ved:

Selvforglemmelse i form av gavmildhet overfor buddhismens institusjoner.

Men jeg vet selvfølgelig ikke hva resultatet av denne gavmildheten skal brukes til.

←

Mye jeg kunne og sikkert burde kommentert her, men siden vi nå beveger oss på utsiden av den egentlige diskusjonen, velger jeg å bare kommentere et par ting:

At buddhismne har kraft i hverdagen er jeg selv et bevis på. Før jeg fikk den troen jeg har nå var jeg suicidal, selvom kristne venner ba for meg hjalp det ikke. Da jeg fant buddhismen (som jeg ikke visste at det var da) og hørte om reinkarnasjon ga det så gjenklang i dypet av hjertet mitt at jeg visste at jeg aldri kommer til å ta mitt eget liv. Tanken på reinkarnasjon var så kjent for underbevisstheten min at det har siden aldri vært tvil i min sjel! Bl.a. så har dette livet vært meget slitsomt (men også mye bra,da) med sykdom og sorg, og jeg vet nå med meg selv at jeg heller vil jobbe meg gjennom problemene og bli ferdig med dem enn å ta mitt eget liv og så måtte slite med lignende problemer i de neste livene. Det må vel være en utrolig og flott kraft,hva? Det har i hvert fall reddet meg :rosasmil:

At buddhismen har misjonert ble jeg litt nysgjerrig på: hvor har du sett det? Og hva slags misjonering var det?

Når det gjelder det andre du har skrevet i de forrige innleggene, så velger jeg å ikke kommentere det. Jeg driver ikke med misjonering, og synes ikke dette forumet er det rette å gå dypt inn i hva buddhismen står for.

Det går nok bra for både deg KR og meg

Takk skal du ha Lilith

[Gjest KR]

Theravada ble utbredt sjøveien til SriLanka og til Sørøst-Asia (Myanmar, Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam, mens Mahayana nådde Tibet fra Nepal og Kashmir. Langs karavaneveiene i Sentral-Asia nådde buddhismen Kina, og spredte seg derfra til Korea, Japan og Vietnam, hovedsaklig i form av Mahayana. Buddhismen har vært aktivt misjonerende, og kunne så sent som på 1500-tallet vinne et helt folk for seg selv, nemlig mongolene.

Dette står i Aschehaug og Gyldendals Store norske leksikon.

Leksikonet er utlagt på internett, men det må abboneres på det.

Det står i det heletatt veldig mye om buddhismen her, i alle dens former og retninger.

Men jeg må si at jeg finner ingen mening i den.

[flowerpower]

Theravada ble utbredt sjøveien til SriLanka og til Sørøst-Asia (Myanmar, Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam, mens Mahayana nådde Tibet fra Nepal og Kashmir. Langs karavaneveiene i Sentral-Asia nådde buddhismen Kina, og spredte seg derfra til Korea, Japan og Vietnam, hovedsaklig i form av Mahayana. Buddhismen har vært aktivt misjonerende, og kunne så sent som på 1500-tallet vinne et helt folk for seg selv, nemlig mongolene.

Dette står i Aschehaug og Gyldendals Store norske leksikon.

Leksikonet er utlagt på internett, men det må abboneres på det.

Det står i det heletatt veldig mye om buddhismen her, i alle dens former og retninger.

Men jeg må si at jeg finner ingen mening i den.

←

Og siden buddhismen har vandret til de ulike landene, så mener du det er misjonering? Typisk tankegang fra en som har en misjonerende tro, etter min mening. Du har ikke lest hvordan jeg selv har fått denne troen,da? Ikke mye misjonering jeg har vært ute for som du ser.

Folk reiser faktisk rundt, og om noen da synes den troen du har virker bedre enn den som er vanlig i landet, da vil ikke jeg kalle det misjonering. Misjonering er når en aktivt går ut og forteller at min tro er bedre enn din, og det tror jeg ikke du finner mange buddhister som sier.

Og hvis du virkelig tror at Djengis Khan var buddhist ja, da vet jeg ikke lenger hva jeg skal si.

Siden du driver skittkasting av det jeg tror på, antagelig for å fremheve din egen tro (og jeg er av en eller annen grunn ikke overrasket), så trekker jeg meg nå fra den diskusjonen vi to har her. (Og som dessuten ikke hører hjemme under spørsmålet tråd stiller spør.)

Til trådstiller: Beklager at jeg og KR har havnet på utsiden av reinkarnasjonsspørsmålet ditt, vi har nok litt vanskelig for å la være å krangle ser det ut til.

[Gjest KR]

Flowerpover, hvorfor kaller du det skittkasting når jeg gjengir norges største leksikon?

Det er da ikke jeg som påstår at buddhismen har vært misjonert,

og jeg har heller ikke påstått at du har vært delaktig i det.

Dessuten så ser jeg da ikke på misjonering som noe negativt.

Det er jo nettopp et av de tingene vi setter høyest.

Men det er utrolig hvor hårsåre alle er overfor kristne.

[flowerpower]

Flowerpover, hvorfor kaller du det skittkasting når jeg gjengir norges største leksikon?

Det er da ikke jeg som påstår at buddhismen har vært misjonert,

og jeg har heller ikke påstått at du har vært delaktig i det.

Dessuten så ser jeg da ikke på misjonering som noe negativt.

Det er jo nettopp et av de tingene vi setter høyest.

Men det er utrolig hvor hårsåre alle er overfor kristne.

←

Da vil jeg komme med et tips til deg,- gå heller inn på Buddhistforbundet eller Karma Tashi Ling når du skal finne info om buddhismen.

Jeg er ikke hårsår overfor kristne (dette påstår du til alle som kritiserer kristendommen).

Og det er greit at du setter misjonering høyt, men det gjør altså ikke buddhister.

[Furstina]

Tråden är delad från Reinkarnasjon.

/Furstina - moderator

Endret 24. oktober 2005 av Furstina

[birgitte242]

Vel, dette er altså en snill religion, uten spesielle krav til menneskene, i motsetning til de fleste andre religioner. Vel å merke hvis en ikke vil oppnå nirvana. For ritualene er jo veldig viktig i buddhismen.

←

Jeg mener du har misforstått sentrale elementer ved buddhismen dersom du mener at den ikke stiller krav til mennesket. Kanskje på en noe annen måte enn kristendommen. Den buddisthiske etikken inneholder en rekke helt konkrete plikter og almenne normer som er gjeldende for hver buddhist.

Det er kanskje vanskelig å snakke om krav når veien til "frelse" går gjennom erkjennelse (jfr. de fire edle sannheter). Erkjennelsen må vokse frem i det enkelte menneske og misjonering i kristen forstand er derfor ikke noe buddhister driver med

Opplys meg; hvilke ritualer er viktig i buddhismen? Har jeg gått glipp av noe sentralt her eller er det meditasjon du snakker om?

Greit nok at den satser på snillisme, men har den noen kraft i hverdagen?

←

Dersom du ønsker å karakterisere en streben etter en altomfattende barmhjertighet med alle levende vesener som snillisme så lurer jeg på hvordan du definerer Jesu lære om nestekjærlighet.

Kraft i hverdagen? Alt mulig kan ha kraft i hverdagen avhengig av hva vi mennesker tillegger det. Jeg merker Karma's kraft i hverdagen, loven om årsak og virkning. Karma består av en persons handlinger og deres etiske konsekvenser. Den karmiske prossessen finner sted i form av en naturlig morallov, ikke ved noen guddommelig dom med tilhørende straff eller belønning.

[birgitte242]

...men det er faktisk ingen som kommer til noen form for tro uten en eller annen form for forkynnelse.

Enten må en høre det av noen, eller en må lese om det selv.

←

Å jo da! Jeg har kommet til min tro ved hjelp av erkjennelse, ikke forkynnelse Jeg har, som flowerpower også skriver, fra barnsben av alltid hatt vissheten om blant annet karma og gjenfødelse, til tross for en kristen oppdragelse og tilhørighet til kristne miljøer. Det var først i voksen alder jeg fant ut at dette faktisk samsvarte med den buddisthiske lære. Så hos meg lå erkjennelsen i bunnen, læren 25 år senere

Den kristne tro som krever at man skal "tro" og bekjenne. Den buddhistiske læren søker erkjennelse, altså litt mer egeninnsats og dybde enn å bare godta en tro og et gudebilde.

[Gjest KR]

Jeg mener du har misforstått sentrale elementer ved buddhismen dersom du mener at den ikke stiller krav til mennesket. Kanskje på en noe annen måte enn kristendommen. Den buddisthiske etikken inneholder en rekke helt konkrete plikter og almenne normer som er gjeldende for hver buddhist.

Det er kanskje vanskelig å snakke om krav når veien til "frelse" går gjennom erkjennelse (jfr. de fire edle sannheter). Erkjennelsen må vokse frem i det enkelte menneske og misjonering i kristen forstand er derfor ikke noe buddhister driver med

Vel, hvis det er slik som det står i Aschehaug og Gyldendals Store Norske Leksikon, så består denne frelsen i, etter å ha gått gjennom de fire sannheter, å ikke bli gjenfødt på ny. Men er det dette som er meningen med denne troen?

Opplys meg; hvilke ritualer er viktig i buddhismen? Har jeg gått glipp av noe sentralt her eller er det meditasjon du snakker om?

Ok, siden du spør, men jeg kan bare sitere det nevnte leksikon, da jeg ikke har noe kunnskap om buddhismen selv: Ritualer er svært viktig i buddhismen, både for legfolk og for munker og nonner. I theravadaland er det særlig paritter, resitasjon av spesielle korte tekster fra de hellige skrifter (Tripitaka),som er utbredt. Denne resitasjonen utføres av munkene og tjener til å beskytte både mennesker og eiendom. Kult av guddommer og pilgrimsferder til hellige steder f.eks. til Adam's Peak på SriLanka, er viktige.

De ulike tradisjonene innen mahayana-buddhismen har et særlig rikt rituelt liv.

Dersom du ønsker å karakterisere en streben etter en altomfattende barmhjertighet med alle levende vesener som snillisme så lurer jeg på hvordan du definerer Jesu lære om nestekjærlighet.

Det jeg la i ordet snillisme, var om troen bare gikk ut på å være snille og gode mot hverandre, og ellers ikka hadde noe annet mål.

Ellers så synes jeg det ikke er riktig at jeg blir tillagt meninger jeg ikke har. Jeg bare siterer dette leksikonet, for å høre hva dere som kaller dere buddhister mener om forskjellige ting. Regner jo med at det er tillatt i dette forumet.

Kraft i hverdagen? Alt mulig kan ha kraft i hverdagen avhengig av hva vi mennesker tillegger det. Jeg merker Karma's kraft i hverdagen, loven om årsak og virkning. Karma består av en persons handlinger og deres etiske konsekvenser. Den karmiske prossessen finner sted i form av en naturlig morallov, ikke ved noen guddommelig dom med tilhørende straff eller belønning.

←

Et spørsmål til sist: Når det finnes så mange forskjellige retninger, med forskjellig innslag, hvordan kan en da finne hva som er rett å tro på?

[Gjest Gjest]

Et spørsmål til sist: Når det finnes så mange forskjellige retninger, med forskjellig innslag, hvordan kan en da finne hva som er rett å tro på?

←

Er ulikheten mellom disse retnignene større enn ulikehetene mellom retninger i kristendommen?

Og det rette å tro på? Det er snakk om erkjennelse, ikke tro. Økt erkjennelse i og av livet er ikke vanskelig å oppfatte.

[Gjest KR]

Er ulikheten mellom disse retnignene større enn ulikehetene mellom retninger i kristendommen?

Og det rette å tro på? Det er snakk om erkjennelse, ikke tro. Økt erkjennelse i og av livet er ikke vanskelig å oppfatte.

←

Hvor store ulikhetene er i de forskjellige retningene i buddhismen, kan jeg ikke uttale meg om, for da måtte jeg ha studert hva meningen var med alle de forskjellige navnene som dukker opp. Så det skal jeg ikke begi meg ut på.

Men i motsetning til kristendommen, som har Bibelen, så ser jeg at buddhismen har mange forskjellige skrifter. Jeg skal her bare ta med det som står om de europeiske:

Fra midten av 1800-tallet ble buddhistisk litteratur oversatt til europeiske språk, men med unntak av skriftene i pali-kanonen, er fremdeles store deler bare tilgjengelig på originalspråket.

Som jeg nevnte så har vi Bibelen, men det er tydelig at det har vært noen som har villet gå sine egne veier, og har laget egne lover og regler for dette.

Hva legger du i uttrykket erkjennelse i og av livet?

Å erkjenne at en lever, er ikke vanskelig, men hvordan kan dette resultere i en bestemt trosretning?

[birgitte242]

Hva legger du i uttrykket erkjennelse i og av livet?

Å erkjenne at en lever, er ikke vanskelig, men hvordan kan dette resultere i en bestemt trosretning?

←

Det er nok ikke snakk om å erkjenne at man lever, men en erkjennelse av sannheten om livet.

Buddhismens mål er å finne en vei som "åpner øynene og gir erkjennelse". "Frelsen" har et meget praktisk siktemål: den skal føre til "ro, dyp kunnskap, full oppvåkning og utslokning".

Buddha's tale har en fire-delt struktur som framstiller frelsesveien i form av en erkjennelse av fire sannheter:

1: Dukkha: "Den edle sannhet om det som gjør vondt": Livet kjennetegnes av lidelse.

2: Samudaya: "Den edle sannhet om årsaken til det som gjør vondt": Lidelsens årsak er begjæret.

3: Nirodha: "Den edle sannhet om slutten på det som gjør vondt": Lidelsen kan opphøre.

4: Magga: "Den edle sannhet om veien til å gjøre slutt på det som gjør vondt": Middelet til å utslukke lidelsen

Jeg vil anbefale deg å lese denne korte innføringen i Buddhisme skrevet av Roald Kristiansen, Institutt for religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

[Gjest KR]

Det er nok ikke snakk om å erkjenne at man lever, men en erkjennelse av sannheten om livet.

Buddhismens mål er å finne en vei som "åpner øynene og gir erkjennelse". "Frelsen" har et meget praktisk siktemål: den skal føre til "ro, dyp kunnskap, full oppvåkning og utslokning".

Buddha's tale har en fire-delt struktur som framstiller frelsesveien i form av en erkjennelse av fire sannheter:

1: Dukkha: "Den edle sannhet om det som gjør vondt": Livet kjennetegnes av lidelse.

2: Samudaya: "Den edle sannhet om årsaken til det som gjør vondt": Lidelsens årsak er begjæret.

3: Nirodha: "Den edle sannhet om slutten på det som gjør vondt": Lidelsen kan opphøre.

4: Magga: "Den edle sannhet om veien til å gjøre slutt på det som gjør vondt": Middelet til å utslukke lidelsen

Jeg vil anbefale deg å lese denne korte innføringen i Buddhisme skrevet av Roald Kristiansen, Institutt for religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

←

Har nettopp lest denne, men finner mye underlig her. Det virker som om buddhismen mener at mesteparten av livet er en lidelse, og at frelsen består i utlokning, som må bety slutt på livet.

Jeg siterer: Menneskets begjær henger alltid nær sammen med dets vilje: viljen til å leve, til å fortsette livet, til å bli eller ha stadig mer. alt dette bidrar til å holde verden i gang og fører til at livshjulet ruller videre med stadig gjenfødsler.

Et annet stykke slutter med: den aktive lykkebestrebelsen opphører og at alle følelser, både gode og vonde, dør hen slik at det som gjenstår er en tilstand preget av oppmerksomhet og sinnsro.

Konklusjonen jeg har kommet fram til er at buddhismen ikke liker at livet går videre, reinkarnasjon er ikke bra, (det motsatte av målet) og at en ikke bør ha noen form for følelser, hverken gode eller vonde. Det kan jo være mulig at jeg har tolket dette feil, men det jeg har skrevet, står faktisk i linken du henviste meg til.

Jeg kan nok takke min Gud for at jeg allerede lever et liv i fred og harmoni, har massevis av gode følelser, og ser fram til hver dag med nye gleder.