Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg har hatt to fødsler, igangsatt begge ganger. Jeg har aldri ofret dette en tanke, at det skal føles feil, urettferdig eller trist forstår jeg rett og slett ikke. Ikke ser jeg noen motsetning til det og «naturlig fødsel der kroppen greier det den skal» heller. Jeg fødte og jobba og gjorde det jeg skulle like mye som alle andre? Jeg syns du bare skal legge vekk de tankene og forberede deg til din høyst ekte, naturlige fødsel. 

Anonymkode: f968f...250

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvis man regner alle som blir satt i gang, forløst med klipp, tang, vakuum og keisersnitt så er det ikke såååå mange som opplever en 100% "naturlig" fødsel der kroppen gjorde hele jobben selv. Noen vil også mene at smertelindring kvalifoserer til "unaturlig fødsel" så da er det enda færre. 

Anonymkode: 8d964...2c5

Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Enig med deg i dine refleksjoner her. 
Alle har vel hatt ønsker og forventninger til fødsel, og når man ikke får oppleve dette vil det nok kunne oppleves som en sorg.

At noen ikke skal kunne føle sorg over X fordi noen har opplevd Y er en lite konstruktiv tilbakemelding. Da er det relativt få mennesker her i verden som er berettiget å føle sorg, fordi det alltid vil være noen som har opplevd noe verre.

Jeg har selv hatt to hastekeisersnitt, og dermed aldri fått opplevd vaginal fødsel. For MEG er dette en stor sorg fordi jeg alltid har sett frem til fødsel. Sånn oppriktig gledet meg til fødsel! Selvfølgelig er det viktigste at barna mine overlevde og hadde det bra, men det endrer ikke på at jeg ble frarøvet opplevelser som jeg hadde sett frem til, og som var viktige for meg. Selv om det er mange år siden nå, kan jeg fortsatt kjenne på en sorg og bitterhet over hvordan fødslene forløp og at det endte i keisersnitt.

Anonymkode: abbb2...a30

Ærlig talt, SORG?! Tygg litt på det ordet!! Ja, TS syns det er litt leit at ikke fødselen starter naturlig, det er noe hun kunne tenkt seg å oppleve. Men sorg? Å kalle det det er faktisk en hån mot alle de som faktisk står i en sorg, i ordets rette forstand. Det er noe med å sette ting litt i perspektiv her. Det handler ikke om at noen ikke kam føle sånn eller sånn fordi andre har det verre, men når du er så heldig å få sette til verden et velskapt, friskt barn, for så å fokusere negativt på hvordan det kom til verden, da syns jeg ting har gått for langt. 

Anonymkode: ad6cc...7d4

  • Liker 2
Gjest Hottentått
Skrevet
AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Enig med deg i dine refleksjoner her. 
Alle har vel hatt ønsker og forventninger til fødsel, og når man ikke får oppleve dette vil det nok kunne oppleves som en sorg.

At noen ikke skal kunne føle sorg over X fordi noen har opplevd Y er en lite konstruktiv tilbakemelding. Da er det relativt få mennesker her i verden som er berettiget å føle sorg, fordi det alltid vil være noen som har opplevd noe verre.

Jeg har selv hatt to hastekeisersnitt, og dermed aldri fått opplevd vaginal fødsel. For MEG er dette en stor sorg fordi jeg alltid har sett frem til fødsel. Sånn oppriktig gledet meg til fødsel! Selvfølgelig er det viktigste at barna mine overlevde og hadde det bra, men det endrer ikke på at jeg ble frarøvet opplevelser som jeg hadde sett frem til, og som var viktige for meg. Selv om det er mange år siden nå, kan jeg fortsatt kjenne på en sorg og bitterhet over hvordan fødslene forløp og at det endte i keisersnitt.

Anonymkode: abbb2...a30

Ikke sant ❤️ og de følelsene har du all rett til å ha, uten at noen skal stille spørsmålstegn rundt noen ting! 

Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ærlig talt, SORG?! Tygg litt på det ordet!! Ja, TS syns det er litt leit at ikke fødselen starter naturlig, det er noe hun kunne tenkt seg å oppleve. Men sorg? Å kalle det det er faktisk en hån mot alle de som faktisk står i en sorg, i ordets rette forstand. Det er noe med å sette ting litt i perspektiv her. Det handler ikke om at noen ikke kam føle sånn eller sånn fordi andre har det verre, men når du er så heldig å få sette til verden et velskapt, friskt barn, for så å fokusere negativt på hvordan det kom til verden, da syns jeg ting har gått for langt. 

Anonymkode: ad6cc...7d4

Folk må få ha de følelsene de har, og fordi vi mennesker er ulike, vil vi alle ha forskjellige reaksjoner på like hendelser. Hvem er du til å diktere hva som er ekte sorg? Sorg er en følelse som oppstår, hvordan mener du man kan velge bort den følelsen? 

Det er ingen som velger å fokusere negativt på hvordan barnet kom til verden, men følelsen av sorg over å ikke få oppleve noe som er svært ønsket kan likevel være til stede uten at det er noe som hverken overskygger barnet eller noe man vier for mye oppmerksomhet.

Dersom du googler «Hvordan startet din fødsel», så får du nok opp tusenvis resultat. Det er med andre ord noe de fleste gravid kvinner lurer på og tenker mye på.

Jeg husker selv hvor spent jeg var på hvordan min fødsel skulle starte. At de første tegnene på fødsel betydde at snart skulle jeg endelig få jobbe meg frem til målstreken å få møte barnet mitt. Jeg hadde tenkt mye på hvordan jeg ønsket at min fødsel skulle være, å kunne gjerne tenkt meg å bruke badekar, ha dempet belysning på fødestuen og generelt en ro sammen med min samboer. Når fødselen da må settes i gang, man blir liggende på sykehus i flere dager med vonde undersøkelser flere ganger om dagen før fødselen faktisk begynner, og man må ha riestimulerende drypp på maks fra første stund.. vel, det var en grusom og traumatisk opplevelse. Det som skulle være en rolig fin fødsel hvor kroppen fikk venne seg til riene etter hvert som de bygde seg opp, endte i en 12 timer lang rie som sprengte alle skalaer for smerte jeg noen sinne har opplevd. Jeg ble tatt sånn på sengen av den intense smerten som kom men aldri gikk, at det eneste jeg klarte var å hyle. Jeg hylte i 12 timer i strekk fordi det var så groteskt vondt at jeg trodde jeg skulle dø. Når det etter 12 timer endre i hastekeisersnitt hvor det ble store komplikasjoner, så er det min mening at jeg må få føle en sorg over hvordan min fødsel var. 

Neste fødsel som startet av seg selv varte mye lengre før det ble hastekeisersnitt, men fordi kroppen startet fødselen selv, fikk hodet tid til å henge med. I 18 timer pustet jeg meg rolig gjennom hver eneste rie uten å lage en eneste lyd. Til tross for at denne fødselen også endte i snitt, vil jeg si at den var 100 ganger bedre enn min første igangsatte fødsel, og forskjellen var igangsatt vs naturlig startet fødsel.

Jeg vet ikke hvor ofte jeg leser her inne om folk som ikke har født, men som har fødselsangst, eller om kvinner som har fått det etter en traumatisk fødsel. Alle skjønner at man kan få angst av en traumatisk fødsel, så hvorfor skal man ikke kunne få føle sorg over hvordan en fødsel forløp?

TS har ikke skrevet noe om hvordan den igangsatte fødselen gikk, men med min erfaring har jeg ingen problem med å forstå henne.

Anonymkode: abbb2...a30

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor kan jeg ikke skrive som anonym? Ingen konkurranse i å ha det verst nei, men det å føle sorg (sic) over å ha blitt satt i gang når man skal føde, når mange ikke en gang klarer å få barn. Altså, hallo.

Anonymkode: ad6cc...7d4

Jeg synes at det er mer rart at noen mennesker ikke klarer å forstå at sorg oppleves forskjellig fra person til person. Og at selv om det høres tullete ut for deg så er man likevel i stand til å respektere at det for andre oppleves som en sorg. Istedenfor å skulle ta opp egne sorgerfaringer og sammenligne. 

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg mistet faren min da jeg var 18 så jeg vet godt hva sorg er. Dette er selvfølgelig en annen type sorg. For å utdype litt mer så har jeg lenge hatt det tøft psykisk. Har igjennom hele livet aldri fått til noe uten hjelp fra lege/ppt/nav/psykolog etc. Alt fra bolig til skolegang har jeg trengt hjelp til. Jeg gledet meg sånn til fødsel fordi det var endelig min tur til å få oppleve noe på lik linje med flertallet og føle meg "normal". Første fødsel var lang og tung og var sengeliggende med epidural og drypp i 13 timer uten noen fremgang og kjente sterkt på følelsen av å være mislykket. Skjønner det kan virke dramatisk og teit for noen, men det er faktisk de følelsene jeg har. Det er ingen konkurranse om hvem som har det verst...

TS

Anonymkode: 289db...70b

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

I mitt siste svangerskap ble det oppdaget at barnet i magen var kjempesyk og måtte ut umiddelbart. Jeg var i uke 36. Babyen ble tatt med keisersnitt og ble lagt på respirator umiddelbart. Heldigvis gikk alt bra og det er i dag et friskt barn.

Denne fødselen og barseltiden ble noe traumatisk. Og etter vi kom ut av sykehuset kjente jeg mye på usikkerhet rundt om barnet ville få senskader. Etterhvert skjønte vi at han slapp helt frisk fra den røffe starten.

Da alt var roet seg og opplevelsen dels prosessert fikk jeg en slags tristhetsfølelse for det jeg «mistet». Magen ble plutselig borte, jeg fikk ikke noe bilde av den fine magen på slutten. Jeg fikk ikke babyen min opp på brystet etter fødsel og de rolige barseldagene fikk jeg aldri. Det var også vanskelig å kjenne på den skuffelsen når jeg samtidig husket på hvor heldig jeg tross alt var. Det er utrolig at han overlevde og intet mindre enn et mirakel at han overlevde uten skader. Det er lov å kjenne på skuffelse over at ting ikke blir som man ønsker, men som man sier på godt norsk «eyes on the prize».

Anonymkode: 9c22c...5bb

  • Hjerte 1
Skrevet

Der er selvfølgelig lov og naturlig å være litt lei seg, men å sørge over noe slikt er virkelig å overreagere. 

Jeg er absolutt for at man skal anerkjenne følelser, men av og til må man også gi beskjed om at det er en overreaksjon. Jeg har et stort arr på armen etter en  operasjon, og det synes godt i kortermet. Selvfølgelig kjipt og jeg skulle veldig gjerne vært det foruten, men jeg kan faktisk ikke gå rundt og sørge. Man skal heller ikke gå rundt og si man er deprimert når man har en kjip periode eller er litt nedstemt.

Kan selvfølgelig hende det var feil ordvalg av TS, og at hun brukte et sterkere ord enn det som er riktig. Være litt lei seg er innafor. Men man sørger ikke over slikt. 

Anonymkode: a6474...fff

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg ser begge sider av saken. Dere som mener sorg er feil ord og jeg tror jeg skjønner litt av hva ts mener. 

 

Ts skriver at hun vil føle at hun klarer en fødsel "naturlig".  Jeg skjønner hva du mener TS, men jeg tror dette er oppfatninger du er lært deg av kulturen vi lever i. Jeg har tenkt mye på dette og vi har en etter min mening ekskluderende måte å snakke om gravide og fødsel. Vi snakker om "naturligfødsel," skryter av kvinner som føder uten epidural, sier at kroppen er skapt for dette og det er bøker og podcaster om hvordan du kan øve deg til en fin fødsel (som sikkert er til hjelp for noen). Alt dette gir inntrykk av at en "fin naturlig rolig" fødsel er noe man selv har kontroll over. Til en viss grad kan man sikkert påvirke fødselen. For mange er det ikke mulig å selv påvirke hvordan fødselen blir pga feks svangerskapsforgiftning. De som har hatt en "naturlig" ukomplisert fødsel er heldige, de er ikke spesielle over mennesker. Det er ikke tankene deres som avgjorde at de ikke fikk akutt morkakeløsning. 

 

Alle som føder er like rå og tøffe. Uansett om fødselen er et  keisersnitt, induksjon, eller en fødsel som starter av seg selv. 

Anonymkode: 92d3b...567

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 7.2.2022 den 13.03):

 

BB2EBC97-161D-4677-ABD2-6AC783FE7AEE.jpeg

Anonymkode: aeb5b...72b

Er all validering av det gode? Av og til er det mest virksomme å få servert et annet perspektiv, som gjør at man snapper ut av egne negative følelser og klarer å legge dem bort. Og dét må jo være målet, ikke å gå rundt og forstå hverandres sorg bare for forståelsens skyld.

Anonymkode: 3162d...173

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er all validering av det gode? Av og til er det mest virksomme å få servert et annet perspektiv, som gjør at man snapper ut av egne negative følelser og klarer å legge dem bort. Og dét må jo være målet, ikke å gå rundt og forstå hverandres sorg bare for forståelsens skyld.

Anonymkode: 3162d...173

Enig med deg. Men vi lever i et samfunn som blir mer og mer polarisert. De skjøre og lett krenkete på den ene siden, de ufølsomme og bastante på den andre. Vi som ligger litt mer på midten, og prøver å rasjonalisere litt, blir veldig ofte misforstått, fordi vi nettopp prøver å balansere - og det sliter de andre ytterkantene med å klare. Det er stort sett enten/eller der i gården, mens andre ser litt mer nyanser.

Jeg ble igangsatt med nr 1, og det var grusomt. Dermed var jeg livredd da jeg ble sendt på vurdering med nr 2, som var langt på overtid. Jeg ville for all del ikke settes i gang igjen, fordi det var traumatisk første gang. Heldigvis slapp jeg det, og var lettet og glad. Om jeg hadde måttet settes i gang med nr 2, ville jeg nok ikke følt sorg, men gruet meg veldig.

Men jeg har opplevd dyp sorg over dødsfall, og det ville ikke falle meg inn å bruke ordet sorg i forbindelse med en fødsel - igangsatt eller ei.

Anonymkode: f1183...4d5

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig med deg. Men vi lever i et samfunn som blir mer og mer polarisert. De skjøre og lett krenkete på den ene siden, de ufølsomme og bastante på den andre. Vi som ligger litt mer på midten, og prøver å rasjonalisere litt, blir veldig ofte misforstått, fordi vi nettopp prøver å balansere - og det sliter de andre ytterkantene med å klare. Det er stort sett enten/eller der i gården, mens andre ser litt mer nyanser.

Jeg ble igangsatt med nr 1, og det var grusomt. Dermed var jeg livredd da jeg ble sendt på vurdering med nr 2, som var langt på overtid. Jeg ville for all del ikke settes i gang igjen, fordi det var traumatisk første gang. Heldigvis slapp jeg det, og var lettet og glad. Om jeg hadde måttet settes i gang med nr 2, ville jeg nok ikke følt sorg, men gruet meg veldig.

Men jeg har opplevd dyp sorg over dødsfall, og det ville ikke falle meg inn å bruke ordet sorg i forbindelse med en fødsel - igangsatt eller ei.

Anonymkode: f1183...4d5

Veldig enig med deg i alt du skriver.

Jeg unngikk såvidt igangsettelse etter "stripping", men måtte ha både epidural og vakuumforløsning til slutt - så i prinsippet ikke noen naturlig fødsel her heller. Jeg tror ikke man skal ha så store illusjoner om hvor flott og normalt "alle andre" har det, og hvor annerledes en selv dermed er. Jeg skal snart føde igjen, og har ingen forventninger til det hele, håper kun at alle kommer friske og levende ut på andre siden.

Hvis dét håpet ikke innfris, så kan man jo begynne å snakke om sorg.

Anonymkode: 3162d...173

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...