Tråden for oss damer med ADHD

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan er adhd symptomene deres når dere er skikkelig utmattet? Går tankene fortsatt like fort? 

Jeg mistenker at jeg kan ha adhd (uoppmerksom eller muligens kombinert), men tankene går ikke like fort hos meg når jeg er sliten. Kjenner fortsatt på mye rastløshet hele tiden da, og klarer ikke å hvile skikkelig, før jeg blir helt utslått og sovner.

Og hvordan er hyperaktiviteten deres, for dere som har det? Er det slik at dere behersker dere ute blant folk(og kan se veldig rolige ut), og heller viser det rundt folk dere er trygge på?

Setter veldig stor pris på svar!🧡

Anonymkode: b12b9...27d

Jeg har den indre adhd typen, men det indre tankekjøret kobler ut ved utmattelses anfall. Da kobler hele hjernen og kroppen ut. Vil bare sove. Som om jeg skulle ha tatt sterk dose sovemedisin som plutselig begynte å virke. Har vært utredet pga utmattelses anfallene uten at de fant svar. Først nå siste tiden hvor jeg har lest om diagnosen, at jeg har skjønt sammenhengen med utmattelsen og adhd. Gir jo mening. Hodet mitt har jo aldri fred, utenom når utmattelsen slår ut eller jeg sovner. Jeg sliter derimot sterkt med å sove om nettene😞

Jeg blir hyper sammen med folk om jeg drikker. Ikke ellers. Isolerer meg mye og unngår alkohol.

Anonymkode: 0b5af...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.4.2022 den 20.06):

Styrer rett og slett tankene mot det jeg ønsker. Med adhd er det da ganske enkelt å bli besatt av å få det slik. 

Jeg gjør det bevisst, og så tar adhd'en over, om du forstår hva jeg mener. 

Kjedelige og rutinepregede oppgaver lager jeg konkurranse av for meg selv. Hvor fort og effektivt jeg kan klare det. På den måten har jeg taklet selv de kjedelige rutineoppgaver på jobb og privat. 

Jeg sparker det bevisst i gang, "lurer meg selv ", og så går det av seg selv videre. Tanker om kjedelig og orker ikke gir jeg ikke rom. Jeg "overhører" slike tanker og "prater i munnene " på slike tanker angående resultater jeg ønsker, så de fortrenges. 

Tankestyring. Kan bruke det angående nærmest alt, bortsett fra de tingene jeg hater så inderlig at jeg ikke klarer å overstyre/oversnakke (i tanker altså) de negative tankene. Er bare noen få ting jeg hater så intenst at jeg ikke klarer det. Språk og motorer/hvordan tekniske ting fungerer. Har prøvd angående det også mange ganger, men der kommer min vilje til å lure meg selv til å bli besatt på målet for kort. Motviljen er for stor. 

Anonymkode: 431fc...3b4

Dette var et godt tips for tankestyring både med og uten adhd❤️

Anonymkode: 0b5af...edb

[AnonymBruker]

Karma91 skrev (På 30.4.2022 den 16.16):

Ubehagelig ja... men nå snakker jeg som en som tidligere har brukt en del amfetamin (har sluttet å har vert rein i 5 år) det er helt klart lignende bivitkninger) men de verste og fæle bivirkningene du kan  få fra "fest amfetamin" er i en helt annen skala. Pga all giftig drit som er brukt til å blande ut stoffet samt doseringen er annerledes. 

Vil ikke bli det samme når man får hjelp til å finne det som er riktig får deg. Dosering og hva annet en selve amfetaminen du får i deg har mye å si.

Så fest amfetamin føles verre enn adhd medisin? Gjelder dette da for de med adhd diagnose? Jeg har nemlig hørt motsatt. At Ritalin gir en vanvittig ekkel følelse i forhold til vanlig amfetamin blant dem jeg kjenner med tidligere erfaring. En jeg kjenner hadde fått prøve Ritalin av en kompis med adhd og sa det føltes helt grusomt🙈 Men aner jo ikke noe om dosen. Han kan jo ha fått skyhøy dose i første forsøk…og da ville det jo ikke vært så rart om han ble dårlig😶

Anonymkode: 0b5af...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har den indre adhd typen, men det indre tankekjøret kobler ut ved utmattelses anfall. Da kobler hele hjernen og kroppen ut. Vil bare sove. Som om jeg skulle ha tatt sterk dose sovemedisin som plutselig begynte å virke. Har vært utredet pga utmattelses anfallene uten at de fant svar. Først nå siste tiden hvor jeg har lest om diagnosen, at jeg har skjønt sammenhengen med utmattelsen og adhd. Gir jo mening. Hodet mitt har jo aldri fred, utenom når utmattelsen slår ut eller jeg sovner. Jeg sliter derimot sterkt med å sove om nettene😞

Jeg blir hyper sammen med folk om jeg drikker. Ikke ellers. Isolerer meg mye og unngår alkohol.

Anonymkode: 0b5af...edb

Takk for svar😊 Jeg kan enten ha masse tankekjør og være rastløs, selv om jeg på samme tid er helt utslitt. Eller så kan jeg være helt tåkete i hodet, og bare helt sånn treg. Eller så kan jeg sovne i flere timer.. Blir i hvert fall aldri noen powernap, fordi at jeg enten er for rastløs for det, eller så sliten at jeg må sove flere timer i strekk. 

Jeg sliter veldig med innsovningen, jeg også! Det har jeg gjort så lenge jeg kan huske

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hei. Jeg har ikke adhd på papiret men blitt kalt for adhd jenta fra jeg var lita. Kan lese 5 bøker om adhd og alt i boka er meg selv opp av dage. Min pappa har adhd så er ganske sikker på at jeg åsså har det. Men jeg ønsker ikke å gå igjennom kommunen å få hjelp til utredning fordi de lager så mye greier ut av alt. De bruker et helt år omså bare for å etterpå fortelle at det er en helt annen diagnose. Jeg tror det koster en del (?) å gå til en spesialist privat men det er det jeg akter å gjøre hvis jeg noen gang skal gjøre det.
så ei (tror det var denne tråden) som varmt anbefalte Odd Arne Reiersen ved nevropsykologisk senter hørtes ut som en bedre plan👍

Jeg tenker ‘’24/7’’ 😫 er helt utslitt av meg selv og alle tankene mine. Når jeg var yngre ruset jeg meg kun fordi jeg ville ha fred fra den indre uroen. Nå i voksen alder er det verre å takle det når jeg ikke kan ruse meg. 
Den dag i dag har jeg altfor mye unødvendige helse plager som jeg mener selv er adhd. Jeg har vondt i kjeven hele tiden fordi jeg er super gira å hakker/gnisser tenner. Jeg har smerter i knær og tær og ankler og hender fordi jeg er en ulykkes fuggel grunnet mangel på fokus og det at jeg ikke har evne til å tenke først å sååå handle …🤗😜 det går fort i svingene. 

 Jeg  er høflig med mennesker rundt meg og hvertfall ikke mer frekk enn den gjennomsnittlige nordmann, MEN hjemme med samboer og foreldre osv så er jeg TEMMELIG slitsom og ganske intenst. Jeg prater som en foss. Jeg sitter aldri i ro. Hvis jeg sitter i ro må jeg ha mat eller godteri eller brus så jeg kan kjede spise rett og slett. Eneste som holder meg rolig. Eneste at jeg sliter med kropps bildet og selvbildet og alt som har med meg selv å gjøre så det å være MANISK på søtsaker og andre ting er ikke bra for å holde seg fast i ‘’fisken’’. Heldigvis har jeg adhd og er i gang hele tiden så har extremt høy forbrenning. 

Jeg var den høflige på skolen og hjemme veldig vanskelig med alt som hadde med skole å gjøre. Dette med skole vokste ikke fra meg i en alder av verken 10 år eller 16 år eller noen år🤭 jeg ville ikke begynne i 1.klasse som 6 åring  og jeg ble sendt på gangen på videregående flere ganger i en alder av snart 18 år. Var den eldste i klassen fordi jeg gjikk første året på nytt men ingen av 15-16 åringene ble sendt på gangen. Klarte mange ting opp igjennom årene og blant annet fikk jeg en engelsk lærer til å løpe etter meg i ring i klasserommet mens hele klassen satt forskrekket å så på. I voksen alder kunne jeg aldri oppført meg sånn på et kurs foreksempel, bare fordi jeg vet det bryter helt med det normale. Det som det ender med hvis jeg skal gå et kurs er at jeg er urolig allerede etter 30 minutt hvis kurset varer i. 3-4 timer som eksempel. Ender som regel med at jeg ‘’ plutselig’’ ble syk og ikke kunne komme. Jeg vil ikke bli frekk eller gjøre/si noe som ødelegger men er litt redd meg selv under press (spesielt under læring) 

Jeg kan holde på i 15-18 timer i et strekk uten stans i hodet og jeg har alltid UTROLIG mange planer og ideer som jeg vil sette ut i livet men jeg får aldri begynt på noe fordi jeg alltid ender opp med altfor mange ideer (baller i luften) og har ingen konsentrasjon til å jobbe med EN sak av gangen. Det kanskje handler litt om at jeg ikke klarer å fullføre oppgaver med mindre jeg er manisk på den tingen eller interesserer meg veldig. 

Jeg STUPER i senga alltid! Sovner på et minutt. Det er IKKE fordi jeg IKKE har adhd men fordi jeg da har gitt 200% hele dagen og skulle sovet for 4-8 timer siden så mest sannsynlig heller PÅGRUNN av adhd . Jeg er på en måte død når jeg sover 😂 ingen kan få liv i meg fordi jeg har slitt meg selv helt ut fysisk og psykisk og har ikke noe mer å gå på. Kan aldri huske å ha slappet LITT av på dagtid. Jeg kan ikke hvile rett og slett.
 

Når jeg får akkurat nok av fest, morro ,søvn, tv , godteri, vennskap, alkohol, inntrykk osv så går det bra men blir det for lite eller for mye av noe så havner jeg i en slags ubalanse. Alt må være veldig med måte.
 

Jeg har alltid hatt litt lyst å bli voldelig når jeg blir sint,men har foreløpig klart å holde det inni meg. Vil nevne at jeg har havnet mye i konflikter i rus tiden fordi sinnet mitt den gangen kunne komme mer fram automatisk  Det å holde et slikt raseri inni meg - DET er veldig slitsomt. Derfor får jeg ofte dårlig samvittighet for mine nermeste. Jeg kan være SINNSYKT frekk mot mine nermeste og jeg har ødelagt så mange dører og glass oppigjennom årene at det er ikke bra. Døra jeg har nå er snart løs i hengslene fordi jeg IKKE har fått noe mer kontroll på det heller. 
 

 Det jeg har vært veldig heldig med er det at jeg alltid har vært en usedvanlig sympatisk person som liker å hjelpe andre og derfor blir jeg ofte missforstått føler jeg…🤔 at de tror jeg umulig kan ha adhd fordi jeg har så mye følelser , innlevelse og sympati og det ene med det andre. Blir ofte psykolog for andre som sliter selv om jeg selv ofte skulle hatt noen å prate med.
 

Meg personlig tror alle med adhd har sterke og svake sider og som du sier så kan du avogtil sitte å ikke tenke på noe fordi du er så sliten…som om det kan gjøre at du ikke (!) har adhd fordi du ikke har tankekjør HELE TIDEN bokstavelig talt. 
Jeg har fått høre at folk med adhd ikke klarer å leve seg inn i andres situasjon og/eller at de mener en med adhd ikke ser annet enn seg selv. Og det har jeg ingen tro på siden jeg er det motsatte. Vi har alle sammen en fortid og en bakgrunn/ barndom som uansett vil forme oss på forskjellige måte så ALT kan ikke stemme likt på alle med ‘’samme diagnose’’ tenker jeg. Du kan godt ha adhd selv om du avogtil klarer å ikke tenke så mye når du er sliten. 

Men å få en adhd diagnose føler jeg åsså kan bli nedtur fordi det hadde hjulpet meg MYE MER å vite det gjennom hele barneskole osv at jeg hadde det og ikke som en person over 30 år.

Hvertfall viktig å tenke at man IKKE ER diagnosen sin bokstavelig talt og kanskje være litt forsiktig med å dele det med alt og alle. Selv om vi er mer opplyst nå om adhd så er det mange som har diagnosen men som ikke skulle hatt den og mange som har fått en annnen diagnose men som egentlig har adhd og blir feil medisinert ect åsså er det de som ikke har adhd men er helt lik en med adhd. Jeg vil ikke være adhd jenta for da vil de begynne med å behandle meg anderledes og se meg i et annet lys . Mener ikke at alle vil se meg i et dårlig lys men vil automatisk være vanskelig for alle rundt å ikke tenke foreksempel en tanke : hun glemte boka på bibilioteket eller hun mista bank kortet for andre gang denne uka eller hun har mista hus nøkler i alle år….MEN HUN HAR JO ADHD !! Så ikke så rart. Det finnes tross alt folk uten adhd som gjør samme feilene gang på gang.

hvis du er veldig sikker på at du har adhd hadde jeg muligens lest masse bøker og stoff på nette om adhd åsså prøvd å leve med adhd så godt jeg kunne. Diagnosen på papiret trenger ikke nødvendigvis bli en bedre hverdag. Noen tåler medisiner dårlig og noen blir bitter fordi hele skolegang er ødelagt grunnet mangel på innsikt og diagnose. beklager langt innlegg og beklager at jeg ikke BARE holdt meg til dine spørsmål

får skylde på adhd 🤣

masse lykke til.

klem fra meg med en indre motor som aldri går fri for bensin ❤️🙋‍♀️

Anonymkode: e913c...f56

Det går helt fint! ❤️Synes bare at det er behjelpelig, når folk beskriver symptomene sine☺️

Høres jo veldig ut som at det er adhd, siden faren din også har det! Og det er jo ikke så lett å få utredning heller.. Heldigvis så er det mye lesestoff om det på nett!

Tusen takk! ❤️ 

Anonymkode: b12b9...27d

[AnonymBruker]

Jeg går til utredning for adhd/add nå, men virker ikke som at behandler tror at det kan være det, fordi at det ikke vises... kontaktlærerne mine mente at jeg var fokusert i timene, men var faglig svak. Men de visste jo ikke hva som foregikk opp i hodet mitt da. Og jeg kan ikke huske at jeg har vært noe særlig fokusert i timene.. Har alltid vært en dagdrømmer, og veldig rastløs av meg. 

Her er symptomene mine, i hvert fall:

* Forsinket til ting hele tiden, alltid dårlig tid, og det blir alltid stress om morgenen.. MEN - Angst for å komme for sent, og regner derfor alltid ut når jeg senest må være ute av huset. Derfor blir det ofte til at jeg heller gjør meg ferdig med morgen rutinen på veien, dropper frokosten. Ofte er jeg så sent ute at jeg ikke kommer meg ut før litt over den tiden jeg hadde satt for meg selv, og da ender det ofte med at jeg må løpe store deler av veien..😂 Har som regel glemt noe også☹️

* VELDIG rastløs hele tiden. Klarer ikke å sitte stille og fokusere på ting så lenge(men det kommer an på hva det er selvfølgelig), før jeg må opp og gå igjen. Sitter ofte å snurrer på arbeidsstolen min hjemme(noe jeg aldri gjør i offentlighet, for det tør jeg ikke), eller tegner o.l. Og jeg synger og danser mye, når jeg er alene, eller rundt folk jeg er helt trygge på Kan også være skikkelig irriterende rundt folk jeg er trygge på, når jeg er hyper. Leker masse med hunden🙈 Ser ofte bare halvparten av en film/episode(og har nesten ikke sett noen filmer opp igjennom! Og bare et fåtall serier). MEN - Viser ikke dette ute blant folk jeg ikke er helt trygge på. Da er det mer fikling med hendene, dagdrømming, og uro i tankene. 

*Sliter med innsovningen, når jeg skal legge meg. Pga masse forskjellige tanker og indre uro, rastløshet, sanger som spilles på repeat osv, og restless leg syndrome.

* Legger ikke ting tilbake på plassen sin, fordi at jeg blir distrahert av tankene mine (sukkeret havner i kjøleskapet, nøkler og mobil på helt rare plasser) - Dette skjer veldig ofte.. Og jeg mister mobil og nøkler, flere ganger per dag.

* Glemmer ting ekstremt ofte, fordi at jeg blir distrahert av tanker, eller av omgivelsene mine

*Utsetter ting til siste liten, sånn omtrent alltid... Dette kan være pakking, betaling av regninger, avslutte prøveabonnement (ender ofte opp med å betale😅), studere til eksamener, innleveringer, osv...

*Begynner på et prosjekt og holder på en liten stund, før jeg mister interesse/glemmer av det. Så begynner jeg med noe nytt😄

*Fullfører ikke ting/utsetter å fullføre ting

*Blir veldig lett overveldet, og usikker på hvordan jeg skal begynne på ting pga dette. Og bare veldig overveldet av livet generelt- føler at jeg ikke har kontroll- Dette gjør at jeg gruer meg til å legge meg, fordi at jeg ikke vil starte på en ny dag, og jeg kan bli engstelig når jeg våkner pga denne følelsen av at jeg ikke har kontroll på noe som helst.

* Kan være veldig pratsom, og dele mye med folk jeg begynner å føle meg trygge på (selv om vi ikke har kjent hverandre lenge), selv om jeg ellers kan være skikkelig reservert. 

*Setter på høyere "speed", når jeg ser på youtube videoer, hvis personen ikke snakker raskt nok

 

Det er dette jeg kommer på nå i hvert fall.. Jeg har egentlig veldig behov for å få bekreftet at jeg har diagnosen, pga negative tanker om meg selv pga utdanning. Er jo redd at jeg bare er lat. Og jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med denne følelsen av at jeg er overveldet hele tiden. Blir engstelig både på morgen og kveld, pga dette. Så det blir jo litt depressive symptomer. Fikk faktisk diagnosen moderat depresjon pga dette, og fordi at jeg blir depressiv av at jeg sliter med utmattelse. Men jeg føler ikke helt at jeg har depresjon heller. Kan jo være i godt humør, og synge/danse, glemme helt av disse negative tankene, og være super motivert.

Hva tenker dere om dette? Jeg er veldig nysgjerrig på hvilke symptomer dere har. På forhånd takk! ❤️ 

Anonymkode: b12b9...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg går til utredning for adhd/add nå, men virker ikke som at behandler tror at det kan være det, fordi at det ikke vises... kontaktlærerne mine mente at jeg var fokusert i timene, men var faglig svak. Men de visste jo ikke hva som foregikk opp i hodet mitt da. Og jeg kan ikke huske at jeg har vært noe særlig fokusert i timene.. Har alltid vært en dagdrømmer, og veldig rastløs av meg. 

Her er symptomene mine, i hvert fall:

* Forsinket til ting hele tiden, alltid dårlig tid, og det blir alltid stress om morgenen.. MEN - Angst for å komme for sent, og regner derfor alltid ut når jeg senest må være ute av huset. Derfor blir det ofte til at jeg heller gjør meg ferdig med morgen rutinen på veien, dropper frokosten. Ofte er jeg så sent ute at jeg ikke kommer meg ut før litt over den tiden jeg hadde satt for meg selv, og da ender det ofte med at jeg må løpe store deler av veien..😂 Har som regel glemt noe også☹️

* VELDIG rastløs hele tiden. Klarer ikke å sitte stille og fokusere på ting så lenge(men det kommer an på hva det er selvfølgelig), før jeg må opp og gå igjen. Sitter ofte å snurrer på arbeidsstolen min hjemme(noe jeg aldri gjør i offentlighet, for det tør jeg ikke), eller tegner o.l. Og jeg synger og danser mye, når jeg er alene, eller rundt folk jeg er helt trygge på Kan også være skikkelig irriterende rundt folk jeg er trygge på, når jeg er hyper. Leker masse med hunden🙈 Ser ofte bare halvparten av en film/episode(og har nesten ikke sett noen filmer opp igjennom! Og bare et fåtall serier). MEN - Viser ikke dette ute blant folk jeg ikke er helt trygge på. Da er det mer fikling med hendene, dagdrømming, og uro i tankene. 

*Sliter med innsovningen, når jeg skal legge meg. Pga masse forskjellige tanker og indre uro, rastløshet, sanger som spilles på repeat osv, og restless leg syndrome.

* Legger ikke ting tilbake på plassen sin, fordi at jeg blir distrahert av tankene mine (sukkeret havner i kjøleskapet, nøkler og mobil på helt rare plasser) - Dette skjer veldig ofte.. Og jeg mister mobil og nøkler, flere ganger per dag.

* Glemmer ting ekstremt ofte, fordi at jeg blir distrahert av tanker, eller av omgivelsene mine

*Utsetter ting til siste liten, sånn omtrent alltid... Dette kan være pakking, betaling av regninger, avslutte prøveabonnement (ender ofte opp med å betale😅), studere til eksamener, innleveringer, osv...

*Begynner på et prosjekt og holder på en liten stund, før jeg mister interesse/glemmer av det. Så begynner jeg med noe nytt😄

*Fullfører ikke ting/utsetter å fullføre ting

*Blir veldig lett overveldet, og usikker på hvordan jeg skal begynne på ting pga dette. Og bare veldig overveldet av livet generelt- føler at jeg ikke har kontroll- Dette gjør at jeg gruer meg til å legge meg, fordi at jeg ikke vil starte på en ny dag, og jeg kan bli engstelig når jeg våkner pga denne følelsen av at jeg ikke har kontroll på noe som helst.

* Kan være veldig pratsom, og dele mye med folk jeg begynner å føle meg trygge på (selv om vi ikke har kjent hverandre lenge), selv om jeg ellers kan være skikkelig reservert. 

*Setter på høyere "speed", når jeg ser på youtube videoer, hvis personen ikke snakker raskt nok

 

Det er dette jeg kommer på nå i hvert fall.. Jeg har egentlig veldig behov for å få bekreftet at jeg har diagnosen, pga negative tanker om meg selv pga utdanning. Er jo redd at jeg bare er lat. Og jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med denne følelsen av at jeg er overveldet hele tiden. Blir engstelig både på morgen og kveld, pga dette. Så det blir jo litt depressive symptomer. Fikk faktisk diagnosen moderat depresjon pga dette, og fordi at jeg blir depressiv av at jeg sliter med utmattelse. Men jeg føler ikke helt at jeg har depresjon heller. Kan jo være i godt humør, og synge/danse, glemme helt av disse negative tankene, og være super motivert.

Hva tenker dere om dette? Jeg er veldig nysgjerrig på hvilke symptomer dere har. På forhånd takk! ❤️ 

Anonymkode: b12b9...27d

Jeg er til utredning nå, så jeg har ikke diagnosen… men jeg kjenner meg så godt igjen i de tankene!

Jeg har tenkt i 5-7 år nå at jeg bør spørre om utredning, men har vært så redd for at de sier jeg ikke har det. For hva er det da? Er jeg lat? Er jeg dum? Henger jeg bare ikke med?

Samtidig er jeg livredd for å ha det, for hvordan vil jeg takle å få en sånn beskjed? Å vite at jeg kunne ha hatt et bedre forutsetninger for å få til diverse ting hvis det hadde blitt oppdaget før.

Anonymkode: eb766...2fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er til utredning nå, så jeg har ikke diagnosen… men jeg kjenner meg så godt igjen i de tankene!

Jeg har tenkt i 5-7 år nå at jeg bør spørre om utredning, men har vært så redd for at de sier jeg ikke har det. For hva er det da? Er jeg lat? Er jeg dum? Henger jeg bare ikke med?

Samtidig er jeg livredd for å ha det, for hvordan vil jeg takle å få en sånn beskjed? Å vite at jeg kunne ha hatt et bedre forutsetninger for å få til diverse ting hvis det hadde blitt oppdaget før.

Anonymkode: eb766...2fa

Det er akkurat det jeg tenker, når behandler sier at h*n ikke tror at jeg har det For jeg har jo vært motivert, og jeg er egentlig en veldig engasjert person. Så jeg bare skjønner ikke hvorfor jeg ikke får det til liksom.. 

Ja, skjønner det, det blir jo en slags sorg 😕Men det betyr jo også at du har mulighet til å få det bedre resten av livet ditt! Veldig synd at det ofte tar mye lengre tid for kvinner, før diagnosen blir oppdaget.

Anonymkode: b12b9...27d

[Karma91]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Så fest amfetamin føles verre enn adhd medisin? Gjelder dette da for de med adhd diagnose? Jeg har nemlig hørt motsatt. At Ritalin gir en vanvittig ekkel følelse i forhold til vanlig amfetamin blant dem jeg kjenner med tidligere erfaring. En jeg kjenner hadde fått prøve Ritalin av en kompis med adhd og sa det føltes helt grusomt🙈 Men aner jo ikke noe om dosen. Han kan jo ha fått skyhøy dose i første forsøk…og da ville det jo ikke vært så rart om han ble dårlig😶

Anonymkode: 0b5af...edb

Kommet nok mye Ann på amfetaminen du får tak på. Jo reinere den er jo mindre bieffekter. 

Men selv om du har adhd vil du jo bli rusa. Er jo ofte derfor folk med adhd eller mentale lidelser som svekker konsentrasjon å fokus ofte går mot amfetamin. Det gir enormt fokus og konsentrasjon. Men det er jo ikke "bra lengre når du glemmer tid og sted å sitter i dette fokuset i 3+ døgn i strekk uten å sove. Rygger å spenner muskler ofte i munnen så du ikke klarer spise uten at det gjør vondt i flere dager etterpå. 

Doseringen skal jo legene hjelpe deg å finne. Skal begynne så lavt som mulig å høyne ved behov så vidt jeg har forstått. Slik at du ikke skal få denne farlige søvnløse effekten 😛

Min samboer bruker atentin får adhd og sier dette er den som er best får han av de medisinene som brukes får adhd :) men nå har han veldig kraftig adhd :p

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg går til utredning for adhd/add nå, men virker ikke som at behandler tror at det kan være det, fordi at det ikke vises... kontaktlærerne mine mente at jeg var fokusert i timene, men var faglig svak. Men de visste jo ikke hva som foregikk opp i hodet mitt da. Og jeg kan ikke huske at jeg har vært noe særlig fokusert i timene.. Har alltid vært en dagdrømmer, og veldig rastløs av meg. 

Her er symptomene mine, i hvert fall:

* Forsinket til ting hele tiden, alltid dårlig tid, og det blir alltid stress om morgenen.. MEN - Angst for å komme for sent, og regner derfor alltid ut når jeg senest må være ute av huset. Derfor blir det ofte til at jeg heller gjør meg ferdig med morgen rutinen på veien, dropper frokosten. Ofte er jeg så sent ute at jeg ikke kommer meg ut før litt over den tiden jeg hadde satt for meg selv, og da ender det ofte med at jeg må løpe store deler av veien..😂 Har som regel glemt noe også☹️

* VELDIG rastløs hele tiden. Klarer ikke å sitte stille og fokusere på ting så lenge(men det kommer an på hva det er selvfølgelig), før jeg må opp og gå igjen. Sitter ofte å snurrer på arbeidsstolen min hjemme(noe jeg aldri gjør i offentlighet, for det tør jeg ikke), eller tegner o.l. Og jeg synger og danser mye, når jeg er alene, eller rundt folk jeg er helt trygge på Kan også være skikkelig irriterende rundt folk jeg er trygge på, når jeg er hyper. Leker masse med hunden🙈 Ser ofte bare halvparten av en film/episode(og har nesten ikke sett noen filmer opp igjennom! Og bare et fåtall serier). MEN - Viser ikke dette ute blant folk jeg ikke er helt trygge på. Da er det mer fikling med hendene, dagdrømming, og uro i tankene. 

*Sliter med innsovningen, når jeg skal legge meg. Pga masse forskjellige tanker og indre uro, rastløshet, sanger som spilles på repeat osv, og restless leg syndrome.

* Legger ikke ting tilbake på plassen sin, fordi at jeg blir distrahert av tankene mine (sukkeret havner i kjøleskapet, nøkler og mobil på helt rare plasser) - Dette skjer veldig ofte.. Og jeg mister mobil og nøkler, flere ganger per dag.

* Glemmer ting ekstremt ofte, fordi at jeg blir distrahert av tanker, eller av omgivelsene mine

*Utsetter ting til siste liten, sånn omtrent alltid... Dette kan være pakking, betaling av regninger, avslutte prøveabonnement (ender ofte opp med å betale😅), studere til eksamener, innleveringer, osv...

*Begynner på et prosjekt og holder på en liten stund, før jeg mister interesse/glemmer av det. Så begynner jeg med noe nytt😄

*Fullfører ikke ting/utsetter å fullføre ting

*Blir veldig lett overveldet, og usikker på hvordan jeg skal begynne på ting pga dette. Og bare veldig overveldet av livet generelt- føler at jeg ikke har kontroll- Dette gjør at jeg gruer meg til å legge meg, fordi at jeg ikke vil starte på en ny dag, og jeg kan bli engstelig når jeg våkner pga denne følelsen av at jeg ikke har kontroll på noe som helst.

* Kan være veldig pratsom, og dele mye med folk jeg begynner å føle meg trygge på (selv om vi ikke har kjent hverandre lenge), selv om jeg ellers kan være skikkelig reservert. 

*Setter på høyere "speed", når jeg ser på youtube videoer, hvis personen ikke snakker raskt nok

 

Det er dette jeg kommer på nå i hvert fall.. Jeg har egentlig veldig behov for å få bekreftet at jeg har diagnosen, pga negative tanker om meg selv pga utdanning. Er jo redd at jeg bare er lat. Og jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med denne følelsen av at jeg er overveldet hele tiden. Blir engstelig både på morgen og kveld, pga dette. Så det blir jo litt depressive symptomer. Fikk faktisk diagnosen moderat depresjon pga dette, og fordi at jeg blir depressiv av at jeg sliter med utmattelse. Men jeg føler ikke helt at jeg har depresjon heller. Kan jo være i godt humør, og synge/danse, glemme helt av disse negative tankene, og være super motivert.

Hva tenker dere om dette? Jeg er veldig nysgjerrig på hvilke symptomer dere har. På forhånd takk! ❤️ 

Anonymkode: b12b9...27d

Kjente meg igjen i hvert eneste punkt her. Takk for at du delte❤️ Ang det at kontaktlærerne dine opplevde dg som fokusert og behandleren din derfor ikke tror de er adhd. Behandler burde jo visst at det er typisk at jenter med. Adhd uoppmerksom type blir mestere i å se ut som de følge med samtidig som tankene er helt andre steder😅 Trodde det avr et kjent trekk i dag rundt denne typen adhd. Jeg var helt lik. Rolig og sjenert. Men spurte læreren meg om noe kunne jeg ofte ikke svare. Jeg fikk ikke en gang alltid med meg spørsmålet😆 Jeg tror det er normalt å kjenne på depressive episoder når man føler livet blir tøft og at man ikke mestrer det. Jeg blir også alltid veldig nedstemt ved utmattelses anfall. Jeg er mor til to små barm under 5 år og kjenner på følelsen av å være verdens verste mor.

Jeg håper diagnose kan føre til at jeg får mer hjelp og veiledning. Kanskje litt tilpassing. Og er nysgjerrig på om medisiner kan hjelpe meg.

Anonymkode: 0b5af...edb

[NewStart87]

Hei!  

Det er flere år siden jeg fikk ADD diagnosen, men jeg har aldri prøvd medisiner for det. Hvordan går jeg frem for å prøve medisin? 
Viktig å ta med at jeg har angst og tar medisiner mot dette, finnes det noen ADD medisin som ikke påvirker angsten min?

 

[NewStart87]

Et rart spørsmål: Har dere også uvane med en sær ting? Min er at jeg napper hår. Dette kan jeg seriøst gjøre i timesvis og hver dag.

[Besserwisser]

Jeg sliter ekstremt med søvnvansker. Sånn ikke «sove litt dårlig enkelte netter», men gjennomgående søvnproblemer over ti år. Netter med 2-3 timer er ikke uvanlig, eller netter hvor jeg kanskje bare har klart å døse av. Mangel på søvn går i perioder ut over livskvaliteten, helsa, hodet…alt. Og det kommer ikke av at jeg ligger å gruble. Det er liksom ikke noe som bekymrer meg. Det føles som at kroppen bare er i helt høyspenn hele tiden, nærmest fylt med adrenalin, og nekter å roe seg. Er det flere her som opplever det? Og i så fall - har noen råd som kan hjelpe? Og da mener jeg ikke «ligge unna mobilen en time før sengetid»,  legge seg og stå opp til samme tid osv. Men råd kanskje som er spesielt viktig for oss med ADHD?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2022 den 6.49):

Kjente meg igjen i hvert eneste punkt her. Takk for at du delte❤️ Ang det at kontaktlærerne dine opplevde dg som fokusert og behandleren din derfor ikke tror de er adhd. Behandler burde jo visst at det er typisk at jenter med. Adhd uoppmerksom type blir mestere i å se ut som de følge med samtidig som tankene er helt andre steder😅 Trodde det avr et kjent trekk i dag rundt denne typen adhd. Jeg var helt lik. Rolig og sjenert. Men spurte læreren meg om noe kunne jeg ofte ikke svare. Jeg fikk ikke en gang alltid med meg spørsmålet😆 Jeg tror det er normalt å kjenne på depressive episoder når man føler livet blir tøft og at man ikke mestrer det. Jeg blir også alltid veldig nedstemt ved utmattelses anfall. Jeg er mor til to små barm under 5 år og kjenner på følelsen av å være verdens verste mor.

Jeg håper diagnose kan føre til at jeg får mer hjelp og veiledning. Kanskje litt tilpassing. Og er nysgjerrig på om medisiner kan hjelpe meg.

Anonymkode: 0b5af...edb

Det er det jeg også tenker😩 Jeg kan ikke huske at jeg har vært noe særlig fokusert igjennom barneskolen, og kan heller ikke huske at jeg satt der og strevde liksom. Tenker at hvis det bare skyldes at jeg er faglig svak, så burde jeg jo huske at jeg prøvde å få det med meg, men ikke skjønte undervisningen. Men jeg kan bare huske at jeg dagdrømte mesteparten av tiden, og at jeg var så glemsk osv. Jeg er i hvert fall ganske sikker på at jeg alltid har vært like rastløs og urolig. Det er liksom sånn jeg husker meg selv som barn.

Du er nok ikke alene om å føle på det❤️ Tror de fleste som strever med adhd-symptomer, ofte kjenner på følelsen av å ikke strekke til på ulike områder. Det gjør i hvert fall jeg! Men en diagnose kan sikkert hjelpe på de negative tankene også, siden man endelig får en forklaring på alt. Håper i hvert fall at du finner noe som hjelper for deg!

Anonymkode: b12b9...27d

[AnonymBruker]

Besserwisser skrev (9 timer siden):

Jeg sliter ekstremt med søvnvansker. Sånn ikke «sove litt dårlig enkelte netter», men gjennomgående søvnproblemer over ti år. Netter med 2-3 timer er ikke uvanlig, eller netter hvor jeg kanskje bare har klart å døse av. Mangel på søvn går i perioder ut over livskvaliteten, helsa, hodet…alt. Og det kommer ikke av at jeg ligger å gruble. Det er liksom ikke noe som bekymrer meg. Det føles som at kroppen bare er i helt høyspenn hele tiden, nærmest fylt med adrenalin, og nekter å roe seg. Er det flere her som opplever det? Og i så fall - har noen råd som kan hjelpe? Og da mener jeg ikke «ligge unna mobilen en time før sengetid»,  legge seg og stå opp til samme tid osv. Men råd kanskje som er spesielt viktig for oss med ADHD?

Jeg tar Seroquel for søvn, det stopper tankekjør. Tatt det i to år ca.

Anonymkode: aae9a...599

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2022 den 12.25):

Jeg ble utredet våren 2020 i en alder av 28 år, og fastlegen var i utgangspunktet veldig negativ til at ADHD var aktuelt for meg. Jeg har nemlig gått jussen, og fått gode karakterer, var i jobb, hadde ordnet økonomi og en mann. Dermed kunne det jo ikke være snakk om ADHD, i følge ham. Så han sendte meg til Raskere tilbake, som kjapt internhenviste videre da de skjønte at det kunne være hensiktsmessig med en generell utredning, og at de ikke kunne tilby det jeg hadde behov for. 

Ingen av foreldrene mine kunne heller skjønne at ADHD passet på meg, fordi de tenker jo på ADHD bare som noe den meste bråkete og minst skoleflinke gutten på bakerste rad hadde. Under utredningen hadde psykiateren en samtale med mamma, som delte sitt perspektiv på min barndom og meg, ettersom de jo fokuserer på årene før tenårene for å sette diagnosen. Etter endt utredning var spesialistene ganske sikre på at det nettopp var ADHD, og selv om jeg sliter litt med imposter syndrome fortsatt  (kan det virkelig være det? er det ikke bare at jeg er litt... feil? at jeg bare ikke er helt... god nok?), så er det litt godt å tenke på at de kom til den konklusjonen selv om både fastlegen og mamma ikke var "enige". Hun har jo åpenbart fortalt ting som de mener passer inn i diagnosen, likevel. 

Uten at vi har pratet så mye om det siden, så har mamma heldigvis skjønt at ADHD nok er noe ganske annet enn det hun tenkte. Så jeg møter forståelse fra henne på det nå. Det er fint.  

Jeg har som flere andre her aldri hatt læringsvansker, gjort det bra på skolen faglig, og kjedet meg mye gjennom de første ti årene med skolegang. Men, jeg har tidvis hatt et trøblete forhold til lærere og autoriteter, og har vært en god del ganger hos rektor og inspektør opp igjennom. Det har vært mye beskjeder om å "skjerpe seg", uten at jeg har visst eller forstått hvordan jeg skulle få til det. 

Jeg har slitt med gjentatte depresjoner, noe som toppet seg i mye destruktiv adferd i begynnelsen av 20-årene, og selv om jeg alltid har og har hatt lett for å få venner og gode vennskap, så har jeg mistet mye venner også, i hvert fall frem til jeg tok grep for meg selv litt uti 20-årene, og jobbet med utfordringene mine. Nå har jeg heldigvis mange solid vennskap som har holdt seg godt. Jeg mistenker at flere av venninnene mine også har ADHD/ADD, og vet at de har tenkt samme tanker selv også, så det kan jo være til hjelp. 

For meg har det alltid vært den følelsesmessige siden som har vært vanskelig å takle. Sterke, store følelser og voldsomme utbrudd, som heldigvis har dempet seg mye med årene, og særlig etter at jeg ble gravid med mitt første barn. Da følte jeg på en helt annen ro enn jeg noen gang har kjent på tidligere. 

Jeg har foreløpig ikke fått prøvd ut medisiner, men har planer om å gjøre dette etter hvert. For meg var kanskje det viktigste med å få diagnosen at jeg fikk en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er, og hvorfor jeg har og har hatt de vanskene jeg har. Jeg gråt innmari mye i det møtet hvor psykiateren bekreftet diagnosen, og det var både tårer av lettelse, men jommen var det mange tårer for den lille jenta som har slitt så mye opp igjennom også. 

Det sagt, så er jeg usikker på om jeg egentlig ønsker at jeg skulle blitt diagnostisert tidligere i livet. Hvem vet hvordan det hadde påvirket meg, hvis jeg liksom skulle "være" en ADHD-diagnose, som mange barn tross alt ble behandlet som på slutten av nitti og starten av totusentallet. Jeg har jo faktisk klart meg kjempefint og fått til veldig mye, uansett hvilken skala man måler etter, om det er den neurotypiske eller ei. 

Dette ble en lang tekst, men kanskje noen av dere kjenner dere igjen i noe. 
/Julie 

Anonymkode: bd498...0fb

Oi dette var som å lese om meg selv. Skal også utredes for adhd nå. Kjenner meg så utrolig igjen i det å få en slags ro når jeg ble gravid for første gang. Har aldri kjent en sånn indre ro noen gang før i livet. Har lest noe om at dette er ganske klassisk for adhd, men virker ikke som det er så veldig kjent? Måtte liksom google meg litt fram til det. For min del er også det å få en forklaring på en del ting, den viktigste grunnen til at jeg på en måte ønsker å få en diagnose. Har også 1 (muligens snart 2) sønner under utredning. Og det er jo arvelig, så sannsynligheten er vel tilstede for at jeg også har det:)

[AnonymBruker]

Besserwisser skrev (På 9.5.2022 den 3.55):

Jeg sliter ekstremt med søvnvansker. Sånn ikke «sove litt dårlig enkelte netter», men gjennomgående søvnproblemer over ti år. Netter med 2-3 timer er ikke uvanlig, eller netter hvor jeg kanskje bare har klart å døse av. Mangel på søvn går i perioder ut over livskvaliteten, helsa, hodet…alt. Og det kommer ikke av at jeg ligger å gruble. Det er liksom ikke noe som bekymrer meg. Det føles som at kroppen bare er i helt høyspenn hele tiden, nærmest fylt med adrenalin, og nekter å roe seg. Er det flere her som opplever det? Og i så fall - har noen råd som kan hjelpe? Og da mener jeg ikke «ligge unna mobilen en time før sengetid»,  legge seg og stå opp til samme tid osv. Men råd kanskje som er spesielt viktig for oss med ADHD?

Jeg bruker melatonin. Fungerer kjempebra. Tar et par stykker 30 min før jeg skal legge meg 

Anonymkode: eb766...2fa

[AnonymBruker]

Er det noen med adhd og Asperger her? Er det vanlig å ha adhd/add når man har Asperger? 

Anonymkode: aae9a...599

[Besserwisser]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2022 den 13.00):

Jeg tar Seroquel for søvn, det stopper tankekjør. Tatt det i to år ca.

Anonymkode: aae9a...599

 

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg bruker melatonin. Fungerer kjempebra. Tar et par stykker 30 min før jeg skal legge meg 

Anonymkode: eb766...2fa

Takk for tipsene! Jeg har dessverre prøvd begge midlene, uten effekt =/

[AnonymBruker]

Besserwisser skrev (På 9.5.2022 den 3.55):

Jeg sliter ekstremt med søvnvansker. Sånn ikke «sove litt dårlig enkelte netter», men gjennomgående søvnproblemer over ti år. Netter med 2-3 timer er ikke uvanlig, eller netter hvor jeg kanskje bare har klart å døse av. Mangel på søvn går i perioder ut over livskvaliteten, helsa, hodet…alt. Og det kommer ikke av at jeg ligger å gruble. Det er liksom ikke noe som bekymrer meg. Det føles som at kroppen bare er i helt høyspenn hele tiden, nærmest fylt med adrenalin, og nekter å roe seg. Er det flere her som opplever det? Og i så fall - har noen råd som kan hjelpe? Og da mener jeg ikke «ligge unna mobilen en time før sengetid»,  legge seg og stå opp til samme tid osv. Men råd kanskje som er spesielt viktig for oss med ADHD?

Jeg har slitt med det samme i mange år, og har fått tolvonen som innsovningstabletter. Det virket godt i mange år, men jeg måtte jevnlig øke dose for å få effekt, og over 30 mg fikk det plutselig motsatt effekt. Kuttet dem ut en stund, og da får jeg effekt av dem en stund, til samme skjer. 

Uansett har jeg nå også funnet en annen løsning, som fungerer godt for meg. Var på yoga hvor pust hadde fokus, og merket at det ga meg ro. Leste derfor mer om pusteteknikker for å få ro, og begynte å bruke slike teknikker for å roe ned på kvelden, når jeg skal sove. Det virker faktisk utrolig bra nå når jeg har øvd litt på det. Anbefales. Du finner mye om pusteteknikker på nettet. 

Anonymkode: 431fc...3b4

[NewStart87]

Får man et bedre liv på medisiner? 
 

Jeg har ADD, men hittil ikke prøvd medisiner. Jeg selvmedisinerer med koffein. Drikker ikke kaffe, men gjerne en Monster hver dag og bøtter nedpå med cola uten sukker. Ikke akkurat mye sunt eller bra for tennene. Legen min mente koffein har motsatt effekt og gjør meg mer ukonsentrert. 
 

Jeg føler meg liksom så ør, jeg er ikke helt med. Ser jeg på film eller annet på tv må jeg spole flere ganger for å få med meg handlingen. Under samtaler detter jeg mye ut og begynner å snakke om helt andre emner. Jeg klarer ikke å lese en bok lenger. Dagdrømmer mye.

Jeg føler meg liksom ikke helt «til stedet». Rundt andre sliter jeg med at jeg sitter i min egen drømmeverden også.

Flere som har det sånn og har blitt bedre av medisiner?