Sorg over igangsettelse

[AnonymBruker]

Jeg er så lei meg. Forrige fødsel ble satt igang i uke 37. Jeg hadde gledet meg skikkelig til å føde "normal". 

Er nå i uke 32 og må settes igang igjen. Ikke sikkert hvilken uke enda men mulig det blir 35 pga diverse greier. Vil så gjerne få oppleve fødsel på naturlig vis men får ikke det. Blir jeg gravid igjen senere er det 80-90% sjanse jeg må igangsettes igjen. Syntes det er så urettferdig, vil bare kjenne på det at kroppen min klarer det den er laget for 

Anonymkode: 289db...70b

[AnonymBruker]

Igangsettelse kan være ubehagelig og det er også veldig forståelig at du kan kjenne på en sorg over at kroppen ikke får gå i gang når den selv er klar. Når det er sagt så er det jo fortsatt DU som skal føde. Arbeidet med selve fødselen er like hardt om man blir igangsatt eller ikke! Jeg har prøvd begge deler og kan skrive under på at det er like tungt, om ikke tyngre med igangsettelse. For ikke å snakke om arbeidet kroppen din gjør for å bære frem barnet!

Jeg føler med deg i det du føler. Men husk at du gjør 99,9% av arbeidet og vær stolt av det! Håper du får en fin fødselsopplevelse. 

Anonymkode: 0dd58...4fd

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er så lei meg. Forrige fødsel ble satt igang i uke 37. Jeg hadde gledet meg skikkelig til å føde "normal". 

Er nå i uke 32 og må settes igang igjen. Ikke sikkert hvilken uke enda men mulig det blir 35 pga diverse greier. Vil så gjerne få oppleve fødsel på naturlig vis men får ikke det. Blir jeg gravid igjen senere er det 80-90% sjanse jeg må igangsettes igjen. Syntes det er så urettferdig, vil bare kjenne på det at kroppen min klarer det den er laget for 

Anonymkode: 289db...70b

Vær heller glad for at de gjør alt de kan for å redde ditt barn ❤️

[Gjest Hottentått]

NiceOrNothing skrev (5 minutter siden):

Vær heller glad for at de gjør alt de kan for å redde ditt barn ❤️

Så utrolig unødvendig kommentar. Selvfølgelig er hun glad for det, men det må vel være lov å føle på en sorg for å ikke oppleve at fødsel starter av seg selv? Jises. 

[NiceOrNothing]

Hottentått skrev (Akkurat nå):

Så utrolig unødvendig kommentar. Selvfølgelig er hun glad for det, men det må vel være lov å føle på en sorg for å ikke oppleve at fødsel starter av seg selv? Jises. 

Ja selvfølgelig er det lov. Mn alle mine tre svangerskap endte slik . Har valgt å fokusere på at uten dette, hadde ikke barna levd, å det trumfer skuffelsen over «normal « fødsel . 

[Kakaoen]

Jeg forstår godt sorgen. Kjente på den selv ved førstemann. Her er begge satt igang og samme blir sistemann regner jeg med. Kommer heller aldri til å oppleve en «naturlig» fødsel.

Men jeg har tenkt at jeg kan jo ikke gjøre noe med dette. Det er bare slik det er. Og fødselen er jo «bare» en dag eller to av livet mitt. Har heller fokusert på fordelene. Jeg slipper å plages med å gå over tiden, og jeg får en dato å forholde meg til. Lettere å planlegge barnevakt

[Anonymmynona]

Jeg ble også satt i gang med første og kjente da på en sorg ved det. Men nå i ettertid er det helt annerledes fordi det føltes så trygt å kunne være på sykehuset fra riene startet til baby var ute. Jeg slapp å vente i usikkerhet på når og hvor riene ville starte eller vannet gå, og jeg slapp å risikere og bli sendt hjem om åpningen var for liten :) 

[AnonymBruker]

Forstår godt at du føler deg snytt, men jeg vil si at kroppen din absolutt klarer det den er laget for uavhengig om du må bli satt i gang eller ei. Den har vært flink og snart båret to barn til denne verden, og selv om man må settes i gang har den jo gjort akkurat hva den skal ❤️ ikke føl skam over at det må starthjelp til. Håper de vonde og triste følelsene går over når du har babyen i armene ❤️

Om det er noe trøst så har jeg opplevd både en spontan fødsel og en igangsatt og sånn alt i alt var det ikke store forskjellen, annet enn at den igangsatte føltes veldig trygg og kontrollert i forhold til den spontane hvor man kjente på usikkerheten over å føde på en uegnet plass for eksempel. 

Anonymkode: d03bf...c24

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg. Har selv kjent på den følelsen, og jeg kommer heller ikke til å få oppleve en «normal» fødsel noen gang. Første fødsel starter riktig nok av seg selv, men endte med meg på operasjonsbordet rett etter at barnet var ute. Det slet jeg lenge med, både fysisk og psykisk. Hadde forferdelig dårlig samvittighet og kjente en sorg fordi jeg ikke fikk være der for babyen min de første timene av livet hans. Kjenner fortsatt den sorgen nå, fire år senere, men har akseptert at det ikke var min feil. 

Andre fødsel ble jeg satt i gang for å unngå gjentagelse av første fødsel. For meg ble det rett og slett en drømmefødsel, til tross for at det tok 16 timer fra ballonginnsettingen til de første riene dukket opp. I tillegg måtte jeg få riestimulerende. Men fy søren så stolt jeg er over kroppen min, som sto i de påkjenningene der. Jeg er så hjertens glad for at jeg ikke fikk lov til å vente til det startet av seg selv. 

Anonymkode: 9b893...ee6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Syntes det er så urettferdig, vil bare kjenne på det at kroppen min klarer det den er laget for

Jeg kjenner igjen skuffelsen over ikke å få en vanlig fødsel, jeg kjente på det samme med planlagt KS. Men jeg skjønner ikke begrunnelsen din. Kroppen vår er ikke laget for å klare en fødsel 100%. Uten moderne medisin dør 1 av 7 kvinner i forbindelse med fødsel. Jeg skjønner du er skuffet, det var jeg og, man ønsker jo en så vanlig og enkel fødsel som mulig. Men kvinnekroppen er faktisk ikke laget for å klare det hver gang. 

Anonymkode: 39e7d...cc7

[Brunello]

Kakaoen skrev (41 minutter siden):

Jeg forstår godt sorgen. Kjente på den selv ved førstemann. Her er begge satt igang og samme blir sistemann regner jeg med. Kommer heller aldri til å oppleve en «naturlig» fødsel.

Men jeg har tenkt at jeg kan jo ikke gjøre noe med dette. Det er bare slik det er. Og fødselen er jo «bare» en dag eller to av livet mitt. Har heller fokusert på fordelene. Jeg slipper å plages med å gå over tiden, og jeg får en dato å forholde meg til. Lettere å planlegge barnevakt

Med all respekt, nå får dere gi dere. Sorg overlater vi til de som mister barnet , mor dør eller der mor eller barn blir alvorlig skadet under fødsel.

Dere som blir satt igang kan få lov til å tenke to minutter over at fødselen ikke ble som i drømmen deres. Så er dere glade for at vi bor i et land der man blir satt i gang.

Endret 6. februar 2022 av Brunello

[AnonymBruker]

Brunello skrev (3 minutter siden):

Med all respekt, nå får dere gi dere. Sorg overlater vi til de som mister barnet , mor dør eller der mor eller barn blir alvorlig skadet under fødsel.

Dere som blir satt igang kan få lov til å tenke to minutter over at fødselen ikke ble som i drømmen deres. Så er dere glade for at vi bor i et land der man blir satt i gang.

Amen!!!!!!!! 

Anonymkode: 588b2...8e3

[AnonymBruker]

Brunello skrev (6 minutter siden):

Med all respekt, nå får dere gi dere. Sorg overlater vi til de som mister barnet , mor dør eller der mor eller barn blir alvorlig skadet under fødsel.

Dere som blir satt igang kan få lov til å tenke to minutter over at fødselen ikke ble som i drømmen deres. Så er dere glade for at vi bor i et land der man blir satt i gang.

Igangsatte fødsler kan gjøre så sinnsykt helvetes jævla vondt fordi du går fra null til hundre på så kort tid, riene styrter på i løpet av et kvarter, kastet rett inn i det. Er vel lov å ønske seg noe mer normalt, der man f eks kan ta tida mellom riene - altså det er faktisk tid til å se på klokka mellom riene! - kan gå rundt, prate, bytte stilling osv.

Anonymkode: 61244...6dc

[AnonymBruker]

Livet er urettferdig. Mine fødsler startet naturlig, men jeg har andre problemer i livet som er mye større for meg. (Blant annet har jeg i perioder ikke kjent at jeg er glad i barna mine) Jeg synes også livet er urettferdig. Alle har problemer som er store nok for dem. Det er hvordan du klarer å takle dem som avgjør hvor lykkelig du er. Ingen lever uten problemer (tror jeg)

Anonymkode: 55ef1...9f1

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Igangsatte fødsler kan gjøre så sinnsykt helvetes jævla vondt fordi du går fra null til hundre på så kort tid, riene styrter på i løpet av et kvarter, kastet rett inn i det. Er vel lov å ønske seg noe mer normalt, der man f eks kan ta tida mellom riene - altså det er faktisk tid til å se på klokka mellom riene! - kan gå rundt, prate, bytte stilling osv.

Anonymkode: 61244...6dc

Fortsatt ingen grunn til sorg. 

[AnonymBruker]

Brunello skrev (17 minutter siden):

Med all respekt, nå får dere gi dere. Sorg overlater vi til de som mister barnet , mor dør eller der mor eller barn blir alvorlig skadet under fødsel.

Dere som blir satt igang kan få lov til å tenke to minutter over at fødselen ikke ble som i drømmen deres. Så er dere glade for at vi bor i et land der man blir satt i gang.

Godt sagt! Som en som har blitt igangsatt 2 ganger kan jeg ikke skjønne at de bruker tid og energi på dette. Selv ofret jeg det ikke en tanke. Hovedjobben og det som gir mestring er jo å få ungen ut, uansett hvordan det foregår.

Anonymkode: 07ac9...4ad

[AnonymBruker]

Ville vært lykkelig uansett hvordan man får ut ungen!

Anonymkode: ba6b9...05a

[AnonymBruker]

Tar heller 10 igangsatte fødsler, enn en naturlig til. Hadde naturlig først, helt grusomt! Den igangsatte gikk som en drøm. Lykke til😊

Anonymkode: 44042...403

[Gjest Hottentått]

NiceOrNothing skrev (7 timer siden):

Ja selvfølgelig er det lov. Mn alle mine tre svangerskap endte slik . Har valgt å fokusere på at uten dette, hadde ikke barna levd, å det trumfer skuffelsen over «normal « fødsel . 

Ja men det var din måte å reflektere rundt det på. Jeg tror 100% av alle mødre er aller mest glad for at barnet lever samme hvilken måte det kommer ut på. Det betyr jo ikke at man ikke kunne ønske det var annerledes. Jeg hadde gått helt i error innvendig hvis jeg feks måtte ta keisersnitt. Ikke fordi jeg heller hadde ønsket babyen min død, men fordi vaginal fødsel har vært veldig veldig viktig for meg. Og det må være lov, uten at man skal få kommentarer på det.

Endret 7. februar 2022 av Hottentått

[Sonit]

Livet er ikke rettferdig. Anbefaler deg å reflektere over det. Du får all verdens hjelp til å få et barn, og jeg håper du klarer å tenke på det og være rasjonell. Skyt meg gjerne, men jeg synes dette er litt misbruk av begrepet "sorg".