Blir så skuffa over mannen

[AnonymBruker]

For det første så var jeg nok litt for tålmodig med han mtp. det å bli klar for barn. Han gikk endelig med på å begynne å prøve nå i høst. Ble gravid 1 pp men mista dessverre i uke 7. For det første fikk han full panikk når testen ble positiv. Sa mye stygt, noe han sa unnskyld for når panikken roet seg. Han ble lei seg når vi mista, å ville ha en pause syklusen etter. Greit nok. Nå er det snart ny EL igjen og neei nå vil han ikke fordi det er så travelt på jobb den uka.. altså…! Babyen kommer jo ikke den uka!
Han er med å prøve igjen fra mars sier han, men kjenner jeg blir forbanna over at han ikke vil nå, føler han gjør det bare for å være vrang. Jeg har allerede venta flere år på han, og vi er 37 år. Så føler ikke vi kan ta oss friheten til å hoppe over sykluser her og der bare fordi!!

måtte bare få ut litt frustrasjon. Det er bare fire uker til mars og prøving, jeg må jo bare fylle tiden og holde ut. Men jeg er frustrert likevel! 

 

Anonymkode: 370c3...f06

[AnonymBruker]

Må du si at du har EL da?

Ikke stress han unødnvendig, men ha ekstra sex med han helt uten å si noe rundt EL.

Og du? Stress ned, du skremmer han jo når du blir helt på tuppa av dette. Kvinnfolk skremmer mannfolk når de henger seg opp slik. Du skremmer han vekk fra å ville ha barn når du holder på sånn.

Anonymkode: b789b...b83

[AnonymBruker]

Han vil vite når det er å bruker å spørre. Føler det er ufint å lyve om syklusen min til han så det vil jeg jo ikke.

Anonymkode: 370c3...f06

[AnonymBruker]

Det høres jo ikke ut som han er klar i det hele tatt. Er han såpass idiot på andre områder i livet også? Hvordan blir det under fødsel og i barseltid, ser du for deg? Vil han automatisk snu og bli en tålmodig, omsorgsfull og hjelpsom ektemann og pappa, eller vil han igjen ty til kjefting, stygge ord og unnasluntring? 

Anonymkode: 18fad...e3c

[AnonymBruker]

Han vil jo åpenbart ikke ha barn! Barn er noe man skal ønske seg, ikke "gå med på" å få.

Anonymkode: 68235...9e3

[AnonymBruker]

Det som mest sannsynlig kommer til å skje er at hvis du får barn med denne mannen så ender du opp som alenemor. 

Anonymkode: 16530...220

[flusa]

Det virker ikke som han har så lyst på barn🤔

[AnonymBruker]

Jeg er enig med dem som skriver at han sannsynligvis ikke har lyst på barn. 

Anonymkode: 7d4d8...d9d

[AnonymBruker]

Han var veldig god og snill de ukene jeg var gravid (det er han jo alltid, selv om positiv test kom på han som et sjokk. Da unnskyld noen timer senere og vi begynte heller å dagdrømme om det sammen). Lasta ned apper før meg, leste seg opp, kom hjem med vitaminer og passa på hva jeg spiste. Han fortalte også nyheten stolt til moren sin og et par kamerater. 
Han kjefter ikke på meg i det daglige. 
Jeg takler sorgen av SA ved å begynne å prøve igjen med en gang. Han derimot vil ha et par mnd pause, samt han er i en periode på jobb nå (driver eget firma) hvor han jobber 16 timer dagen. Dermed ikke orker prøving før dette roer seg i mars.

men om mars kommer og han viker fra avtalen sin så kan det jo være et tegn på at dere har rett. Jeg er bare lei meg for at vi ikke er i gang igjen med en gang med prøving. 

Anonymkode: 370c3...f06

[AnonymBruker]

Vel, jeg tenker at man er to om det, og jeg syns ikke du tar hensyn til hans ønsker og tanker. Du er så lei deg. Du er så sint. Du fortjener dette.

Det er veldig enkelt og tenke at man skal ha førsteprioritet på sannheten når man er den som ønsker seg barn, men det er ikke noe rett og galt. Han er heller ingen idiot for og oppføre seg slik. Det som er er at du ikke anerkjenner hans behov, presser han opp i et hjørne, som gjør at han, som ikke føler seg klar enda, føler seg presset. Du tvinger han. Du maser på han.

Du skriver han var veldig snill, leste seg opp og var der for deg mens du var gravid. Har du spurt han hvordan han har hatt det etter at dere mistet? Og faktisk brydd deg om det? Har dere snakket noe om det? Kanskje han er redd. Kanskje han syns det er vanskelig. Du skriver du takler det ved og kjøre på. Han har sagt han ble lei seg og vil vente. 

Hvis du elsker han, så tar du hodet litt opp av jorda og prøver og prate med han, og faktisk lytte til han, fremfor og kjøre din egen agenda om at du skal bli gravid. Dere er to om dette, og du sitter ikke med det riktige valget. Dere skal faktisk ha et samliv etter at barnet er født, med mindre du ønsker og bli alenemor. Ellers, hvis dette er det aller viktigste i livet for deg, og ikke deres parforhold, så gjør du han en tjeneste og finner deg en annen. 

Anonymkode: e35c6...972

[AnonymBruker]

Jeg vet jo at det er dumt av meg. Det er jo derfor jeg skriver HER. Her kan jeg jo få ut all dritten for hvordan jeg føler det uten å ta hensyn til noen andre enn MEG, da jeg her bare skriver på en A4 side. 

Det utarter seg selvfølgelig ikke slik når jeg er i den virkelige verden å kommuniserer med partneren min. Ci har snakket mye sammen om hva som skjedde. Vi snakker også mye sammen om hvordan livet vårt blir med barn og alt det gøye vi skal gjøre.
Jeg vet at han vil ha barn og jeg vet at det er noe han ønsker skal skje nå, det er jeg sikker på da detter er noe vi snakker mye om og jeg kjenner han godt. Han har blant annet gjort endringer på jobb nylig og begrunnet det med at han fremover tilpasset seg familieliv. Det er ikke rundt dette jeg føler usikkerhet/frustrasjon.

Jeg skriver egentlig mest her fordi jeg trenger en plass hvor jeg kan være egoistisk og klage over hvor uendelig lenge ventetiden på en mnd føles.  Jeg trenger bare en plass å skrive ned følelsene mine som selvfølgelig er alt for egoistiske til at jeg kan ta de utover partner. Jeg skriver litt her, men kan skive litt i en dagbok jeg har liggende også. 

Anonymkode: 370c3...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vet jo at det er dumt av meg. Det er jo derfor jeg skriver HER. Her kan jeg jo få ut all dritten for hvordan jeg føler det uten å ta hensyn til noen andre enn MEG, da jeg her bare skriver på en A4 side. 

Det utarter seg selvfølgelig ikke slik når jeg er i den virkelige verden å kommuniserer med partneren min. Ci har snakket mye sammen om hva som skjedde. Vi snakker også mye sammen om hvordan livet vårt blir med barn og alt det gøye vi skal gjøre.
Jeg vet at han vil ha barn og jeg vet at det er noe han ønsker skal skje nå, det er jeg sikker på da detter er noe vi snakker mye om og jeg kjenner han godt. Han har blant annet gjort endringer på jobb nylig og begrunnet det med at han fremover tilpasset seg familieliv. Det er ikke rundt dette jeg føler usikkerhet/frustrasjon.

Jeg skriver egentlig mest her fordi jeg trenger en plass hvor jeg kan være egoistisk og klage over hvor uendelig lenge ventetiden på en mnd føles.  Jeg trenger bare en plass å skrive ned følelsene mine som selvfølgelig er alt for egoistiske til at jeg kan ta de utover partner. Jeg skriver litt her, men kan skive litt i en dagbok jeg har liggende også. 

Anonymkode: 370c3...f06

Det er selvfølgelig greit at du deler. Og vi vet selvfølgelig ikke lat. 

Men jeg må si jeg reagerer enormt på at du får "kjeft", og egentlig enda mer på at han får panikk og er ufin ved positiv test. På 15 år har jeg aldri opplevd den type oppførsel fra min mann. Og jeg hadde vært livredd for hvordan han kunne bli som forelder om dette var atferdsmønsteret. 

Anonymkode: 18fad...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er selvfølgelig greit at du deler. Og vi vet selvfølgelig ikke lat. 

Men jeg må si jeg reagerer enormt på at du får "kjeft", og egentlig enda mer på at han får panikk og er ufin ved positiv test. På 15 år har jeg aldri opplevd den type oppførsel fra min mann. Og jeg hadde vært livredd for hvordan han kunne bli som forelder om dette var atferdsmønsteret. 

Anonymkode: 18fad...e3c

Det skjønner jeg. Men han tok seg selv i det veldig fort og unnskyldte seg. Han sa mest stygge ting i forhold til frykten for å bli en dårlig far. Jeg merker at han har mye mer selvtillit på dette nå. Og han har sagt ekstremt MYE positivt både før og etter denne hendelsen som veier opp. Så jeg må kunne klare å tilgi han for det. Han gråt når han skjønte at vi mistet, han hadde jo begynt å glede seg skikkelig. Nå snakker han mye om hva han skal gjøre med fremtidige barn.

jeg har flere venninner som har opplevd lettere panikk hos sine, de er alle gode fedre i dag som stiller opp. Så syns man må se slike utbrudd i en større helhet og kunne tilgi om vedkommende selv viser at det selvfølgelig ikke var slik ment.

Anonymkode: 370c3...f06

[Møysa]

Det kommer til å ordne seg! Jeg var skikkelig stresset og angret når jeg fant ut at jeg var gravid med førstemann😆 Men ikke greit at han kjefter. En ting er stressende tanker en annen ting er hva man gjør.

Jeg plager også mannen min med å få nr 3😆 Sikkert ikke så lurt, da det kan bli ond sirkel. Da han føler han må bremse og du føler at du må trykke mer på gassen. Men alle har vi noen menneskelige/dårlige sider iblant.

og alder har ikke alltid noe å si. Mange som blir gravide rundt den alderen så ikke stress. Kjente en som klarte å få 4 barn på fire år fra 37-41😅

og helt lovlig at du føler det sånn! Hadde jeg gjort også. 
og så synes jeg det er litt slemt at folk skal si at du skal bli alenemor. Da tenker jeg at det er like greit å bli alenemor enn å være helt alene😅 

 

sånn, det var min rant for i dag😆

Endret 31. januar 2022 av Møysa

[AnonymBruker]

Du har jo hatt flere gylne muligheter til å kvitte deg med dette udugelige mannfolket. Nå har hans sanne "jeg" vist seg flere ganger, og FREMDELES ønsker du barn med dette rævhølet? 

Om 6-7 år sitter du her igjen, men da inne på Samliv og relasjoner, og klager på hvor stort rasshøl han er  

 

Er det virkelig sååå viktig å få barn at dere ønsker en notorisk drittsekk til far? Skyld deg selv

Anonymkode: 7a0fa...824

[AnonymBruker]

Mannen din er enten en idiot eller så har han litt tungt for det. Det som er sikkert er at han ikke vil ha barn. Hvilke stygge ting sa han da testen var positiv? Man kan ikke vente og drøye når man er 37 år! Kvitt deg med dusten først som sist. Du vil angre på å få barn med han. 

Anonymkode: 73a8a...d49

[AnonymBruker]

Kan hende han vil ha barn, men er redd. Han får sikkert mye pes fra kolleger om alle de negative sidene, med våken netter og tapt egentid osv. Veldig typisk det. At menn blir skremt livskiten av, og kvinner blir nermest presset til reproduksjon. 

Anonymkode: 9895e...2f1

[AnonymBruker]

Møysa skrev (På 31.1.2022 den 22.48):

Det kommer til å ordne seg! Jeg var skikkelig stresset og angret når jeg fant ut at jeg var gravid med førstemann😆 Men ikke greit at han kjefter. En ting er stressende tanker en annen ting er hva man gjør.

Jeg plager også mannen min med å få nr 3😆 Sikkert ikke så lurt, da det kan bli ond sirkel. Da han føler han må bremse og du føler at du må trykke mer på gassen. Men alle har vi noen menneskelige/dårlige sider iblant.

og alder har ikke alltid noe å si. Mange som blir gravide rundt den alderen så ikke stress. Kjente en som klarte å få 4 barn på fire år fra 37-41😅

og helt lovlig at du føler det sånn! Hadde jeg gjort også. 
og så synes jeg det er litt slemt at folk skal si at du skal bli alenemor. Da tenker jeg at det er like greit å bli alenemor enn å være helt alene😅 

 

sånn, det var min rant for i dag😆

Selvfølgelig har alder noe å si. Fruktbarhet hos kvinner vesentlig går ned etter fylte 30. Det at du vet om flere som ble gravide sent er ikke relativt. Dessverre! 

Anonymkode: bbfc2...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Selvfølgelig har alder noe å si. Fruktbarhet hos kvinner vesentlig går ned etter fylte 30. Det at du vet om flere som ble gravide sent er ikke relativt. Dessverre! 

Anonymkode: bbfc2...b2a

Den synker med promille i året. Er først fra 40 den stuper   I min venninnegjeng har de aller fleste fått første etter fylte 35. 

Anonymkode: 18fad...e3c

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid på første forsøk så fertiliteten min er jeg foreløbig ikke bekymret for😅 Han sier han vil ha barn og familie nå, å har begynt å snakke om det igjen nå.
Små kommentarer hele veien. Får jeg ikke sove pga naboen bråket sier han «Du får se på det som en øvelse, snart blir det ikke mye søvn». «Jeg tror xxx på jobb skjønner at jeg kommer til å få barn snart, fordi ditt og datt». «Det er veldig fint men den nye stillingen min i firmaet da den gir meg fleksibilitet mtp på barn». Osv.

Jeg må som sagt bare respektere at han trenger et par sykluspauser etter SA, å da er det bedre at jeg ventilerer ut her på denne hønsegården også kan jeg oppføre meg normalt i heimen 😅

TS

Anonymkode: 370c3...f06