Konfirmasjon skilte foreldre

[AnonymBruker]

Hadde rett og slett ikke brydd meg om henne i det hele tatt. Arranger konfirmasjon for din sønn og glem hele 19 åringen og din x. 

Jada, vet det er lettere sagt enn gjort. Men jeg kjenner at om noen hadde sviktet meg så grundig så hadde jeg blitt helt KALD og ferdig med han.

Synest forøvrig ikke hun har noe å gjøre i konfirmasjonen heller. Om de begge er på Tinder så er det vel uansett ikke det mest lykkelige forholdet.

Anonymkode: 651e6...3ba

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det skal også legges til at de begge er aktive på Tinder i dag, så sår tvil om hvor seriøst forholdet deres egentlig er. 

Anonymkode: 7d0e3...d8a

Hvordan vet du det? Og hvorfor? 

Anonymkode: 0bef3...673

[Gjest MammatilMogN]

AnonymBruker skrev (På 30.1.2022 den 15.32):

Hvordan vet du det? Og hvorfor? 

Anonymkode: 

Endret 31. januar 2022 av MammatilMogN

[Khloe P.T]

I en såpass høytidelig setting som en konfirmasjon klarer de aller fleste å oppføre seg greit. Det er jeg sikker på at 19-åringen også klarer. Det at det er mange folk gjør det lett å unngå situasjoner med tett kontakt med noen du ønsker unngå. 

Vi har hatt 3 konfirmasjoner i familien med "mine og dine".  Vi har hatt felles selskap og det har gått helt glimrende. 

Jeg tror det er lett å se for seg en katastrofe - men sjansen for at alt går bra er mye større.

Håper dere finner ut av det. Lykke til!

[AnonymBruker]

Sitat

Konfirmasjon skilte foreldre

Det må ha vært en usedvanlig heftig konfirmasjon, siden den første til skilsmisse!

Anonymkode: 80b11...588

[ms. Perfect]

Nå har ikke jeg er dårlig forhold til min eks, men datteren min har til tider følt at hun er annerledes enn andre fordi hun har skilte foreldre. Hun er ikke den eneste som har det selvsagt, men det er kanskje ikke et stort tema i venninneflokken, og hun fokuserte gjerne på ulempene.

Når det kom til konfirmasjonen var det aldri et tema med to selskap. Men for to av jentene i klassen var det slik, den ene konfirmasjonen var hun også gjest i. Først da begynte hun å reflektere over at hun kanskje ikke hadde det så verst. Det har ihvertfall endret fokuset hennes litt nå når hun ser at andre barn av skilte foreldre faktisk har det verre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sønnen min skal konfirmeres til neste år. Mannen min gikk fra meg for 2 1/2 år siden, han hadde laget profil på Tinder og funnet en annen før han sa at han ikke ville mer. Han fant seg ei 19 år gammel jente, han var 38. Vi var sammen i 16 år. De er fortsatt sammen den dag i dag, men de bor ikke sammen. 
Så når det kommer til konfirmasjon synes jeg det blir vanskelig. Orker egentlig ikke tanken på at hun han var utro med skal være der sammen med oss og feire. Hun har gjort det klart at hun ikke vil ha noe kontakt med meg, ved at hun blokkerte meg på Facebook veldig tidlig. 
Har ikke hørt med sønnen min om hva han tenker om feiringen, men skal jo selvfølgelig ta hensyn til hva han vil. 
Synes dere at hun har noe i konfirmasjonen å gjøre, eller bør hun holdes utenfor? Akkurat nå håper jeg at min sønn ønsker to selskaper, for han vet at det er anstreng mellom oss. 
 

Anonymkode: 7d0e3...d8a

tenker at sønnen må få bestemme dette selv. Dere som er voksne bør klare dette en dag. Ønsker sønnen din 2 selskaper er det jo okey,ellers bør faktisk dere voksne være voksne

Anonymkode: c94db...ad7

[Myml1]

Hadde selv blitt ganske lei meg og irritert om mine foreldre ville ha to selskaper i konfirmasjonen min ..

[AnonymBruker]

Myml1 skrev (40 minutter siden):

Hadde selv blitt ganske lei meg og irritert om mine foreldre ville ha to selskaper i konfirmasjonen min ..

Vi hadde to selskaper, og her er ikke foreldrene skilt en gang.

Pga restriksjoner måtte vi ha to selskaper.  Et med min familie og et med mannens familie.  

Det gikk veldig bra og konfirmanten hadde to flotte dager. 

Anonymkode: 4caad...6ab

[Jessic_a]

To konfirmasjoner vitner bare om bitre og umodne voksne, som ikke evner å legge ting fra seg kun for en dag. Om du liker det eller ikke. Hun er kjæresten hans og han bestemmer selv om han skal ha med kjæresten. Bare ikke legg mer press på barnet. Dere er voksne og klarer å lage en fin kveld for konfirmanten.

[AnonymBruker]

Jeg ville hørt hva sønnen selv ønsker, og ikke la dine følelser påvirke svaret hans. 

Voksne mennesker klarer oppføre seg høflig mot hverandre når det er snakk om kun én dag. Spesielt når det er for barnet sin skyld. 

Anonymkode: 387b9...deb

[AnonymBruker]

Men er det allerede en konflikt da? Er det naturlig at fars kjæreste er invitert? Hun er da ingen stemor eller viktig familiemedlem, vet du at far kommer til å insistere på det? 
Jeg syns det er naturlig og riktig at hun holdes utenfor konfirmasjon. Videre syns jeg det beste hadde vært hvis dere klarer å holde ett selskap, med begge familier tilstede.

Anonymkode: 47351...48c

[Jessic_a]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men er det allerede en konflikt da? Er det naturlig at fars kjæreste er invitert? Hun er da ingen stemor eller viktig familiemedlem, vet du at far kommer til å insistere på det? 
Jeg syns det er naturlig og riktig at hun holdes utenfor konfirmasjon. Videre syns jeg det beste hadde vært hvis dere klarer å holde ett selskap, med begge familier tilstede.

Anonymkode: 47351...48c

Hvorfor skal fars kjæreste holdes utenfor ? Jeg har en kusine som holder på med dette nå. Hun har bedt fars kjæreste gjennom 3 år holde seg unna konfirmasjonen. Noe som har fått konfirmanten til å avlyse sin egen konfirmasjon. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at du er sår, men alt du lister opp i innlegget som han har gjort er irrelevant i denne situasjonen. Det er ikke din dag. Dersom han vil ha henne der så må du bare bite det i deg og klistre på deg et smil.

Det høres grusomt ut å bli bedratt på den måten, men det er ikke sønnen din som skal straffes for det. Det er han som blir skadelidende om du lager konflikt rundt konfirmasjonen hans.

Anonymkode: 99691...cc1

[AnonymBruker]

Jeg synes dere voksne skal ta dere sammen og opptre voksne.
 

Alternativt til sønnen din: dersom foreldrene dine ikke klarer å ta seg sammen og feire jul, bursdag, påske og konfirmasjon sammen nå, men krever heller at du, barnet skal være den som justerer deg? krev at de feirer alle helligdager resten av ditt liv sammen straks du blir voksen, med sine nye partnere og barn. Inviter dem sammen, alltid. Ring dem på fellesen, gjerne. Og så bare av-inviterer du begge om de ikke oppfører seg. Det er viktig å oppdra sine foreldre. 

Anonymkode: a24a1...7a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.1.2022 den 14.18):

Sønnen min skal konfirmeres til neste år. Mannen min gikk fra meg for 2 1/2 år siden, han hadde laget profil på Tinder og funnet en annen før han sa at han ikke ville mer. Han fant seg ei 19 år gammel jente, han var 38. Vi var sammen i 16 år. De er fortsatt sammen den dag i dag, men de bor ikke sammen. 
Så når det kommer til konfirmasjon synes jeg det blir vanskelig. Orker egentlig ikke tanken på at hun han var utro med skal være der sammen med oss og feire. Hun har gjort det klart at hun ikke vil ha noe kontakt med meg, ved at hun blokkerte meg på Facebook veldig tidlig. 
Har ikke hørt med sønnen min om hva han tenker om feiringen, men skal jo selvfølgelig ta hensyn til hva han vil. 
Synes dere at hun har noe i konfirmasjonen å gjøre, eller bør hun holdes utenfor? Akkurat nå håper jeg at min sønn ønsker to selskaper, for han vet at det er anstreng mellom oss. 
 

Anonymkode: 7d0e3...d8a

Helt ærlig, så tror jeg at jeg hadde kastet opp bare ved tanken på at ungjenta eksmannen min dumpet meg for skulle vært der, og det hadde gjort at jeg hadde slitt noe helt sykt med å holde ut dagen. Men jeg hadde hørt etter hva sønnen min ville.. Og krysset fingre og tær at han ikke ville ha henne der, eller at hun ikke ville komme. Og skulle det blitt til at hun skulle være der, hadde jeg booket tid hos psykolog, for sønnen min sin skyld, slik at ikke begge foreldrene ødelegger konfirmasjonen. Virker nok rimelig dramatisk her jeg skriver, men tror det er ytterst få som hadde syns det var helt OK altså.. 

Anonymkode: dbca1...122

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg synes dere voksne skal ta dere sammen og opptre voksne.
 

Alternativt til sønnen din: dersom foreldrene dine ikke klarer å ta seg sammen og feire jul, bursdag, påske og konfirmasjon sammen nå, men krever heller at du, barnet skal være den som justerer deg? krev at de feirer alle helligdager resten av ditt liv sammen straks du blir voksen, med sine nye partnere og barn. Inviter dem sammen, alltid. Ring dem på fellesen, gjerne. Og så bare av-inviterer du begge om de ikke oppfører seg. Det er viktig å oppdra sine foreldre. 

Anonymkode: a24a1...7a6

Herregud for noe tull. Skal altså da to ekser, med sine sett av barn, foreldre, søsken nieser og nevøer dukke opp hos dette ene særkullsbarnet og feire der til evig tid? Skal han kjøpe hus med ballsal og 32 soverom sa, eller? 

Anonymkode: 0bef3...673

[Myml1]

AnonymBruker skrev (På 30.1.2022 den 19.10):

Vi hadde to selskaper, og her er ikke foreldrene skilt en gang.

Pga restriksjoner måtte vi ha to selskaper.  Et med min familie og et med mannens familie.  

Det gikk veldig bra og konfirmanten hadde to flotte dager. 

Anonymkode: 4caad...6ab

Det er jo noe helt annet.. men å ha to fordi foreldrene og øvrig familie ikke kan klare å ha en dag der de kan legge bort uenighetene sine er det det er snakk om her.

[Ulrikke]

Det er ikke sønnen din sitt ansvar å velge to selskaper fordi han vet at det er anstrengt mellom dere (siden du sier at du håper at han velger det). Det er de voksnes ansvar å legge fra seg den "anstrengtheten" og klare å opptre sivilisert i noen timer på en stor dag. La nå gutten ha ETT selskap med familie fra begge sider tilstede, og la nå fars unge kjæreste være til stede hvis det er naturlig for konfirmanten!

Det er tre år siden bruddet når han konfirmeres. Jeg skjønner godt at det var en lite trivelig opplevelse, men hvis dette bruddet er noen sin SKYLD, så er det jo din eksmann, ikke denne nye kjæresten som er så ung.... Han valgte å tillate seg selv å falle for henne, hun har jo sånn sett ikke noe ansvar for deg og familien hans (annet enn "normal moral" som mange ville latt seg stanse av, men absolutt ikke alle).

Han valgte deg bort. Så brutalt er det. Selvfølgelig var det vanskelig! Men vil du virkelig ha noen som ikke vil ha deg? Vil du bruke mange år av livet ditt på å være bitter over valget han tok? Du får ikke endret noe av det uansett. Gjort er gjort, spist er spist, og la barna slippe å leve i dette anstrengte forholdet! Vis deg som en voksen, raus person og svelg kameler unna som om du aldri har gjort annet! Bruk kreftene dine på noe konstruktivt og oppbyggende istedenfor å bruke tre år eller mer av ditt liv på ting du på ingen måte kan endre!

[Hannah80]

Lillpia skrev (På 30.1.2022 den 14.24):

Kan forstå at det er sårt! Du ble ikke behandlet fint og det er vondt!

Men om du fortsatt føler så sterkt for dette etter 2,5 år er det kanskje på tide å oppsøke psykolog el.l for å få hjelp til å komme videre?

Hvordan din eks velger å ha kjærlighetslivet sitt har jo du ingenting med. Denne kjæresten skal han kanskje ha resten av livet, og da vil det bli vanskelig for din sønn om dere skal være uvenner. 
 

2,5 år er ikke særlig lenge.