Tråden for oss damer med ADHD

[AnonymBruker]

Karma91 skrev (13 timer siden):

Ikke tenk på det som amfetamin. 

Amfetamin du får på fest er ikke det samme. Det har ofte mye annet drit blandet inn som gir denne "grusome" følelsen du beskriver. 

ADHD medisin er reint å du får hjelp til å finne en dosering som passer deg skal ikke være ubehagelig.

det KAN være ubehagelig å STARTE med adhd medisin. Med ritalin feks, sov jeg ikke på en uke når jeg begynte, og fikk en kjempenedtur klokka 14. Orket ikke det lenge, så fikk skifte til en type medisin som ikke forsvinner ut av kroppen etter noen timer. Nå tar jeg aduvans, noe som er mye mer stabilt, men det var ikke en dans på roser å starte med det heller. 

Anonymkode: e41aa...083

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har drillet meg selv på å styre mitt hyperfokus mot konstruktive ting.

hvordan gjør du det da?

Anonymkode: e41aa...083

[Karma91]

Just now, AnonymBruker said:

det KAN være ubehagelig å STARTE med adhd medisin. Med ritalin feks, sov jeg ikke på en uke når jeg begynte, og fikk en kjempenedtur klokka 14. Orket ikke det lenge, så fikk skifte til en type medisin som ikke forsvinner ut av kroppen etter noen timer. Nå tar jeg aduvans, noe som er mye mer stabilt, men det var ikke en dans på roser å starte med det heller. 

Anonymkode: e41aa...083

Ubehagelig ja... men nå snakker jeg som en som tidligere har brukt en del amfetamin (har sluttet å har vert rein i 5 år) det er helt klart lignende bivitkninger) men de verste og fæle bivirkningene du kan  få fra "fest amfetamin" er i en helt annen skala. Pga all giftig drit som er brukt til å blande ut stoffet samt doseringen er annerledes. 

Vil ikke bli det samme når man får hjelp til å finne det som er riktig får deg. Dosering og hva annet en selve amfetaminen du får i deg har mye å si.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

hvordan gjør du det da?

Anonymkode: e41aa...083

Styrer rett og slett tankene mot det jeg ønsker. Med adhd er det da ganske enkelt å bli besatt av å få det slik. 

Jeg gjør det bevisst, og så tar adhd'en over, om du forstår hva jeg mener. 

Kjedelige og rutinepregede oppgaver lager jeg konkurranse av for meg selv. Hvor fort og effektivt jeg kan klare det. På den måten har jeg taklet selv de kjedelige rutineoppgaver på jobb og privat. 

Jeg sparker det bevisst i gang, "lurer meg selv ", og så går det av seg selv videre. Tanker om kjedelig og orker ikke gir jeg ikke rom. Jeg "overhører" slike tanker og "prater i munnene " på slike tanker angående resultater jeg ønsker, så de fortrenges. 

Tankestyring. Kan bruke det angående nærmest alt, bortsett fra de tingene jeg hater så inderlig at jeg ikke klarer å overstyre/oversnakke (i tanker altså) de negative tankene. Er bare noen få ting jeg hater så intenst at jeg ikke klarer det. Språk og motorer/hvordan tekniske ting fungerer. Har prøvd angående det også mange ganger, men der kommer min vilje til å lure meg selv til å bli besatt på målet for kort. Motviljen er for stor. 

Anonymkode: 431fc...3b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2022 den 12.54):

Denne tråden var veldig fin🥰 Blir oppriktig rørt av å lese deres historie, men også trist når jeg hører om disse inkompetente legene som ikke har trodd på dere. Er selv i starten av 30 årene. Utdannet psykolog og fikk ganske nylig adhd diagnosen. Har kjent på endel sorg over de valgene jeg har tatt i livet, både når det gjelder relasjoner, men også valg av yrke. Skulle gjerne blitt kjent med flere adhd kvinner.

Anonymkode: 1a75a...449

Kan jeg spørre hvorfor du angrer på valg av yrke?

Er det adhd symptomene som gjør jobben vanskelig for deg liksom? Og hva er det som evt blir vanskelig pga symptomene?

Bare lurer fordi jeg har søkt studier i år, og jeg er såå redd for å velge feil. Jeg er både redd for at studiet jeg ender opp med, blir for krevende for meg, og redd for hvordan jeg kommer til å klare meg i det yrket jeg velger

Anonymkode: 293e5...81a

[AnonymBruker]

Følger

Anonymkode: b12b9...27d

[AnonymBruker]

Jeg tar Sobril av og til, og omtrent hver PMS, men jeg klarer meg med 5mg (deler 10mg i to) 

På denne måten har jeg en pakke i et år, og det mener jeg selv er innafor. 

Anonymkode: d74f3...347

[AnonymBruker]

Jeg har et litt rart spørsmål:

Er det sånn at de med ADHD ofte finner hverandre?

Altså sånn at de ofte får venner og/eller kjærester som også har ADHD? 
 

Både samboeren min og en av mine beste venner har ADHD og nå er det jo snakk om at kanskje jeg har det også (er til utredning). Er det tilfeldig eller er det faktisk en sammenheng her? 

Anonymkode: eb766...2fa

[Vimsepetra]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har et litt rart spørsmål:

Er det sånn at de med ADHD ofte finner hverandre?

Altså sånn at de ofte får venner og/eller kjærester som også har ADHD? 
 

Både samboeren min og en av mine beste venner har ADHD og nå er det jo snakk om at kanskje jeg har det også (er til utredning). Er det tilfeldig eller er det faktisk en sammenheng her? 

Anonymkode: eb766...2fa

Aner ikke, men det skulle ikke forundre meg. 🤭 Samboer har det(hyperaktiv type) og jeg fant ut at jeg har det. Svigerinna mi har det også, og hun er den i svigerfamilien jeg alltid har følt jeg har mest til felles med. Og den ene barndomsvenninna det har vært lettest å holde(evt gjenoppta🤣) kontakten med, har også adhd. Vi tre damene har fått diagnosen (uoppmerksom type) i voksen alder, men vi har alltid vært veldig like på de samme områdene. Så like at det er nesten skummelt av og til. Behovet for å kunne koble ut og bare være stille sammen av og til, masse "men du, nå husket jeg på noe" eller "må bare si noe før jeg glemmer det en gang til" i samtaler med hverandre, glemme å svare på meldinger eller ringe opp igjen, og så videre. 

[AnonymBruker]

Vimsepetra skrev (5 minutter siden):

Aner ikke, men det skulle ikke forundre meg. 🤭 Samboer har det(hyperaktiv type) og jeg fant ut at jeg har det. Svigerinna mi har det også, og hun er den i svigerfamilien jeg alltid har følt jeg har mest til felles med. Og den ene barndomsvenninna det har vært lettest å holde(evt gjenoppta🤣) kontakten med, har også adhd. Vi tre damene har fått diagnosen (uoppmerksom type) i voksen alder, men vi har alltid vært veldig like på de samme områdene. Så like at det er nesten skummelt av og til. Behovet for å kunne koble ut og bare være stille sammen av og til, masse "men du, nå husket jeg på noe" eller "må bare si noe før jeg glemmer det en gang til" i samtaler med hverandre, glemme å svare på meldinger eller ringe opp igjen, og så videre. 

Det er akkurat sånn jeg føler det også! Jeg visste ikke at samboer hadde ADHD når vi ble sammen og venninnen min ble diagnostisert i voksen alder.

Vi har isåfall klart å finne hverandre basert på likhetstrekk og ikke diagnosen i seg selv  Vet ikke om det er tilfeldig, men det er egentlig litt morsomt å tenke på. 

Anonymkode: eb766...2fa

[Vimsepetra]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er akkurat sånn jeg føler det også! Jeg visste ikke at samboer hadde ADHD når vi ble sammen og venninnen min ble diagnostisert i voksen alder.

Vi har isåfall klart å finne hverandre basert på likhetstrekk og ikke diagnosen i seg selv  Vet ikke om det er tilfeldig, men det er egentlig litt morsomt å tenke på. 

Anonymkode: eb766...2fa

Ja, den tanken har streifet meg også. Ikke verst, syns jeg. 🤭 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har et litt rart spørsmål:

Er det sånn at de med ADHD ofte finner hverandre?

Altså sånn at de ofte får venner og/eller kjærester som også har ADHD? 
 

Både samboeren min og en av mine beste venner har ADHD og nå er det jo snakk om at kanskje jeg har det også (er til utredning). Er det tilfeldig eller er det faktisk en sammenheng her? 

Anonymkode: eb766...2fa

Jeg har add og jeg tror min eks har asberger eller er narc. Han elsker å snakke og jeg er stille. Så da passet vi bra.  

Jeg traff en ny som har samme type add som meg, og forsto han ekstremt godt. Såpass at jeg kunne fullføre setninger, eller forstod hva han mente selv om han fikk hjerneteppe. men ellers tror jeg man blir slitne av hverandre. Jeg blir ihvertfall utrolig sliten av folk som har den klassiske adhden, den som er hyperaktiv, fordi jeg selv trenger masse ro. Men kanskje to med hyperaktiv adhd liker den høye energien? En jeg kjente på studiet mitt sa at folk med adhd ikke går bra sammen da.

Anonymkode: e41aa...083

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.4.2022 den 16.06):

Jeg fikk sparken fordi; 

Jeg slet med å konsentrere meg, huske ting, organisere oppgaver med mye innhold og deler.. jeg ble veldig stresset, fikk mye ansvar ( var nyutdannet og satt å la inn oppgaver til meg og andre )  Min leder var ikke villig til å bli mentor for meg, og begynte å bli en skikkelig fæl bitch fordi hun trodde jeg var lat, ikke ville jobbe der, osv. Hun likte meg ikke og sparka meg ut av teamet, satte meg hos noen andre og blåste i meg.  Jeg ville gjerne lære av henne, men det var bare noen få som var "bra nok" for det. Hun likte nok heller ikke at jeg reagerte når hun var urimelig.

Jeg visste ikke at jeg hadde adhd der og da og trodde jeg bare var sliten og stresset pga utredning av min sønn og massevis av møter med bup.

Men jeg fikk diagnosen etterhvert, og medisin. Har veldig god nytte av aduvans, men synes jo at medisinen stadig får mindre virkning.. 

Men den ekle erfaringen fra den jobben der, gjorde at jeg gruer meg skikkelig til ny jobb. med medisin gjør jeg jo det bra, men det er skummelt allikevel. Skummelt å kanskje få en ny fæl sjef, eller en urimelig / sjalu / destruktiv kollega som begynner å klage masse på meg fordi jeg er glemsom osv. Men i den nye jobben er de klar over at jeg har add og de ville ansette meg allikevel, så jeg gleder jo meg også, men det er allikevel skummelt, spesielt med tanke på hvordan det gikk i gamlejobben. ( jobben jeg har nå greier jeg finfint...alle er fornøyde utenom et par som er sjalu på at jeg får mye skryt. ) 

 

 

Anonymkode: e41aa...083

Jeg fikk også sparken fra min første jobb som servitør/bartender da jeg var 22 år. Gjorde mange slurvefeil og klarte ikke holde styr på bord, hvem som skulle ha hva og gjorde mange slurvefeil i kassa slik at oppgjøret aldri stemte😣 Den følelsen jeg satt med etter møtet med sjefen som ga meg sparken fordi jeg gjorde en elendig jobb…den sitter i enda 13 år senere😞

Har heldigvis klart å finne meg jobber jeg har mestret siden. Selv om det oppstår lott slurvefeil innimellom fortsatt😌

Anonymkode: 0b5af...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg fikk også sparken fra min første jobb som servitør/bartender da jeg var 22 år. Gjorde mange slurvefeil og klarte ikke holde styr på bord, hvem som skulle ha hva og gjorde mange slurvefeil i kassa slik at oppgjøret aldri stemte😣 Den følelsen jeg satt med etter møtet med sjefen som ga meg sparken fordi jeg gjorde en elendig jobb…den sitter i enda 13 år senere😞

Har heldigvis klart å finne meg jobber jeg har mestret siden. Selv om det oppstår lott slurvefeil innimellom fortsatt😌

Anonymkode: 0b5af...edb

Jeg fikk også sparken fra min første jobb. Min første jobb var med hunder, når jeg var 18-19.

Fikk sparken fordi jeg ikke tok initiativ og kom igang, men greia var vel heller det at jeg ikke klarte å se at ting var rutiner 

Jeg klarte ikke å se at det var en struktur på det vi gjorde hver helg, så jeg ventet på instruksjoner for hva jeg skulle gjøre den dagen 

Det var et stort slag i trynet og de gjorde det på en veldig ufin måte. Måtte krangle i 2 år før jeg fikk feriepenger og resten av lønna, som jeg egentlig hadde krav på. 

Heldigvis den eneste gangen jeg har opplevd å få sparken. 

Anonymkode: eb766...2fa

[Besserwisser]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2022 den 1.25):

Hva er deres beste råd/tips for å klare å gjennomføre en hverdag med minst mulig utsettelser og klare å beregne tiden nest mulig?

Skulle bare så inderlig ønske jeg kunne gått ut dørene uten å måtte snu i døra (eller gå tilbake) for å lete etter noe for en gang skyld! 

Jeg er forresten ett nattmenneske. Både fordi jeg har mest ro i hodet om kvelden/natten og fordi jeg slipper å forholde meg til så mange folk samtidig . Har av samme grunn nattjobb, som i tillegg gir meg mer forutsigbare arbeidsoppgaver og rutiner.

Anonymkode: 0b5af...edb

Jeg tror det å mestre hverdagen og dens forpliktelser er like individuelt som hos de uten diagnosen enn oss som har den. Min oppfatning, og jeg tar selvsagt høyde for å ta feil, er at ADHD ikke definerer deg som menneske, ei heller begrenser din evne til å gjennomføre helt basale og nødvendige ting. Vil diagnosen kunne gjøre det mer utfordrende og krevende å gjennomføre visse oppgaver, oppgaver som kanskje kommer lettere for de som ikke har den? Det tror jeg. Vil diagnosen gjøre det umulig å gjennomføre de oppgavene? Det tror jeg ikke. Det vil kunne kreve ekstra innsats og systematisk arbeid med ting andre folk gjør på rutine og tar for gitt. Men ja - da krever det en ekstra innsats.

Jeg har mange av de klassiske symptomene på ADHD. Jeg er jente, men de kaller min diagnose «gutteversjonen», da jeg utagerer fremfor å vende det innover. Jeg er distre, somler, glemmer, snakker før jeg tenker, er «for mye», «tar for mye plass» osv. Men likevel har jeg en direktørstilling som innebærer et ansvar for å ha oversikt over, og koordinere, mange viktige prosesser samtidig. Prosesser som involverer en rekke ulike aktører, meninger og ulike strategier. Det faller meg på ingen måte naturlig, og jeg må nærmest daglig fokusere på å puste med magen og ha system. Men da har jeg faktisk system. Det krever nok en ekstra innsats, men da og kun det - innsats. Systematisk arbeid over tid er tipset

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.2.2022 den 17.53):

Tegn i livet jeg ikke visste var relatert til ADHD:

Selvskading

Bulimi

Stort behov for adrenalin/ekstremsport 

Mer sannsynlighet for å ende i forhold med psykisk eller fysisk vold

Behovet for å isolere og gjemme meg/rømme

Ekstreme følelser

Ekstremt ille pms

Hudplukking

Angst og depresjon

Utfordringer med å bli i en jobb lenge

Å føle at det er noe feil med meg

Stor skam

Utfordringer med å holde kontakt med venner

Utfordringer med grensesetting

Behov for smerte under sex som en slags avkobling og selvskading

Evnen til å trene alt for hardt og å få skade

Å aldri huske muntlige beskjeder

Å ikke klare å unngå å prokrastinere

Fikk diagnosen som 33 åring. 

Anonymkode: 5a673...a8c

Klart dette ikke er en liste over typiske adhd trekk. Men jeg kunne faktisk hake av 13 av disse punktene selv🙈

Det handler kanskje mer om at mang med adhd har andre tilstander i tillegg. Kanskje en personlighetsforstyrrelse og to. Kanskje et snev av høytfungerende autisme. Og da baller det jo fort på seg🙈😅

Anonymkode: 0b5af...edb

[AnonymBruker]

Jeg skal utredes av psykiater om noen måneder (ventetid). Jeg er egentlig 100% sikker på jeg får diagnosen og da sikkert etterfulgt av forsøk av medisiner. Kjenner det bekymrer meg litt, men jeg er likevel villig til å forsøke hva som helst fr å slippe kaoset inni hodet mitt.

Det jeg lurer på; Tar psykiateren en helhetlig vurdering basert på samtaler og blodprøver for å finne ut hvilken medisin som kanskje passer best for meg? Eller er det standard rett på Ritalin og ytterlige forsøk av alternativ derifra? Virker jo som de ulike adhd medisinene virker nokså forskjellig ut i fra det jeg hører fra folk. Og ut i fra det jeg har lest og hørt, så syns jeg de fleste med den i indre varianten av adhd har mest utbytte av andre medisiner enn Ritalin. Feks Aduvanz. Men kanskje jeg tar helt feil her? Noen med litt peiling/erfaring her?

Anonymkode: 0b5af...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Klart dette ikke er en liste over typiske adhd trekk. Men jeg kunne faktisk hake av 13 av disse punktene selv🙈

Det handler kanskje mer om at mang med adhd har andre tilstander i tillegg. Kanskje en personlighetsforstyrrelse og to. Kanskje et snev av høytfungerende autisme. Og da baller det jo fort på seg🙈😅

Anonymkode: 0b5af...edb

Det er ikke typiske adhd trekk, nei. Men man kan ofte begynne å slite med disse tingene pga adhd symptomene, og uten at man nødvendigvis har autisme eller personlighetssforstyrrelser. Spiseforstyrrelser kan jo komme av at man har behov for å kjenne på kontroll over noe, f.eks. Og folk får jo ofte depresjoner av udiagnotisert adhd, som igjen kan føre til at man selvskader.

Jeg ser i hvert fall mange punkter som kan komme bare av symptomene.

Anonymkode: 293e5...81a

[AnonymBruker]

Hvordan er adhd symptomene deres når dere er skikkelig utmattet? Går tankene fortsatt like fort? 

Jeg mistenker at jeg kan ha adhd (uoppmerksom eller muligens kombinert), men tankene går ikke like fort hos meg når jeg er sliten. Kjenner fortsatt på mye rastløshet hele tiden da, og klarer ikke å hvile skikkelig, før jeg blir helt utslått og sovner.

Og hvordan er hyperaktiviteten deres, for dere som har det? Er det slik at dere behersker dere ute blant folk(og kan se veldig rolige ut), og heller viser det rundt folk dere er trygge på?

Setter veldig stor pris på svar!🧡

Anonymkode: b12b9...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvordan er adhd symptomene deres når dere er skikkelig utmattet? Går tankene fortsatt like fort? 

Jeg mistenker at jeg kan ha adhd (uoppmerksom eller muligens kombinert), men tankene går ikke like fort hos meg når jeg er sliten. Kjenner fortsatt på mye rastløshet hele tiden da, og klarer ikke å hvile skikkelig, før jeg blir helt utslått og sovner.

Og hvordan er hyperaktiviteten deres, for dere som har det? Er det slik at dere behersker dere ute blant folk(og kan se veldig rolige ut), og heller viser det rundt folk dere er trygge på?

Setter veldig stor pris på svar!🧡

Anonymkode: b12b9...27d

Hei. Jeg har ikke adhd på papiret men blitt kalt for adhd jenta fra jeg var lita. Kan lese 5 bøker om adhd og alt i boka er meg selv opp av dage. Min pappa har adhd så er ganske sikker på at jeg åsså har det. Men jeg ønsker ikke å gå igjennom kommunen å få hjelp til utredning fordi de lager så mye greier ut av alt. De bruker et helt år omså bare for å etterpå fortelle at det er en helt annen diagnose. Jeg tror det koster en del (?) å gå til en spesialist privat men det er det jeg akter å gjøre hvis jeg noen gang skal gjøre det.
så ei (tror det var denne tråden) som varmt anbefalte Odd Arne Reiersen ved nevropsykologisk senter hørtes ut som en bedre plan👍

Jeg tenker ‘’24/7’’ 😫 er helt utslitt av meg selv og alle tankene mine. Når jeg var yngre ruset jeg meg kun fordi jeg ville ha fred fra den indre uroen. Nå i voksen alder er det verre å takle det når jeg ikke kan ruse meg. 
Den dag i dag har jeg altfor mye unødvendige helse plager som jeg mener selv er adhd. Jeg har vondt i kjeven hele tiden fordi jeg er super gira å hakker/gnisser tenner. Jeg har smerter i knær og tær og ankler og hender fordi jeg er en ulykkes fuggel grunnet mangel på fokus og det at jeg ikke har evne til å tenke først å sååå handle …🤗😜 det går fort i svingene. 

 Jeg  er høflig med mennesker rundt meg og hvertfall ikke mer frekk enn den gjennomsnittlige nordmann, MEN hjemme med samboer og foreldre osv så er jeg TEMMELIG slitsom og ganske intenst. Jeg prater som en foss. Jeg sitter aldri i ro. Hvis jeg sitter i ro må jeg ha mat eller godteri eller brus så jeg kan kjede spise rett og slett. Eneste som holder meg rolig. Eneste at jeg sliter med kropps bildet og selvbildet og alt som har med meg selv å gjøre så det å være MANISK på søtsaker og andre ting er ikke bra for å holde seg fast i ‘’fisken’’. Heldigvis har jeg adhd og er i gang hele tiden så har extremt høy forbrenning. 

Jeg var den høflige på skolen og hjemme veldig vanskelig med alt som hadde med skole å gjøre. Dette med skole vokste ikke fra meg i en alder av verken 10 år eller 16 år eller noen år🤭 jeg ville ikke begynne i 1.klasse som 6 åring  og jeg ble sendt på gangen på videregående flere ganger i en alder av snart 18 år. Var den eldste i klassen fordi jeg gjikk første året på nytt men ingen av 15-16 åringene ble sendt på gangen. Klarte mange ting opp igjennom årene og blant annet fikk jeg en engelsk lærer til å løpe etter meg i ring i klasserommet mens hele klassen satt forskrekket å så på. I voksen alder kunne jeg aldri oppført meg sånn på et kurs foreksempel, bare fordi jeg vet det bryter helt med det normale. Det som det ender med hvis jeg skal gå et kurs er at jeg er urolig allerede etter 30 minutt hvis kurset varer i. 3-4 timer som eksempel. Ender som regel med at jeg ‘’ plutselig’’ ble syk og ikke kunne komme. Jeg vil ikke bli frekk eller gjøre/si noe som ødelegger men er litt redd meg selv under press (spesielt under læring) 

Jeg kan holde på i 15-18 timer i et strekk uten stans i hodet og jeg har alltid UTROLIG mange planer og ideer som jeg vil sette ut i livet men jeg får aldri begynt på noe fordi jeg alltid ender opp med altfor mange ideer (baller i luften) og har ingen konsentrasjon til å jobbe med EN sak av gangen. Det kanskje handler litt om at jeg ikke klarer å fullføre oppgaver med mindre jeg er manisk på den tingen eller interesserer meg veldig. 

Jeg STUPER i senga alltid! Sovner på et minutt. Det er IKKE fordi jeg IKKE har adhd men fordi jeg da har gitt 200% hele dagen og skulle sovet for 4-8 timer siden så mest sannsynlig heller PÅGRUNN av adhd . Jeg er på en måte død når jeg sover 😂 ingen kan få liv i meg fordi jeg har slitt meg selv helt ut fysisk og psykisk og har ikke noe mer å gå på. Kan aldri huske å ha slappet LITT av på dagtid. Jeg kan ikke hvile rett og slett.
 

Når jeg får akkurat nok av fest, morro ,søvn, tv , godteri, vennskap, alkohol, inntrykk osv så går det bra men blir det for lite eller for mye av noe så havner jeg i en slags ubalanse. Alt må være veldig med måte.
 

Jeg har alltid hatt litt lyst å bli voldelig når jeg blir sint,men har foreløpig klart å holde det inni meg. Vil nevne at jeg har havnet mye i konflikter i rus tiden fordi sinnet mitt den gangen kunne komme mer fram automatisk  Det å holde et slikt raseri inni meg - DET er veldig slitsomt. Derfor får jeg ofte dårlig samvittighet for mine nermeste. Jeg kan være SINNSYKT frekk mot mine nermeste og jeg har ødelagt så mange dører og glass oppigjennom årene at det er ikke bra. Døra jeg har nå er snart løs i hengslene fordi jeg IKKE har fått noe mer kontroll på det heller. 
 

 Det jeg har vært veldig heldig med er det at jeg alltid har vært en usedvanlig sympatisk person som liker å hjelpe andre og derfor blir jeg ofte missforstått føler jeg…🤔 at de tror jeg umulig kan ha adhd fordi jeg har så mye følelser , innlevelse og sympati og det ene med det andre. Blir ofte psykolog for andre som sliter selv om jeg selv ofte skulle hatt noen å prate med.
 

Meg personlig tror alle med adhd har sterke og svake sider og som du sier så kan du avogtil sitte å ikke tenke på noe fordi du er så sliten…som om det kan gjøre at du ikke (!) har adhd fordi du ikke har tankekjør HELE TIDEN bokstavelig talt. 
Jeg har fått høre at folk med adhd ikke klarer å leve seg inn i andres situasjon og/eller at de mener en med adhd ikke ser annet enn seg selv. Og det har jeg ingen tro på siden jeg er det motsatte. Vi har alle sammen en fortid og en bakgrunn/ barndom som uansett vil forme oss på forskjellige måte så ALT kan ikke stemme likt på alle med ‘’samme diagnose’’ tenker jeg. Du kan godt ha adhd selv om du avogtil klarer å ikke tenke så mye når du er sliten. 

Men å få en adhd diagnose føler jeg åsså kan bli nedtur fordi det hadde hjulpet meg MYE MER å vite det gjennom hele barneskole osv at jeg hadde det og ikke som en person over 30 år.

Hvertfall viktig å tenke at man IKKE ER diagnosen sin bokstavelig talt og kanskje være litt forsiktig med å dele det med alt og alle. Selv om vi er mer opplyst nå om adhd så er det mange som har diagnosen men som ikke skulle hatt den og mange som har fått en annnen diagnose men som egentlig har adhd og blir feil medisinert ect åsså er det de som ikke har adhd men er helt lik en med adhd. Jeg vil ikke være adhd jenta for da vil de begynne med å behandle meg anderledes og se meg i et annet lys . Mener ikke at alle vil se meg i et dårlig lys men vil automatisk være vanskelig for alle rundt å ikke tenke foreksempel en tanke : hun glemte boka på bibilioteket eller hun mista bank kortet for andre gang denne uka eller hun har mista hus nøkler i alle år….MEN HUN HAR JO ADHD !! Så ikke så rart. Det finnes tross alt folk uten adhd som gjør samme feilene gang på gang.

hvis du er veldig sikker på at du har adhd hadde jeg muligens lest masse bøker og stoff på nette om adhd åsså prøvd å leve med adhd så godt jeg kunne. Diagnosen på papiret trenger ikke nødvendigvis bli en bedre hverdag. Noen tåler medisiner dårlig og noen blir bitter fordi hele skolegang er ødelagt grunnet mangel på innsikt og diagnose. beklager langt innlegg og beklager at jeg ikke BARE holdt meg til dine spørsmål

får skylde på adhd 🤣

masse lykke til.

klem fra meg med en indre motor som aldri går fri for bensin ❤️🙋‍♀️

Anonymkode: e913c...f56