Jeg trives som alkoholiker

[AnonymBruker]

Jeg har alle tegna til alkoholisme. Jeg ser det selv, men jeg liker det livet, selvom jeg innser at jeg burde slutte. 

Jeg skulle jo ønske jeg klarte å nyte sosiale leg uten alkohol, men jeg klarer det ikke. Jeg er alt for tilbaketrukken til å klare meg uten alkohol i sosial alkoholkveld. Jeg klarte det fint før, men havnet litt utpå igjen. Jeg bare elsker den rusen alkoholen gir meg. Det å kunne snakke uten å virke dum. 

Jeg ser jo at mitt forbruk til alkohol ikke er bra. Jeg har tidligere historikk der jeg hadde skremmende forhold til alkohol. Jeg var avholds i ett år. Så bestemte jeg meg for å kun drikke i sosiale lag. Jeg har aldri vært så sosial før slik som nå. Det er jo fordi jeg vil drikke. 

Jeg klarer ikke å stoppe å drikke uansett om jeg har bestemt meg for å bare ta ett glass vin. Jeg bestiller mer og mer helt til jeg kjenner at jeg blir full. Og jeg liker det. Jeg kan også finne på å drikke når jeg gruer meg til noe for å dempe nervøsiteten. 

Jeg drikker helt til jeg kjenner at jeg er på det punktet der jeg kjenner at jeg ikke kan drikke mer før det kan gå gærent. Jeg vil rett og slett ikke bli avholds igjen fordi jeg trives med dette her. Jeg drikker aldri før familie selskaper eller slike ting slik som jobb osv. Jeg drikker kun når det er sosiale kvelder. Jeg oppsøker sosiale kvelder med andre folk bare for å kunne drikke. Uansett om jeg bestemmer meg for ett glass vin, så blir jeg ordentlig full. Jeg vil rett og slett ikke slutte selvom fornuften sier jeg må stoppe.

Jeg ser at dette er veldig spesielt. Men har noen vært i samme situasjon? Alkoholisme er foresten i familiegenet mitt, og jeg vet at noen i familien har vært bekymret for meg

Anonymkode: 3f286...33c

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du holdt på slik?

Anonymkode: c6971...7fb

[AnonymBruker]

Du trives nå, helt til helseproblemer begynner å dukke opp. Og det vil de, før eller siden. 

Anonymkode: 078fc...013

[AnonymBruker]

Håper ikke du har barn..

Hilsen en med alkoholiker til far

Anonymkode: 37bc0...1c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Håper ikke du har barn..

Hilsen en med alkoholiker til far

Anonymkode: 37bc0...1c6

Jeg har ikke barn. 

 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvor lenge har du holdt på slik?

Anonymkode: c6971...7fb

Jeg har hatt problematisk forhold til alkohol i 3 år, men vært avholds i ett av de åra. Så 2 sammenhengende år. 

TS

Anonymkode: 3f286...33c

[AnonymBruker]

Se filmen "et glass til". Dansk mesterverk. 

Jeg trives også som alkoholiker. Nyoppstått det siste året - nesten ikke tålt alkohol før det.

Men familien min prøver ta det fra meg (har ikke barn, og skal ikke ha det. Men jeg er ung. i slutten av 20årene. Høyt utdannet og har utført jobben min perfekt i 5 år- Ikke vært full på jobb, sluttet drikke 14 timer før jobb (Da visste jeg at jeg var 100% edru - investerte til og med i en promillemåler til 5000 (Samme som politiet har). Knapt nok drukket før det siste året - gjennomgikk en veldig stor traume). Men før jul sa jeg opp siden sjefen min tvingte meg til det - pga psykisk sykdom.... Ingen vil vel ha noen som er åpen om nyoppstått psykisk sykdom på jobb? Aldri vært åpen med kollegaer sier jeg)

Prøvde også ta livet mitt 2 ganger i romjulen da. Først 4 dager på sykehus, intensiven, så hjem 2 dager og så 3 dager på intensiven. Etter forsøk nr to fikk jeg 1 dag på psyk: Ble skrevet ut ganske fort: "Jeg er ikke som de andre på psyk, jeg er bare lei meg pga tap av jobb/karriere, Jeg er jo for ressurssterk til å være på psyk". Familien min er også for ressursterke, de kan jo passe på meg?? Siden de jobber innen helse.... Hevder legene... Psykisk helsevern er en vits...... Men uansett: Nå vil jeg bare drikke fra morgen til kveld. Endelig få sove litt... Glemme ting... Kanskje 2-3 uker... Så skal jeg ta meg sammen. Men familien min... De overvåker meg... Jeg har jo også en dyr leilighet pga foreldre kausjonerte - men økonomien går jo automatisk... Ble lovet henvisning via Helfo, til en privat klinikk f.eks Vangseter, Alfa - men jeg er jo ikke alkoholiker heller - så egentlig skulle jeg bli henvist til en privat klinikk for å mestre angst/depresjon - fordi det har jeg slitt med i mange år. Alkohol har bare vært et virkemiddel for å unngå angst i under et år..

Men så sier fastlegen at fritt behandlingsvalg ikke er noe??? Hva??? Jeg skjønner ikke... 

Anonymkode: bb748...1fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har alle tegna til alkoholisme. Jeg ser det selv, men jeg liker det livet, selvom jeg innser at jeg burde slutte. 

Jeg skulle jo ønske jeg klarte å nyte sosiale leg uten alkohol, men jeg klarer det ikke. Jeg er alt for tilbaketrukken til å klare meg uten alkohol i sosial alkoholkveld. Jeg klarte det fint før, men havnet litt utpå igjen. Jeg bare elsker den rusen alkoholen gir meg. Det å kunne snakke uten å virke dum. 

Jeg ser jo at mitt forbruk til alkohol ikke er bra. Jeg har tidligere historikk der jeg hadde skremmende forhold til alkohol. Jeg var avholds i ett år. Så bestemte jeg meg for å kun drikke i sosiale lag. Jeg har aldri vært så sosial før slik som nå. Det er jo fordi jeg vil drikke. 

Jeg klarer ikke å stoppe å drikke uansett om jeg har bestemt meg for å bare ta ett glass vin. Jeg bestiller mer og mer helt til jeg kjenner at jeg blir full. Og jeg liker det. Jeg kan også finne på å drikke når jeg gruer meg til noe for å dempe nervøsiteten. 

Jeg drikker helt til jeg kjenner at jeg er på det punktet der jeg kjenner at jeg ikke kan drikke mer før det kan gå gærent. Jeg vil rett og slett ikke bli avholds igjen fordi jeg trives med dette her. Jeg drikker aldri før familie selskaper eller slike ting slik som jobb osv. Jeg drikker kun når det er sosiale kvelder. Jeg oppsøker sosiale kvelder med andre folk bare for å kunne drikke. Uansett om jeg bestemmer meg for ett glass vin, så blir jeg ordentlig full. Jeg vil rett og slett ikke slutte selvom fornuften sier jeg må stoppe.

Jeg ser at dette er veldig spesielt. Men har noen vært i samme situasjon? Alkoholisme er foresten i familiegenet mitt, og jeg vet at noen i familien har vært bekymret for meg

Anonymkode: 3f286...33c

Synes ikke det er rart, eller skadelig - så lenge du beholder jobben/ikke drikker før familieselskap. Leveren tåler mye. Se den danske Oscar nominerte filmen "et glass til". Vi er alle best når vi har 0,5 i promille. 

Anonymkode: bb748...1fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Se filmen "et glass til". Dansk mesterverk. 

Jeg trives også som alkoholiker. Nyoppstått det siste året - nesten ikke tålt alkohol før det.

Men familien min prøver ta det fra meg (har ikke barn, og skal ikke ha det. Men jeg er ung. i slutten av 20årene. Høyt utdannet og har utført jobben min perfekt i 5 år- Ikke vært full på jobb, sluttet drikke 14 timer før jobb (Da visste jeg at jeg var 100% edru - investerte til og med i en promillemåler til 5000 (Samme som politiet har). Knapt nok drukket før det siste året - gjennomgikk en veldig stor traume). Men før jul sa jeg opp siden sjefen min tvingte meg til det - pga psykisk sykdom.... Ingen vil vel ha noen som er åpen om nyoppstått psykisk sykdom på jobb? Aldri vært åpen med kollegaer sier jeg)

Prøvde også ta livet mitt 2 ganger i romjulen da. Først 4 dager på sykehus, intensiven, så hjem 2 dager og så 3 dager på intensiven. Etter forsøk nr to fikk jeg 1 dag på psyk: Ble skrevet ut ganske fort: "Jeg er ikke som de andre på psyk, jeg er bare lei meg pga tap av jobb/karriere, Jeg er jo for ressurssterk til å være på psyk". Familien min er også for ressursterke, de kan jo passe på meg?? Siden de jobber innen helse.... Hevder legene... Psykisk helsevern er en vits...... Men uansett: Nå vil jeg bare drikke fra morgen til kveld. Endelig få sove litt... Glemme ting... Kanskje 2-3 uker... Så skal jeg ta meg sammen. Men familien min... De overvåker meg... Jeg har jo også en dyr leilighet pga foreldre kausjonerte - men økonomien går jo automatisk... Ble lovet henvisning via Helfo, til en privat klinikk f.eks Vangseter, Alfa - men jeg er jo ikke alkoholiker heller - så egentlig skulle jeg bli henvist til en privat klinikk for å mestre angst/depresjon - fordi det har jeg slitt med i mange år. Alkohol har bare vært et virkemiddel for å unngå angst i under et år..

Men så sier fastlegen at fritt behandlingsvalg ikke er noe??? Hva??? Jeg skjønner ikke... 

Anonymkode: bb748...1fc

Må bare legge til at grunnen til at jeg overlevde disse selvmordsforsøkene var fordi jeg første gang sendte sms til ei vennene om at mamma kunne komme snart, fordi jeg ikke ville råtne alene. Andre gang: Fordi jeg ikke tok tlf på en halvtime, og mamma kom opp. Foreldrene mine kveler meg.

Anonymkode: bb748...1fc

[shab]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du trives nå, helt til helseproblemer begynner å dukke opp. Og det vil de, før eller siden. 

Anonymkode: 078fc...013

Hvis man er i 20årene dukker de ikke opp før om 30-40 år uansett.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har hatt problematisk forhold til alkohol i 3 år, men vært avholds i ett av de åra. Så 2 sammenhengende år. 
 

Anonymkode: 3f286...33c

Mitt råd er å slutte nå mens leken er god. 

Om 8 år til er det ikke gøy lenger. Alkoholmisbruk vil med tiden gjøre deg mer miserabel enn du trodde var mulig. Du vil ikke selv merke at det går nedover, for det går jo bra å drikke litt midt i uken bare denne gangen? Det går jo fint å ta en liten en før du legger deg? Et par slurker for å ta nervene før du skal ut?

Jeg endte med å ta med meg en halvflaske vodka i sengen nesten hver kveld, drikke om morgenen, 6 øl til middag... Det tok 10 år, og jeg så ikke nedgangen selv fordi jeg flyttet grensene sakte, og den deilige rusen lurte meg til å tro at jeg hadde det så fint.

En dag sitter du der og drukner i din egen elendighet og angrer bittert på at du ikke sluttet når du først innså at det du driver med ikke er bra. Det vil til slutt suge all glede ut av livet ditt.

Anonymkode: c6971...7fb

[AnonymBruker]

Jeg elsker alkohol. Drikker aldri midt i uka, gleder meg til helg med vin. Har masse alkohol i huset (vinskap), men rører det aldri i uka og har ingen problemer med å stoppe i tide. Ikke barn her lenger, i den tida drakk vi aldri alkoholholdige drikker i deres påsyn. 

Jeg kunne ikke tenke meg et liv uten vin, men om det kom helseutfordringer som gjorde at partner eller jeg ikke kunne drikke vin, sluttet jeg på flekken. Tenker at jeg på en måte er alkoholiker, siden jeg konsumerer litt over anbefalt nivå, men liker den gleden alkohol gir både sosialt og privat. Hva er egentlig problemet da? 

Anonymkode: 92bdd...3ad

[AnonymBruker]

Du kommer til å angre en dag på at du valgte å bruke livet ditt på å være en slave for alkohol og følelsene dine. Er det virkelig det du vil? Forgifte deg selv for å slippe det som foregår i hodet? Jeg skjønner at du er i den fasen hvor alt er helt topp, men den varer aldri. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg angret og var så sint på meg selv for at jeg av alle kunne være så jævla dum. Det var heldigvis ikke for sent for min del.

Anonymkode: 46e27...dac

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har alle tegna til alkoholisme. Jeg ser det selv, men jeg liker det livet, selvom jeg innser at jeg burde slutte. 

Jeg skulle jo ønske jeg klarte å nyte sosiale leg uten alkohol, men jeg klarer det ikke. Jeg er alt for tilbaketrukken til å klare meg uten alkohol i sosial alkoholkveld. Jeg klarte det fint før, men havnet litt utpå igjen. Jeg bare elsker den rusen alkoholen gir meg. Det å kunne snakke uten å virke dum. 

Jeg ser jo at mitt forbruk til alkohol ikke er bra. Jeg har tidligere historikk der jeg hadde skremmende forhold til alkohol. Jeg var avholds i ett år. Så bestemte jeg meg for å kun drikke i sosiale lag. Jeg har aldri vært så sosial før slik som nå. Det er jo fordi jeg vil drikke. 

Jeg klarer ikke å stoppe å drikke uansett om jeg har bestemt meg for å bare ta ett glass vin. Jeg bestiller mer og mer helt til jeg kjenner at jeg blir full. Og jeg liker det. Jeg kan også finne på å drikke når jeg gruer meg til noe for å dempe nervøsiteten. 

Jeg drikker helt til jeg kjenner at jeg er på det punktet der jeg kjenner at jeg ikke kan drikke mer før det kan gå gærent. Jeg vil rett og slett ikke bli avholds igjen fordi jeg trives med dette her. Jeg drikker aldri før familie selskaper eller slike ting slik som jobb osv. Jeg drikker kun når det er sosiale kvelder. Jeg oppsøker sosiale kvelder med andre folk bare for å kunne drikke. Uansett om jeg bestemmer meg for ett glass vin, så blir jeg ordentlig full. Jeg vil rett og slett ikke slutte selvom fornuften sier jeg må stoppe.

Jeg ser at dette er veldig spesielt. Men har noen vært i samme situasjon? Alkoholisme er foresten i familiegenet mitt, og jeg vet at noen i familien har vært bekymret for meg

Anonymkode: 3f286...33c

Tenker du overhodet ikke på helsa di?

[AnonymBruker]

Det er jo alltid sånn det begynner, hvis ikke hadde ingen vært alkoholikere. Heroin er også digg i starten… 

Anonymkode: 51757...242

[AnonymBruker]

Om du har et noenlunde velfungerende liv med jobb, venner og helse så gi det noen år så er det mest sannsynlig borte om du fortsetter.

Sjansen for at det tar kortere tid enn du trodde er stor og du kommer til å angre på at du ikke tok tak når du hadde sjansen, men da er det for sent.

Anonymkode: 63c9c...2ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Se filmen "et glass til". Dansk mesterverk. 

Jeg trives også som alkoholiker. Nyoppstått det siste året - nesten ikke tålt alkohol før det.

Men familien min prøver ta det fra meg (har ikke barn, og skal ikke ha det. Men jeg er ung. i slutten av 20årene. Høyt utdannet og har utført jobben min perfekt i 5 år- Ikke vært full på jobb, sluttet drikke 14 timer før jobb (Da visste jeg at jeg var 100% edru - investerte til og med i en promillemåler til 5000 (Samme som politiet har). Knapt nok drukket før det siste året - gjennomgikk en veldig stor traume). Men før jul sa jeg opp siden sjefen min tvingte meg til det - pga psykisk sykdom.... Ingen vil vel ha noen som er åpen om nyoppstått psykisk sykdom på jobb? Aldri vært åpen med kollegaer sier jeg)

Prøvde også ta livet mitt 2 ganger i romjulen da. Først 4 dager på sykehus, intensiven, så hjem 2 dager og så 3 dager på intensiven. Etter forsøk nr to fikk jeg 1 dag på psyk: Ble skrevet ut ganske fort: "Jeg er ikke som de andre på psyk, jeg er bare lei meg pga tap av jobb/karriere, Jeg er jo for ressurssterk til å være på psyk". Familien min er også for ressursterke, de kan jo passe på meg?? Siden de jobber innen helse.... Hevder legene... Psykisk helsevern er en vits...... Men uansett: Nå vil jeg bare drikke fra morgen til kveld. Endelig få sove litt... Glemme ting... Kanskje 2-3 uker... Så skal jeg ta meg sammen. Men familien min... De overvåker meg... Jeg har jo også en dyr leilighet pga foreldre kausjonerte - men økonomien går jo automatisk... Ble lovet henvisning via Helfo, til en privat klinikk f.eks Vangseter, Alfa - men jeg er jo ikke alkoholiker heller - så egentlig skulle jeg bli henvist til en privat klinikk for å mestre angst/depresjon - fordi det har jeg slitt med i mange år. Alkohol har bare vært et virkemiddel for å unngå angst i under et år..

Men så sier fastlegen at fritt behandlingsvalg ikke er noe??? Hva??? Jeg skjønner ikke... 

Anonymkode: bb748...1fc

Forstå det den som kan. Forsøkt 0 ta liv av seg 2 ganger i romjulen. Får 1 dag på psyk, blir utskrevet.

Hvor er psykologien henne - da med tanke på psyk som skrev han ut. Norge har ikke peiling på psykologi. 

Anonymkode: 62f1b...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Synes ikke det er rart, eller skadelig - så lenge du beholder jobben/ikke drikker før familieselskap. Leveren tåler mye. Se den danske Oscar nominerte filmen "et glass til". Vi er alle best når vi har 0,5 i promille. 

Anonymkode: bb748...1fc

Nå tøyser du. Når familie medlemmer har ytret bekymring, da har allerede drikkingen gått for langt. Ts tror hun drikker seg sosial nok til å å ikke drite seg ut. Jeg jobber i bar og kan bedre hvor mange drita alkoholikere som står å driter seg ut ved å påstå det samme, selv om de knapt står på beina. 

 

Anonymkode: 943db...7bf

[AnonymBruker]

Du trives som alkoholiker fordi alkoholen dekker over problemene dine. På kort sikt. 
 

Men alkoholen løser ikke problemene dine på lang sikt. De vil fortsatt være der om både 5 og 10 år. Har du tenkt å fortsette å helle innpå alkohol i all fremtid? Når lever og andre organer går til helvete?

 

Det andre alternativet ditt er å ta tak i problemene dine og jobbe for å finne andre måter å løse dem på. Det er fortsatt ikke for sent. Men desto lenger du utsetter det, desto vanskeligere vil det bli. 
 

PS: Du drikker for å slippe å føle sosiale hemninger. Men jeg kan love deg at alle rundt deg synes det er bedre å forholde seg til en som er sjenert, enn å forholde seg til hun dama som drikker seg stup full ved en hver anledning. 

Anonymkode: d7b91...227

[Purple_Pixiedust]

Du ser jo problemet med det siden du skriver om det her. Så selv om du nå ikke har motivasjon til å stoppe, så vet du jo at det er det du burde gjøre. 

[AnonymBruker]

shab skrev (8 timer siden):

Hvis man er i 20årene dukker de ikke opp før om 30-40 år uansett.

Det er du ikke garantert. De kan likegjerne dukke opp nå, ett par år.. 

Anonymkode: 078fc...013