Valp, når blir det ille?

[rebella81]

Har en skjønn golden retriever på snart seks måneder. Hører "alle" sier at det ER SÅ mye jobb med valp. Vi var hjemme minst ett familiemedlem med henne døgnet rundt den første måneden etter at hun kom. De første ti nettene lå jeg ved siden av henne i stua, men hun sov stort sett som en stein, så jeg la meg etterhvert på soverommet. Hun ville IKKE i bur, så hun legger seg der hun vil i stua for å sove. Dette går som en drøm. Den første tiden kunne det jo skje at det var en liten dam på golvet på morgenen, men nå har hun vært husren lenge. Nå går hun til døra og klynker når hun må på do, slippes ut alene på plena, vi bor landlig uten nære naboer, snuser litt, og stiller seg på trappa og bjeffer en gang når hun vil inn. 

Vi går en liten tur en-to ganger om dagen, da bæsjer hun. Ellers løper hun mye uten bånd på en åker like ved huset vårt, vi går med henne og øver jevnlig på innkalling og sitt. Vi har vært på valpekurs. 

Hun har ikke ødelagt noe spesielt, bortsett fra å bitt hull på en del egne leker. Hun bjeffer lite, er nysgjerrig og glad i folk, er snill med andre hunder. Er veldig grei med katta. Øver på at hun ikke får hilse på alle hun møter langs veien, av folk og hunder. 

Som sagt, straks seks måneder. Er det et "helvete" som begynner snart? Isåfall når? 

Hilsen førstegangs hundeeiere

[Troyamin]

Første og andre "pubertet" er noe mange opplever som ille. Les gjerne om fysisk og psykisk modningsfase for å få en liten oversikt over hva du har i vente. Da et du forberedt og ting blir kanskje ikke så ille likevel 😊

[Zooey]

Jeg synes det var mest slitsomt i begynnelsen, rundt 3 måneder da vi fikk henne, men det var mest fordi hun aldri sov natta gjennom. Ellers er puberteten også en vanskelig tid, som @Troyamin nevner.

[Palma]

Ungdomstiden mellom 1-2 år kan for noen være ille. Men vær bestemte og hold på gode rutiner,  har selv en som har vært en engel.  Straks 3 år gammel 🥰

[Crazydoglady]

rebella81 skrev (18 minutter siden):

Har en skjønn golden retriever på snart seks måneder. Hører "alle" sier at det ER SÅ mye jobb med valp. Vi var hjemme minst ett familiemedlem med henne døgnet rundt den første måneden etter at hun kom. De første ti nettene lå jeg ved siden av henne i stua, men hun sov stort sett som en stein, så jeg la meg etterhvert på soverommet. Hun ville IKKE i bur, så hun legger seg der hun vil i stua for å sove. Dette går som en drøm. Den første tiden kunne det jo skje at det var en liten dam på golvet på morgenen, men nå har hun vært husren lenge. Nå går hun til døra og klynker når hun må på do, slippes ut alene på plena, vi bor landlig uten nære naboer, snuser litt, og stiller seg på trappa og bjeffer en gang når hun vil inn. 

Vi går en liten tur en-to ganger om dagen, da bæsjer hun. Ellers løper hun mye uten bånd på en åker like ved huset vårt, vi går med henne og øver jevnlig på innkalling og sitt. Vi har vært på valpekurs. 

Hun har ikke ødelagt noe spesielt, bortsett fra å bitt hull på en del egne leker. Hun bjeffer lite, er nysgjerrig og glad i folk, er snill med andre hunder. Er veldig grei med katta. Øver på at hun ikke får hilse på alle hun møter langs veien, av folk og hunder. 

Som sagt, straks seks måneder. Er det et "helvete" som begynner snart? Isåfall når? 

Hilsen førstegangs hundeeiere

Sjeldent det blir ille, litt ekstra arbeid er det jo, men sjeldent ille. Og du har en golden, de er jo bortimot så enkle som man får det 🙂

Men du har jo noen runder med pubertet som også kan være litt slitsomme, men igjen, onde aller fleste fall ikke noe problem. 🙂 har ikke opplevd noe av mine 6 valper ille eller vanskelige på noe vis. En av de 6 hadde en utfordrende siste pubertet. Ikke noe problem direkte, men det var noen måneder der med veldig mye stress, mas og pesing og piping som krevde at man var veldig a4 og veldig konsekvent for å holde det noenlunde i sjakk. Aldri la det eskalere. Men var nok verre for han enn for meg. 

 

Det mange anser som utfordrende kan vell være når den veloppdragne unghunden plutselig mister ørene over natten og plutselig ikke kan noe av det den har lært tidligere. (skjer ikke alle, men ganske mange). Men alt dette er ikke vrangskap, det er ting som skjer i hunden som klusser med fokus og konsentrasjonsevne, men det er forbigående og bare å justere forventningene litt en periode og gjøre ting enkelt for seg selv og hunden, istedet for å mene at hubden er vrang og gjør det med vilje når den egentlig kan bedre også står de å stanger hodet i veggen mens de opprettholder krav som hunden ikke evner å etterleve, så får de masse konflikter og plutselig har de kanskje et vedvarende problem også etter at denne perioden er over. Noen hannhunder spesielt kan jo også bli mer kranglete enn de har vært før.

 

Endret 10. januar 2022 av Crazydoglady

[AnonymBruker]

Høres ut som om dere fikk en veldig enkel valp 🙂 Det er godt mulig ungdomstiden blir vanskelig, og det er også mulig at dere ikke merker så veldig stor forandring. 

Men les dere gjerne litt opp om det så dere er forberedt. Hormonforandringene kan føre til plutselige og store adferdsendringer. Fra én dag til neste, så har hun kanskje glemt alt av kommandoer, bryter rutiner og kommer ikke på innkalling. 

Da er det viktig å huske på at hunden går gjennom forandringer den ikke kan noe for, ikke at den er sta, tverr eller vanskelig med vilje. Juster heller forventningene og gjør endringer i rutiner (f.eks on hun ikke lenger kommer på innkalling, sett på henne en langline så hun ikke forsvinner).

Juster forventningene. Bruk tid på å lære inn kommandoene helt på nytt (som om hun var en valp), og bruk gjerne ekstra gode godbiter. 

Men dere kan jo være heldige, og at dere ikke merker så veldig stor forandring 🙂

Anonymkode: 4830c...64e

[AnonymBruker]

Golden er jo kjent for å være veldig "klengete", gode familiehunder som ikke trives alene. Så kanskje når tenårene kommer og den må være alene, kan husets møbler og planter lide litt?

Hadde en blandingshund som døde nylig, og det er 15 år siden vi hadde valp, men han var så snill og ødela aldri noe.

Bare en fryd, men så kom tenårene og han rømte hele tiden! Det var helt kaos enkelte dager, kom seg ut av halsbånd, hundegårder, stakk når vi gikk tur. Var så redd enkelte dager, selv om vi fikk han fort tilbake og like hel. Så ble han rolig og behagelig igjen, og alle årene med seniorhund var fantastiske. Gled deg til mange gode år, og ta alt med tålmodighet

Anonymkode: ca77c...241

[AnonymBruker]

Bare å glede seg over en grei valp, ikke alle blir monstre😆

Men puberteten... den kan være slitsom🙈

Anonymkode: 24e62...81c

[AnonymBruker]

Tenker du kan slå deg til ro med at du har fått en trygg og rolig valp og hun vil nok heller ikke endre seg så mye når hun blir eldre. Jeg har to tisper. Den ene var et mareritt som valp og hun andre en drøm. Nå er de begge blitt voksne og hun som var et mareritt har fortsatt sine særheter og det er nok bare en del av hennes personlighet. Minstemann er fortsatt bare snill og grei. Siden du har tispe kan det nok hende hun endrer seg noe under løpetid, men det er heller ikke sikkert. 

Anonymkode: 3f186...85f

[AnonymBruker]

Vi fikk en veldig grei valp. Verste han gjorde var og ha valpetenner og bite på oss, som gikk over av seg selv. Han gnagde på et halvt brød en gang for vi var dumme og glemte legge det bort. Ellers var han stueren fra første stund, sov hele natta, kunne være alene hjemme når det var tid for det (aldri øvd på det, vi bare gikk og fulgte med på kamera - gikk og la seg med en gang vi gikk). Ungdom nå, som trekker veldig i båndet plutselig og rullegardinen kan gå ned til tider ved passering, men det går helt greit. Det finnes verre ting, og det går over, man må bare stå i ting  

Anonymkode: 16961...3d9