En fremtid med depresjon

[AnonymBruker]

Jeg har og tilbakevendende depresjoner, og har vel akseptert at det er noe jeg må leve med. Fungerer også bra i jobb når ting er stabilt. Arbeidsgiver vet ikke om mine depresjoner, jeg gikk også på veggen for 7-8 år siden og var ute for arbeidslivet i nesten 3 år. Jeg er veldig åpen med gode venner og familie, men på jobb ønsker jeg ikke at noen skal vite om min historie. Jeg er lite borte fra jobb, og har heldigvis en fleksibel arbeidshverdag med tanke på hjemmekontor. Det har hjulpet meg veldig. Jeg går jevnlig til psykolog, nå egentlig mest for å holde ting i sjakk - hun kjenner meg og klarer å fange opp faresignaler jeg ikke alltid registrerer. Jeg har også godt stressmestringskurs, det var en god læring egentlig. 
 

Jeg har valgt å bosette meg på landet, omgitt av dyr. Jeg er helt avhengig av natur og dyr. Før fikk jeg veldig dårlig samvittighet for at jeg var så lite sosial, men har en god krets rundt meg som er helt gull. Jeg leser også mye om depresjon, både for å forstå sykdommen og for ikke å føle meg så ensom/annerledes. Jeg har brukt andrew solomon sin depresjonens demoner mye, når jeg går og henter den i hyllen så vet jeg at jeg er på vei ned. Den er ganske mørk og dyster, men fungerer som en trøst og støtte ut av ensomhetsfølelsen jeg ofte får. 

Alt ovalt har jeg absolutt et bra liv, selv om jeg føler at livet forsvinner litt for meg når fokuset blir så mye på å holde ting stabilt. Jeg har ikke så mange store planer for fremtiden annet enn å utvikle eiendommen jeg bor på med dyrene, og det gir meg egentlig ganske mye :) 

du er hvertfall ikke alene!  

Anonymkode: a17b8...1b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har og tilbakevendende depresjoner, og har vel akseptert at det er noe jeg må leve med. Fungerer også bra i jobb når ting er stabilt. Arbeidsgiver vet ikke om mine depresjoner, jeg gikk også på veggen for 7-8 år siden og var ute for arbeidslivet i nesten 3 år. Jeg er veldig åpen med gode venner og familie, men på jobb ønsker jeg ikke at noen skal vite om min historie. Jeg er lite borte fra jobb, og har heldigvis en fleksibel arbeidshverdag med tanke på hjemmekontor. Det har hjulpet meg veldig. Jeg går jevnlig til psykolog, nå egentlig mest for å holde ting i sjakk - hun kjenner meg og klarer å fange opp faresignaler jeg ikke alltid registrerer. Jeg har også godt stressmestringskurs, det var en god læring egentlig. 
 

Jeg har valgt å bosette meg på landet, omgitt av dyr. Jeg er helt avhengig av natur og dyr. Før fikk jeg veldig dårlig samvittighet for at jeg var så lite sosial, men har en god krets rundt meg som er helt gull. Jeg leser også mye om depresjon, både for å forstå sykdommen og for ikke å føle meg så ensom/annerledes. Jeg har brukt andrew solomon sin depresjonens demoner mye, når jeg går og henter den i hyllen så vet jeg at jeg er på vei ned. Den er ganske mørk og dyster, men fungerer som en trøst og støtte ut av ensomhetsfølelsen jeg ofte får. 

Alt ovalt har jeg absolutt et bra liv, selv om jeg føler at livet forsvinner litt for meg når fokuset blir så mye på å holde ting stabilt. Jeg har ikke så mange store planer for fremtiden annet enn å utvikle eiendommen jeg bor på med dyrene, og det gir meg egentlig ganske mye

du er hvertfall ikke alene!  

Anonymkode: a17b8...1b6

Ditt liv høres ut som en drøm. Jeg vil også bo med dyr og nært natur. Jeg har et omsorgsyrke der jeg må være til stede for brukere hele tiden og jeg tror det er feil for meg selv om jeg er god på det. Hvis jeg hadde mulighet for hjemmekontor kunne jeg nok klart å unngå å havne i depresjon. Under studietiden holdt jeg helsa i sjakk gjennom å ra en hjemmedag med lesing nå og da i stedet for å dra på forelesning. Det hjalp veldig. Det er vanskelig å gjøre dramatiske endringer når man har lavt energinivå men jeg kan vente til jeg blir frisk og så go for it. Takk for at du delte og inspirerte❤️

Anonymkode: 29e14...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har tilbakevendende depresjon som jeg har hatt siden jeg var omtrent 16 år (jeg er 32 nå). Det viktigste for at jeg skal fungere er antidepressiva, det ble bedre etter at jeg begynte på det - selv om det fortsatt går veldig opp og ned. 

Jeg er litt der at når jeg har vært i en god periode en liten stund, så satser jeg på at den kommer til å vare - og tar ikke noe hensyn til at jeg kanskje blir deprimert en gang når jeg vil sette i gang med ting. Kanskje vil den tingen jeg starter med gjøre at depresjonen blir enklere å takle, tenker jeg da. Men det tok noen år å komme meg dit da, i starten var de gode periodene verst å takle egentlig, fordi jeg gikk bare og grudde meg til jeg skulle bli dårlig igjen.. 

Anonymkode: f0f50...8a3

Det er en god egenskap å legge forrige depresjon bak seg. Man lærer jo etterhvert at det vil gå over. Ofte tenker jeg at den verste depresjonen er den første for da tolker man alle tankene og følelsene ukritisk. Etterhvert lærer man at man ikke alltid skal stole på depressive tanker og at det vil gå over. Da finnes det håp. Når jeg er nede er jeg n

Anonymkode: 29e14...e08

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (5 timer siden):

Det er tungt å ha tilbakevendende depresjoner. Jeg har bipolar og har depressive episoder hvert år. Klart det er tungt. Men jeg prøver bare å akseptere at det er bare slik det er. Så forsøker jeg å forebygge det jeg kan. Med kosthold, trening, søvn osv. 

kan jeg spørre om de milde periodene? Kan det være for eksempel at man sliter med å følge med på en film, lese bok, sliter med å engasjere seg i noe og gjør  aktiviteter uten innlevelse? Man trener, er sosial og virker utad fungerende men gjør det mer av plikt enn av glede? Ønske om å unngå sosiale situasjoner men man fortsetter kanskje å gjøre det for å prøve å opprettholde fasaden. Eller kan dette være en del av normal tilstand?

Anonymkode: 29e14...e08

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

kan jeg spørre om de milde periodene? Kan det være for eksempel at man sliter med å følge med på en film, lese bok, sliter med å engasjere seg i noe og gjør  aktiviteter uten innlevelse? Man trener, er sosial og virker utad fungerende men gjør det mer av plikt enn av glede? Ønske om å unngå sosiale situasjoner men man fortsetter kanskje å gjøre det for å prøve å opprettholde fasaden. Eller kan dette være en del av normal tilstand?

Anonymkode: 29e14...e08

Ja det blir mye sånn. Går mye på autopilot uten å føle at det er noe som egentlig gleder. Samtidig som at det går bra å holde på det som er av aktiviteter, godt kosthold osv. Føler meg mye flat og tom innvendig, men kan lyse opp i situasjoner som er positive. Ser lite mening i livet, men er ikke så langt nede at jeg er suicidal.

Endret 22. januar 2022 av Purple_Pixiedust

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Takk for mange støttende innspill. Jeg føler det ikke settes i gang av tanker. Jeg tror det er fysisk årsak. En periode starter gjerne med at jeg er mye sliten og våkner tidligere, gjerne med hjertebank. Når det har vært slik over flere måneder så kommer de tunge tankene etterhvert. Og de går gjerne på fortvilelse over å ikke mestre livet og frykt for fremtiden. Helt reell problemstilling. Jeg jobber så lenge det går men ender gjerne opp hos legen fordi jeg ikke klarer mer, null søvn, totalt utslitt. Det er ikke slik at jeg har levd livet uten planer og drømmer. Jeg har flere utdanninger og har hatt flere jobber. Har kjempet meg gjennom mye og er stolt av det. Men det er litt tungt når det ser ut til at uansett hvordan jeg jobber med selvutvikling, forebygging og trening så kommer den uansett. Kan drømme om å flytte til Mauritsius men den depresjonen blir nok med på lasset. Jeg sliter med noe men vet ikke om det er generalisert angst. På jobb får jeg ofte følelsen av å ville forsvinne.

Anonymkode: 29e14...e08

Du skriver at du jobber så lenge det går men så går det ikke mer. Er det mulig at dette er del av problemet? At du pusher for hardt for lenge og ikke greier å hvile/tillate deg å hvile? Å ta seg tid til stressmestring og å håndtere her og nå, det fører til en for stor belastning på kroppen/psyken/nervesystemet, og så for å få deg til å stoppe opp gjør kroppen deg deprimert. 

Skjønner godt at det er tungt. Det ER tungt det du beskriver. ❤

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (8 timer siden):

Du skriver at du jobber så lenge det går men så går det ikke mer. Er det mulig at dette er del av problemet? At du pusher for hardt for lenge og ikke greier å hvile/tillate deg å hvile? Å ta seg tid til stressmestring og å håndtere her og nå, det fører til en for stor belastning på kroppen/psyken/nervesystemet, og så for å få deg til å stoppe opp gjør kroppen deg deprimert. 

Skjønner godt at det er tungt. Det ER tungt det du beskriver. ❤

Du har rett, depresjonen bryter mønsteret med full alarmberedskap, kobler fra all hjernekapasitet og tvinger meg til hvile. Så en slags hjelp i nøden. Skal ta med meg den tanken, her må det gjøres noen endringer. Du har gitt meg mye å tenke på og hjelp til å få orden på tankene og se fremover, takk!❤️

Anonymkode: 29e14...e08

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2022 den 23.26):

Du har rett, depresjonen bryter mønsteret med full alarmberedskap, kobler fra all hjernekapasitet og tvinger meg til hvile. Så en slags hjelp i nøden. Skal ta med meg den tanken, her må det gjøres noen endringer. Du har gitt meg mye å tenke på og hjelp til å få orden på tankene og se fremover, takk!❤️

Anonymkode: 29e14...e08

Masse lykke til! ❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2022 den 17.31):

mann deg opp og slutt og klag.

Anonymkode: 2f671...a81

Du har nok aldri vært alvorlig deprimert.. Hvis det var tilfelle hadde du hatt bedre selvinnsikt og ikke svart på en slik kald og epati løs måte. 

Anonymkode: d3698...e63

[AnonymBruker]

Jeg har funnet ut at jeg har 5 år i mellom hver depressive periode de siste 15 årene. Sikkert tilfeldig at det har skjedd større hendelser som har kicket det i gang hvert 5.år. Vil helst unngå medisiner denne runden, og håper det blir nok med psykolog hos DPS denne gangen.

Anonymkode: 0e98e...523

[AnonymBruker]

Jeg lider også av tilbakevendende depresjon, og for meg er det viktigst å fokusere på rutiner i de depressive periodene. Selv om livet er meningsløst og alt føles håpløst, så må jeg gjøre de tingene jeg har planlagt å gjøre. Det kan være å vaske seg i ansiktet om morgenen, pusse tennene, spise frokost, dra på jobb, rydde i hjemmet, gå tur, trene, og så langt det lar seg gjøre prøve å vedlikeholde hobber og interesser. Ikke alltid det går fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg og ikke får til å se en serie eller lese bøker. Det viktigste er å fortsette å ta vare på seg selv. Spise variert og sunt, bevege seg og ikke minst slappe av. Når jeg er deprimert er jeg syk, og jeg trenger hvile. Da går hverdagene i jobb, spise og sove, og som sagt opprettholde rutiner og prøve å gjennomføre hobbyer. 

Anonymkode: 250d5...472

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg lider også av tilbakevendende depresjon, og for meg er det viktigst å fokusere på rutiner i de depressive periodene. Selv om livet er meningsløst og alt føles håpløst, så må jeg gjøre de tingene jeg har planlagt å gjøre. Det kan være å vaske seg i ansiktet om morgenen, pusse tennene, spise frokost, dra på jobb, rydde i hjemmet, gå tur, trene, og så langt det lar seg gjøre prøve å vedlikeholde hobber og interesser. Ikke alltid det går fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg og ikke får til å se en serie eller lese bøker. Det viktigste er å fortsette å ta vare på seg selv. Spise variert og sunt, bevege seg og ikke minst slappe av. Når jeg er deprimert er jeg syk, og jeg trenger hvile. Da går hverdagene i jobb, spise og sove, og som sagt opprettholde rutiner og prøve å gjennomføre hobbyer. 

Anonymkode: 250d5...472

Det høres ut som du mestrer situasjonen og greier å ivareta daglige aktiviteter. Greier du å komme deg igjennom en periode og så bli bra? Godt gjort at du klarer å mestre situasjonen, håndtere det. Jeg greier som oftest men nå har jeg ikke klart det på tross av at jeg er veldig nøye på rutiner, søvnhygiene, kosthold, mosjon. Siste året føltes som om jeg har fått et nytt logg å bære på hver måned og fått hjernen til et gammelt menneske. Som om noen der oppe vil teste hvor mye en person kan bære, hvor hardt kan hun tynes.

Anonymkode: 29e14...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

logg

Lodd

Anonymkode: 29e14...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har funnet ut at jeg har 5 år i mellom hver depressive periode de siste 15 årene. Sikkert tilfeldig at det har skjedd større hendelser som har kicket det i gang hvert 5.år. Vil helst unngå medisiner denne runden, og håper det blir nok med psykolog hos DPS denne gangen.

Anonymkode: 0e98e...523

Så bra du har fått psykolog på DPS, da får du nok god hjelp. Hvis depresjonen er knyttet til ytre hendelser i livet så vil det nok ha bra effekt å snakke med psykolog. Har lest at man bør ta antidepressiva når man har tilbakevendende men legen min sier jeg ikke trenger det fordi jeg ikke har hatt så god hjelp av det før. Så jeg vet ikke.

Anonymkode: 29e14...e08