Venninne som skal påpeke at jeg har et krevende barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå er det ikke sikkert hun egentlig mener disse kommentarene på noe vond måte. Om hun sier barnet ditt er en villbass. Så smil og si han har mye energi og la det ligge med det. 

Klart, om hennes barn er veldig rolig så vil mange barn i hennes øyne bli som små villbasser. Det er uansett ikke noe feil eller uvanlig å være verken det ene eller det andre.

 

Anonymkode: 391ba...3cc

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er jo ikke sikkert hun mener noe som helst med kommentarene! Jeg er også mamma til en rolig jente, og har venner med gutter som har vært helt ville da de var i 2-års alderen. Jeg har garantert sagt noe lignende uten å mene noe som helst negativt med det! Jenta mi har sittet nærmest sjokkskadd og perpleks og hørt på hyling og tramping fra «villbasser», da må jeg nesten berolige henne med å si ting som «ja, Henrik er skikkelig aktiv i dag, han syntes det er så gøy å leke så da roper han litt høyt» o.l. Jeg mener INGENTING galt med å si dette. Jeg vet barn er forskjellige og at høyt aktivitetsnivå er vanlig. Huff, håper ikke noen jeg kjenner har tatt seg nær av dette 😟😟😟

Anonymkode: f281d...649

I mine øyne, er man i så fall noe uvøren ovenfor andre hvis man kommenterer atferd til små barn og kaller de "villbasser" e.l. Hadde det vært en engangshendelse, hadde jeg ikke reagert noe særlig på det. At vi aldri kan møtes uten en kommentar om dette, gjør at det fremstår mer som at hun ønsker å gi meg et stikk. Kanskje er det ikke ment sånn, men det oppleves hvert fall sånn. Det eksempelet du skriver i innlegget ditt, ville jeg selvsagt ikke tatt meg nær av. 

 

TS

Anonymkode: 14d52...439

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (3 minutter siden):

Jeg ville bare svart med:

«ja, her går det unna. Gutt er krutt, vet du».

»ja, jeg er sånn mamma som er bygd for fart jeg, vet du»

Bla bla. Ha noen standardfraser på lur.

 

Takk! Akkurat noe sånt jeg trenger. 

 

TS

Anonymkode: 14d52...439

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når foreldre sier at ungen er «bestemt og viljesterk» eller «aktiv» ser jeg samme røde flagg som når boligmeglere kaller en bolig «sjarmerende».

I 90 % av tilfellene betyr det en rabiat unge uten noen form for selvregulering og svært ofte helt uten oppdragelse. 

Når det er sagt burde venninnen din holde meningene sine for seg selv. Folk burde generelt la være å kommentere sånt med mindre A. den andre forelderen ber om råd eller B. den rabiate ungen f.eks. raserer og ødelegger venninnens hjem. Da må det være lov å si i fra.

Anonymkode: 48b3f...6c0

Stemmer på en prikk.

Men slike foreldre ser det ikke selv, så det er umulig å få en endring.

Disse foreldrene tror at de er konsekvente hvis de sier "nei" og holder det 1 av 10 ganger.... De har ikke selvinnsikt dessverre.

Anonymkode: 35ba7...054

[AnonymBruker]

Slutt å møtes inne i noens stue. Dere kan fint møtes ute. Der vil han briljere med sin fantastiske grovmotorikk 🥰 Jeg er ikke god på å sitte pent og pertentlig i teselskap jeg heller, og jeg er 40 😁

Anonymkode: 80b9f...d71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når foreldre sier at ungen er «bestemt og viljesterk» eller «aktiv» ser jeg samme røde flagg som når boligmeglere kaller en bolig «sjarmerende».

I 90 % av tilfellene betyr det en rabiat unge uten noen form for selvregulering og svært ofte helt uten oppdragelse. 

Når det er sagt burde venninnen din holde meningene sine for seg selv. Folk burde generelt la være å kommentere sånt med mindre A. den andre forelderen ber om råd eller B. den rabiate ungen f.eks. raserer og ødelegger venninnens hjem. Da må det være lov å si i fra.

Anonymkode: 48b3f...6c0

Tenker du det om så små barn som 2 år? Man har jo såvidt startet på en ordentlig oppdragelse ifa feks grensesetting. Det er de færreste barn som klarer å selvregulere seg helt når de er 2 år. 

 

TS

Anonymkode: 14d52...439

[AnonymBruker]

Jeg er mamma til to gutter som begge har vært rolige og forsiktige barn. Vi var mye sammen med andre familier med barn når de var så små, og jeg husker at det i enkelte tilfeller var utfordrende med andre gutter som var veldig voldsomme. Mine gutter ble redde når andre barn var voldsomme. Man føler jo selvsagt for å forklare barnet sitt at det går bra, at det ikke er farlig selv om «Per» løper brølende rundt og kaster ting. Ufarliggjøre det på en måte, siden «Per» faktisk bare leker. Kanskje det er dette venninnen din prøver på? Siden hun sier disse tingene til barnet sitt? Det trenger overhodet ikke være ment som et stikk til deg. 

Anonymkode: 0dc2e...5f5

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er hun som tar kontakt og vil møtes, så det tror jeg ikke stemmer. 

 

Hva gjelder regulering, så gjør jeg så godt jeg kan. Jeg har gått på cos-kurs og jeg prøver å oppdra barnet mitt til å være god med andre og oppføre seg. Dog har han akkurat fylt 2 år, så man kan jo ikke forvente at han sitter stille som et tent lys under alle måltider e.l

Anonymkode: 14d52...439

Det er stor forskjell på jenter og gutter . Har selv begge deler . Jeg syns hun er ubetenksom og korttenkt . Plutselig sitter hun der med en «krevende « gutt selv . Tror jeg hadde sagt det rett ut ved neste anledning : at «vettu hva, det er faktisk litt sårende for meg , at du til stadighet påpeker at mitt barn er mer krevende enn ditt , for jeg gjør så godt jeg kan «. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker du det om så små barn som 2 år? Man har jo såvidt startet på en ordentlig oppdragelse ifa feks grensesetting. Det er de færreste barn som klarer å selvregulere seg helt når de er 2 år. 

 

TS

Anonymkode: 14d52...439

Aktiviser barnet ditt nok utendørs, så faller ting på plass innendørs 😊 Trygge rammer, klare grenser, rutiner. Men det er du sikkert klar over allerede, for jeg syns du fremstår som svært oppegående. Og i motsetning til svært mange av de som har svart deg i denne tråden, så virker du ydmyk, lærevillig og ikke dømmende.

Jeg er selv mor til 3 gutter; to av dem er aktive og en av dem er rolig. De to aktive gutta er populære kjekkaser som briljerer i sport 😊 Den rolige gutten er en smart kløne - og en følsom, empatisk gutt som jeg ofte fundere over livets store gåter med 🥰 

Anonymkode: 80b9f...d71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er mamma til to gutter som begge har vært rolige og forsiktige barn. Vi var mye sammen med andre familier med barn når de var så små, og jeg husker at det i enkelte tilfeller var utfordrende med andre gutter som var veldig voldsomme. Mine gutter ble redde når andre barn var voldsomme. Man føler jo selvsagt for å forklare barnet sitt at det går bra, at det ikke er farlig selv om «Per» løper brølende rundt og kaster ting. Ufarliggjøre det på en måte, siden «Per» faktisk bare leker. Kanskje det er dette venninnen din prøver på? Siden hun sier disse tingene til barnet sitt? Det trenger overhodet ikke være ment som et stikk til deg. 

Anonymkode: 0dc2e...5f5

Det kan godt være. 

 

Det blir jo som at jeg skulle sagt "gutten min, lille Anna er så sjenert og tilbakeholden. Så det er derfor hun er så stille."

 

Om jeg hadde hatt et rolig barn, hadde jeg ikke satt pris på slike kommentarer heller. 

 

TS

Anonymkode: 14d52...439

[AnonymBruker]

Synes du høres hårsår ut ja... som noen skriver over her må hun få lov å forklare,berolige, fortelle datteren sin hvordan sønnen din er å at det går bra. Det er det jeg får fra disse kommentarene.. 

Så burde du jobbe med å lære ham hvordan være rundt andre, det kan være sjarmerende med en vilter å sta 2 åring. Ikke like gøy når de er 8 og han som ødelegger for hele klassen. (Håper ikke dette er din sønn, men derfor burde du slutte å ha piggene ute å ta imot råd) du gjør ham en bjørnetjeneste ved å la han herje mer en det som er innafor... ( vet jo heller ikke om det er tilfeller da du ikke kommer med konkrete eksempler på hva din vennine reagerer på).

 

Anonymkode: da0a1...e50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er hun som tar kontakt og vil møtes, så det tror jeg ikke stemmer. 

 

Hva gjelder regulering, så gjør jeg så godt jeg kan. Jeg har gått på cos-kurs og jeg prøver å oppdra barnet mitt til å være god med andre og oppføre seg. Dog har han akkurat fylt 2 år, så man kan jo ikke forvente at han sitter stille som et tent lys under alle måltider e.l

Anonymkode: 14d52...439

Han er to år. Toåringer er sjelden gode på å regulere seg. Mange tror barna deres er det, men så blir de ett år eldre og vipps begynner egen vilje og selvstendighet å blomstre. Det gjelder naturligvis ikke alle. 

Mennesker har ulikt temperament. Hadde bare svart hennes spørsmål og kommentarer med "hvorfor spør du om det?" og "ååå, mener du det?". Da tar du hennes ytring og plasserer dem tilbake hos henne og så blir det opp til henne å svare tilbake. Vær undrende og spill tilbake til henne, men uten å dra inn hennes barn. Be the greater person.

Anonymkode: d9448...ad2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kan godt være. 

 

Det blir jo som at jeg skulle sagt "gutten min, lille Anna er så sjenert og tilbakeholden. Så det er derfor hun er så stille."

 

Om jeg hadde hatt et rolig barn, hadde jeg ikke satt pris på slike kommentarer heller. 

 

TS

Anonymkode: 14d52...439

Det er helt normalt at man forklarer sitt barn hvordan og hvorfor vi er forskjellige, bra det synes jeg! Slutt å vær persilleblad! Da blir sønnen din det å.

Anonymkode: da0a1...e50

[Rucula]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Absolutt, men nå var det ikke det innlegget mitt handlet om da. 

 

TS

Anonymkode: 14d52...439

selv om du ikke trenger å snakke ned hennes barn.. så kan du gjøres hennes kommentar om til noe positivt

feks "for en villstyring han er"

du: " ja han er en type som vil opp og frem her i livet" 

hun: "oi som han skriker" 

du: "ja han er en viljesterk kar han her! det lover godt for voksenlivet!" 

osv.....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Absolutt, vi er alle forskjellige. Sånn er det jo både for babyer, barn og voksne. Jeg kan ikke endre mitt barns personlighet. Selvsagt skal man oppdra barnet til å være god mot andre og oppføre seg best mulig, men barn er barn. Og noen er mer "villbasser" enn andre. Det kunne dog ikke falle meg inn å kommentere at hennes barn er "tilbakeholden", "sjenert", "innadvendt", "forsiktig". Jeg synes ikke det hører hjemme å kommentere andre barns personlighet/atferd når de er så små. Det var det innlegget mitt handlet om. 

 

TS

Anonymkode: 14d52...439

Jeg har to stk villbasser eller hva man skal kalle de. Jeg syns det gir mer liv i hjemmet og mer gøy. Vi er aktive på grensesetting, men lar de også finne ut litt selv. 

Anonymkode: e7b89...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Synes du høres hårsår ut ja... som noen skriver over her må hun få lov å forklare,berolige, fortelle datteren sin hvordan sønnen din er å at det går bra. Det er det jeg får fra disse kommentarene.. 

Så burde du jobbe med å lære ham hvordan være rundt andre, det kan være sjarmerende med en vilter å sta 2 åring. Ikke like gøy når de er 8 og han som ødelegger for hele klassen. (Håper ikke dette er din sønn, men derfor burde du slutte å ha piggene ute å ta imot råd) du gjør ham en bjørnetjeneste ved å la han herje mer en det som er innafor... ( vet jo heller ikke om det er tilfeller da du ikke kommer med konkrete eksempler på hva din vennine reagerer på).

 

Anonymkode: da0a1...e50

Eksempler på hva hun reagerer på: 

 

At sønnen min løper fra leke til leke. Lager brommelyder når han leker med bilen. Kommer med høye gledeshyl hvis det er en morsom lyd fra en leke eller jeg later som jeg skal ta han. Når han kommer til et nytt sted, vil han helst ned med det samme og se seg rundt. Han sitter lite i ro. Han søker til meg hvis han slår seg eller for å vise meg leker feks. Og når han vil feks ta en leke noen andre holder på med, sier jeg nei og da får han ofte et raserianfall. Da fjerner jeg han fra situasjonen til han har roet seg

TS

Anonymkode: 14d52...439

[AnonymBruker]

Herregud, for noen kommentarer fra venninna di. Tror faktisk ikke jeg hadde prioritert å henge noe særlig med henne😝 Hun får seg nok en vekker en dag! 

Blir helt kvalm av sånne folk. Jeg har lignende erfaringer som deg, og sånt er sårt!

Anonymkode: 6b151...5e9

[AnonymBruker]

Generelt en uting å kommentere andre barn til barna sine. Bortsett fra rent positive ting. Hvorfor sette slike tanker i hodet på barnet sitt? Veien er ikke lang til baksnakking og barn plukker opp alt foreldrene sier.

Anonymkode: 65bab...bc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er helt normalt at man forklarer sitt barn hvordan og hvorfor vi er forskjellige, bra det synes jeg! Slutt å vær persilleblad! Da blir sønnen din det å.

Anonymkode: da0a1...e50

Ja, absolutt. Å snakke om at man er forskjellig er kjempeviktig, men jeg synes ikke det hører hjemme foran barna. 

 

Ang den siste kommentaren, er det åpenbart at den er ment for å såre. Som nevnt, har jeg hatt mange bekymringer for sønnen min, men jeg VET at han ikke vil bli noe persilleblad 😅

TS

Anonymkode: 14d52...439

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er mamma til en gutt på 2 år. Fødselen var litt dramatisk da jeg hadde morkakeløsning og han ble født prematur (lett prematur, uke 34). Det første året var preget av mye gråt, bekymring, en større operasjon ++. Jeg koste meg lite i mammapermen. Kunne ikke dra på cafe e.l, da jeg aldri visste når han kunne gråte. 

 

Venninna mi fikk ei jente noen måneder før meg. Denne jenta fikk fast døgnrytme da hun var 4 mnd, og det har aldri vært noe strev med søvn, mat eller uro. Vi møttes på noen trilleturer, men jeg har måtte begrense det for min egen del da jeg synes det ble litt slitsomt. Dog har vi felles venner, bla er min mann venn med hennes mann. Nå møtes vi en gang innimellom, da gjerne med barna. Vi har aldri kunne møtes uten at hun kommer med kommentarer om hvor krevende barn jeg har. Sønnen min har ikke lenger de plagene han hadde som baby og er tilsynelatende frisk, men det første året har satt sine spor og jeg bekymrer meg fortsatt for om noe er galt. Han er veldig bestemt og viljesterk. Han kan feks få hyleanfall når han ikke vår viljen sin. Dette jobber vi med, og det er ikke sånn at vi gir etter mer enn andre foreldre. Min venninnes kommentarer pakkes ofte litt inn, og hun kan si det til datteren sin diskre sånn "ja, han lille NN er en skikkelig villbass" eller "oj, ble det litt mye for deg nå når NN løper rundt som en propell".  Hun snakker ofte om hvor rolig og kosete datteren er. Det er flere i venninnegjengen som har fått jenter (jeg er eneste med gutt), og hun har bla sagt at de "bruker opp jentekvota, så det ikke blir igjen til resten" - uten at jeg forstår om det er humoristisk ment eller som et stikk om at jenter er bedre enn gutter?

 

Det kan godt være at hun er litt uvøren eller ikke tenker seg så godt om, men jeg synes det er slitsomt å forholde seg til disse kommentarene. Som sagt, vi har aldri møttes med barn uten at det kommer kommentarer om at han er krevende/ustyrlig/vilter e.l. Jeg ønsker råd eller tips om hva jeg kan svare tilbake. Jeg ønsker ikke å vær for krass eller lage dårlig stemning, men kanskje få henne til å tenke at kommentarene hennes faktisk sårer. Snart er jo sønnen min så stor at han også i større grad får med seg at det snakkes som han. 

 

Anonymkode: 14d52...439

Uff. At du orker å møte henne. Det virker jo som om hun suger deg tom for energi med slike giftige, selvforherligende stikk hele tiden. Jeg lurer på om jeg hadde tatt en pause, eventuelt møttes på premisser hvor mitt eget barn hadde fått lov å skinne. Om dere møtes inne i ei stue så er det jo ikke rart at den lille utforskeren din går lei etter 10 minutter med mammaskravling.

Jeg har en venninne med 3 rolige barn og hun elsker min lille villbass. "Haha han er så rå!!" "Kan du bli livvakten til ungene mine Martin, for da vet jeg at de er trygge!" "Han der skal opp og frem her i livet ja!" Osv.

Og jeg er faktisk bare stolt av at jeg har et modig, livselskende barn som ikke lar seg passivisere med et nettbrett. Han syklet uten støttehjul før han var 3 år, han er langt foran sine jevnaldrende grovmotorisk og fremmede kommenterer hver gang hvor dyktig han er når vi er svømmehallen og 4-åringen min dykker etter leker på dypet 🥰

HVA er sønnen din god på? Fokuser på de positive sidene, dyrk dem frem, og du vil få mer av det. Husk på at han skal lære å elske seg selv og at han skal utvikle en god selvfølelse.

Anonymkode: 80b9f...d71

[AnonymBruker]

Er akkurat slik min gutt var/er også. Skjønner deg veldig godt. Jeg ville nok sagt ifra til henne på en pen måte. At jeg setter ikke pris på, og syns det er litt leit at min sønns oppførsel og væremåte skal kommenteres på. Og jeg kommer til å bli veldig lei meg den dagen at jeg skjønner at han har fått med seg dette. Dette trenger ikke barn å "bekymres" med.

Anonymkode: 65bab...bc9