Gå til innhold

Babyer og småbarn på restaurant


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Hei på dere :)

Igår var jeg på Peppe`s med sambo og noen venner, og observerte under middagen flere småbarnsforeldre som kom og gikk med sine små barn; alt fra bittesmå babyer til litt større barn. Vi satt selvfølgelig på ikkerøyk-avdelingen. Jeg begynte å tenke over hvordan folk ser på små barn som er med på restauranter og sånne spisesteder; synes dere de bråker og burde holde seg hjemme? Eller synes dere som meg at det er kjempekoselig å se babyer små barn sitte og spise med sine foreldre (selv om noen av dem gråter/bråker/griser litt av og til)?

Grunnen til at jeg lurer er at jeg så det unge paret på bordet ved siden av vårt sende skikkelig irriterte blikk mot småbarna og foreldrene, som om de tenkte: "Kom dere hjem, dere bråker og forstyrrer oss! Ekle vesener!"

Jeg kunne IKKE se noe skilt på noen av dem som sa "Vi er eiere av dette stedet" :wink: Så hvilken rett har man egentlig til å irritere seg over sånt? Norge er et fritt land.

Og hva synes dere om jenter som sitter og ammer barna sine åpenlyst ved bordet på sånne steder?

Når poden vår kommer ut i februar kommer jeg ikke til å nøle med å ta ham med meg når vi skal spise ute. Selvfølgelig dersom vi bare skal være borte en kort stund, vil ikke utsette ham for mye bråk over lengre tid. Jeg kommer heller ikke til å bry meg så mye om mennesker som irriterer seg dersom han sutrer litt eller må ha mat (les:pupp) sånn at de kanskje ser det.

Da kan man jo like godt holde seg hjemme til ungen skal konfirmeres?... *ler* Og det er høyst uaktuelt.

Noe hensyn må man jo ta, jeg snakker nå ikke om å slenge puppen ut overalt heller, men å ikke være redd for hva andre måtte mene. (Å amme er jo noe av det mest naturlige i verden)

Hva sier dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

På Peppes? Dra med alle ungene i slekta for min del! :ler:

Jeg kan jo forstå om folk som går på en "finere" restaurant en aften synes det er forstyrrende med småbarn som skriker o.l. men på kafeer, pizzarestauranter osv synes jeg det er helt greit. Også er det jo forskjell på hva som er "bråk", da. Har en baby kolikk eller noe slikt og hyler i ett er det jo ikke noe man vil høre på når man skal kose seg, men litt lyd må de da få gi fra seg.

Amming på restarant og kafe er høyst passende. Et spisested er et spisested.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må bruke sunn fornuft her synes jeg!

Enkelte ganger har jeg irritert meg grønn over foreldre som lar barna herje, kaste bestikk på gulvet og sånt uten å reagere. man må da lære barna hvordan de skal oppføre seg på restaurant. Dette gjelder barn i 2-5-årsalderen.

Jeg reagerer ikke på amming selv, men vet om flere som synes at det er ubehagelig. Man trenger i allefall ikke å brette ut hele puppen offentlig. Synes at grensen går ved finere restauranter (ikke Peppes og sånt). Da synes jeg ikke at det passer helt å amme.

Så lenge foreldrene tar litt hensyn til andre gjester, så tror jeg at de vil ta hensyn tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tåler ikke enkelte folk barn og litt ungebråk på restaurant, så kan de holde seg hjemme sier nå jeg.

Vi har barn og vi går ofte på Peppes her hos oss. Der kryr det av småbarn og de leker og er overalt.

Skal vi som har barn la være å gå ut pga av at vi har barn? Det blir feil.

Nå tror jeg at alle disse går før leggetiden til barna, men barnebråk får man jammen meg tåle eller så får man la være å gå akkurat på den tiden av dagen.

Nå hørtes jeg muligens meget irritert ut, men jeg har lest så mye om disse blikkene og folkene og jeg har også sett noen av dem og jeg skjønner ikke at folk kan oppføre seg sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er igrunnen enig med resten her. Har selv tre små i alderen 1-6, og jeg tar med barna på pizzarestauranter og kafeer, og gjerne også litt finere restauranter - på dagtid! Men på kveldstid lar jeg heller barna være hjemme, for da er det oftere et litt annet "klientell" som er der, som "krever" mer ro...

Og puppen, den slenger jeg ut der det måtte passe meg og småtten :ler: Men jeg vifter den ikke opp i nesa på de som sitter på nabobordet... :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Å ta med barna sine på resturang synes jeg bare er kjempe kos. Om de så griser litt gjør da vel ingenting.

Men det værste jeg ser er mødre som drar med seg skrikende unger rundt i den ene butikken etter den andre. Det finnes flust av disse "fiiiine" jentene som surrer innom ene mote butikken etter den andre mens ungene bælger lungene av seg. Hva er poenget med det???

Har man virkelig et så stort behov for å shoppe i timer i strekk så skaff en barnevakt. Da slipper man å bli stressa sjøl og ikke minst stresse ungen unødig.

Det er nå min mening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brunhilde

Klart barna skal få være med - innen rimelighetens grenser... Jeg tar min sønn med på stampuben for å spise middag, og selvfølgelig andre steder også - MEN en gylden regel for oss er at "siste" buss hjem går kl. 19:00. Jeg kan nok reagere hvis barn på kafe/resturant får utfolde seg helt fritt-les: rope skrike løpe bråke, men det gjør jo de færreste. Jeg har som regel med penn og papir i vesken så junior (nåja, hen er blitt 12) har noe å fordrive tiden med hvis han syns det blir kejdelig å sitte ved bordet. Har ikke møtt hverken arge blikk eller sure kommentarer fordi om jeg tar ham med....Men kanskje jeg har vært heldig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atlantis

har en datter på 9 mnd. og jeg kan huske at en av de "episodene" som gjorde at jeg virkelig fikk lyst på barn tidlig i fjor var da jeg spiste på restaurant med samboeren og der satt en tre-manns familie ved siden av oss. Minstemann var vel rundt ett år tenker jeg, og det slo meg hvor harmonisk og romantisk seansen var. Foreldrene var veldig avbalanserte og tydelig lykkelig, mens ungen pludret glad og fornøyd med sitt. Husker jeg tenkte: "sånn vil jeg også ha det." Og sånn ble det.

TAKKET VÆRE BARN PÅ RESTAURANT!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar endelig min datter med ut, men var ikke særlig glad for å måtte gjøre det i en periode da ho griste som verst. Nå tenker jeg på da ho spiste. Men nå er ho blitt 3 år, og da synes jeg at ho skal få være med ut. Men jeg holder meg vekke fra de fineste stedene, fordi jeg føler at der "må" det være stille, og jeg får ikke en 3-åring til å være så stille og sitte helt i ro lenge.

Når det kommer til amming så har jeg ingen ting i mot at babyer blir ammet ved bordet, men jeg føler at det bør vi gjort på en "litt" diskre måte. Jeg har selv reagert på disse som "vifter" puppen i ansiktet på menneskene som sitter ved andre bord, og det synes jeg er unødvendig. Men amming ved bordet er helt greit det så lenge en tenker på at en faktisk ikke er alene der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt an på hvordan ungene oppfører seg. På Peppes er det i hvert fall helt greit - det er jo langt på vei lagt til rette for unger, og da man tåle at de er der og gir i fra seg litt lyd.

Men: Uoppdragne unger som flyr rundt og hyler og skriker vil jeg ha meg frabedt. Jeg mener ikke vanlig lek, men "voldsom utagering". Har ved et par anledninger lurt på hvor i all verden foreldrene har vært.

Synes det er hyggelig at folk tar med unger på restaurant. Alt skal jo læres, også hvordan man oppfører seg når man går ut og spiser. Men som sagt oppfordrer jeg alle foreldre til å ha en viss kontroll over avkommet.

Som et lite apropos: Når jeg har vært ute og reist i Sør-Europa, Midt-Østen og Asia har jeg lagt merke til en helt annen kultur når det gjelder å ta med under ut og spise. Her er det ikke snakk om å skaffe barnevakt, men hele familien går ut og koser seg. Og gjerne sent på kvelden! På restauranten møter man gjerne andre barnefamilier, så får ungene noen andre å leke med, mens foreldrene snakker og hygger seg. Dette ser utrolig koselig ut! Og ungene er er selvfølgelig svært veloppdragne. I Norge er det så dumt: Det er enten en "familierestaurant" eller en "vanlig" restaurant der det ikke er så tilrettelagt for unger. Skulle ønske småbarnsfamilier kunne gå mer ut. Hvorfor må man ha barnevakt hver eneste gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke du vært lenge nok på KG til å vite at denne diskusjonen har vært oppe før' date=' Vinga?[/quote']

Selv om diskusjonen har vært oppe før, gjør det vel ikke noe om den er oppe igjen, eller... :roll: Det er iallefall helt greit for meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Lottemor

Jeg sier meg enig i dem som sier at det er greit å ta barn med på resturanger.....

Da mener jeg resturanger som er tilrettelagt barn,peppes er en av dem...

Menner også at etter klokken 19.00 så er det som nevnt over et annet klientell som går og spiser og da mener jeg at det ikke einer seg å ta med barna og spise...

Så har vi de foreldrene som lar barna grise og spise selv...barna og resturangen blir full av mat og dette er ikke serlig ut i fra min mening...

Slik jeg ser på det så kan barn lære seg og spise selv hjemme og mamma eller pappa kan mate barnet når man er ute og spiser....

Jeg har selv en datter på snart to som spiser alene hjemme ,men ute og på besøk vet hun at da får vi hjelp med maten.....

Blir hun for vilter og sutrete så går vi slik at de andre gjestene ikke skal bli forstyrret.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at barn bør kunne være med på restaurant og cafe.

MEN, alt til sin tid, og det er foreldrenes ansvar at barna ikke forstyrrer de andre gjestene. På Pizzarestaurant og McDonalds feks synes jeg man må regne med støy fra barn. Jeg er forberedt på det dersom jeg en sjelden gang går et slikt sted, og synes det er OK.

Dersom jeg går på en finere restaurant for å kose meg, synes jeg IKKE det er OK med bråk fra barn, uansett alder. Noen skriver her at de som lar seg fortyrre av barn ikke burde gå ut!!!! Sorry, men dersom jeg som voksen går ut for å kose meg, ønsker jeg ikke å bli forstyrret av baregråt o.l. De som har barn må gjerne ta dem med ut, men dersom det blir for mye bråk, så får man heller gå igjen! Det er faktisk en del av det å få barn, at man ikke lenger kan gjøre nøyaktig slik man gjorde før (uten at man skal isolere seg selvfølgelig). Det er min mening.

Dersom du vil ut for å kose deg, så skaff barnevakt.

Jeg har selv jobbet i restaurantbransjen i flere år tidligere og har sett MYE rart. Noen oppfordrer sågar ungene til "å gå å leke" i restauranten. Det er faktisk forstyrrende for andre gjester og ikke minst for de servitører som prøver å gjøre jobben sin i en travel restaurant. Regner med at foreldrene hadde tatt en helt annen tone dersom servitøren mistet en kopp med varm kaffe i hodet på gullungen som springer rundt på egenhånd.

Men når det er sagt: For all del ta med ungene ut. Men husk på at det er en tid og et sted for alt. Hvis jeg legger igjen masse penger i god mat og drikke, så ønsker jeg faktisk ikke å få ødelagt kvelden av at det er bråk og styr på nabobordet. Selv om du selvfølgelig har verdens flotteste unger som bare er SÅ sjarmerende, så er det ikke sikkert at alle andre synes det samme.

Da jeg og mine brødre var små var i ganske ofte ute og spiste med foreldrene våre. Da måtte vi værsågod oppføre oss, hvis ikke var det rett hjem! Sikkert ikke så kult for mamma og pappa i begynnelsen, men vi lærte raskt hva som var akseptabelt og ikke, og dermed kunne faktisk hele familien gå ut og kose seg sammen UTEN å forstyrre de andre gjestene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så at det var nevnt land nedover i Europa der barna er med ut og spiser sent på kvelden. Dette er flott synes jeg. Disse barna er så veloppdragne at det er en fryd! Og når de er trøtte legger de seg til å sove i vogn eller på pappas fang. Nordmenn har noe å lære.

Har sett flere ganger at barn på restaurant "får lov" til å kline hele ansiktet inn i vinduet for eksempel (her i Norge altså). De løper rundt og skriker, er på vei inn på kjøkkenet og river ned alt de finner. DA blir jeg irritert. Ikke på barna, men på foreldrene.

En gang jeg spiste på et hotell. I restauranten var det 2 barn på ca 5-6 år som løp rundt hele tiden og skrek og herjet. Plutselig fant de døra inn til kjøkkenet. Det var en sånn "svingdør" som går begge veier og så servitørene løp ut og inn av.

Det endte med at døra plutselig slo ut rett i hodet på dem. Begge gikk i bakken på samme tid. Ikke noen alvorlig skade, men jeg tenker at både barn og foreldre fikk seg en lærepenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Om det er greit å ta med babyer og småbarn på restaurant?

Det kommer helt ann på hva slags foreldre barnet har det.

Hvis du gir ungen lov til å løpe mellom bordene i restauranten er det ikke greit.

Hvis du synes det er søtt at ungen din skriker med høy skjærende stemme samtidig som gullungen løper, er det heller ikke greit.

Hvis du synes det er sjarmerende at barnet setter seg ned å leke under et bord hvor det sitter noen andre å spise middag, - nix.

Hvis du synes det er flott at ungene din henger over andres bord eller tar ting fra andres bord, - nei, nei og atter nei.

Hvis du bare overser ungene når den begynner å gråte, har du ingenting på en restaurant å gjøre. Alle unger gråter nå og da, men ingenting er mer irriterende enn foreldre som ser oppgitt og irritert en annen vei og gir blaffen.

Kort sagt: Ikka alle foreldre med barn burde ha adgang på restaurant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Vinga. Gratulerer med en liten i magen.

Jeg tok ofte med min på kafeer på dagtid det første året. Og puppen kom ofte frem, med genseren dekket til. Så skulle man se noe pupp, måtte man glo godt! :D

Vi var på Peppes en gang, og jeg hørte en kommentar som (er det ikke barneavdeling her). Jovisst, men den var full da vi kom. Det var imidlertid sagt mellom fire voksne på et annet bord. Hadde det kommet noe mer skulle de fått høre. :evil:

For "gullet" vårt slo seg vrang. Da bar jeg ham ut av restauranten, og roen ham ned utenfor. Så kom vi tilbake igjen, og han var eksemplarisk resten av tiden.

Jeg har en liten filosofi når det gjelder oppdragelse. Det er dette med å "ta barnet ut av situasjonen" nå verden butter i mot.

Dvs. at når barnet "klikker", så går vi inn i et annet rom enn der alle andre er, så roer vi oss ned før vi kommer tilbake. Da er det lettere for barnet å raskt komme til den vanlige situasjonen igjen. Fordi det ikke har "mistet ansikt" ovenforandre barn/voksne (f.eks. når vi har besøk).

Slik blir barnet oppfattet som glad og positiv, og får konsentrert seg om hva det er som gjorde ham sint akkurat da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er SÅ enig i dette:

Jeg har en liten filosofi når det gjelder oppdragelse. Det er dette med å "ta barnet ut av situasjonen" nå verden butter i mot.

Dvs. at når barnet "klikker", så går vi inn i et annet rom enn der alle andre er, så roer vi oss ned før vi kommer tilbake. Da er det lettere for barnet å raskt komme til den vanlige situasjonen igjen. Fordi det ikke har "mistet ansikt" ovenforandre barn/voksne (f.eks. når vi har besøk).

Dette har jeg praktisert lenge med min sønn, rett og slett fordi det er lettere for ham å fokusere/roe seg når det ikke er andre impulser tilstede. Og det ER også lettere for barnet å roe seg når det ikke mister ansikt, som du sier. Er vi ute et sted kan vi ta en tur på toalettet, eller på badet/gangen når vi er hos andre. Nå er han forresten så stor at det høre til sjeldenhetene at det trengs.

Jeg fikk forresten nylig vite av min mor, at mine svigerinner pleide å smile overbærende og himle litt med øynene da jeg praktiserte dette mens de var tilstede. De skjønte liksom ikke vitsen.. Moren min skulle ønske de kunne gjort det samme, for de har begge barn som er yngre enn min sønn, som knapt er mulig å snakke til.. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...