Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
Lykkefrø skrev (10 minutter siden):

Ikke enig med deg i dette. Sorg handler ikke bare om død eller alvorlig skader. Man kan sørge over tap på forskjellig måter. Tap av noe som betyr mye for en. Det blir feil for meg at noen skal kunne bestemme hva andre skal føle på, og sørge over. Kanskje det ikke er så viktig for deg hvordan en fødsel starter eller utarter seg, og kanskje det for deg er lettere å holde fast i andre aspekter av opplevelsen, men det betyr ikke at det er sånn for alle andre også. Det er så lett å dømme andre, uten å ha stått i de samme skoene selv. Mennesker er ulike, og kjenner på forskjellig ting. Å være trist og sørge over en opplevelse av naturlig fødsel som går tapt er jo naturlig om det har vært en viktig ting for de som mister den muligheten. Synes bare det blir så feil at noen skal komme med pekefingeren for at man er åpne om følelsene sine. Det er nok sorg til alle, man bruker den ikke opp selv om det ikke er livstruende ting man sørger over. Det handler litt om å være åpen for at det er greit å føle på det man føler på. Det er ikke bra å legge lokk på, hysje ned, fysj og skam. Følelsen er de samme selv om andre sier man ikke får lov å kjenne på det, det fører bare til dårlig samvittighet og skamfølelse i tillegg fordi man tror man ikke burde føle det man føler. Det er lov å føle, det er lov å være trist og det er lov å ikke være trist. Fint å være litt tause med hverandre, og gi hverandre litt rom til å vise hvem vi er. Så blir det lettere for folk å være seg selv, dele og sette ord på de vonde følelsene og de gode. Ingen har vel noen gang følt seg bedre av å bli rettet en pekefinger mot og fordømt for hva de forteller.

Hva har man tapt? Her dreier det seg ikke om keisersnitt engang. Det er en vaginal fødsel som er hjulpet i gang.

Man kan gjerne synes det er dumt, men det å si at man sørger over å bli satt i gang bør man faktisk ikke gjøre. Det støter mange som blant annet ikke får barn, har mistet eller på annen måte gått gjennom traumatiske fødsler.

  • Liker 7
Videoannonse
Annonse
Skrevet
Hottentått skrev (1 time siden):

Selvfølgelig skal du få fortelle sin opplevelse. Men å be noen heller være glad for at de gjør det beste for babyen er unødvendig å si. Det er ganske selvsagt.. 

ja, jeg er bare av en sånn type at jeg innimellom prøver å få folk til å fokusere på det positive , isteden for det negative . Beklager hvis det opplevdes upassende . 

Skrevet
NiceOrNothing skrev (16 minutter siden):

ja, jeg er bare av en sånn type at jeg innimellom prøver å få folk til å fokusere på det positive , isteden for det negative . Beklager hvis det opplevdes upassende . 

 

BB2EBC97-161D-4677-ABD2-6AC783FE7AEE.jpeg

Anonymkode: aeb5b...72b

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Der sa du der gitt! I-landsproblem. Når man har det for godt og egentlig aldri har opplevd sorg, for å bruke begrepet som diskuteres, så tenderer man å lete etter problemer som egentlig ikke er der.

Anonymkode: 07ac9...4ad

Ja, har et vennepar som fikk en multihandikappet pga «normal « fødsel . Hadde de fått keisersnitt , hadde barnet vært friskt . Sånt syns jeg er virkelig trist 😢

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

BB2EBC97-161D-4677-ABD2-6AC783FE7AEE.jpeg

Anonymkode: aeb5b...72b

Tror jeg melder pass her. Du misforstår meg med vilje tror jeg . Jeg har stor empati og forståelse . Mn en iboende trang til å fokusere positivt . Det slo tydelig ut feil . 

  • Liker 1
Skrevet
Brunello skrev (17 minutter siden):

Hva har man tapt? Her dreier det seg ikke om keisersnitt engang. Det er en vaginal fødsel som er hjulpet i gang.

Man kan gjerne synes det er dumt, men det å si at man sørger over å bli satt i gang bør man faktisk ikke gjøre. Det støter mange som blant annet ikke får barn, har mistet eller på annen måte gått gjennom traumatiske fødsler.

Jeg tror heller jeg har fått mer empati av å gå gjennom sånne ting. Har ett barn, som ble alvorlig skadet ved fødsel (multihandikappet). Nå kan vi ikke få flere. Livet vårt er totalt snudd på hodet med et barn i rullestol pga. sykehussvikt. Er det noe jeg virkelig kan sette meg inn i er det følelsen av å ikke få fødselen jeg hadde sett for seg og ønsket seg.

Selvfølgelig finnes det andre og viktigere ting, men det betyr ikke at ikke TS kan få lov til å være lei seg for at hun gikk glipp av spenningen og gleden over de små varslene man får som betyr at fødselen er nært forestående. Kanskje er det ikke sånn i det hele tatt, men det er sånn mange av oss mødre har fått presentert det av andre mødre. I tillegg til følelsen av at kroppen ikke har prestert slik den skal, og liksom gjort det vi kvinner er skapt for. Det er altfor lite rom til å snakke om slike følelser. Sorgen over hva barnet mitt må gå gjennom er selvsagt mye dypere, men sorgen over ikke å ha få opplevd en normal fødsel er også reell. Alt i alt lever jeg godt med begge sorgene, og jeg er helt sikker på at TS også kommer til å takle igangsettelsen helt fint. 

Anonymkode: aeb5b...72b

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Ta deg en tur innom prøverforumet du, og les om alle oss som sliter med å i det hele tatt BLI gravide.. 

Anonymkode: ad6cc...7d4

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet
Brunello skrev (3 timer siden):

Hva har man tapt? Her dreier det seg ikke om keisersnitt engang. Det er en vaginal fødsel som er hjulpet i gang.

Man kan gjerne synes det er dumt, men det å si at man sørger over å bli satt i gang bør man faktisk ikke gjøre. Det støter mange som blant annet ikke får barn, har mistet eller på annen måte gått gjennom traumatiske fødsler.

Herregud da. Buhu

Hva er greia med at folk skal bli så støtt for alt mulig av bagateller? 

Skal folk holde kjeft fordi noen har det verre? Ja, det høres jo sunt ut.

Anonymkode: 511f8...614

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Herregud da. Buhu

Hva er greia med at folk skal bli så støtt for alt mulig av bagateller? 

Skal folk holde kjeft fordi noen har det verre? Ja, det høres jo sunt ut.

Anonymkode: 511f8...614

Nei, det skal man ikke alltid. Men når man får sorgreaksjoner av å bli satt i gang holder man kjeft. Om ikke annet for egen del. Det viser omverdenen at du i beste fall ikke er i vater.

  • Liker 2
Skrevet

Så lite empati og medfølelse det er blant enkelte .. selv om det finnes sorg over tap av kjære, barnløshet osv som er uendelig vonde - så kan det for noen oppleves som sorg å oppleve ting som å ikke få oppleve at en fødsel starter naturlig.. synes det er rart at noen mangler såpass med medmenneskelighet og evne til å forstå det... 

Jeg frykter også å bli satt igang . For meg er det mer frykt enn sorg, men jeg forstår TS...

Anonymkode: 63b72...9ae

  • Liker 1
Skrevet
Brunello skrev (6 minutter siden):

Nei, det skal man ikke alltid. Men når man får sorgreaksjoner av å bli satt i gang holder man kjeft. Om ikke annet for egen del. Det viser omverdenen at du i beste fall ikke er i vater.

Har du noensinne født selv? Jeg vet godt hvordan det føles når fødselen ikke blir som man hadde tenkt. Det er naturlig å gå gjennom en sorgreaksjon når noe man forventer/har gledet seg til i lang tid ikke blir som en hadde tenkt. Man føler man har mistet noe. Og det er helt normalt å bli lei seg for det. 

Anonymkode: 511f8...614

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Har du noensinne født selv? Jeg vet godt hvordan det føles når fødselen ikke blir som man hadde tenkt. Det er naturlig å gå gjennom en sorgreaksjon når noe man forventer/har gledet seg til i lang tid ikke blir som en hadde tenkt. Man føler man har mistet noe. Og det er helt normalt å bli lei seg for det. 

Anonymkode: 511f8...614

Selvsagt ikke, jeg er mann. Men hva har en mistet? Man føder vaginalt med litt hjelp. Deg eneste man går glipp av er å risikere skade på  barnet grunnet situasjonen.

  • Nyttig 1
Skrevet
Brunello skrev (23 minutter siden):

Selvsagt ikke, jeg er mann. Men hva har en mistet? Man føder vaginalt med litt hjelp. Deg eneste man går glipp av er å risikere skade på  barnet grunnet situasjonen.

En opplevelse.

Som ts hadde gledet seg til. Jeg ble selv satt i gang, men bryr meg ikke om det. 

Men jeg klarer likevel å forstå at det er vondt når man ikke får den opplevelsen rundt fødsel man ønsker seg. Man har ikke så mange sjanser i løpet av livet til å oppleve det akkurat. 


 

 

Anonymkode: 511f8...614

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ta deg en tur innom prøverforumet du, og les om alle oss som sliter med å i det hele tatt BLI gravide.. 

Anonymkode: ad6cc...7d4

Skal du skrive slik burde du ikke skrive som anonym. 

Jeg var lenge på prøveforumet... Mistet mange ganger og tiden gikk. Endte tilslutt med å bli gravid ved hjelp av ivf. Pga svangerskapsdiabetes vil jeg også bli satt igang om noen uker. For meg er det ikke sorg, men heller en frykt. Da det mest sannsynlig kan ta opp til 5 dager (helt umoden). Man kommer heller ikke unna at det generelt er mer slitsomt og smertefult enn en vanlig fødsel som går igang av seg selv. Men uansett så er jeg glad for at jeg tilslutt klarte å både bli gravid og fortsette å være gravid. 

Uansett så burde man kunne respektere andres følelser selv om de ikke er lik de følelsene man selv har. Det er ikke en konkurranse om å ha det værst. 

 

  • Hjerte 2
Skrevet
Dame1989 skrev (3 minutter siden):

Skal du skrive slik burde du ikke skrive som anonym. 

Jeg var lenge på prøveforumet... Mistet mange ganger og tiden gikk. Endte tilslutt med å bli gravid ved hjelp av ivf. Pga svangerskapsdiabetes vil jeg også bli satt igang om noen uker. For meg er det ikke sorg, men heller en frykt. Da det mest sannsynlig kan ta opp til 5 dager (helt umoden). Man kommer heller ikke unna at det generelt er mer slitsomt og smertefult enn en vanlig fødsel som går igang av seg selv. Men uansett så er jeg glad for at jeg tilslutt klarte å både bli gravid og fortsette å være gravid. 

Uansett så burde man kunne respektere andres følelser selv om de ikke er lik de følelsene man selv har. Det er ikke en konkurranse om å ha det værst. 

 

Hvorfor kan jeg ikke skrive som anonym? Ingen konkurranse i å ha det verst nei, men det å føle sorg (sic) over å ha blitt satt i gang når man skal føde, når mange ikke en gang klarer å få barn. Altså, hallo.

Anonymkode: ad6cc...7d4

  • Liker 1
Skrevet
Hottentått skrev (12 timer siden):

Ja men det var din måte å reflektere rundt det på. Jeg tror 100% av alle mødre er aller mest glad for at barnet lever samme hvilken måte det kommer ut på. Det betyr jo ikke at man ikke kunne ønske det var annerledes. Jeg hadde gått helt i error innvendig hvis jeg feks måtte ta keisersnitt. Ikke fordi jeg heller hadde ønsket babyen min død, men fordi vaginal fødsel har vært veldig veldig viktig for meg. Og det må være lov, uten at man skal få kommentarer på det.

Enig med deg i dine refleksjoner her. 
Alle har vel hatt ønsker og forventninger til fødsel, og når man ikke får oppleve dette vil det nok kunne oppleves som en sorg.

At noen ikke skal kunne føle sorg over X fordi noen har opplevd Y er en lite konstruktiv tilbakemelding. Da er det relativt få mennesker her i verden som er berettiget å føle sorg, fordi det alltid vil være noen som har opplevd noe verre.

Jeg har selv hatt to hastekeisersnitt, og dermed aldri fått opplevd vaginal fødsel. For MEG er dette en stor sorg fordi jeg alltid har sett frem til fødsel. Sånn oppriktig gledet meg til fødsel! Selvfølgelig er det viktigste at barna mine overlevde og hadde det bra, men det endrer ikke på at jeg ble frarøvet opplevelser som jeg hadde sett frem til, og som var viktige for meg. Selv om det er mange år siden nå, kan jeg fortsatt kjenne på en sorg og bitterhet over hvordan fødslene forløp og at det endte i keisersnitt.

Anonymkode: abbb2...a30

Skrevet

Når jeg leste innlegget fra TS ble jeg igjen minnet på hvor vanskelig det er å kommunisere. For vi har alle våre forskjellige erfaringer som har gjort oss til den vi er. Og akkurat denne sorgtypen klarte jeg personlig ikke å relatere til. Imidlertid føler jeg likevel med TS i hennes sorg, siden jeg ikke unner noen å sitte med en sorgfølelse. La nå alle få lufte ut om følelsene sine, uavhengig av om bakgrunnen er noe som du føler er noe å sørge over. 

Anonymkode: 2513e...f83

Skrevet
Brunello skrev (6 timer siden):

Hva har man tapt? Her dreier det seg ikke om keisersnitt engang. Det er en vaginal fødsel som er hjulpet i gang.

Man kan gjerne synes det er dumt, men det å si at man sørger over å bli satt i gang bør man faktisk ikke gjøre. Det støter mange som blant annet ikke får barn, har mistet eller på annen måte gått gjennom traumatiske fødsler.

Jeg har hatt to traumatisk fødsler som endte i hastekeisersnitt, og jeg mistet nesten livet, men jeg blir IKKE støtt av at TS har sin sorg. Hvorfor skulle jeg det? TS har sine følelser, og det har hun fullstendig rett til. Min sorg og opplevelse blir på ingen måte endret av at hun har sine følelser.

Anonymkode: abbb2...a30

  • Liker 3
Skrevet

Har blitt igangsatt hver gang, tre fødsler. Er sikker på at jeg aldri hadde kommet i fødsel av meg selv, så om ikke dette hadde vært en mulighet hadde jeg endt opp som hun gamle kinesiske dama med forsteinet foster i magen (🤣😨)

Så glad for å få hjelp, men kjenner av og til litt på følelsen av å være litt snytt. Du vet, at fødselen starter litt sånn som på film med at vannet går og greier 🤭

Men ikke noe jeg reflekterer mye over. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg er så lei meg. Forrige fødsel ble satt igang i uke 37. Jeg hadde gledet meg skikkelig til å føde "normal". 

Er nå i uke 32 og må settes igang igjen. Ikke sikkert hvilken uke enda men mulig det blir 35 pga diverse greier. Vil så gjerne få oppleve fødsel på naturlig vis men får ikke det. Blir jeg gravid igjen senere er det 80-90% sjanse jeg må igangsettes igjen. Syntes det er så urettferdig, vil bare kjenne på det at kroppen min klarer det den er laget for  :(

Anonymkode: 289db...70b

❤️

Anonymkode: 752be...82f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...