Endret mening vedr barnebarn

[Tatja]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Min datter er enda ung, nærmer seg tenårene. Hun kommer stadig inn på dette med barn, noen ganger skal hun ikke ha barn, andre ganger ønsker hun det. Jeg har selvsagt også en slags mening om det, men den holder jeg for meg selv. Men det er klart at undrer hva hun ender opp med, så vil det påvirke livet mitt også. Så ja, det er klart jeg har et ønske om hennes liv. 

Hun skal få min støtte uansett hva hun velger 🥰

Anonymkode: c21a3...dd0

Det er jeg enig med deg i, i tråd med hva jeg selv tenker. Ts

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts, det er jo bra at du ikke lenger er stresset mht om du ikke får bli bestemor og ser at det å ikke bli det også har sine fordeler. Samtidig er analysen din veldig mangelfull og bærer preg av at du ikke egentlig har satt deg inn i det å være barnløs; å få barn gir en tilknytning til samfunnet og større mulighet for å bygge seg et nettverk. Ensomhet rammer flere barnløse, samtidig er ikke det å få barn noen garanti. Så om du skal tygge på konsekvenser av å få barn eller ikke, må du tygge en god del mer. 

 

Anonymkode: a127b...5a5

Jeg har valgt bort barn, og er helt enig med henne. Jeg er passert førti, og er godt fornøyd med mitt valg, jeg opplever ikke ensomhet, og jeg har gode venner både med og uten barn. Jeg har feks venninner som har barn, men strever som aleneforsørgere og er ensomme på voksenkontakt, fordi barna tar alt de har av fritid og ressurser, og det bekrefter forsåvidt valget mitt. Samtidig får jeg nok barnekontakt når jeg er med dem, til at jeg heller ikke savner å ha egne barn.

Jeg har også venninner med eldre barn, som selv fikk barn i en mer uskyldig tid, og lenge tenkte at de ønsket seg barnebarn, som TS, men som i den senere tid etter å sett hvordan verden har blitt, og vært gjennom omfattende tenåringsproblemer som skolevegring, selvskading, selvmordstankerforsøk, rusmisbruk osv, også uttrykker at de er glade for det når disse voksne barna går mer og mer mot at de ikke vil ha egne barn. 

Det viktigste er at alle foreldre forstår at barn er selvstendige individer, og ikke er der for å realisere sine foreldres drømmer. Mine egne foreldre er forbilledlige, og fikk barn fordi de hadde et sterkt ønske om det, og de gav oss trygghet, kjærlighet og frihet til å ta egne valg, og de tar det som en selvfølge at jeg ikke får barn, siden jeg ikke er interessert, men de hadde også stillt opp som veldig nære og engasjerte besteforeldre, dersom det hadde blitt valget mitt. 

Anonymkode: a205d...23f

[Tatja]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har valgt bort barn, og er helt enig med henne. Jeg er passert førti, og er godt fornøyd med mitt valg, jeg opplever ikke ensomhet, og jeg har gode venner både med og uten barn. Jeg har feks venninner som har barn, men strever som aleneforsørgere og er ensomme på voksenkontakt, fordi barna tar alt de har av fritid og ressurser, og det bekrefter forsåvidt valget mitt. Samtidig får jeg nok barnekontakt når jeg er med dem, til at jeg heller ikke savner å ha egne barn.

Jeg har også venninner med eldre barn, som selv fikk barn i en mer uskyldig tid, og lenge tenkte at de ønsket seg barnebarn, som TS, men som i den senere tid etter å sett hvordan verden har blitt, og vært gjennom omfattende tenåringsproblemer som skolevegring, selvskading, selvmordstankerforsøk, rusmisbruk osv, også uttrykker at de er glade for det når disse voksne barna går mer og mer mot at de ikke vil ha egne barn. 

Det viktigste er at alle foreldre forstår at barn er selvstendige individer, og ikke er der for å realisere sine foreldres drømmer. Mine egne foreldre er forbilledlige, og fikk barn fordi de hadde et sterkt ønske om det, og de gav oss trygghet, kjærlighet og frihet til å ta egne valg, og de tar det som en selvfølge at jeg ikke får barn, siden jeg ikke er interessert, men de hadde også stillt opp som veldig nære og engasjerte besteforeldre, dersom det hadde blitt valget mitt. 

Anonymkode: a205d...23f

Takk, du sa det. Viktigst av alt at barna selv får velge. Dette er ikke svart/hvitt, men valg enhver selv må ta. Ts

[AnonymBruker]

Jeg tenker samme som deg Tatja. Jeg vil selvfølgelig ta imot barnebarn med åpne armer, elske dem og stille opp for dem og for barna mine. Men, jeg har ikke noe stort og dypt ønske om å bli mormor lengre av samme årsaker som du nevner. Dette er jo selvfølgelig ikke noe jeg sier til mine barn men mitt eldste har selv sagt hun ikke ønsker barn (hun er voksen og bor for seg selv) og da har jeg bare svart at hun ikke må tenke på at jeg skal bli lei meg for det.

Anonymkode: 03f47...9ed

[AnonymBruker]

Ingen ville trodd at JEG skulle bli sånn tussete bestemor som jeg har blitt.. det er virkelig helt fantastisk.

Nesten bedre enn egne, for nå kan jeg bare kose og ha det gøy med de.

Blir jeg sliten eller de grinete, er det bare å dra hjem 😁

Digger det når de roper at mommo skal komme å leke  😍

Anonymkode: 0a08a...2e9

[AnonymBruker]

Jeg tenker vi mennesker er veldig tilpasningsdyktige. Når man som deg TS begynner å godta tanken på å ikke få barnebarn, ja da begynner man også å samle opp grunner for hvorfor det egentlig er lurt å ikke få barnebarn. Hvis du derimot plutselig skulle få barnebarn så kastes alle disse grunnene på båten. Alt avhenger av situasjonen. Det er naturlig.

Anonymkode: 35126...c6e

[AnonymBruker]

Tatja skrev (7 timer siden):

Jeg har 2 jenter i tidlig tenår. Ingen av dem virker å ønske seg barn, noe jeg før har tenkt (håpet!) vil endre seg. Å bli bestemor, må være noe av det herligste man kan oppleve! 

Ettersom årene har gått, og jeg nærmer meg 50, så har jeg imidlertid kommet frem til at jeg tror mine barn vil ha bedre liv uten barn. Synd dessuten verden er blitt et mer kynisk sted, og at fremtiden er veldig uviss med tanke på miljø mm.

Ville aldri ha unnvært mine 2 fantastiske jenter, men ser at mine barnløse venner på mange måter har hatt enklere liv enn meg. Årene siden jeg fikk barn, har vært preget av tidsklemme, med påfølgende stress hos meg og barnefar. Til tider har det meste av livet handlet om logistikk. I tillegg har et av barna en diagnose, som har gjort at hun har trengt en del oppfølging i skole mm. Det var en evig kamp for å få den hjelpen hun skulle ha. Vi kom i mål til slutt, men INGENTING kom gratis. 

I tillegg ble ene jenta en periode utsatt for mobbing i skolen, som medførte skolevegring og depresjon hos henne. En forferdelig tid, jeg var helt ifra meg av bekymring. Det ordnet seg til slutt, men den tiden unner jeg ingen å oppleve.

Idag er livet bedre, men alt dette vanskelige har satt sine spor hos meg, og jeg bekymrer meg ALLTID for om barna mine har det bra - og om de får et godt liv. Det handler også om miljøendringene vi ser, som om uvisst antall år vil gjøre verden til et annet sted enn vi kjenner idag. Tror kanskje vi snakker om neste generasjon, allerede. 

Til sist så har jeg vel konkludert med at verden er et kynisk og urettferdig sted. Mennesker tar ikke vare på hverandre, det er sjalusi og intriger. Et jag etter status, som vi alle er med på. Økonomisk og sosialt. Vi ofrer gjerne naboen, for å få det litt bedre selv, og dømmer andre uten å prøve deres sko.

Summa summarum, så tror jeg altså jeg faller ned på at jeg håper det stopper med mine barn. Noen tanker fra andre om dette?

Dette har du ingenting med

Anonymkode: 91e59...379

[AnonymBruker]

Her synes jeg det har kommet mange stygge kommentarer....Husk at vi er forskjellige og at vi ikke trenger å lirke ufine ting ut av oss...Ts var ikke ufin i innlegget sitt, det er hennes tanker. Greit å diskutere og ha en annen oppfatning, men det er ikke greit å angripe sånn...

Anonymkode: a8e3a...5e5

[AnonymBruker]

Jeg vil heller ikke ha barnebarn. Tenårene her er helt jævlige. Når ungene er ute av redet skal jeg få tid til meg selv igjen. Jeg skal ikke passe barnebarn. Jeg skal gå turer, jobbe, lage voksenmat, ikke sitte med noe omsorgsansvar. 

Anonymkode: 147e1...767

[AprilLudgate]

Jeg tenker det er rart at du funderer på dette i ungenes tenår?

De tar sine valg på sine premisser. 

[Tatja]

Fløff skrev (3 timer siden):

Jeg tenker det er rart at du funderer på dette i ungenes tenår?

De tar sine valg på sine premisser. 

Ok. Jeg syns det er rart at du syns det er rart at jeg tenker på dette. 

Selvfølgelig tar de sine valg. Har jeg nevnt noe annet? Du har sikkert noen håp/drømmer for dine evt barn?

Endret 22. januar 2022 av Tatja