Vansker med å forholde meg til stebarnet

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann med et barn på snart tre år fra tidligere. Jeg har hatt en god relasjon til stebarnet, men det har vært en del konflikt mellom meg og far da han og mor ikke har noen formell samværsavtale og vi har levd på hennes nåde i mye og mangt. De kommuniserer ikke og han klarer ikke helt ta ansvaret for å få på plass et samarbeid.
 

Problemet mitt har oppstått nå som jeg er gravid, rett før vi skulle i gang med IVF. Han vil at jeg skal ta abort og at vi heller gjør IVF om noen måneder som planlagt. Jeg har derimot vært infertil i mange år og vært gjennom flere mislykka IVF tidligere, så det er uaktuelt for meg å ta abort nå for så å gå gjennom ivf-helvetet om noen måneder. Vi var enige om å gå uten prevensjon (og har gjort det all tiden vi har vært kjærester) fordi jeg ikke har blitt gravid de siste åtte årene uten. Han begrunner sitt synspunkt med at han vil at forholdet skal «lande» fordi vi akkurat har flyttet 600km bort fra vårt hjemsted, etter hans barns mor som flyttet halve landet. Han har ikke fått fast jobb, og vi har ikke fått kjøpt bolig eller skaffet oss nettverk enda, men vi er begge godt utdannet og jeg tjener bra nok i min faste jobb her. Jeg forstår argumentene, men er uenig. I tillegg er han redd jeg skal gå fra ham, og at han da «mister» et barn til («bedre at det ikke blir født enn at jeg mister det senere»). 

Uansett så strever jeg nå voldsomt med å forholde meg til stebarnet mitt. Jeg er så sjalu på dette barnet som han ønsket så sterkt, som han gjør alt for, og som han har ofret både karriere og nærhet til familie for - også er det som vokser i meg fullstendig uvelkomment i livet hans. Det føles helt grusomt og det eneste jeg tenker på når de har det gøy sammen er om han vil klare å bli like glad i vårt barn, barnet han er tydelig på at han ikke vil ha, men sier han skal stille opp for om det blir født. Jeg vet jo selvsagt at stebarnet ikke har gjort noe som helst galt, og jeg får så dårlig samvittighet at jeg gråter både før og etter barnet kommer, men følelsen er der likevel. Alt jeg kan tenke på er hvor støttende og god han var da eksen var gravid med dette barnet, og hvordan han ikke engang klarer å spørre meg hvordan det går. Det er så vondt at det føles som kjærlighetssorg når jeg ser dem sammen.

Tips? Råd? Jeg er helt ødelagt om dagen, og vil virkelig ikke ødelegge relasjonen til stebarnet.

Anonymkode: 69637...303

[BobbySocks]

Jeg tenker at dette er noe du skal være forbanna på far for, ikke barnet. Det er han som er en kuk.

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at dette er noe du skal være forbanna på far for, ikke barnet. Det er han som er en kuk.

Ja, jeg vet. Likevel klarer jeg ikke delta i lek, spise middag med dem, gå tur… Tårene bare kommer umiddelbart, så jeg trekker meg unna og reiser heller bort, enda jeg vet det ikke hjelper det heller…

Anonymkode: 69637...303

[Carrot]

Du er gravid, altså er det masse hormoner i sving, kan denne nye følelsen overfor situasjonen være relatert til det sammen med hans manglende entusiasme mer enn selve relasjonen til barnet? 

[AnonymBruker]

Det stakkars barnet er jo helt uskyldig oppi dette her, det er ikke barnets feil at det har inkompetente foreldre. Og dette vil du ha et barn til oppi? 

Anonymkode: 158a7...031

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 minutt siden):

Du er gravid, altså er det masse hormoner i sving, kan denne nye følelsen overfor situasjonen være relatert til det sammen med hans manglende entusiasme mer enn selve relasjonen til barnet? 

Det er ikke noe galt med relasjonen til barnet, annet enn at jeg får helt sammenbrudd av å være sammen med dem. Selvsagt bidrar hormonene. Men jeg må jo likevel finne en måte å mestre det på, så jeg klarer å være hjemme i mitt eget hjem - jeg bare vet ikke hvor jeg skal begynne…

Anonymkode: 69637...303

[AnonymBruker]

Det du føler er omtrent som de som hater elskerinna fordi mannen er utro. Altså, det at du retter sinne mot en mer eller mindre ( i dette tilfellet HELT USKYLDIG) uskyldig part fordi du ikke orker å innse hvor stor jævel mannen din er og at all skyld ligger på ham. 

Jeg ble sjokkert, og jeg mener helt ærlig sjokkert, når jeg leste innlegget ditt, etter alle årene du har slitt med å bli gravid, og du sliter virkelig, når du først har blitt det så ønsker han at du tar abort fordi det passer bedre om noen måneder? 

Det er som.. «nå vant vi 500 millioner i Lotto, la oss levere de tilbake fordi vi skal tippe euro jackpot om noen måneder, og det passer bedre da». 

Bare at han heller vil at du skal gå gjennom det psykisk påkjennende helvete ivf faktisk er, fordi han ikke har lyst til barn nå.

 

VÅKNE OPP!!!!!!!! Du er sammen med en EKSTREMT egoistisk mann som dritet i deg!! 

Anonymkode: ec8bd...b7c

[Carrot]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke noe galt med relasjonen til barnet, annet enn at jeg får helt sammenbrudd av å være sammen med dem. Selvsagt bidrar hormonene. Men jeg må jo likevel finne en måte å mestre det på, så jeg klarer å være hjemme i mitt eget hjem - jeg bare vet ikke hvor jeg skal begynne…

Anonymkode: 69637...303

Jeg tenker at første steg er å akseptere at slik er det nå, altså at kroppen og hormoner spiller lit timot deg, at følelsene sitte rpå utsiden - neste steg er å si det til partneren din, at hans reaksjon og oppførsel ikke er til hejlp og at han skyver deg bort på denne måten. Hvis det ikke hjelper i form av at han "våkner" og skjønner hva han er i ferd med å miste, altså deg og barnet - for han skyver deg jo bort, så er det vel ikke så mye du kan gjøre annet enn å stå for det valget som er riktig for deg med tanke på barnet. Husk at hormoner som er i oppfør endrer seg gjennom svangerskapet, at det er slik i dag trenger ikke bety at det er slik om noen uker.. 

[AnonymBruker]

Å få barn med en som har ett så ungt barn fra før, er jo å be om trøbbel.

 

Anonymkode: 262c4...7ac

[AnonymBruker]

Stakkars lille stebarn. Dette er en av grunnene til at det ikke er bra å få barn med flere forskjellige partnere...steforeldre elsker aldri stebarna som de elsker egne barn.

Anonymkode: 09d0b...77e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Stakkars lille stebarn. Dette er en av grunnene til at det ikke er bra å få barn med flere forskjellige partnere...steforeldre elsker aldri stebarna som de elsker egne barn.

Anonymkode: 09d0b...77e

Stebarnet merker jo ikke noe til dette annet enn at jeg ikke lenger er like mye hjemme de dagene hen er hos oss - tror ikke hen tar skade av mer tid med faren sin. Jeg vet selvsagt at det ikke er barnets feil, er det likevel galt å spørre om råd for hvordan jeg skal klare å mestre situasjonen til barnets beste?

Anonymkode: 69637...303

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Stebarnet merker jo ikke noe til dette annet enn at jeg ikke lenger er like mye hjemme de dagene hen er hos oss - tror ikke hen tar skade av mer tid med faren sin. Jeg vet selvsagt at det ikke er barnets feil, er det likevel galt å spørre om råd for hvordan jeg skal klare å mestre situasjonen til barnets beste?

Anonymkode: 69637...303

Rett sinne der det skal rettes, innse hvem du deler livet ditt med. 

Anonymkode: ec8bd...b7c

[Tuba]

Så utrolig kjipt at samboeren din er en dårlig støtte for deg nå når du er sårbar og gravid. Det er ikke vanskelig å skjønne de såre følelsene du nå sitter med i forhold til  stebarn. Du må snakke med mannen din og fortelle hvordan dette påvirker deg! Og det er viktig for fremtidig forhold til stebarn at du kanaliserer frustrasjonen sin mot mannen og ikke barnet. Mannen din har nok fått panikk, med store endringer og usikkerheter i livet samtidig. Jeg tror dette kommer til å ordne seg ved god dialog mellom dere og når situasjon rundt bolig og jobb er mer avklart. Kanskje dere til og med skal få hjelp? Den gode nyheten er at samboreren din virker å være en god far for stebarn og han kommer garantert til å bli det for felles barn. Og jeg tror du kommer til å bli en god mamma og stemor. Masse lykke til!!

[AnonymBruker]

Ta for all del IKKE abort! Dette kan jo for alt du vet være din eneste sjanse!

Anonymkode: ba797...334

[AnonymBruker]

Hadde dette vært min situasjon hadde jeg ikke tatt abort! Noen måneder fra eller til,? Nei, vet du hva. Om man ønsker barn, så tar man ikke abort fordi graviditeten oppstod litt før tenkt. Det passer aldri å bli gravid! 

Nå er du følsom og hormonell, det er lov å vingle litt i dagsformen da🥰

Gi mannen litt tid! For alt han vet, kan det være at ved en abort nå, så klarer man ikke å bli gravid igjen senere. 

Anonymkode: ea822...45c

[AnonymBruker]

2 hours ago, BobbySocks said:

Jeg tenker at dette er noe du skal være forbanna på far for, ikke barnet. Det er han som er en kuk.

 

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det stakkars barnet er jo helt uskyldig oppi dette her, det er ikke barnets feil at det har inkompetente foreldre. Og dette vil du ha et barn til oppi? 

Anonymkode: 158a7...031

Hvor i innlegget sa ts at dette er rasjonelle følelser? 

Selvsagt er det fars skyld. Likevel er det helt menneskelig å ha vanskelige følelser rundt noe/noen som symboliserer problemet. 

Men kjære ts... Mannen er en kuk

Anonymkode: e3671...4a3

[AnonymBruker]

Både du og partner høres helt retarderte ut, så dere er sikkert en god match.

Altså: Dere planlegger IVF, du blir gravid og han vil ta abort? Det er tilbakestående. 

Og du? Mannen oppfører seg som en gjennomført idiot, du velger å bli sjalu på BARNET i det hele? Det er også en helt tilbakestående reaksjon.

Skjerp dere. Begge to. Ta gjerne abort, men la da være å reprodusere dere. Betal i hvert fall enhver fremtidig IVF fra egen lomme, eller helst hans. Herregud. 

Anonymkode: 77f24...b0d

[Carrot]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Både du og partner høres helt retarderte ut, så dere er sikkert en god match.

Altså: Dere planlegger IVF, du blir gravid og han vil ta abort? Det er tilbakestående. 

Og du? Mannen oppfører seg som en gjennomført idiot, du velger å bli sjalu på BARNET i det hele? Det er også en helt tilbakestående reaksjon.

Skjerp dere. Begge to. Ta gjerne abort, men la da være å reprodusere dere. Betal i hvert fall enhver fremtidig IVF fra egen lomme, eller helst hans. Herregud. 

Anonymkode: 77f24...b0d

Skjerp deg, hun VELGER ikke å bli sjalu på barnet, hun beskriver en reaksjon hun kjenner på. 

Og tilbakestående? Virkelig? At du ikke får vondt av deg selv! 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Både du og partner høres helt retarderte ut, så dere er sikkert en god match.

Altså: Dere planlegger IVF, du blir gravid og han vil ta abort? Det er tilbakestående. 

Og du? Mannen oppfører seg som en gjennomført idiot, du velger å bli sjalu på BARNET i det hele? Det er også en helt tilbakestående reaksjon.

Skjerp dere. Begge to. Ta gjerne abort, men la da være å reprodusere dere. Betal i hvert fall enhver fremtidig IVF fra egen lomme, eller helst hans. Herregud. 

Anonymkode: 77f24...b0d

Hvem er det som liker dette innlegget? 

Nei, ts VELGER ikke å bli sjalu på barnet. Hun beskriver fullstendig irrasjonelle følelser i en vanskelig situasjon, og ber om hjelp. 

Jeg kan avsløre at innlegget ditt neppe er til hjelp. 

Man kan ALDRI be om hjelp på KG dersom man føler noe som helst annet enn glede rundt bonusbarn. Egne barn kan man være lei av og ikke orke og møte forståelse.. Men stebarn? Nei da skal man utslette alle egne følelser, behov og reaksjoner og alltid være superrasjonell og full av kjærlighet. 

Men så er det slik da... At mennesker ikke alltid er rasjonelle. Innimellom er følelser komplekse. Å bli kalt en tilbakeståande idiot fordi man har VALGT en følelse er jo god hjelp i en sårbar situasjon... 

Anonymkode: e3671...4a3

[punkyB]

Faren bør jo sørge for at de får  en samværsavtale. 

Du må jobbe med å akseptere stebarnet - sanns. må du snakke med noen profesjonelle . Er greit at du kan velge å holde deg borte nå - men det blir jo vanskelig når barnet kommer. 

Du og faren må også kanskje snakke med noen profesjonelle for å ordne forholdet mellom dere ?  Det er jo faren som forsåvidt må få skrudd om noen skruer i hodet sitt og også ta hensyn til nytt barn /svangerskap. 

Du må forberede deg på å bli alenemor da denne faren virker å ikke være helt god.  Man kan håpe på at det er hele situasjonen som forstyrrer litt  - men man kan jo få mistanke om at hab ikke vil bli en god far som stiller opp for barn , familie.   Men det vet jo ikke vi godt nok om utfra det du skriver.   Håper han er bedre enn de fleste andre "KG-fedre" som omtales her.