Ønsker å bli gravid, men..

[AnonymBruker]

Hei. Jeg og samboer har vært sammen i mange år, og har en stabil hverdag med egen bolig, fast jobb og god familie, samt gode venner rundt oss. Vi kjenner nå at det er naturlig for oss å begynne og tenke på barn, som flere av våre venner også har. Jeg er en person som elsker å planlegge, og kjenner at det er litt gøy, men også skummelt at jeg ikke får planlagt akkurat dette i den grad jeg skulle ønske 🙊 men, det er vel litt av moroa det!

Jeg har alltid trodd at jeg ikke ville ha barn helt til jeg møtte min nåværende samboer. Vi har det helt perfekt sammen, og vi skal gifte oss til høsten. Jeg går på minipiller (Cerazette).

Jeg vet INGENTING om graviditet, fødsel, symptomer, prøving, eller noen ting.. Har dere forslag til bøker eller annet å lese meg opp på? 

I tillegg så gruer jeg meg litt til både graviditet og fødsel, på grunn av at jeg tidligere var sammen med en mann som ikke var noe særlig snill.. Jeg har blitt misbrukt både psykisk og fysisk (vold og seksuelt) i voksen alder, og slet et par år med dette. Jeg har det mye bedre i dag, jeg oppsøkte aldri profesjonell hjelp for dette. Jeg hadde noen år etter misbruket hvor jeg slet med sopp/ubalanse i underlivet fordi jeg vasket meg alt for mye. På grunn av dette er jeg redd for å bli deprimert av "underlivsproblemer" om det gir mening. Bare en urinveisinfeksjon gir meg veldig negative tanker og følelser om meg selv, og jeg er derfor bekymret for dette med graviditet og fødsel. 

Jeg elsker min samboer, han kjenner delvis til min historie, vi har fantastisk sex, og har det bare bra sammen. Jeg har så lyst på dette med han, men kjenner en liten dempende klump fordi jeg tenker på dette jeg har beskrevet her..

Er det noen som har opplevd liknende? Jeg er veldig nøktern og sliter med å fortelle dette til noen. Er redd jeg ikke tør å fortelle helsesøster/jordmor om dette, og at jeg bærer angsten og redselen for meg selv, og gjør dette verre for meg selv enn det trenger å være.

Det har hjulpet mye på redselen min å se på programmet om fødeavdelingen 😊 Jeg føler at jeg blir mer og mer mentalt klar for dette, men er på en måte redd for å få en nedtur når jeg begynner å kjenne fysiske endringer "nedenfor".. Kan hende det her er helt irrasjonelt, ikke vet jeg. 

Ser at mange sporer syklusen sin nøye osv. Er dette nødvendig i første omgang når man skal prøve, så lenge vi har jevnlig sex? 

Håper noen har litt tanker og råd 🥰 

Anonymkode: f50cc...301

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dersom du blir gravid så tar du kontakt med jordmor også forteller du henne det du er komfortabel med slik at hun kan hjelpe deg. 

Har du faste sykluser så trenger dere ikke styre med å ta el-tester osv. Kos deg med samboeren og ha god sex, kanskje den sitter fortere enn du aner. 

Men be om noen å snakke med. Ønsker deg alt godt:) 

Anonymkode: 78358...4c3

[Mt3]

Les minst mulig om prøving, start på folat en stund før du slutter på pillen. Ha sex som vanlig, ikke stress med beregning av når det er størst sjanse for befruktning og ikke før det har gått 1-2år alt etter hvor gamle dere er.

Du bør nok røpe litt av bekymringene dine til jordmor om/når du graviditeten er et faktum og kontrollene starter, hvor mye du røper kommer så klart an på kjemien dere mellom.

[AnonymBruker]

Tusen takk for hyggelige svar og tilbakemeldinger!

Jeg skal ta rådene deres til ettertanke, de beroliget meg litt iallefall :-)

Anonymkode: f50cc...301