Vansker med å forholde meg til stebarnet

[Carrot]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Han fulgte meg ikke i direkte forstand, men vi var gode venner, slik at han visste hva jeg var igjennom. Det er selvsagt ikke det samme som å bo med meg underveis, men han vet nå i hvert fall at det var tøft.

Det har heller ikke vært «stabilt samvær». Mor har overkjørt samværsplan og råd fra familievern konsekvent, vi har derfor hatt barnet enten når hun er syk, skal på hyttetur, andre planer e.l. Og man kan forstå hennes sårhet i det, men vi har levd på hennes nåde i det at hvis vi ikke hadde avlyst planer på kort varsel, hadde han ikke fått samvær. Samværet har virkelig ikke vært på barnets premisser, for da hadde det vært et fast og regelmessig samvær som kunne trappes opp med barnets modenhet. Hvor mye far har ham varierer fra 1t til tre dager i uken, avhengig av hennes uker. Likevel har barnet alltid hatt det fint under samværet og vi har gått godt overens alle sammen - helt til ting ble vanskelig for meg nå.

Jeg ser også mange reagerer på tidlig ivf. Nå er det sånn at jeg hadde fått beskjed om at spontan graviditet ikke var mulig, og at jeg pga tidlig overgangsalder ikke vil kunne få barn om få år. Så dere kan mene hva dere vil om mitt barneønske, men det er nå veldig sterkt, og det visste han da vi gikk inn i forholdet.

Ellers enig i at jeg selvsagt burde ha noen å snakke med, men det er ikke så lett å finne noen helt umiddelbart… Jeg har ikke nettverk her oppe, så tenkte kanskje noen her hadde råd, men ble mest kritikk, så føler egentlig bare det var dumt det og…

Anonymkode: 69637...303

Jeg er ikke kritisk til ditt ønske om barn! Tvert imot.. Og ikke er jeg kritisk til valg av mann og omstendighetene heller, bortsett fra at jeg sier det er vesentlig for å skjønne helheten. At mor ikke gjør det enkelt når situasjonen er som den er osv - ikke at det er riktig eller forsvarer, men det forklarer - ergo er det grei info å ha når man skal svare. 

Et barn på 1 år og ett på 3 år har ulike behov, svært ulike - jeg skjønner at dere har behov for å ha en ordning, og at mor ikke ønsker dette - osv osv, men så er det slik at da får man enten ta mor til retten om megling ikke funker eller fortsette som hun ønsker. Det er ikke så mange valg ut over det. 

Når det gjelder ditt behov for at BF skal møte dine forventninger er det også ditt ansvar å formidle disse på en måte han kan forstå, det hjelper ikke da å bruke følelser, man må bruke ord - kommunisere det behovet og så er det opp til han om han vil møte dem eller ikke. Man kan ikke tvinge andre mennesker, man kan be om - og får man ikke kan man ta valg deretter. 

Du har et valg nå som du er gravid, du kan velge å la det som nå er følelser styre deg eller du kan velge å tenke og puste og ta reflekterte valg som ikke er styrt av følelser og hormoner. Det er ikke han eller hans eks eller barn som er din utfordring, det er dine egne tanker og følelser og hvordan du tar eierskap og ansvar for dem samt kommuniserer dem til din partner slik at han skjønner hva du sier. 

[Gjest BethD]

minister-mio skrev (13 timer siden):

Jeg sitter å leser denne delen om igjen og bare måper.

Jeg også. Hadde ledd han oppi tryne å sagt DU. Du skal ut av mitt liv. Du! Og ikke barnet mitt! Aborter HAN

[AnonymBruker]

Helt ærlig tror jeg at mannen din angrer på hele opplegget. Han står i en skvis mellom to damer, og nå står han snart i skvis mellom to barn. 

Du sier dere har kranglet mye på grunn av at han og mor til første barnet ikke har ordnet samvær, men du burde i det minste gi ham slack akkurat der, om du vil beholde ham. Han har (idiot som han er, sorry) ofret hele familien sin for deg, og skal starte en ny med deg nå fordi din helse tilsier at det haster, ikke fordi han nødvendigvis ønsker det. 

Jeg mener mannen din er en dust av dimensjoner, men du har nå valgt ham og denne pakken. Da er det på tide å legge fra seg sjalusien. Det er et valg du tar. Bli hjemme når ungen er hjemme, lek med ham, bygg et forhold til ham. Han kommer til å bli en viktig del av ditt barns liv, som storebror. Du er ikke på noen måte tjent med å fortsette å gnage på denne sjalusien.

Anonymkode: e0599...de7

[AnonymBruker]

Abort og ny ivf om noen månder? Er han ikke riktig bevart 😳

Du beholder så klart og så ber du mannen skjerpe seg 😡

Anonymkode: e5351...4f9

[AnonymBruker]

Barnet skal du selvsagt beholde, tenk om du ikke får flere sjanser. Forbered deg likevel på at det kan bli uten mannen. Ikke fordi han ikke kommer til å bli like glad i dette barnet, det kan jeg nesten garantere at han gjør - men fordi han viser seg å være en gjøk. Du får sette ned foten og si at barnet kommer. Han kan velge å være støttende fra og med det øyeblikket du sier du har bestemt deg, eller han kan være en rotte og prøve å overtale deg til abort eller være avvisende på andre måter. Da bør du takke pent for deg og få barnet alene. 

Livet med barn (alene) er tusen ganger bedre enn livet med en gubbe. Spesielt en sånn sopp. 

Anonymkode: aa180...06c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barnet skal du selvsagt beholde, tenk om du ikke får flere sjanser. Forbered deg likevel på at det kan bli uten mannen. Ikke fordi han ikke kommer til å bli like glad i dette barnet, det kan jeg nesten garantere at han gjør - men fordi han viser seg å være en gjøk. Du får sette ned foten og si at barnet kommer. Han kan velge å være støttende fra og med det øyeblikket du sier du har bestemt deg, eller han kan være en rotte og prøve å overtale deg til abort eller være avvisende på andre måter. Da bør du takke pent for deg og få barnet alene. 

Livet med barn (alene) er tusen ganger bedre enn livet med en gubbe. Spesielt en sånn sopp. 

Anonymkode: aa180...06c

Jeg skal ikke ta abort, det har jeg vært tydelig på hele veien. Det får være opp til naturen om dette går eller ikke. Så får jeg håpe han stiller opp som far uansett.

Til anononym over (klarer ikke sitere flere):

Det kan godt være han angrer, jeg vet ikke. Jeg følte en del på det i starten, men vi har gått hos familievern og han hos psykolog, og han står for at det var det riktige selv om han har slitt mye med samvittigheten. Uansett må jeg bare tro ham når han sier han står inne for det. 
 

Jeg prøver å gi slack med samværet, og har aldri sagt nei når han har fått tilbud. Litt av det handler også om det økonomiske - en fast samværsavtale er jo hva barnebidrag fastsettes etter, og siden jeg er den eneste med jobb, har jeg også stått for hans barnebidrag, som har fordra en del overtid. Jeg vet det ikke er riktig, men som sagt, jeg har satset på denne mannen, og da må jeg tåle de ulempene en stund. Det er også vanskelig om det plutselig blir samvær mellom mine nattevakter (fordi jeg da ikke kan sove på dagen eller rekker å bytte vakter), men jeg prøver så godt jeg klarer å oppfordre ham til samvær likevel. Men etter to år så håper jeg jo at ting faller på plass, så det er klart det har blitt noen krangler likevel. Men jeg skal jobbe med sjalusien, selvsagt

Anonymkode: 69637...303

[AnonymBruker]

Et skikkelig catch han der gitt!

Anonymkode: 6368a...494

[Cyndaquil]

Ikke ta abort om du ønsker barn! Å ta abort med et barn som ble naturlig til for å satse på IVF senere er bare helt absurd .

Er mye større sjangs at foster som ble til av naturlig unnfangelse klarer seg kontra IVF. Sædcellene har vært igjennom kappløpet inn kroppen din, de svakaste eller defekte har død underveis . Kun de sterkeste når fram og får sjangs å nå egget. Egget fant plass i livmoren på den naturlige måten. Ting gikk av seg selv . Enn om sædcellene svømmer i en kopp og «hver som helst» kan komme i egget, for å så sette det kunstig inn en plass det ikke fester seg. Det kqn hende 10 gang eller mer , kanskje du aldri lykkes 

behold barnet! Det var gullegget tydeligvis 

men ikke vær sur og bitter på en 3 åring . Er mannen din sin ikke er riktig naglet sammen. 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er bra å kunne anerkjenne følelsene. Sjalusi i en slik situasjon er nok ikke så uvanlig. Det er ikke rett å dømme andre om vi ikke har vært i deres sko. Jeg forstår godt at du synes dette er vanskelig. Nei, det er ikke stesønnen din sin feil at det er slik og såklart er det ikke bra om det går utover han. Men at du tenker det er sårt, og at du reagerer som du gjør, det er ikke så rart. Jeg synes samboeren din virker egoistisk og teit. Hva om det blir vanskelig å bli gravid igjen om du tar abort? Tror jeg ville vurdert om jeg ville sammen med han i det hele tatt..

Anonymkode: c6d80...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2022 den 11.45):

Det du føler er omtrent som de som hater elskerinna fordi mannen er utro. Altså, det at du retter sinne mot en mer eller mindre ( i dette tilfellet HELT USKYLDIG) uskyldig part fordi du ikke orker å innse hvor stor jævel mannen din er og at all skyld ligger på ham. 

Jeg ble sjokkert, og jeg mener helt ærlig sjokkert, når jeg leste innlegget ditt, etter alle årene du har slitt med å bli gravid, og du sliter virkelig, når du først har blitt det så ønsker han at du tar abort fordi det passer bedre om noen måneder? 

Det er som.. «nå vant vi 500 millioner i Lotto, la oss levere de tilbake fordi vi skal tippe euro jackpot om noen måneder, og det passer bedre da». 

Bare at han heller vil at du skal gå gjennom det psykisk påkjennende helvete ivf faktisk er, fordi han ikke har lyst til barn nå.

 

VÅKNE OPP!!!!!!!! Du er sammen med en EKSTREMT egoistisk mann som dritet i deg!! 

Anonymkode: ec8bd...b7c

Dette. 

Flytt tilbake de 600 km nå før babyen blir født og bli alenemor. (vanligvis ville jeg sagt ta abort og forlat mannen, men når du har svært ufrivillig barnløs så lenge vil du sikkert heller bli alenemor?) Denne mannen høres ut som den støtte ego-drittsekken du kommer til å møte på i ditt liv.

Anonymkode: 0133b...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Både du og partner høres helt retarderte ut, så dere er sikkert en god match.

Altså: Dere planlegger IVF, du blir gravid og han vil ta abort? Det er tilbakestående. 

Og du? Mannen oppfører seg som en gjennomført idiot, du velger å bli sjalu på BARNET i det hele? Det er også en helt tilbakestående reaksjon.

Skjerp dere. Begge to. Ta gjerne abort, men la da være å reprodusere dere. Betal i hvert fall enhver fremtidig IVF fra egen lomme, eller helst hans. Herregud. 

Anonymkode: 77f24...b0d

🙏👍

Carrot skrev (23 timer siden):

Skjerp deg, hun VELGER ikke å bli sjalu på barnet, hun beskriver en reaksjon hun kjenner på. 

Og tilbakestående? Virkelig? At du ikke får vondt av deg selv! 

Men hun valgte å bli sammen med en mann som forlot kone og ett år gammelt barn for henne. Det valgte hun helt selv. For så å være frustrert over at moren til barnet ikke har et super samarbeid men sin drittsekk av en utro eks, og nå å være sjalu på et treåring. Jeg synes det høres ganske tilbakestående ut å sette seg i denne situasjonen.

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hvem er det som liker dette innlegget? 

Nei, ts VELGER ikke å bli sjalu på barnet. Hun beskriver fullstendig irrasjonelle følelser i en vanskelig situasjon, og ber om hjelp. 

Jeg kan avsløre at innlegget ditt neppe er til hjelp. 

Man kan ALDRI be om hjelp på KG dersom man føler noe som helst annet enn glede rundt bonusbarn. Egne barn kan man være lei av og ikke orke og møte forståelse.. Men stebarn? Nei da skal man utslette alle egne følelser, behov og reaksjoner og alltid være superrasjonell og full av kjærlighet. 

Men så er det slik da... At mennesker ikke alltid er rasjonelle. Innimellom er følelser komplekse. Å bli kalt en tilbakeståande idiot fordi man har VALGT en følelse er jo god hjelp i en sårbar situasjon... 

Anonymkode: e3671...4a3

En tilbakestående idiot fordi man blir sammen med en mann i et forhold der det er et spedbarn (siden han forlot kona for ts mens babyen var ett år), for så å umiddelbart prøve å bli gravis med denne matchen av en mann, for så å være sjokkert, såret of skuffet over at mannen ikke er en oppegående catch (surprise!), og så bli sjalu på 3-åringen.

Anonymkode: 0133b...674

[AnonymBruker]

Hvis han er så redd for disse tingene, hvorfor har han da gått med på ivf med deg om noen måneder? Hva tror han skjer på ivf-forsøk? Om barnet kommer noen måneder før eller etter en gitt tid, spiller ingen rolle. 

Og han må jo være rimelig kort om han tenker at det er en god ide at en kvinne som har slitt med å bli gravid til det punktet at ivf skal benyttes, bør ta abort... 🤦🏼‍♀️

Barnet oppi det her er forøvrig helt uskyldig. Hn kan ikke noe for at hans far er en korttenkt dust. Men er du helt sikker på at du vil ha barn med denne mannen? 

Anonymkode: c1a42...d5b

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2022 den 11.36):

Jeg er sammen med en mann med et barn på snart tre år fra tidligere. Jeg har hatt en god relasjon til stebarnet, men det har vært en del konflikt mellom meg og far da han og mor ikke har noen formell samværsavtale og vi har levd på hennes nåde i mye og mangt. De kommuniserer ikke og han klarer ikke helt ta ansvaret for å få på plass et samarbeid.
 

Problemet mitt har oppstått nå som jeg er gravid, rett før vi skulle i gang med IVF. Han vil at jeg skal ta abort og at vi heller gjør IVF om noen måneder som planlagt. Jeg har derimot vært infertil i mange år og vært gjennom flere mislykka IVF tidligere, så det er uaktuelt for meg å ta abort nå for så å gå gjennom ivf-helvetet om noen måneder. Vi var enige om å gå uten prevensjon (og har gjort det all tiden vi har vært kjærester) fordi jeg ikke har blitt gravid de siste åtte årene uten. Han begrunner sitt synspunkt med at han vil at forholdet skal «lande» fordi vi akkurat har flyttet 600km bort fra vårt hjemsted, etter hans barns mor som flyttet halve landet. Han har ikke fått fast jobb, og vi har ikke fått kjøpt bolig eller skaffet oss nettverk enda, men vi er begge godt utdannet og jeg tjener bra nok i min faste jobb her. Jeg forstår argumentene, men er uenig. I tillegg er han redd jeg skal gå fra ham, og at han da «mister» et barn til («bedre at det ikke blir født enn at jeg mister det senere»). 

Uansett så strever jeg nå voldsomt med å forholde meg til stebarnet mitt. Jeg er så sjalu på dette barnet som han ønsket så sterkt, som han gjør alt for, og som han har ofret både karriere og nærhet til familie for - også er det som vokser i meg fullstendig uvelkomment i livet hans. Det føles helt grusomt og det eneste jeg tenker på når de har det gøy sammen er om han vil klare å bli like glad i vårt barn, barnet han er tydelig på at han ikke vil ha, men sier han skal stille opp for om det blir født. Jeg vet jo selvsagt at stebarnet ikke har gjort noe som helst galt, og jeg får så dårlig samvittighet at jeg gråter både før og etter barnet kommer, men følelsen er der likevel. Alt jeg kan tenke på er hvor støttende og god han var da eksen var gravid med dette barnet, og hvordan han ikke engang klarer å spørre meg hvordan det går. Det er så vondt at det føles som kjærlighetssorg når jeg ser dem sammen.

Tips? Råd? Jeg er helt ødelagt om dagen, og vil virkelig ikke ødelegge relasjonen til stebarnet.

Anonymkode: 69637...303

Behold ungen selvsagt! Han kan du vurdere å droppe! Er ingen normal mann som tenker tanken på å ta abort for å så gå gjennom assistert befrukting om noen mnd! Det er sinnsykt! Mulig hu andre mora har gode grunner til å ikke samarbeide med tullingen der! 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2022 den 11.39):

Ja, jeg vet. Likevel klarer jeg ikke delta i lek, spise middag med dem, gå tur… Tårene bare kommer umiddelbart, så jeg trekker meg unna og reiser heller bort, enda jeg vet det ikke hjelper det heller…

Anonymkode: 69637...303

Skjønner godt du får en sterk respons på dette. Men prøv å huske at det er HAN som er idiot, barnet er helt uskyldig part oppi dette. 

Du må ikke finne på å ta abort om du ønsker barn - tror han virkelig IVF gir høye sjanser for å lykkes? Hallo i nøtta 🧐

Her hadde jeg tatt en krisetime hos samlivsterapeut.

Abort vil bety enden for deres forhold, det er helt sikkert. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

🙏👍

Men hun valgte å bli sammen med en mann som forlot kone og ett år gammelt barn for henne. Det valgte hun helt selv. For så å være frustrert over at moren til barnet ikke har et super samarbeid men sin drittsekk av en utro eks, og nå å være sjalu på et treåring. Jeg synes det høres ganske tilbakestående ut å sette seg i denne situasjonen.

En tilbakestående idiot fordi man blir sammen med en mann i et forhold der det er et spedbarn (siden han forlot kona for ts mens babyen var ett år), for så å umiddelbart prøve å bli gravis med denne matchen av en mann, for så å være sjokkert, såret of skuffet over at mannen ikke er en oppegående catch (surprise!), og så bli sjalu på 3-åringen.

Anonymkode: 0133b...674

Ja ts har gjort dumme ting. Det har de fleste. Om du aldri har tatt et dumt valg må jeg bare få gratulere. 

Ts velger derimot ikke å være sjalu på barnet.

Er du kjent med sorgen rundt barnløshet? Om nei, trå litt mer varsomt når du dømmer TS for å starte ivf så raskt. 

Er du kjent med at gravide er hormonelle og ekstra irrasjonelle? 

Legg det sammen med sorg rundt tidligere barnløshet, og at mannen nå presser på abort og begrunner det med situasjonen rundt treåringen. 

Man trenger ikke være psykolog for å skjønne at ts da føler andre ting en uendelig glede og omsorg rundt treårigen. Så nei, hun VELGER ikke å være sjalu på barnet. 

Men hun har valgt en idiot av en mann. 

Hvor mange kalorier hadde det kostet deg å svare ordentlig istedet for å bare stikke innom for å informere om hvor teit ts er? 

Anonymkode: e3671...4a3

[Hactar]

Du må ta en alvorsprat med mannen, for lite av det han sier henger på greip. Han er redd for at du skal gå fra ham og at han skal miste daglig kontakt med barnet du har i magen nå, men hevder likevel å være klar for IVF i løpet av noen måneder. Det skurrer. Forholdet deres blir ikke vesentlig mer stabilt på få måneder. Det høres dessverre ut som om han gambler på at IVF skal mislykkes. Og slik han oppfører seg, legger han opp til et brudd han hevder å frykte.

Jeg ville tenkt nøye gjennom hvordan du vil planlegge livet ditt fremover med eller uten ham. Det høres ut som dette kan din eneste sjanse til å få barn, og at risikoen er stor for at forholdet ryker, før eller senere. Er stedet dere bor nå et godt sted å være alenemor for deg? Om ikke, bør du tenke gjennom om du skal flytte tilbake til nettverket ditt før barnet blir født. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

🙏👍

Men hun valgte å bli sammen med en mann som forlot kone og ett år gammelt barn for henne. Det valgte hun helt selv. For så å være frustrert over at moren til barnet ikke har et super samarbeid men sin drittsekk av en utro eks, og nå å være sjalu på et treåring. Jeg synes det høres ganske tilbakestående ut å sette seg i denne situasjonen.

En tilbakestående idiot fordi man blir sammen med en mann i et forhold der det er et spedbarn (siden han forlot kona for ts mens babyen var ett år), for så å umiddelbart prøve å bli gravis med denne matchen av en mann, for så å være sjokkert, såret of skuffet over at mannen ikke er en oppegående catch (surprise!), og så bli sjalu på 3-åringen.

Anonymkode: 0133b...674

Det visste du ETTER at du postet.. Du er frekk.

Anonymkode: 81f78...0cd