Klarer ikke fordøye at en i nær famile er død.

[AnonymBruker]

Ja som teksten sier klarer jeg ikke å fordøye at en i nær famile er død. Personen dødde så brått og man fikk ikke tatt farvel. Fikk heller ikke sett personen etter død, vet ikke om det hadde gjort noen endring. Det er snart to år siden, men klarer enda ikke forastå det. Tidligere tenkte jeg at det måtte være et liv etter døden, eller evt en himmel. Men nå klarer jeg ikke tenke tro det. Og alle som sier at personer er der med oss, men jeg klarer ikke tenke det heller. 

Har ikke så nært forhold til de andre i familien så får ikke prata med de heller. Jeg bor langt unna og på grunn av korona har jeg ikke vært der på lenge. Jeg føler jeg på en måte har fjerna meg litt fra tanken at personen er død. Hvordan kommer jeg meg videre?  Jeg tenker jo ikke på det hele tiden, men når jeg tenker på det er det med et sinne for at det ble slik. Jeg klarer ikke hvile på de gode minnene som jeg så gjerne vil. Er det slik andre som har mista noen også føler??? Hvordan komme videre ? eller må jeg bare innfinne meg med at jeg ikke er der enda?

Anonymkode: aef8e...bb2

[AnonymBruker]

Skrev et eget innlegg nesten ordrett som ditt nå nettopp, før jeg leste ditt nå. Ja, føler veldig det samme.

Anonymkode: 3265a...5ab

[AnonymBruker]

Ja lurte nesten på om det var mitt, svarte i tråden din.

Anonymkode: aef8e...bb2

[AnonymBruker]

Jeg opplevde dette med mamma. Brå død, relativt ung. Midt i Korona, så månedsvis siden vi hadde sett hverandre. Jeg har heller ingen tro, så for meg er alt hun var bare borte. Og alt vi skulle oppleve sammen de neste 20 årene kommer aldri til å skje. Deriblant barnebarn som aldri kommer til å huske henne. 

Jeg har opplevd brå og vond sorg før, og gått gjennom fasene. Og til slutt kommet dit at det er et innkapslet og godt minne, som bare innimellom stikker til. Så den eneste trøsten jeg kan gi er å bekrefte at tid faktisk hjelper. 

Anonymkode: b9aec...284

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det hjelper, men kan det hjelpe å uttrykke sorgen du føle? Lage noe som en heder og ære til den døde?

Anonymkode: 8ee86...543

[Stoltskeiv]

Dette var som å lese meg. 

En i nær familie døde veldig brått og uventa. Og jeg brukte lang tid på å komme over sjokket. Hvis den noen gang gikk bort. Hender jeg fortsatt får en tung pust og sjokket kommer litt over meg at hun ikke er her lenger. 
Det er over ett år siden hun døde. 

Etterhvert sørget jeg ganske mye og hadde det tungt. Også roet det seg. Men etter jeg flyttet ganske langt, så er det som om jeg har glemt at hun døde eller er død. 

For meg er hun liksom i hjemmebyen enda med familien min. Første gangen jeg skulle dra hjem på besøk, så forventet jeg nesten at hun var der når jeg kom hjem igjen. 

Det er veldig rart. Jeg vet jo at hun er død, men jeg synes det er så rart at hun er det. Alt skjedde jo så fort. Og jeg har sett henne død.  

 

[AnonymBruker]

Føler det sånn jeg åsså med mange som har gått bort ! Nå ligger bestefaren min for døden og jeg har nesten mer angst og redsel for årene som kommer enn selveste dødsfallet som jo ikke har inntruffet enda. Jeg takler veldig veldig dårlig at folk dør så vil si jeg er mye ‘’verre’’ enn deg om du skjønner. Mener ikke at jeg har det verre enn deg så ikke missforstå men jeg blir veldig manisk og INN I sorgen på en spesiell måte.

 

Anonymkode: f7f2c...9a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.3.2022 den 0.39):

Føler det sånn jeg åsså med mange som har gått bort ! Nå ligger bestefaren min for døden og jeg har nesten mer angst og redsel for årene som kommer enn selveste dødsfallet som jo ikke har inntruffet enda. Jeg takler veldig veldig dårlig at folk dør så vil si jeg er mye ‘’verre’’ enn deg om du skjønner. Mener ikke at jeg har det verre enn deg så ikke missforstå men jeg blir veldig manisk og INN I sorgen på en spesiell måte.

 

Følte akkurat det samme når min bestefar var i ferd med å dø. Synes det var så skummelt! Hadde mye usagt med ham, og var redd for at noe skulle gå feil før han døde. Jeg har og store problemer med folk som dør, spesielt brått. Er en i nær krets som nå er alvorlig syk, ble dårligere nå nylig, er veldig usikkert hvordan det vil gå. Det er et helvete for meg å bare måtte vente på meldinger fra sykehuset!

Anonymkode: eabca...ed3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.3.2022 den 16.08):

Følte akkurat det samme når min bestefar var i ferd med å dø. Synes det var så skummelt! Hadde mye usagt med ham, og var redd for at noe skulle gå feil før han døde. Jeg har og store problemer med folk som dør, spesielt brått. Er en i nær krets som nå er alvorlig syk, ble dårligere nå nylig, er veldig usikkert hvordan det vil gå. Det er et helvete for meg å bare måtte vente på meldinger fra sykehuset!

Anonymkode: eabca...ed3

Føler meg igjen i alt ❤️ Å vente på meldingene er åsså som du sier veldig intenst og usikkert…

klem

Anonymkode: f7f2c...9a0

[AnonymBruker]

Det kan hjelpe når du får besøke familien igjen, være med til graven og føle at du er litt nærmere. En trøst kanskje at det er ikke bestandig det hjelper å være der når det skjer, det tar lenge før hjernen kan bearbeide og forstå det. 

Anonymkode: 191f3...78c