Følger du de ti bud

[LuxLucet]

CAPS LOCK skrev (På 18.1.2022 den 21.15):

Det står ingen steder i teksten du viser til (2. Korinterbrev kapittel 2) at det bare var seremonilovene for offersystemet som ble avskaffet og at resten av Moseloven består. Det står heller ikke noen av de andre stedene hvor dette temaet behandles. Romerbrevet kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8 og Galaterbrevet kapittel 2, 3, 4, 5 og 6 behandler dette grundig. Det står ingenting der om at det bare er deler av Moseloven som er avskaffet. Tvert imot er hovedpoenget at hele loven er avskaffet og erstattet av en ny pakt, og når det gjelder de ti budene, så omtaler Paulus disse som dødens tjeneste i 2. Korinterbrev kapittel 3 vers sju. Klarere kan det ikke sies at de ti bud er avskaffet.

https://bibel.no/nettbibelen?query=mWwv/OLDtruSJ51qNHdjaMvfmJVGNgfLLexfkcpZuMOtZgFCXV9zVlTuiPjOIOua

 

Dersom Guds lov er satt ut av kraft, forklar da hvordan Gud kan dømme menneskene som ble født etter at Jesus døde på korset, og forklar også hvorfor Åpenbaringen 22:14 sier at de som holder Guds bud er de som får rett til livets tre og kan komme inn i Staden.

Ang. 2. Kor. 3:7.
Guds lov er et uttrykk på Guds vilje. Den blir oppsummert med følgende ord; "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand .. du skal elske din neste som deg selv… Gjør dette og du skal leve.. Derfor skal dere holde Mine lover og Mine dommer. Det menneske som gjør dem, skal leve ved dem. Jeg er Herren." (Matt. 22:37,38, Luk. 10:28, 3. Mos. 18:5).

Hvis overtrederen skal bli behandlet etter bokstaven av pakten, er det ingen håp for den falne slekten, for "alle har syndet og mangler Guds ære". Den falne slekten kan ikke se annet en "dødens tjeneste" i denne pakten; og døden vil være lønnen for enhver som forgjeves søker å skape sin egen rettferdighet som vil oppfylle lovens krav. Ved sitt ord har Gud forpliktet seg til å fullbyrde lovens straff på alle overtredere. Igjen og igjen begår mennesker synd, og likevel ser de ikke ut til å tro at de må lide straffen for å bryte loven.

Du nevner mange kapitler i Romerbrevet, og at Guds lov på bakgrunn av de nevnte skriftstedene er satt ut av kraft. Men da er det merkelig at Paulus lenger fremme oppfordrer oss til å holde loven (Guds lov, ikke Moseloven), når han sier "bli ikke noen noe skyldig, uten det å elske hverandre, for den som elsker sin neste, har oppfylt loven. For budene: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjelp, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke begjære, og hvilket annet bud det skulle være, blir alle sammenfattet i dette ord: du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot sin neste. Kjærligheten er altså lovens oppfyllelse" (13:8-10). Og i kapittel 3, som du nevner, sier også Paulus "setter vi da loven ut av kraft ved troen? Langt ifra! Tvert imot stadfester vi loven" (v. 4). Hvordan kan du vise kjærlighet mot din neste når du påstår at Guds lov, som bl.a. sier at du ikke skal drepe og stjele, ikke lenger gjelder?

[AnonymBruker]

Jeg prøver å følge Guds vilje så godt jeg kan, men det er ikke alltid så lett og jeg sliter psykisk også. Men jeg er frelst og det betyr alt for meg. 

Anonymkode: 970dd...f55

[linsejesus]

6 minutter siden, LuxLucet said:

Du nevner mange kapitler i Romerbrevet, og at Guds lov på bakgrunn av de nevnte skriftstedene er satt ut av kraft. Men da er det merkelig at Paulus lenger fremme oppfordrer oss til å holde loven (Guds lov, ikke Moseloven), når han sier "bli ikke noen noe skyldig, uten det å elske hverandre, for den som elsker sin neste, har oppfylt loven. For budene: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjelp, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke begjære, og hvilket annet bud det skulle være, blir alle sammenfattet i dette ord: du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot sin neste. Kjærligheten er altså lovens oppfyllelse" (13:8-10). Og i kapittel 3, som du nevner, sier også Paulus "setter vi da loven ut av kraft ved troen? Langt ifra! Tvert imot stadfester vi loven" (v. 4). Hvordan kan du vise kjærlighet mot din neste når du påstår at Guds lov, som bl.a. sier at du ikke skal drepe og stjele, ikke lenger gjelder?

Jeg tror du forstår dette litt bak-fram. I stedet for å spørre hvordan du kan leve i kjærlighet om du lyver og dreper, er spørsmålet heller "hvordan kan du lyve og drepe om du lever i kjærlighet?" Som du siterer, "den som elsker sin neste, har oppfylt loven". Altså ikke "den som har oppfylt loven, elsker sin neste. Poenget til Paulus, slik jeg forstår det, er at om du har kjærlighet, trenger du ingen lov for å vite hva som er rett og galt, eller for å gi deg belønnig for å være god eller straff for å være ond.

[LuxLucet]

linsejesus skrev (På 19.1.2022 den 0.20):

Som Paulus skrev var det synd i verden også før loven ble gitt til jødene, det var ikke slik at det var "lov" å slå ihjel osv. Evangeliet handler om frelse uavhengig av gjerninger, av nåde. Den som blir frelst tas tilbake, ikke til før loven kom, men før syndefallet. En går inn i en relasjon med Gud lik den Adam og Eva hadde. Lov og synd er ikke en del av bildet. Det betyr ikke at enhver gjerning er like grei som en annnen, men fokuset er ikke lenger på hvorvidt det havner på en liste over synder. (..)

Loven eksisterte før den ble gitt på Sinai, så naturligvis var det ikke lov å slå ihjel før den tid heller.

Det er riktig at frelsen ikke fortjenes ved gjerninger - da er det jo ikke av nåde -, og det har jeg allerede skrevet ganske tydelig. Det jeg derimot understreker, er at uten gjerninger er troen død. For å få tilgivelse kreves det at du omvender deg. Omvender deg fra hva? Synd. Og hvordan vet vi hva som er synd? ".. jeg lærte ikke synden å kjenne uten ved loven.." (Rom.7:7). "Det er lovens gjørere som skal bli rettferdiggjort" (Rom. 2:13). Ikke fordi det tjener til frelse, men fordi det vitner om sann omvendelse.

linsejesus skrev (På 19.1.2022 den 0.20):

Det stemmer at den ikke ble satt ut av kraft. Loven døde ikke, men det gjør den som tror. Paulus forklarer det ganske greit, at loven gjelder jo bare dem som lever. Den som tror er "korsfestet med Kristus" og død for loven. Paulus sier også hva den troendes rettferdighet består i: Jesus. Han omtaler også konsekvent de troende som "de hellige" selv om han ofte irettesetter dem. De ble ikke mer hellige av å gjøre gode ting, eller mindre hellige av å gjøre dårlige ting, for helligheten, renheten, selve frelsen, er noe som var gitt av nåde.

Det er nok ikke helt riktig forståelse av det verset du siterte. "For ved loven døde jeg for loven, for at jeg skulle leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg.(..) (Gal. 2:19,20). Her er betydningen at Paulus nå, eller på den tiden, levde for Gud, at det er Kristus som lever i ham og ikke han selv. Han har korsfestet kjødet, slik vi alle må gjøre dersom vi vil leve for Gud. For ånden er villig, men det er ikke kjødet. Hellige vil vi aldri bli, uansett hvor gode gjerninger vi gjør.

linsejesus skrev (På 19.1.2022 den 0.20):

Nei, den som tror skal ikke komme for dom, står det.

Min erfaring er at altfor mange kristne tar ordet "tro" i en overfladisk betydning. Hva menes egentlig å tro? Å bare tro at Jesus har dødd for syndene? "Tro" går dypere enn det. Det er riktig at Jesus døde for oss, men å tro på Jesus betyr også å følge Hans eksempel. Og hva var Hans eksempel? "Hvis dere holder Mine bud, blir dere i Min kjærlighet, på samme måte som Jeg har holdt Min Fars bud og blir i Hans kjærlighet" (Joh. 15:10).

linsejesus skrev (På 19.1.2022 den 0.20):

Ja, det er ganske mange bibelvers som ser ut til å si at frelsen gjelder alle. Noe annet ville jo på alle måter være urettferdig, siden det i praksis er ganske tilfeldig om folk i det hele tatt får høre evangeliet. Hvis frelsen eksluderer dem som har gjort forbrytelser som er ille nok, gjelder den altså ikke alle mennesker og er ikke av nåde. At du tenker at du ikke vil trives i en slik himmel får meg til å tenke på broren til den bortkomne sønn, som syntes at faren hadde vært altfor nådig mot en som ikke fortjente det.

Siden Gud ikke gjør forskjell på folk (Rom. 2:11), så må vi her bare stole på at alle mennesker, uansett hvor de blir født, på en eller annen måte får sine muligheter til å ta imot Guds nådegave.

Ellers ang. det siste du skriver; jeg har ikke sagt at jeg ikke vil trives i himmelen, poenget mitt var bare det at de som nekter å omvende seg og innrette seg etter standarden i himmelen, vil heller ikke få en plass der. Det var nettopp derfor Lucifer ble kastet ut.

linsejesus skrev (På 19.1.2022 den 0.20):

Det er sånn cirka min forståelse av hva evangeliet handler om. Men jeg er usikker på grunnen til at Jesus måtte dø, og der mistenker jeg at min kristne oppvekst har gitt meg ufullstendige og kanskje direkte feil svar. For gjennom hele bibelen er det drøssevis av eksempler på at Gud simpelthen tilgir folk, og både Jesus og disiplene oppfordret folk til å tilgi, uten å kreve noe slags offer. En forklaring jeg ofte hørte var at "Gud tåler ikke synd" og MÅ straffe det. Men det stemmer jo åpenbart ikke med bibelen, for Jesus oppsøkte jo tvert imot syndere, og det ville dessuten være rart at selveste Gud skulle ha en slags allergi mot noe folk gjør og ikke orke å være sammen med dem. Jeg har en mistanke om at andre trosretninger enn det protestantiske (og ut fra protestantismen, pinsebevegelsen osv) har et mer riktig bilde av hva Gud oppnådde med Jesu død og oppstandelse, men jeg har ikke satt meg inn i hva f.eks de ortodokse mener om saken, men jeg tror de har et mindre "juridisk" syn på det.

Grunnen til at Jesus måtte dø, er fordi De ti bud er uforandelige og Han måtte oppfylle kravet i Guds lov. Om loven kunne endres, hadde ikke Jesus hatt behov for å komme og dø for oss. Siden vi ikke klarer å oppfylle lovens krav, kom Gud og gjorde det vi ikke klarte, slik at vi kan få Hans rettferdighet og stå som uskyldige framfor Faderen. Gud hater synden, men elsker synderen. At "Gud MÅ straffe" synderne, høres mer katolsk ut, og det var nettopp dette protestantismen bl.a. gjennomskuet som skremselspropaganda for at den katolske kirken skulle ha kontroll på folket.

linsejesus skrev (På 19.1.2022 den 21.31):

Jeg tror du forstår dette litt bak-fram. I stedet for å spørre hvordan du kan leve i kjærlighet om du lyver og dreper, er spørsmålet heller "hvordan kan du lyve og drepe om du lever i kjærlighet?" Som du siterer, "den som elsker sin neste, har oppfylt loven". Altså ikke "den som har oppfylt loven, elsker sin neste. Poenget til Paulus, slik jeg forstår det, er at om du har kjærlighet, trenger du ingen lov for å vite hva som er rett og galt, eller for å gi deg belønnig for å være god eller straff for å være ond.

Nå var det ikke akkurat det jeg skrev. Jeg skrev "Hvordan kan du vise kjærlighet mot din neste når du påstår at Guds lov, som bl.a. sier at du ikke skal drepe og stjele, ikke lenger gjelder?" Når Gud er kjærlighet, og Hans lov baserer seg på uselvisket, dvs. kjærlighet for Gud og andre, og noen påstår at denne kjærlighetsloven er ute av kraft, da kan man ikke påstå at man elsker sin neste. For da er jo kjærlighetsloven opphevet. Og når loven er opphevet, da eksisterer den ikke lenger. Grunnlaget blir da borte.

Dersom du ikke trenger en lov for å vite hva som er rett galt, hvorfor trengte Paulus det da? (Rom. 7:7)

[Gjest lurven]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2022 den 13.45):

Kristne følger ikke disse lovene heller, Jesus døde på korset slik at lovene ble oppfylt. Jødene følger vel disse fortsatt. De ti bud følger vi, og dette er gode leveregler som har påvirket ateistene også tydeligvis.

Anonymkode: c7948...c83

Jesus kom med 2 nye bud. Du skal elske den gud.

Og du skal elske din neste

[linsejesus]

LuxLucet skrev (På 19.1.2022 den 22.13):

Loven eksisterte før den ble gitt på Sinai, så naturligvis var det ikke lov å slå ihjel før den tid heller.

Det er riktig at frelsen ikke fortjenes ved gjerninger - da er det jo ikke av nåde -, og det har jeg allerede skrevet ganske tydelig. Det jeg derimot understreker, er at uten gjerninger er troen død. For å få tilgivelse kreves det at du omvender deg. Omvender deg fra hva? Synd. Og hvordan vet vi hva som er synd? ".. jeg lærte ikke synden å kjenne uten ved loven.." (Rom.7:7). "Det er lovens gjørere som skal bli rettferdiggjort" (Rom. 2:13). Ikke fordi det tjener til frelse, men fordi det vitner om sann omvendelse.

Hva mener du med å omvende seg fra synd? Å slutte å synde?

Sitat

Det er nok ikke helt riktig forståelse av det verset du siterte. "For ved loven døde jeg for loven, for at jeg skulle leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg.(..) (Gal. 2:19,20). Her er betydningen at Paulus nå, eller på den tiden, levde for Gud, at det er Kristus som lever i ham og ikke han selv. Han har korsfestet kjødet, slik vi alle må gjøre dersom vi vil leve for Gud. For ånden er villig, men det er ikke kjødet. Hellige vil vi aldri bli, uansett hvor gode gjerninger vi gjør.

Ja, han skriver at den som tror er død for loven. Altså gjelder ikke loven for den personen. For en jøde ville det være Moseloven, for en hedning vil det være "samvittighetens lov." Og jo, den som tror er faktisk hellig i følge evangeliet.

Igjen, man må være klar over lovens hensikt. Den ble ikke gitt for at folk skulle bli (mer) rettferdige eller klare å gjøre gode gjerninger. Tvert imot ble den gitt for at synden skulle bli større. Paulus sier at syndens kraft er budet, og at da budet kom, sprang synden til liv. Men andre ord, jo mer lov, dess mer synd.  Budet vekker begjæret. Uttrykket "forbuden frukt" eksisterer av en god grunn: vi får lyst på det som er forbudt.

LuxLucet skrev (På 19.1.2022 den 22.26):

Nå var det ikke akkurat det jeg skrev. Jeg skrev "Hvordan kan du vise kjærlighet mot din neste når du påstår at Guds lov, som bl.a. sier at du ikke skal drepe og stjele, ikke lenger gjelder?" Når Gud er kjærlighet, og Hans lov baserer seg på uselvisket, dvs. kjærlighet for Gud og andre, og noen påstår at denne kjærlighetsloven er ute av kraft, da kan man ikke påstå at man elsker sin neste. For da er jo kjærlighetsloven opphevet. Og når loven er opphevet, da eksisterer den ikke lenger. Grunnlaget blir da borte.

Dersom du ikke trenger en lov for å vite hva som er rett galt, hvorfor trengte Paulus det da? (Rom. 7:7)

Det er ikke mine ord at loven ikke gjelder, det var Paulus som sa det

Når Paulus sier at loven fortalte ham hva som er rett og galt, stemmer jo det. Men poenget hans er at det hjelper ikke å vite hva som er rett og galt, tvert imot er det nettopp den kunnskapen som får folk til å synde. Det er ikke slik at man gjør gale ting fordi man ikke er under loven. Hele konseptet med rett og galt blir egentlig meningsløst. Hvordan visste Jesus hva han skulle gjøre? Han sa det var fordi han så på sin far. Ikke på loven. Og som Paulus skriver senere, blir man mer lik Jesus ved å se på ham. Prøver man derimot å finne rettledning i loven, vil man bli fanget i synd.

Du kan sammenligne det med barn og foreldre. Mine barn gjør som meg. Ikke fordi jeg har gitt dem en liste over hva de skal og ikke skal gjøre, men rett og slett fordi de tilbringer tid med meg. Man blir lik det man fokuserer på.

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (På 1/18/2022 den 18.20):

Gud skapte englene, dem har ikke fri vilje

Gud skapte menneskene og etter at dem spiste av kunnskapens frukt, så fikk menneskene fri vilje og ble så sparket ut ifra Edens hage.

Lucifer, som er under kommando av Gud (For husk, englene har ikke fri vilje, dem gjør kun som Gud befaler), tar med seg en tredjedel av englene ned til jorden. Helt sikkert på kommando ifra Gud selv for å lage faenskap for menneskene.

Gud skapte Lucifer, så uansett hvordan du vrir og vender på det, så er alt det Lucifer har gjort, har blitt gjort fordi Gud ville det.

Hvis Guds veier er uransakelige og Ham selv er feilfritt, så kan ikke Lucifer ha gjort opprør mot Gud.

Anonymkode: b2721...060

Det stemmer vel ikke?. Har aldri jeg lest noe sted . Lucifer var en av Guds fremste engler ,men han ville være Gud lik. Mange engler som fulgte Lucifer også.

Har du noe sted i Bibelen som belyser dette du trekker frem.? 

Det er logisk brist i ditt utsagn. Den frie vilje gjelder alle skapninger, - også engler. Den frie vilje er jo selve grunnstammen i Kjærlighet,Nåde og Frelse... i alt Herren har skapt.  

Samme greia med Judas da...? det er jo ikke det. Det ville vært en ond Gud som forutbestemte hva skapningene valgte for at Frelsesplanen skulle skje. Det går imot kjærlighetsprinsippet, - mer hellende mot skjebnetro.  Da er mye håp ute for mange 😅 

Allmektig og allvitende er to begrep som er interresante. 

Endret 21. januar 2022 av Skogsalv

[AnonymBruker]

Jeg følger overhodet ikke de ti bud. Moral som følger en fantasifigurs lunefulle ondskap er ikke min greie. Du dømmes til evig pine for å ikke tilbe denne guden, eller for å misunne naboen, eller for å elske en av samme kjønn, men det er innafor å voldta eller å misbruke barn? Hadde denne guden fantest så hadde jeg aldri i verden blitt en fan. 

Jeg følger min menneskelige moral, som er basert på å ikke skade mine medmennesker og samfunnet vårt. Det er ganske enkelt å følge, fordi jeg er ikke en ond person. 

Anonymkode: 29289...1d9

[sicario]

Selvfølgelig følger jeg ikke de 10 bud

[Sommer2464]

sicario skrev (18 minutter siden):

Selvfølgelig følger jeg ikke de 10 bud

Det er ikke en selvfølge er mange som er kristne.

[Stina234]

Mye godt i de ti budene.  Er kun bud 1 jeg ikke følger.  Hva eller hvem er Gud?  aner ikke.  

[LuxLucet]

linsejesus skrev (På 21.1.2022 den 13.42):

Hva mener du med å omvende seg fra synd? Å slutte å synde?

Å omvende seg betyr å slutte å gjøre det som er galt, så ja - slutte å synde. Å leve perfekt, uten å synde, har ingen klart bortsett fra Jesus, men det er likevel vår oppgave å gjøre det vi kan for å ikke synde. Det er hele budskapet i kristendommen; tilgivelsen er en fri gave fra Gud, men på den betingelsen at man har har en oppriktig omvendelse.

 

linsejesus skrev (På 21.1.2022 den 13.42):

Det er ikke mine ord at loven ikke gjelder, det var Paulus som sa det

Paulus har aldri sagt at De ti bud ikke lenger gjelder. Dette er en bred, og dessverre populær, misforståelse av skriften. Når man ser på konteksten, og lar Bibelen forklare seg selv, så skjønner man at Guds lov aldri kan settes ut av kraft. Jeg er enig i at det er flere kompliserte vers som lett kan misforstås, men nettopp derfor er det nødvendig med en grundigere studie.

linsejesus skrev (På 21.1.2022 den 13.42):

Når Paulus sier at loven fortalte ham hva som er rett og galt, stemmer jo det. Men poenget hans er at det hjelper ikke å vite hva som er rett og galt, tvert imot er det nettopp den kunnskapen som får folk til å synde. Det er ikke slik at man gjør gale ting fordi man ikke er under loven. Hele konseptet med rett og galt blir egentlig meningsløst. Hvordan visste Jesus hva han skulle gjøre? Han sa det var fordi han så på sin far. Ikke på loven. Og som Paulus skriver senere, blir man mer lik Jesus ved å se på ham. Prøver man derimot å finne rettledning i loven, vil man bli fanget i synd.

Hjelper ikke å vite hva som er rett og galt? Hvordan vet du hva som er godt og ondt da?
At det er kunnskapen som får folk til å synde? Dette er ikke en riktig bibelsk forståelse, og jeg mener ikke å si dette på en fornærmende måte. Du kan ikke vite hva som er galt før noen forteller deg det eller at du har erfart det. Fordi du vet at du får vondt dersom du stikker hånden din inn i en åpen flamme, så unngår du jo nettopp å gjøre det - altså kunnskapen du har om dette gjør at du ikke gjør en slik korttenkt handling. Det er selvfølgelig dem som har erfart at det er vondt å ta på flammen fordi de ikke har blitt fortalt at det er vondt, men poenget mitt er at kunnskapen de har tilegnet seg som følge av dette, gjør at de ikke gjør det samme igjen.

linsejesus skrev (På 21.1.2022 den 13.42):

Du kan sammenligne det med barn og foreldre. Mine barn gjør som meg. Ikke fordi jeg har gitt dem en liste over hva de skal og ikke skal gjøre, men rett og slett fordi de tilbringer tid med meg. Man blir lik det man fokuserer på.

Man speiler dem man fokuserer på, ja, men jeg klarer ikke å tro at det finnes foreldre som aldri har sagt til barna sine en eller annen gang at noe de gjorde var galt. Å vise et godt eksempel er selvfølgelig kjempe bra, men jeg mener at det verbale ikke kan utelates, og jeg har aldri opplevd at noen har utelatt det verbale når det gjelder oppdragelse av barn.

I Matt. 7:23 snakker Jesus om dommen, og Han sier "Men da skal Jeg bekjenne for dem: "Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!" Hva er lovløshet? "Hver den som gjør synd, gjør også lovbrudd, og synd er lovløshet" (1. Joh. 3:4). Det kommer klart fram at brudd på De ti bud er synd, og synden eksister fortsatt i dag. Men videre i Matt. kap. 7:24 sier Jesus, "hver den som hører disse Mine ord og gjør etter dem, ham vil Jeg sammenligne med en klok mann.. (..)". Så det menneske som hører hva Jesus har sagt, dvs. det som står i Guds ord, vil altså tilegne seg en kunnskap på en slik måte at dersom han gjør etter det, vil av Jesus bli omtalt som en klok mann. Ut ifra dette ser iallfall jeg at kunnskap er nødvendig for å vite hva som er rett og galt. Og de som bevisst fortsetter med lovløshet, ifølge Jesus, vil aldri komme til himmelen fordi de ikke har et oppriktig ønske om å følge Gud og holde Hans bud.

"For dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud. Og Hans bud er ikke tunge å bære.. Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke. Men den som er født av Gud, vokter seg selv, og den onde rører ham ikke." (1. Joh. 5: 3, 18)

Endret 22. januar 2022 av LuxLucet

[Maleficenta]

LuxLucet skrev (22 timer siden):

Å omvende seg betyr å slutte å gjøre det som er galt, så ja - slutte å synde. Å leve perfekt, uten å synde, har ingen klart bortsett fra Jesus, men det er likevel vår oppgave å gjøre det vi kan for å ikke synde. Det er hele budskapet i kristendommen; tilgivelsen er en fri gave fra Gud, men på den betingelsen at man har har en oppriktig omvendelse.

 

Paulus har aldri sagt at De ti bud ikke lenger gjelder. Dette er en bred, og dessverre populær, misforståelse av skriften. Når man ser på konteksten, og lar Bibelen forklare seg selv, så skjønner man at Guds lov aldri kan settes ut av kraft. Jeg er enig i at det er flere kompliserte vers som lett kan misforstås, men nettopp derfor er det nødvendig med en grundigere studie.

Hjelper ikke å vite hva som er rett og galt? Hvordan vet du hva som er godt og ondt da?
At det er kunnskapen som får folk til å synde? Dette er ikke en riktig bibelsk forståelse, og jeg mener ikke å si dette på en fornærmende måte. Du kan ikke vite hva som er galt før noen forteller deg det eller at du har erfart det. Fordi du vet at du får vondt dersom du stikker hånden din inn i en åpen flamme, så unngår du jo nettopp å gjøre det - altså kunnskapen du har om dette gjør at du ikke gjør en slik korttenkt handling. Det er selvfølgelig dem som har erfart at det er vondt å ta på flammen fordi de ikke har blitt fortalt at det er vondt, men poenget mitt er at kunnskapen de har tilegnet seg som følge av dette, gjør at de ikke gjør det samme igjen.

Man speiler dem man fokuserer på, ja, men jeg klarer ikke å tro at det finnes foreldre som aldri har sagt til barna sine en eller annen gang at noe de gjorde var galt. Å vise et godt eksempel er selvfølgelig kjempe bra, men jeg mener at det verbale ikke kan utelates, og jeg har aldri opplevd at noen har utelatt det verbale når det gjelder oppdragelse av barn.

I Matt. 7:23 snakker Jesus om dommen, og Han sier "Men da skal Jeg bekjenne for dem: "Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!" Hva er lovløshet? "Hver den som gjør synd, gjør også lovbrudd, og synd er lovløshet" (1. Joh. 3:4). Det kommer klart fram at brudd på De ti bud er synd, og synden eksister fortsatt i dag. Men videre i Matt. kap. 7:24 sier Jesus, "hver den som hører disse Mine ord og gjør etter dem, ham vil Jeg sammenligne med en klok mann.. (..)". Så det menneske som hører hva Jesus har sagt, dvs. det som står i Guds ord, vil altså tilegne seg en kunnskap på en slik måte at dersom han gjør etter det, vil av Jesus bli omtalt som en klok mann. Ut ifra dette ser iallfall jeg at kunnskap er nødvendig for å vite hva som er rett og galt. Og de som bevisst fortsetter med lovløshet, ifølge Jesus, vil aldri komme til himmelen fordi de ikke har et oppriktig ønske om å følge Gud og holde Hans bud.

"For dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud. Og Hans bud er ikke tunge å bære.. Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke. Men den som er født av Gud, vokter seg selv, og den onde rører ham ikke." (1. Joh. 5: 3, 18)

livdt blir jo utrolig kjedelig om man aldri kan synde litt. Litt synding er jo gøy

[Capitan Fracassa]

LuxLucet skrev (På 17.1.2022 den 21.43):

Han gjør det altså fordi han "mener det er riktig å gjøre".

Til opplysning: det var altså jeg som skrev at jeg forsøker å leve slik jeg mener det er riktig å gjøre.

Sitat

Jeg tror vi må gå litt dypere i dette tilfelle, og jeg skriver nå generelt, ikke personlig mot denne brukeren. Hvis en ikke-troende mener at noe er riktig å gjøre, så innebærer det at han også må mene at noe er galt å gjøre. For dersom han mener at noe er riktig og godt, så må han også mente at noe er galt og ondt.

Nå har du sneket inn flere begreper som du ikke har grunnlag for. At noe er riktig å gjøre, betyr på ingen måte at det må finnes noe «ondt».  Jeg mener det er riktig å behandle andre mennesker med respekt, men jeg regner meg definitivt ikke som ond når jeg ikke får det til. 
Så nei, jeg må ikke mene at noe er «ondt». Jeg kan godt mene det, men det kommer an på hvordan du definerer ordet.

Sitat

Og når han mener at noe er godt og noe er ondt, så må han også mene at det finnes en morallov som skjelner mellom hva som er godt og ondt. Og hvis han mener at det finnes en morallov, så må han også mene at det finnes en Lovgiver,

Nå skriver du tull. Jeg mener ikke det finnes noen (objektiv) morallov, og jeg mener definitivt ikke at det finnes en Lovgiver, og du kommer da heller ikke med noen begrunnelse for at jeg skal behøve å mene noe av dette, bare løsrevne påstander.

Sitat

men det er jo Han som den ikke-troende ofte forsøker å motbevise. Så dersom det ikke er noen Lovgiver for moralloven, så er det heller ingen morallov. Hvis det ikke eksisterer en morallov, så eksisterer det heller ikke noe godt. Og dersom det ikke eksisterer noe godt, så eksisterer det heller ikke noe ondt.

Du kommer med en rekke påstander, men du kommer fortsatt ikke med noen begrunnelse for hvorfor og hvordan disse påstandene henger sammen.
Det er fullt mulig for meg å mene at det å respekter andre, og å ønske minst mulig lidelse er viktige og verdifulle mål, og at gode eller dårlige handlinger kan vurderes ut fra dette målet.

Sitat

Så hva er poenget til den ikke-troende?

Poenget mitt er et mål om minst mulig lidelse, mest mulig lykke og respekt for andre, og at det er et mye bedre mål, enn målet ditt som ser ut til å være å følge det du tror en Gud måtte finne på, helt uavhengig av om det er til menneskers beste eller ikke.

Sitat

Ingen mennesker er i seg selv i stand til å bestemme hva som er rett og galt, for vi er bare mennesker.

Mennesker er i svært god stand til å vite hva som skaper lykke eller lidelse hos seg selv og andre. Jeg kan selvsagt ikke bestemme at dette er er rett eller galt, men jeg er i full stand til å mener det.

På den annen side er det ingen mennesker som er i stand til å vite hva en Gud har bestemt er rett eller galt. Det er tydelig at du og mange andre mener mye om hva dere tror en Gud har bestemt, men dere har jo ingen måte hverken å få det bekreftet eller bli enige om hav Guden har bestemt. 

 

Sitat

Det er heller ingen måte for oss å vite hva som er rett og galt med mindre vi er utstyrt med en iboende verdi fra en Person med en absolutt sannhet som har gitt rammene for hva som er godt og ondt. Og da er det ikke fordi vi har funnet det ut, men fordi Gud har lagt en rettferdighetssans i oss. Så uansett om man er troende eller ikke, så taler Bibelen rett, og du har sitert ett av versene som i sin kontekst med de andre versene vitner om dette; at vi er alle til en viss grad inspirert, enten vi er ikke-troende uten loven, eller kristne med loven, av Gud hva gjelder rett og galt.

Så du mener at vi skal anta at slaveri er greit, kvinner er mindre verdt enn menn, drap på mennesker som gifter seg på tvers av folkegrupper er flott, barn er skyldige og fortjener straff for det deres forfedre har gjort, osv? At du i det hele tatt kan mene at Bibelen på noen måte er en god rettesnor for moral, er helt absurd og krever en enorm vilje til å lukke øynene og bortforklare alt som ikke passer.