Gå til innhold

Hvordan slutte å gråte


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg gråter irriterende ofte. Hvis jeg blir sint, hvis jeg ikke klarer å svare for meg, hvis jeg blir oppgitt, hvis jeg føler på urettferdighet. Det blir som en sorg som skyller over. Det går ut over samboeren min som tror jeg er kjempelei meg, og det gjør at jeg ikke 'tør' å ta opp viktige eller vanskelige samtaler i jobbsammenheng, fordi jeg er redd for å ikke klare å vinne frem argumentene mine.

 

Er det flere som har eller som har hatt det sånn? Noen tips til å 'roe seg' eller kontrollere utbruddene? Jeg kan ikke holde på sånn...

Anonymkode: 63a86...6dd

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Terapi. 

Anonymkode: daa6a...06e

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg gråter irriterende ofte. Hvis jeg blir sint, hvis jeg ikke klarer å svare for meg, hvis jeg blir oppgitt, hvis jeg føler på urettferdighet. Det blir som en sorg som skyller over. Det går ut over samboeren min som tror jeg er kjempelei meg, og det gjør at jeg ikke 'tør' å ta opp viktige eller vanskelige samtaler i jobbsammenheng, fordi jeg er redd for å ikke klare å vinne frem argumentene mine.

 

Er det flere som har eller som har hatt det sånn? Noen tips til å 'roe seg' eller kontrollere utbruddene? Jeg kan ikke holde på sånn...

Anonymkode: 63a86...6dd

Jeg er faktisk helt lik. Verre enn noen gang nå under graviditeten...

 

Tror det handler om at jeg ikke har blitt tatt på alvor som barn, det er åpenbart undertrykte følelser her en plass 🤦🏼‍♀️

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Hadde det på samme måte. Etter 2 år med psykolog var det egentlig ingen bedring på grine-fronten. Så jeg begynte på zoloft. Det var som å skru av en bryter. Har gått på det i ca 11 år nå, de første par årene var fantastiske, null tårer. Nå er jeg der at jeg kan gråte hvis jeg ser en trist film eller blir lei meg, eller hvis jeg er veldig sliten / sulten, men det er fortsatt ikke så ille som det var. Kommer aldri til å slutte med zoloft, det var redningen for meg. :) Mulig det er noen undertrykte følelser, et eller annet jeg ikke har fått bearbeidet, og som Create skriver ' ikke blitt tatt på alvor som barn' - det traff meg litt, er nok noe der. Men orker ikke mer psykolog. Kom jo aldri til kjernen i det. 

Anonymkode: 5b011...3fe

  • Liker 1
Skrevet

Det kommer av at sinne er en forbudt følelse. Man blir oppdratt til det i alle fall. Man skal ikke være vanskelig, oppfarende eller noe som helst. Det gjør at man føler seg så frustrert når den følelsen dukker opp at man går helt i frø. 
 

Det hjelper å sette ord på følelsene, da kommer man litt ut av hodet. Og så lærer man å stå opp for seg selv, og ikke minst å ta seg selv på alvor. Sinne er en respons vi har for å ta vare på oss selv og de rundt, så det er alltid en grunn til at det blir vekket. Kjenn på følelsen, og kommuniser hva som er grunnen. Si at du er sint når du er sint. Ofte kommer ikke sinne alene heller, men sammen med tristhet, maktesløshet osv. 

«Jeg blir sint når jeg føler jeg ikke blir tatt på alvor. Nå vil jeg at du hører på det jeg har å si.» 

 

Anonymkode: de5d8...0ac

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg er motsatt, gråter "aldri". Lurer på om det kan komme av nøyaktig det samme? Det høres jo plausibelt ut., 

Jeg mistet en av mine aller nærmeste på en sjokkerende måte for snart tre år siden og har grått fem ganger totalt etter det, og det tok over en uke før første gangen. Det går liksom ikke, har ikke tilgang til sorgen eller tårene. 

Veldig fascinerende egentlig, at vi er så ulike, og så har det muligens samme årsak.

Anonymkode: 34bd3...f94

Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg er motsatt, gråter "aldri". Lurer på om det kan komme av nøyaktig det samme? Det høres jo plausibelt ut., 

Jeg mistet en av mine aller nærmeste på en sjokkerende måte for snart tre år siden og har grått fem ganger totalt etter det, og det tok over en uke før første gangen. Det går liksom ikke, har ikke tilgang til sorgen eller tårene. 

Veldig fascinerende egentlig, at vi er så ulike, og så har det muligens samme årsak.

Anonymkode: 34bd3...f94

Jeg har omtrent aldri grått i hele mitt voksne liv heller, før ca et år siden. Dette året derimot har jeg grått masse, det er som om det har bygget seg opp en demning. Jeg er godt over 40.

Jeg tror at de årsakene som nevnes gjelder i mitt tilfelle også.

Anonymkode: 03df4...efc

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...